Gå til innhold
Hundesonen.no

Skysstasjonen sperret grunnet sint hund


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Turbo som til vanlig er verdens snilleste måtte fjernes når ambulansefolkene kom for å hente meg, han var ikke interessert i at de skulle ta meg med. Jeg vet ikke om han hadde gjort noe men jeg var iallefall glad for at jeg hadde folk som kjente han som kunne fjerne han fra situasjonen slik at ambulansefolka fikk gjort jobben sin. Jeg TROR aldri han hadde bitt. Men at han viser beskytterinstinkt i slike situasjoner det gjør han.

 

Uansett veldig tragisk episode for alle involverte :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner virkelig ikke hva som kunne vært mer humant for denne hunden, enn å få en kule i panna. Å kave og styre med å få en klikk hund til dyrlegen? DET hadde vært dyremisshandling! 

Det er vel sannsynligvis mindre traumatisk for bikkja å få et nakkeskudd ennå skulle transporteres til en eller annen veterinær for å få sprøyte, tenker jeg... så sant den som skyter vet hvor skuddet

Siden alle spekulerer i hvordan egen hund hadde reagert, skal jeg gjøre det samme! Tinka hadde garantert hoppet rundt på alle som nærmet seg og logret: "Elsk meg! Matmor er helt ubrukelig der hun ligg

Utagering mot oss på oppdrag har jo ikke vært iscenesatt, men det er trent på gjennom iscenesatte situasjoner, og er et kriterie for å bli godkjent som ekvipasje :) Men nå er ikke min en hund med spesielt mye alvor i uansett, det viste jo for eksempel MHen godt, så jo, er ganske trygg på min sin reaksjon om noe skulle skje meg :) Er en grunn til at jeg har rasen jeg har, er ikke interessert i alvor :P

MH er jo også iscenesatt på mange måter. Nemi viste null trusselatferd gjennom hele testen. Likevel så gikk hun i full bust med knurring og bjeffing mot ei dame som var så frekk at hun jogget rett mot oss i halvmørket. Da var hun ikke mye veik eller uinteressert, slik som hun var på MHen. Nå er jo schäfer noe helt annet enn en lapphund da, så jeg sier ikke at din hund ville reagert som min. Valpen min sto jo ved siden av og holdt på å gå ut av sitt gode skinn av glede over mennesket som kom mot oss i full fart, mens søstra står og fråder ved siden :P Poenget var vel heller at selv ikke MH kan gi noen sikre svar på hvordan hunden reagerer i en reell situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MH er jo også iscenesatt på mange måter. Nemi viste null trusselatferd gjennom hele testen. Likevel så gikk hun i full bust med knurring og bjeffing mot ei dame som var så frekk at hun jogget rett mot oss i halvmørket. Da var hun ikke mye veik eller uinteressert, slik som hun var på MHen. Nå er jo schäfer noe helt annet enn en lapphund da, så jeg sier ikke at din hund ville reagert som min. Valpen min sto jo ved siden av og holdt på å gå ut av sitt gode skinn av glede over mennesket som kom mot oss i full fart, mens søstra står og fråder ved siden :P Poenget var vel heller at selv ikke MH kan gi noen sikre svar på hvordan hunden reagerer i en reell situasjon.

men nå baserte jeg det jo ikke utsagnet mitt bare på MHen da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Er det noen her som egentlig veit hvordan deres hunder vil reagere om dere plutselig får et illebefinnende og svimer av eller lignende? 

Jeg hadde ei korthåret vorsthe tispe. Jeg var syk og ventet på ambulanse. Da fortalte sønnen som bodde hjemme at hun ba han til ******* holde seg unna. Hunden sa ingen ting men  kroppsspråket sa alt. Da ambulansen kom så fikk han ropt henne til seg og satt henne i bur i et annet rom. Vi turde ikke annet.  Dette var ei tispe med ekstremt god psyke og ja hun kunne nok finne på å gjøre noe. 

Den jeg har nå tja vet ikke, etter den episoden har alltid hunder blitt stengt ute hvis det er snakk om alvorlig sykdom og ambulanse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

:| Så det er greit at hunder angriper personer som prøver å hjelpe til om eieren plutselig blir syk? Hva om eieren hadde fått et hjerteinfarkt, skulle folk bare sett på at h*n døde fordi hunden skal få lov å forsvare eieren sin? Skal ikke helsepersonell/ambulansepersonell få hjelpe trengende personer fordi de må ta hensyn til skrudd bikkje? Nei, vettuhva, når bikkja ikke takler at folk kommer for å hjelpe eieren, så har ikke bikkja rett til å leve videre, så enkelt er det. Forferdelig trist situasjon for alle involverte, men bikkja er den det er minst synd på her, syns nå jeg.

Jeg vet ikke helt hvordan du mener at hunden skal skjønne et folk kommer for å hjelpe? Eier er falt i bakken, hunden er sikkert veldig stresset og redd, og plutselig kommer det fremmede folk i mot, som for hunden kanskje virker truende. Kanskje de skriker og roper (fordi de også er redde)? Kanskje de kommer løpende?

Hundens indre revirgrense er på 4 meter, og det er en grunn til at man ikke kjører figurantene nærmere enn det på en mentaltest. Hunden trenger ikke å være skrudd for å reagere med skarphet i en slik situasjon.

For alt jeg vet kan det hende at akkurat DENNE hunden var skrudd, men en hund som innehar et visst mot, forsvarslyst og skarphet vil kunne reagere i en slik situasjon, fordi de feiltolker situasjonen. Og gjennom generasjoner med avl hos noen raser er tross alt endel slike egenskaper avlet fram, og noen ganger kommer de fram i lyset.

Jeg ANER ikke hva hunden min hadde gjort i en slik setting, men jeg kan på ingen måte garantere at han hadde logret og sagt "hei og velkommen" til de som hadde kommet bort.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

:| Så det er greit at hunder angriper personer som prøver å hjelpe til om eieren plutselig blir syk? Hva om eieren hadde fått et hjerteinfarkt, skulle folk bare sett på at h*n døde fordi hunden skal få lov å forsvare eieren sin? Skal ikke helsepersonell/ambulansepersonell få hjelpe trengende personer fordi de må ta hensyn til skrudd bikkje? Nei, vettuhva, når bikkja ikke takler at folk kommer for å hjelpe eieren, så har ikke bikkja rett til å leve videre, så enkelt er det. Forferdelig trist situasjon for alle involverte, men bikkja er den det er minst synd på her, syns nå jeg.

Dette er jo en av grunnene til at solide bilbur er så viktig. Det er en kjent sak at hunder kan forhindre hjelpemannskap å komme til etter en bilulykke. Da har jo selvsagt hunden også vært gjennom noe traumatisk, men at en hund kan endre adferd når det blir alvor og står om liv, det er ikke et ukjent fenomen.

Jeg føler meg ganske trygg på at min hund ikke hadde reagert på det viset. Hun er verdens mest tillitsfulle hund, og ser på enhver fremmed som en potensiell bestevenn, men om dette ville endret seg dersom jeg hadde kollapset på åpen gate? Det kan jeg ikke være sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dette er jo en av grunnene til at solide bilbur er så viktig. Det er en kjent sak at hunder kan forhindre hjelpemannskap å komme til etter en bilulykke. Da har jo selvsagt hunden også vært gjennom noe traumatisk, men at en hund kan endre adferd når det blir alvor og står om liv, det er ikke et ukjent fenomen.

Jeg føler meg ganske trygg på at min hund ikke hadde reagert på det viset. Hun er verdens mest tillitsfulle hund, og ser på enhver fremmed som en potensiell bestevenn, men om dette ville endret seg dersom jeg hadde kollapset på åpen gate? Det kan jeg ikke være sikker på.

Min hund som endte opp som en som kunne bitt hvis ikke sønn hadde sett det var verdens tryggeste og brydde seg ikke om folk hadde aldri sett at hun valta eller vokta over noe før denne gange. Så ja en trygg stabil fin hund kan snu til dette også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns dette er fryktelig skummelt, for jeg har en som hadde reagert med vokt. Jeg håper han kun hadde ropt, men jeg vet ikke om han hadde holdt seg til bare det. Og jeg vet ikke om noen hadde turt nærme seg meg om han sa i fra.... Merkelig nok så syns jeg ikke det skumle er om jeg da skulle dø, men at noen skulle skade hunden, for å gjøre det han egentlig er skapt til å gjøre...

Han andre hadde logret mot hjelpende folk og sannsynligvis vært litt i veien for dem, i sin iver, men bare glad.

En utrolig tragisk hendelse, syns synd på alle parter. Selv om bikkja skulle ha en forhistorie med utagering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min erfaring er at de færreste hunder gjør noe som helst etter at de har sagt "hit, men ikke lenger". Som regel tror eiere at hunder har et sterkere beskyttelsesinstinkt enn de faktisk har. De hundene som har ment det, har vært hunder av slik rase at det er noe som er nedavlet i tusen generasjoner og ligger i hundens natur, uavhengig av eiers trening/ relasjon. Blant de er hverken rottweiler eller dobermann. Klart det finnes et og annet unntak, men som regel bunner adferden i behovet for beskyttelse av eget liv.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke noen av mine hadde forsvart meg.. Kanskje M, kanskje, men tviler litt egentlig.. Selv om de kanskje hadde uttrykt noen meninger for det..

det jeg håper på er at politiet får til å skyte hundene mine hvis det er det som skal til for at jeg eller mine nærmeste skal få den akutte hjelpen vi evt trenger..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvordan du mener at hunden skal skjønne et folk kommer for å hjelpe? Eier er falt i bakken, hunden er sikkert veldig stresset og redd, og plutselig kommer det fremmede folk i mot, som for hunden kanskje virker truende. Kanskje de skriker og roper (fordi de også er redde)? Kanskje de kommer løpende?

Hundens indre revirgrense er på 4 meter, og det er en grunn til at man ikke kjører figurantene nærmere enn det på en mentaltest. Hunden trenger ikke å være skrudd for å reagere med skarphet i en slik situasjon.

For alt jeg vet kan det hende at akkurat DENNE hunden var skrudd, men en hund som innehar et visst mot, forsvarslyst og skarphet vil kunne reagere i en slik situasjon, fordi de feiltolker situasjonen. Og gjennom generasjoner med avl hos noen raser er tross alt endel slike egenskaper avlet fram, og noen ganger kommer de fram i lyset.

Jeg ANER ikke hva hunden min hadde gjort i en slik setting, men jeg kan på ingen måte garantere at han hadde logret og sagt "hei og velkommen" til de som hadde kommet bort.

Nop, tror da virkelig ikke at bikkja skjønte de skulle hjelpe, men det er da fortsatt ikke greit. Jeg tror som Gråtass at det heldigvis er få individer som faktisk går til angrep slik, samme hvor tøffe i kjeften de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nico hadde nok forsvart Ask. Men bare Ask. 

Jeg tror ikke hun hadde forsvart noen av oss andre i en alvorlig situasjon,  men jeg er litt for sikker på at hun hadde forsvart Ask til at han noensinne får være alene hjemme med kompiser og hund. Hun får ikke være med A og søskenbarna når de herjer som verst med mindre jeg er klar til å gripe inn straks hvis A får vondt. Han er "hennes " i så stor grad at hun kan finne på å kjefte på oss hvis vi kiler han og fly på andre hunder ( enn Toddy) som tar kontakt med han.

Jeg har store problemer med å se for meg Toddy reagere negativt mot et menneske uansett situasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen til en venninne fikk et illebefinnende da han var ute på tur med hunden, en medium stor schnauzerblanding. Hunden slapp ikke til folk som ønsket å hjelpe og mannen døde der ute i skogen. Det er jo helt rart å tenke på om det kunne endt annerledes om det var hundevante folk som var der. Huff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen til en venninne fikk et illebefinnende da han var ute på tur med hunden, en medium stor schnauzerblanding. Hunden slapp ikke til folk som ønsket å hjelpe og mannen døde der ute i skogen. Det er jo helt rart å tenke på om det kunne endt annerledes om det var hundevante folk som var der. Huff.

Kjempelett å si for meg som sitter her bak skjermen min, men dersom en mann var døende skulle den bikkja vært rimelig hissig for å holdt meg unna. Tror det går for mine foreldre også, som ikke er spesielt tøffe når det gjelder hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempelett å si for meg som sitter her bak skjermen min, men dersom en mann var døende skulle den bikkja vært rimelig hissig for å holdt meg unna. Tror det går for mine foreldre også, som ikke er spesielt tøffe når det gjelder hunder.

Ja, det er veldig rart å se for seg hvordan dette kunne ha skjedd. Utrolig tragisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper ikke om hunden ikke har motet og alvoret nok til å stå i situasjonen om folk ikke tør å gå bort fordi bikkja freser som en Cujo-wannabe. Jeg veit jo at Nora ikke er en spesielt modig hund, men hun har, særlig etter at jeg var dårlig ifjor, valgt å løse det med å hoppe inn i situasjoner med et brøl, og du skal være svært hundevant for å avsløre bløffen hennes, vil jeg tro. 

Denne hunden bløffa ikke da, den har jo faktisk bitt noen såpass kraftig at de havna på sykehuset. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det der, regna med noen sku klare finne noe å kritisere. :) Når ble det politiets jobb å håndtere mannevonde bikkjer? Når avliving er avklart med eier (som selv sier hunden er farlig!) og viltnemda, hvorfor skal en hund som har massakrert to personer bli tatt med på silkeseng til veterinær. Hvorfor risikere å skade flere mennesker? 

 

Det er en av de mange gledene politet har det, deres oppgave er å håndheve og opprettholde lov og orden.

Jeg var der, jeg. Jeg så ikke hendelsen, men jeg hørte det, og så bikkja i etterkant. Jeg kjenner også til eier og bikkja. Bikkja burde vært avlivet for lenge siden, og eier burde ikke ha omsorg for noe med puls - begge er kjenninger av politet, noe jeg antar påvirket utfallet.

Men det er ikke poenget. Jeg er glad bikkja er død, jeg. Men det er måten ting er gjort på. Nå er det flere ting som er klanderverdig, jeg bryr meg ikke så mye om selve avgjørelsen om avlivining (selv om det også ville blitt fin advokatmat om eier hadde hatt ressurser til det: det ble tatt en beslutning ,vanligvis krever avlivning vedtak, om avliving etter samtykke fra eier. Eier hadde akkurat kollapset, at det kan påvirke avgjørelsen hans er det liten tvil om.

At man kontaktet viltnemda i stedet for fagpersoner er også veldig merkelig. Viltnemda i byen har ikke mandat til å gjøre så mye annet enn å skyte fallvilt og påkjørte dyr. Innimellom guider de også noen elg som har tatt seg en tur på byen etc. Nemda besitter ikke kunnskap om hverken lovverk eller noe særlig annet knyttet til situasjoner som dette, dette har jeg relativt grei kunnskap om, da jeg har vært vara til viltnemda i byen i fire år selv. Men det er heller ikke det jeg henger meg opp i her.

Problemet er, at politiet velger å skyte en hund på en høyt trafikkert offentlig plass. Avfyring av tjenstevåpen bør være aller siste utvei, her har man ikke engang kontaktet veterinær og ingen var i umiddelbar fare. Dette tyder på at terskelen for bruk av tjenestevåpen er lavere enn den burde være - her har politiet rett og slett valgt enkleste metode.

Jeg synes det er ****** skremmende, faktisk.

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er en av de mange gledene politet har det, deres oppgave er å håndheve og opprettholde lov og orden.

Jeg var der, jeg. Jeg så ikke hendelsen, men jeg hørte det, og så bikkja i etterkant. Jeg kjenner også til eier og bikkja. Bikkja burde vært avlivet for lenge siden, og eier burde ikke ha omsorg for noe med puls - begge er kjenninger av politet, noe jeg antar påvirket utfallet.

Men det er ikke poenget. Jeg er glad bikkja er død, jeg. Men det er måten ting er gjort på. Nå er det flere ting som er klanderverdig, jeg bryr meg ikke så mye om selve avgjørelsen om avlivining (selv om det også ville blitt fin advokatmat om eier hadde hatt ressurser til det: det ble tatt en beslutning ,vanligvis krever avlivning vedtak, om avliving etter samtykke fra eier. Eier hadde akkurat kollapset, at det kan påvirke avgjørelsen hans er det liten tvil om.

At man kontaktet viltnemda i stedet for fagpersoner er også veldig merkelig. Viltnemda i byen har ikke mandat til å gjøre så mye annet enn å skyte fallvilt og påkjørte dyr. Innimellom guider de også noen elg som har tatt seg en tur på byen etc. Nemda besitter ikke kunnskap om hverken lovverk eller noe særlig annet knyttet til situasjoner som dette, dette har jeg relativt grei kunnskap om, da jeg har vært vara til viltnemda i byen i fire år selv. Men det er heller ikke det jeg henger meg opp i her.

Problemet er, at politiet velger å skyte en hund på en høyt trafikkert offentlig plass. Avfyring av tjenstevåpen bør være aller siste utvei, her har man ikke engang kontaktet veterinær og ingen var i umiddelbar fare. Dette tyder på at terskelen for bruk av tjenestevåpen er lavere enn den burde være - her har politiet rett og slett valgt enkleste metode.

Jeg synes det er ****** skremmende, faktisk.

 

 

Ingen var i umiddelbar fare, en person er på legevakta og en på sykehus. Var det kyndige folk på stedet til å friskmelde hunden uten fare for gjentagelse? Dope hunder er ingen enkelt sak og aldri noen garanti for noe som helst. 

Det trengs ikke noe vedtak for å avlive hund en som har skadet folk. Hvem som helst kunne gjort det med lovens velsignelse. Kanskje være glad for at politiet tar drittjobben og viltnemda i denne sammenheng burde jo vært i stand til å avlive dyret på en forsvarlig måte. De har vel ikke så mye annet med saken å gjøre enn å sku bistå på det området.

Hvorfor utsette andre for fare lurer jeg på. Hva med de på veterinærvakta, hvorfor skal de risikere livet med å avlive en hund som kunne og sku vært død likevel?

Den "høyt trafikkert offentlige plassen" var avsperret, du var jo der. Skysstasjonen på Elverum er vel heller ikke akkurat kjent som verdens navle. Jeg er Solung så skal godt gjøres å overbevise meg om at det er der det skjer etter at Solørbanen ble nedlagt en gang på 80-tallet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, har viltnemnda bedøvelseutstyr i bilen? For to ting stusser jeg litt på her som gjorde at saken ble løst slik den ble.
1. Noen klarte å binde opp hunden.

2. Har viltnemnda muligheter til å gi hunden bedøvelse? Hvordan fikk de til dette om hunden var så aggressiv at det ikke gikk an å nærme seg den?

Jeg bryr meg fint lite om hva som skjedde, om det som står i avisen stemmer og hunden fikk en kule i nakken så den døde momentant, så er det like bra som en hvilken som helst annen avlivingsmetode når ting er akutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke sett Daktari, @Margrete? De skyter en pil med bedøvelsesmiddel i skinka på hunden og den kollapser umiddelbart. Så kjører de den ut i skogen og hele flokken kommer styrtende og koser på den, før de trekker seg mot hulen der de har duket til fest. Nei, vent, dette var nok demensen som tok over :icon_redface:

Endret av ida
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Siden du er så nysgjerrig blir jeg også det. :)

 

Da politiet kom til stedet stod hunden bundet. Hunden var meget aggressiv, skriver politiet i en pressemelding.

– Fire personer hadde klart å få kontroll på hunden og bundet den fast, men den roet seg først da den fikk bedøvelsesmiddel gjemt i en pølse, forteller Waage.

http://www.tv2.no/a/7451442

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden alle spekulerer i hvordan egen hund hadde reagert, skal jeg gjøre det samme! Tinka hadde garantert hoppet rundt på alle som nærmet seg og logret: "Elsk meg! Matmor er helt ubrukelig der hun ligger, elsk meg du! Se så søt jeg er. Har du en godbit, kanskje?" :pinch:

Endret av ida
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du er så nysgjerrig blir jeg også det. :)

 

http://www.tv2.no/a/7451442

 

 

Åh se der ja! Hva skulle vi vel gjort uten slike som deg som gidder å google OG lese artiklene litt mer nøye. Takk takk :D

MEN, er ennå ikke helt fornøyd. Hvor fikk de bedøvelsen fra?

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. Ja. Bikkja var bundet opp. Den hadde bitt to stykker før de klarte det. Neste gang får man ringe til akuttvakta på sonen, siden det åpenbart sitter så mye kyndige folk her som kan gå bort og hente en fremmed hund som har skadd mennesker allerede, så kan de håndtere den. 

Fritt for at det ikke er meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skysstasjonen i Elverum er et forholdsvis skjermet område, uten gjennomgangstrafikk av noe slag og veldig lett å sperre av, så det er ikke rart om politiet synes området var skjermet nok til å avlive hunden på stedet. Litt rart ikke hunden kunne tas med i dopet tilstand til veterinæren noen hundre meter bortenfor, men på den annen side ser jeg ikke noe galt i å ta en enkel utvei ved å avlive på stedet når saken var som den var. Hunden har tydeligvis gjort ganske stor skade, den har ikke bare gitt beskjed ved å klype litt, og om det stemmer at den tidligere også har vist truende adferd er det virkelig ikke noe å reagere på at den ble avlivet.

Da jeg bodde i Bærum ble det skutt en elg av viltnemda på en lekeplass i et boligfelt på formiddagen en lørdag. Elgen hadde slått seg ned i boligfeltet og begynt å terrorisere beboerne, bl.a meg, ved å hindre meg å komme til bilen min osv. Den ble altså skutt (med to skudd) midt på en lekeplass, med tilskuere. Hva er forskjellen på å avlive denne elgen og den aggressive hunden på offentlig sted? Ser ut som at avlivingen av hunden skjedde på mer skjermet og kontrollert måte enn med elgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...