Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan aldri for mitt bare liv se for meg at klinikken nødvendigvis har vært ufine eller ufølsomme. Det er jo et eller annet med hvordan budskap mottas.

Ringer man og skal bestille time til avlivning så får man først en eller annen sympatisk frase, deretter spørsmål om hva man vil gjøre etterpå (kremering, separat, felles osv.) - det er helt legitimt å spørre om sånt, og det må de spørre om - at veterinærkontoret da, i den forbindelse sier at dersom de ønsker separat kremering så må de selv ta med seg den døde hunden fordi de ikke har plass er da helt legitimt. Da har eier et valg, enten så sier man ok - eller så finner man en annen veterinær som kan avlive, alternativt så venter man til frysekapasiteten til veterinæren er bedre (kadavre hentet).
Jeg skjønner ikke at det er noe å løpe til media om, ei heller å rapportere til mattilsynet om.

Vel, mulig jeg er litt ufølsom - for jeg leverer glatt mine hunder til veterinærhøyskolen så studenter kan få dissekere (med to unntak) - så jeg er ikke så opptatt av hva som skjer etterpå. Men det er ikke så innmari mange måter å fortelle folk at de ikke har fysekapasitet på liksom. De må jo si det.

Det har jeg også gjort med mine, god måte for nykomlingene å lære på, og for meg er det ikke KROPPEN til bikkja jeg husker, det er alle opplevelsene og minnene. En død kropp er en død kropp, den kan like gjerne brukes til noe fornuftig tenker jeg. 

Jeg syns hele greia er overdramatisert. Hilsen hun som stappa sin EGEN bikkje i fryseren fordi jeg ønsket kontroll på at akkurat DEN hunden ikke skulle rutles med av veterinærassistenter (eh de hadde aldri gjort det uten samtykke, men hodet mitt var ikke helt der hjernen var akkurat da :P

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning... Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak.

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk?  "Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, k

Tøys! Her virker det som om eierne overreagerer av en annen dimensjon. Det var ikke slik at hunden lå død foran dem da de fikk spørsmålet. Synes det hadde vært en fin ting om folk fikk beina sine ned

Guest lijenta
Skrevet

Jaja jeg må vist ha et avslappet forhold til det med døden for jeg har "pakket hunden sammen" og lagt han i frysern til vetrinæren. I ettertid var da det helt greit. Det har forresten min sønn også gjort med sin hund

Men døde er jo et fraværende tema i de fleste steder i dag desverre

Guest Belgerpia
Skrevet

Må bare følge på her. Jeg har aldri tenkt på at det jo (selvfølgelig) er en mulighet. Helt sløvt av meg, egentlig, for vi har flere ganger tidligere latt veterinærer øve på gnagere som likevel skal avlives, nettopp for at de skal få erfaring. Men heretter skal kattene som dør sendes dit, og det samme skal Ayla når den tid kommer.Hvordan går man frem da? Sender veterinæren den til høyskolen, eller må man få den dit selv?

Det enkleste er å ringe veterinærhøyskolen før dyret er avlivet og høre om de har behov for dyr akkurat da. (på sommeren har de som regel ikke det). Deretter avtaler du avlivning på veterinærhøyskolen. Avlivning er da gratis.

Skrevet

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

  • Like 1
Skrevet


Det er litt det samme dette her, er det ikke? 

Jeg synes det handler mer om vårt forhold til døden enn det gjør om vårt forhold til hunden. 

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor må det være så innmari enten eller? Hvis du ikke vil ha den døde bikkja di i fryseren, så menneskeliggjør du den, og fy skam deg for det! 

Mine hunder er familiemedlemmer, og jeg skjems ikke over at de er meg nærmere enn de aller fleste mennesker er. Det betyr ikke at jeg glemmer at de er hunder, eller at jeg ikke behandler de som hunder - det er nettopp det at de er hunder som gjør at jeg foretrekker de fremfor mennesker.  

Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Guest Gråtass
Skrevet
Hvorfor må det være så innmari enten eller?...Når bikkja dør, så må du gjøre av skrotten ett eller annet sted. Kudos til dere som syns det er null stress å ha bikkje i fryseren, men jeg vil ikke ha det - ikke min, og ikke din. Men kjekt å vite at dere syns det er så ****** greit, da ringer jeg dere om jeg havner i en situasjon som TS var i. 

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet (endret)

Nei ikke mer enten eller enn det du presenterer. Selv om jeg synes det er greit å ha min hund i fryseren, betyr ikke det nødvendigvis at jeg synes det er greit å ha andres dyr der.

Da menneskeliggjør du vel mine hunder da, men ikke dine egne. Siden vi driver med polarisering. 

Fordi: 

Så denne plakaten på veterinærhøgskolen i går, og kom til å tenke på denne saken..

CPvJTLKWsAA98vZ.png

Det er litt det samme dette her, er det ikke? Vi er så følsomme at helt praktiske problemstillinger blir vanskelige å løse, selv om det til og med dreier seg om en død hunds kropp. Jeg har virkelig forståelse for at det er sårt å avlive hunden sin, men jeg synes liksom ikke at det er verdt å skrive en sak om. jeg ville heller tatt med bikkja hjem i fryseren enn mye annet, men det er nå meg. 

Nei, det er jeg dypt uenig i. Det er ikke fordi jeg menneskeliggjør hundene mine jeg ikke vil ha de i fryseren. Det er 1) fordi jeg har mat der, og derfor 2) ikke har plass til å ha de i fryseren, og 3) jeg syns ikke at jeg skal trenge å svare på om det er noe jeg vil godta bare fordi en pengegrisk veterinær heller vil at jeg putter min døde hund i min fryser fremfor å sende meg til en veterinær som har fryseplass. 

At man kremerer hunden er fordi at ett eller annet sted må man gjøre av skrotten. Jeg er ikke spesielt interessert i å spa ned hvert eneste kjæledyr jeg har i hagen, så kremering er liksom alternativet jeg har. Det hadde vel ikke blitt tatt spesielt nådig opp om man bare kasta det i søpla. 

EDIT: Menneskeliggjøring er forøvrig bare for menneskets beste. Så har jeg svart på det og :P 

Endret av 2ne
La til noe..
Guest Gråtass
Skrevet

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

  • Like 2
Skrevet

@2ne hvis det er meg du diskuterer med, noe jeg antar siden du quoter meg, så skjønner jeg ikke hva du diskuterer engang. Jeg tar høyde for at det er jeg som ikke ser sammenhengen.

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre. Det var det jeg i utgangspunktet reagerte på i innlegget du siterte meg på. Sammenheng nok nå? 

Synes ikke veterinæren er spesielt pengegrisk når de forteller at de ikke har plass i fryseren men at eier kan ta kontakt med andre veterinærer i området for avlivning og oppbevaring frem til kremering. Alternativet om at eier kunne ta Bono med og putte han i fryseren kom som et resultat av eiers ønske om at de ville Bono skule avlives på veterinærkontoret han var vant til å være på. 
Det er ikke alt som kommer frem i media, spesielt ikke når det kun er fra den ene partens side ...

Så, eier tar kontakt med veterinærkontoret for avlivning, veterinærkontoret svarer at det kan de ikke pga plassmangel, så de må dra til et annet veterinærkontor, eier insisterer på at Bono skal avlives på et veterinærkontor han kjenner, og da presenterer de løsningen med at Bono får bo i eiers fryser til kremeringsfyren kommer og henter han? 

Skrevet

Du siterte meg, hvilket jeg svarte på, og i svaret siterte jeg Marias innlegg om menneskeliggjøring, siden jeg er veldig uenig i at mitt ønske om å ikke ha mine hunder i fryseren min, ikke har noe med at jeg menneskeliggjør dem å gjøre.

Jeg tror ikke det var det Maria mente. Jeg tror hun undret seg om reaksjonen på spørsmålet (om hund i fryseren er et alternativ) kommer som et resultat av menneskeliggjøring, eier beskriver opplevelsen som traumatisk f.eks. Ikke at det er menneskeliggjøring å ikke ønske å ha den døde hunden sin i fryseren. 

 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...