Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan aldri for mitt bare liv se for meg at klinikken nødvendigvis har vært ufine eller ufølsomme. Det er jo et eller annet med hvordan budskap mottas.

Ringer man og skal bestille time til avlivning så får man først en eller annen sympatisk frase, deretter spørsmål om hva man vil gjøre etterpå (kremering, separat, felles osv.) - det er helt legitimt å spørre om sånt, og det må de spørre om - at veterinærkontoret da, i den forbindelse sier at dersom de ønsker separat kremering så må de selv ta med seg den døde hunden fordi de ikke har plass er da helt legitimt. Da har eier et valg, enten så sier man ok - eller så finner man en annen veterinær som kan avlive, alternativt så venter man til frysekapasiteten til veterinæren er bedre (kadavre hentet).
Jeg skjønner ikke at det er noe å løpe til media om, ei heller å rapportere til mattilsynet om.

Vel, mulig jeg er litt ufølsom - for jeg leverer glatt mine hunder til veterinærhøyskolen så studenter kan få dissekere (med to unntak) - så jeg er ikke så opptatt av hva som skjer etterpå. Men det er ikke så innmari mange måter å fortelle folk at de ikke har fysekapasitet på liksom. De må jo si det.

Det har jeg også gjort med mine, god måte for nykomlingene å lære på, og for meg er det ikke KROPPEN til bikkja jeg husker, det er alle opplevelsene og minnene. En død kropp er en død kropp, den kan like gjerne brukes til noe fornuftig tenker jeg. 

Jeg syns hele greia er overdramatisert. Hilsen hun som stappa sin EGEN bikkje i fryseren fordi jeg ønsket kontroll på at akkurat DEN hunden ikke skulle rutles med av veterinærassistenter (eh de hadde aldri gjort det uten samtykke, men hodet mitt var ikke helt der hjernen var akkurat da :P

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning... Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak.

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk?  "Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, k

Tøys! Her virker det som om eierne overreagerer av en annen dimensjon. Det var ikke slik at hunden lå død foran dem da de fikk spørsmålet. Synes det hadde vært en fin ting om folk fikk beina sine ned

Guest lijenta
Skrevet

Jaja jeg må vist ha et avslappet forhold til det med døden for jeg har "pakket hunden sammen" og lagt han i frysern til vetrinæren. I ettertid var da det helt greit. Det har forresten min sønn også gjort med sin hund

Men døde er jo et fraværende tema i de fleste steder i dag desverre

Guest Belgerpia
Skrevet

Må bare følge på her. Jeg har aldri tenkt på at det jo (selvfølgelig) er en mulighet. Helt sløvt av meg, egentlig, for vi har flere ganger tidligere latt veterinærer øve på gnagere som likevel skal avlives, nettopp for at de skal få erfaring. Men heretter skal kattene som dør sendes dit, og det samme skal Ayla når den tid kommer.Hvordan går man frem da? Sender veterinæren den til høyskolen, eller må man få den dit selv?

Det enkleste er å ringe veterinærhøyskolen før dyret er avlivet og høre om de har behov for dyr akkurat da. (på sommeren har de som regel ikke det). Deretter avtaler du avlivning på veterinærhøyskolen. Avlivning er da gratis.

Skrevet

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

  • Like 1
Skrevet


Det er litt det samme dette her, er det ikke? 

Jeg synes det handler mer om vårt forhold til døden enn det gjør om vårt forhold til hunden. 

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor må det være så innmari enten eller? Hvis du ikke vil ha den døde bikkja di i fryseren, så menneskeliggjør du den, og fy skam deg for det! 

Mine hunder er familiemedlemmer, og jeg skjems ikke over at de er meg nærmere enn de aller fleste mennesker er. Det betyr ikke at jeg glemmer at de er hunder, eller at jeg ikke behandler de som hunder - det er nettopp det at de er hunder som gjør at jeg foretrekker de fremfor mennesker.  

Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Guest Gråtass
Skrevet
Hvorfor må det være så innmari enten eller?...Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet (endret)

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Da menneskeliggjør du vel mine hunder da, men ikke dine egne. Siden vi driver med polarisering. 

Fordi: 

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

Nei, det er jeg dypt uenig i. Det er ikke fordi jeg menneskeliggjør hundene mine jeg ikke vil ha de i fryseren. Det er 1) fordi jeg har mat der, og derfor 2) ikke har plass til å ha de i fryseren, og 3) jeg syns ikke at jeg skal trenge å svare på om det er noe jeg vil godta bare fordi en pengegrisk veterinær heller vil at jeg putter min døde hund i min fryser fremfor å sende meg til en veterinær som har fryseplass. 

At man kremerer hunden er fordi at ett eller annet sted må man gjøre av skrotten. Jeg er ikke spesielt interessert i å spa ned hvert eneste kjæledyr jeg har i hagen, så kremering er liksom alternativet jeg har. Det hadde vel ikke blitt tatt spesielt nådig opp om man bare kasta det i søpla. 

EDIT: Menneskeliggjøring er forøvrig bare for menneskets beste. Så har jeg svart på det og :P 

Endret av 2ne
La til noe..
Guest Gråtass
Skrevet

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

  • Like 2
Skrevet

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre. Det var det jeg i utgangspunktet reagerte på i innlegget du siterte meg på. Sammenheng nok nå? 

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

Så, eier tar kontakt med veterinærkontoret for avlivning, veterinærkontoret svarer at det kan de ikke pga plassmangel, så de må dra til et annet veterinærkontor, eier insisterer på at Bono skal avlives på et veterinærkontor han kjenner, og da presenterer de løsningen med at Bono får bo i eiers fryser til kremeringsfyren kommer og henter han? 

Skrevet

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre.

Jeg tror ikke det var det Maria mente. Jeg tror hun undret seg om reaksjonen på spørsmålet (om hund i fryseren er et alternativ) kommer som et resultat av menneskeliggjøring, eier beskriver opplevelsen som traumatisk f.eks. Ikke at det er menneskeliggjøring å ikke ønske å ha den døde hunden sin i fryseren. 

 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...