Hvordan takler du kritikk og negativitet?

[Djervekvinnen]

Er det noen her som er politisk engasjert eller har engasjert på andre områder som innebærer risiko for kritikk/diskusjoner/kjeft?

Noen har sterke meninger og er ikke redd for å blande seg eller si sin mening om ting, og ofte er det politikere, initiativtakere etc som får støyten.  Helt klart at man må være en viss type person for å holde på med dette, og tåle en debatt og tåle å håndtere negative tilbakemeldinger. Jeg er IKKE den type person i det hele tatt. Jeg er nå midt i en underskriftskampanje, det er fordi det er en veldig viktig sak og jeg tror ikke det hadde blitt noe annet ut av det hvis ikke jeg hadde engasjert meg. Men så er det jo ulike meninger rundt dette og man møter jo folk direkte og får høre alt.  Folk slenger med kjeften og skal diskutere masse. Jeg tåler det lite og blir påvirket av det kjenner jeg

Så da lurer jeg på om hvordan du håndterer dette? har du noen teknikker/tanker om hvordan takle slikt, eller preller det bare rett av deg og du forblir upåvirket av det?

Ser jo også dette med folk som blir offentlige, for eksempel via en blogg. De kan møte skikkelig mye greier på nett, nett troll osv, da må man være hardhudet. Men man ser jo også at mange blir veldig påvirket av det og slutter med bloggen eller blir deprimert.

Hører vi til en mindre "rase" vi følsomme personene, eller er det ganske vanlig? Hva tror du?  Jeg ser jo også på skrivestilen til enkelte her inne. Jeg lurer på om de er slik i virkeligheten også. Litt sånn direkte, litt skarp og tøff stil. I så fall hadde jeg følt meg så bekvem rundt dem i virkeligheten..  Jeg har det i meg å være høflig ovenfor alle. Man kan lett si Nei takk med ett smil , enn å begynne å kjefte og diskutere. Om det så er Jehovas vitner på døra, underskriftskampanjer, telefonselgere osv. Jeg er høflig med ALLE. Også i diskusjoner er jeg høflig og vennlig.

Er dette noe ikke alle har lært eller har i seg? Jeg lurer på hvorfor noen blir så annerledes..

Hilsen ei som gruer seg til å ta fatt på underskriftskampanjen..  og håper på å kanskje får noen tips..

[TullBull]

Jeg er akkurat som deg og utrolig konfliktsky. Skriver minst mulig på nett egentlig. De få gangene jeg ytrer en mening er jeg et nervevrak etterpå   Så ikke noe fornuftig innspill fra meg, annet enn at jeg er nysgjerrig på det samme :)

[Malamuten]

Jeg tåler det vell stort sett ganske greit. Jeg vet hva min sak er og hva andre måtte mene om det er ganske likegyldig. Spesielt når man ser utifra svarene deres at de ikke har peiling på hva de snakker om, de bare kommer for å trolle. Da lyser det jo igjennom hva de holder på med og da er det jo ikke noe å bry seg om. Derimot kan jeg godt bli provosert av dumme folk, men personlig tar jeg det ikke. 

Jeg er bare litt nysgjerrig, hvorfor skal man være høflig hele tiden uansett situasjon? Og hva mener du med høflig og vennlig i diskusjoner? Jeg observerer nemlig at det er veldig vanlig rundt om å bli fornærmet eller at man tar det personlig som mobbing eller noe om folk bare er veldig direkte og rett på sak (altså ingen personangrep, usakligheter eller ufine ting, bare direkte) og det kommer jeg aldri til å forstå. Folk som skal gå rundt grøten for å være mest mulig høflig synes jeg bare er vanskelige å snakke med, det er jo saken og poenget som er viktig, ikke å stryke alle med hårene å være enige med alle. Man kan ikke være enig med alle hele tiden.. Og jeg synes iallefall at det å være direkte (men saklig) ikke er noe mer uhøflig eller ufint enn andre måter å uttrykke seg på. (dette er ikke myntet på deg altså, kan være jeg legger noe helt annet i det enn det du gjør).

Personlig skulle jeg ønske jeg var enda flinkere til å være litt "uhøflig" i visse situasjoner, ikke ufin, men litt bedre på å bare si fra klart og tydelig om at dette er ikke greit, dette har jeg ikke tid til, dette interesserer meg ikke etc, istedet for å stå å høre ferdig hva de har å si eller slikt. 

Jeg tipper det er en god blanding mellom arv og miljø som avgjør hvordan man stiller seg til slikt.

[Wilhelmina]

Jeg liker jo ikke konflikter, men er absolutt ikke redd for å skramle litt med grytene når det er på sin plass. De heftigste konfliktene jeg har vært oppi er det nok jeg selv som har startet, når jeg tenker meg om... For meg handler det ikke om mangel på folkeskikk, men om å ha bein i nesa til å si ifra når det trengs. Grunnen til at f.eks. fundamentalisme i det hele tatt får utvikle seg til det ekstreme er jo nettopp det at alle bare jatter med og ingen setter en stopper for galskapen.

Men dette ble kanskje litt på siden av det du spør om

[Guest 2ne]

Jeg antar ( ) at det er blant annet skrivestilen min du tenker på når du lurer på om "de" er sånn i virkeligheten også, og jeg kan med hånda på hjertet si at "ja, det er sånn jeg er". Om jeg diskuterer noe som engasjerer meg RL, så har jeg det med å tråkke folk på tærne fordi jeg er høylydt, påståelig og sarkastisk, der også. 

Jeg er selvsagt klar over at ikke alle takler, tåler og/eller liker at jeg er sånn. At jeg er sånn allikevel er et resultat av en rekke opplevelser. Jeg er en sånn en som liker å diskutere. Å være uenig med folk plager meg ikke, snarere tvert i mot, jeg syns det er interessant hvordan man kan ha forskjellig syn på en og samme ting. Jeg mener selvsagt at jeg har rett, hvis ikke så ville jeg jo ikke ment det jeg mente. Det  hender jeg er åpen for at jeg tar feil, men det er som dere kanskje har lagt merke til sjeldent  

Jeg tror det er hemmeligheten du leiter etter? Hvis du skal mene noe offentlig, så kan du ikke være redd for at folk er uenig med deg, eller opptatt av at folk er enig med deg, for det er alltid en eller annen som er uenig, som mener du tar feil. Og er det egentlig en big deal om noen er uenig med deg, så lenge du veit med deg sjøl at det du mener og står for er riktig for deg? 

[Djervekvinnen]

Jeg er bare litt nysgjerrig, hvorfor skal man være høflig hele tiden uansett situasjon? Og hva mener du med høflig og vennlig i diskusjoner? Jeg observerer nemlig at det er veldig vanlig rundt om å bli fornærmet eller at man tar det personlig som mobbing eller noe om folk bare er veldig direkte og rett på sak (altså ingen personangrep, usakligheter eller ufine ting, bare direkte) og det kommer jeg aldri til å forstå. Folk som skal gå rundt grøten for å være mest mulig høflig synes jeg bare er vanskelige å snakke med, det er jo saken og poenget som er viktig, ikke å stryke alle med hårene å være enige med alle. Man kan ikke være enig med alle hele tiden.. Og jeg synes iallefall at det å være direkte (men saklig) ikke er noe mer uhøflig eller ufint enn andre måter å uttrykke seg på. (dette er ikke myntet på deg altså, kan være jeg legger noe helt annet i det enn det du gjør).

Det kommer helt an på hvordan man formulerer seg.  Man kan være direkte og rett på sak, men sagt med en vennlig tone.  man trenger ikke høre på alt som blir sagt, men det er nok å si Nei takk, og ikke hisse seg opp og skal kjefte. Jeg blir fornermet hvis jeg får kjeft eller tilsnakk jeg mener ikke er fortjent, og pga den personen jeg er trengs det ikke være brå og streng. Jeg behandler folk med høflighet fordi jeg ikke kjenner dem og vet hvordan de er som person.  Slike som meg er veldig lett å overkjøre, man blir en type ja- person som blir lett å utnytte. Pga jeg er klar over hvordan jeg er, er jeg mer forsiktig med hva jeg begir meg ut på. Man kan fint unnlate å involvere seg i politikken, være med i grupper for ditt og datt, engasjere seg i ting, bare bli en anonym person. Det tror jeg nok mange som meg er.  Ubehaget blir for sterkt, og selv en diskusjon som i noens øyne er normal, kan bli sårende for den andre.

Jeg hater å ha det slik. Skulle gjerne gått på et bitch kurs og lært å gi f-a-e-n. Bare føle på den deilige følelsen å ikke bry seg og det å bli upopulær ikke betyr er dritt.

Det er greit skriftlig, for da har man tid til å tenke og formulere seg. Har selv droppet ut av diskusjoner som har blitt for ubehagelige. Det er det som er bra med internett. Men i virkeligheten får man aldri forberedt seg på hva som kommer. En kommentar kommer plutselig og man kan bli tatt på sengen. Så sitter man igjen med alt man skulle ha sagt etterpå og den kjipe følelsen som sitter i lenge.

Det jeg reagere på, og som er litt grunnen til tråden er at noen folk overhodet ikke respekterer andre sine følelser, og må lire av seg alt på hjertet eller svarer frekt for små ting. Siden man nå er så ulike, bør man være mer høflig syns jeg, på en generell basis. (og tenker nå mest på real life)

 

[Djervekvinnen]

Jeg antar ( ) at det er blant annet skrivestilen min du tenker på når du lurer på om "de" er sånn i virkeligheten også, og jeg kan med hånda på hjertet si at "ja, det er sånn jeg er". Om jeg diskuterer noe som engasjerer meg RL, så har jeg det med å tråkke folk på tærne fordi jeg er høylydt, påståelig og sarkastisk, der også.

Jeg er selvsagt klar over at ikke alle takler, tåler og/eller liker at jeg er sånn. At jeg er sånn allikevel er et resultat av en rekke opplevelser. Jeg er en sånn en som liker å diskutere. Å være uenig med folk plager meg ikke, snarere tvert i mot, jeg syns det er interessant hvordan man kan ha forskjellig syn på en og samme ting. Jeg mener selvsagt at jeg har rett, hvis ikke så ville jeg jo ikke ment det jeg mente. Det  hender jeg er åpen for at jeg tar feil, men det er som dere kanskje har lagt merke til sjeldent

Jeg tror det er hemmeligheten du leiter etter? Hvis du skal mene noe offentlig, så kan du ikke være redd for at folk er uenig med deg, eller opptatt av at folk er enig med deg, for det er alltid en eller annen som er uenig, som mener du tar feil. Og er det egentlig en big deal om noen er uenig med deg, så lenge du veit med deg sjøl at det du mener og står for er riktig for deg?

Jeg vet at du er en av direkte typene, men det er en god del andre også, som kan oppleves noe krass. Derfor er det jo interessant å høre om det er likedan i real life, og det var interessant å høre hva du skriver. Kjenner flere som er slik, og jeg har faktisk hatt venner som er slik også, uten at det er noe problem. Det blir gjerne litt annerledes da uansett.

Ingen tvil om at noen er mer egnet til type politikk, yrker osv.

Jeg jobber i administrasjon og møter mange ulike mennesker. De fleste er faktisk hyggelige, men noen er veldig brautende rett og slett og hvis det er noen problemer (ikke knyttet til meg), så kan de være sinte og være sint på meg, som er en mellomperson og som vil hjelpe. Det syns jeg er unødvendig. Noen personligheter sliter meg totalt ut. Hissige/vanskelige nordlenninger er noe for seg selv.

For en som meg er det å vite at noen er imot meg, ikke bra. Man kjenner på en rekke følelser. Samvittigheten,usikkerheten,sinne, tristhet, bestemthet, ja alt i ett sammensurium Jeg tror nesten det er det det bunner i, mange følelser i sving og ingen erfaring/kontroll over dem og hvordan man skal håndtere det.  jeg har jo ingen spesiell erfaringer fra barndommer. Har hatt en rolig oppvekst. Men min søster er helt motsatt av meg og sier ting rett ut. er krass, og virker ikke til å bry seg så mye.  Hun har såret meg mange ganger, og det tror jeg ikke hun er klar over. hehe. Men uansett, lik barndom men ulik personlighet.  Så har vel arvet noen dårlige gener der.

Noen som vil gi meg ett kurs? *flire*

[Guest 2ne]

Det jeg reagere på, og som er litt grunnen til tråden er at noen folk overhodet ikke respekterer andre sine følelser, og må lire av seg alt på hjertet eller svarer frekt for små ting. Siden man nå er så ulike, bør man være mer høflig syns jeg, på en generell basis. (og tenker nå mest på real life)

Jeg tar det ikke personlig, bare for å ha nevnt det først, siden jeg har et filter som er så sterkt at jeg blir overrasket sjøl - jeg er mye styggere inni hodet mitt enn det som slipper ut Men siden du nå er opptatt av at vi er ulike, hvorfor skal det være de som "må lire av seg alt på hjertet" som må forandre seg? Kan ikke du bare gro litt tykkere hud, liksom? 

Å respektere andre sine følelser og at det er forskjeller på folk, er en toveisgreie. Det tror jeg at jeg sier i samtlige diskusjoner som ligner på denne  

[Guest 2ne]

Dobbeltpost fordi vi skreiv samtidig i stad  

Jeg vet at du er en av direkte typene, men det er en god del andre også, som kan oppleves noe krass. Derfor er det jo interessant å høre om det er likedan i real life, og det var interessant å høre hva du skriver. Kjenner flere som er slik, og jeg har faktisk hatt venner som er slik også, uten at det er noe problem. Det blir gjerne litt annerledes da uansett.

Ingen tvil om at noen er mer egnet til type politikk, yrker osv.

Ja, det er jo nyanser som blir borte når man formidler ting skriftlig og ikke ser mimikk og kroppsspråk, ikke sant, så det er flere som har sagt at jeg er hyggeligere enn de trodde når jeg har møtt de på ordentlig  Man virker ikke så krass når man får med seg at man er på nippet til et latterutbrudd, liksom  

Jeg jobber i administrasjon og møter mange ulike mennesker. De fleste er faktisk hyggelige, men noen er veldig brautende rett og slett og hvis det er noen problemer (ikke knyttet til meg), så kan de være sinte og være sint på meg, som er en mellomperson og som vil hjelpe. Det syns jeg er unødvendig. Noen personligheter sliter meg totalt ut. Hissige/vanskelige nordlenninger er noe for seg selv.

Jeg liker stort sett nordlendinger, faktisk Men jeg var på et kurs for noen år siden der det var en fyr som var akkurat som meg, og jeg syns han var drit-slitsom  Må han kommentere alt? Må han være sarkastisk hele tiden? Det var en interessant opplevelse.. hehe 

For en som meg er det å vite at noen er imot meg, ikke bra. Man kjenner på en rekke følelser. Samvittigheten,usikkerheten,sinne, tristhet, bestemthet, ja alt i ett sammensurium Jeg tror nesten det er det det bunner i, mange følelser i sving og ingen erfaring/kontroll over dem og hvordan man skal håndtere det.  jeg har jo ingen spesiell erfaringer fra barndommer. Har hatt en rolig oppvekst. Men min søster er helt motsatt av meg og sier ting rett ut. er krass, og virker ikke til å bry seg så mye.  Hun har såret meg mange ganger, og det tror jeg ikke hun er klar over. hehe. Men uansett, lik barndom men ulik personlighet.  Så har vel arvet noen dårlige gener der.

Noen som vil gi meg ett kurs? *flire*

Jeg veit ikke om det egentlig er noe som kan læres? Men jeg tenker ofte på, særlig her inne, hvor jeg innimellom blir sett på som dattera til støggen sjøl, at "dere kjenner meg ikke", ikke sant? Hva jeg viser her på sonen er bare et fragment av hvordan jeg er som person, så hva en haug med folk som jeg ikke kjenner mer enn et fragment av, mener om den lille delen av meg de får se, har det egentlig noe å si? Og jeg kan stort sett svare nei på det, det har egentlig ikke noe å si  

[Debbie]

Jeg kan hvis jeg blir provosert nok, og mener standhaftig at jeg har rett, blir ganske røff og direkte. Men da har jeg prøvd å være høflig lenge. 

Jeg jobber i serviceyrke, og sliter med folk som argumentere, diskuterer hver gang- og så i tillegg kaller meg stygg, dum el. Da må jeg få andre til å ta den personen- det takler jeg ikke. 

Om jeg er god til å ta kritikk- nei ikke der og da. Men la meg tenke på det, og vurdere det- så er jeg som regel enig, eller har et fornuftig svar.

Det verste er å gjøre feil i jobben, eller bli klaget på - det takler jeg dårlig.

[Djervekvinnen]

Jeg tar det ikke personlig, bare for å ha nevnt det først, siden jeg har et filter som er så sterkt at jeg blir overrasket sjøl - jeg er mye styggere inni hodet mitt enn det som slipper ut Men siden du nå er opptatt av at vi er ulike, hvorfor skal det være de som "må lire av seg alt på hjertet" som må forandre seg? Kan ikke du bare gro litt tykkere hud, liksom? 

Å respektere andre sine følelser og at det er forskjeller på folk, er en toveisgreie. Det tror jeg at jeg sier i samtlige diskusjoner som ligner på denne  

Ja jeg er også ganske å fæl i hodet mitt. En djevel i hodet og en engel ut av munnen haha.

Jeg mener at det går an å forandre på høflighet og tenke på hva man sier, kontra personlighet. Det er lettere for en person å bare la vær å si noe, enn at en person skal tåle mer.  Jeg respekter folk like mye som de respekterer meg. Ja det er en toveis greie, men ofte føles det som en enveisgreie. Som om at man er en tømme plass for sure miner fordi man er mer rolig og stille. Jeg skjønner ikke hvordan det skal være noe problem at noen er følsom, annet enn at noen kan bli irritert på vedkomne. Og det preller vel av like fort uansett, enn de følsomme som får ødelagt dagen sin.

De som møter meg får nok inntrykk av at jeg ikke er så følsom som jeg faktisk er.  De får nok ett annet inntrykk, for det meste er følelser skjult i meg som jeg må takle på egenhånd.

Den personen du beskriver @‌2ne som du ble sliten av, slike møter jeg egentlig ganske ofte, jeg bor på bygda og her er de spesielt sånn!

[Mardina]

Jeg synes det kommer an på situasjonen. På nettet og i diskusjoner der kan jeg fort bli frekk og ironisk. Men jeg er i virkeligheten litt konfliktsky  Jeg liker ikke å krangle med folk egentlig  Selv om det er lettere å gjøre det når man sitter bak en dataskjerm. 

I arbeidssituasjoner, så er jeg utrolig ydmyk vist jeg gjør feil. Jeg har en jobb som krever at man ikke gjør så mange feil, så jeg lærer heller en ting en gang for mye enn en gang for lite. Sånn at jeg er sikker på at jeg kan ting. Jeg tar til meg kritikk hvis jeg får det. Men når jeg ikke er på jobb, så kan jeg nok fremstå som frekk i enkelte situasjoner. Forstå det den som kan.....  Er bare sånn jeg er  

[Mari]

 

Jeg respekter folk like mye som de respekterer meg. Ja det er en toveis greie, men ofte føles det som en enveisgreie. 

Det er nok fordi du står på den ene veien. De (vi?) som står på den andre veien føler nok like ofte at det er en enveisgreie. Det er vel her utfordringen ligger. Man er seg selv nærest 

 

Jeg skjønner ikke hvordan det skal være noe problem at noen er følsom, annet enn at noen kan bli irritert på vedkomne. Og det preller vel av like fort uansett, enn de følsomme som får ødelagt dagen sin.

Nei, det preller ikke nødvendigvis like fort av igjen. Det er ikke noe morsomt at andre får en til å føle at man durer fram og tramper på andre uten å ta hensyn bare fordi man er mer direkte og tykkhudet enn andre. Det skjer jevnlig på hundesonen at noen brukere blir framstilt som mobbere fordi de ikke legger så mye mellom. Det er like urettferdig det som når du får ødelagt dagen din. 

Den gyldne middelveien er når de som er mer direkte klarer å ta hensyn til at mottakeren ikke nødvendigvis tåler like mye som en selv, samtidig som de som er mer sensitive klarer å tenke at motparten neppe mener det så alvorlig som førstereaksjonen tilsier. Vi er for det meste fine folk som både bryr oss om og liker andre selv om vi uttrykker oss forskjellig. Og folk som er regelrett kjipe mot andre, vel det handler sjeldent om den de er kjipe mot, det handler i de aller fleste tilfeller om andre ting.
Er det en ting jeg har lært i løpet av livet så er det at man kan ikke endre andre, man kan kun endre seg selv. Jeg tenker at du er langt på vei når du klarer å uttrykke følelsene og reaksjonene dine så godt som du gjør i denne tråden, og at du selv ønsker å endre deg slik at du blir litt mer tykkhudet. Løsningen ligger kanskje i at du ikke må dvele ved førsteinntrykket, men heller la det ligge og ta et bevisst oppgjør med det etterpå. 

Jeg tipper at du må akseptere at du er mer sensitiv til andre mennesker enn mange andre og at det er helt greit. Det er ingen feil i deg som gjør deg slik. Du er sånn, og disse personlighetstrekkene er både viktige og verdifulle. Det er jo veldig fint at vi er forskjellige.

 

[Gjest]

Det rare er at jeg ikke opplever 2ne som "den typen person" som beskrives her - 2ne har jo til og med et profilbilde-ikon med "2ne nails it" laget av Mari. Det er mange likes på det som skrives av 2ne, og når man attpåtil har noen andres bilde hvor de mener du har et poeng og er enig med deg - så er man jo ikke veldig provoserende eller negativ. Eller for å ta det fra trådens overskrift: man får jo ikke mye kritikk.

Personlig distanserer jeg meg bare fra folk flest sine meninger. Hvis alle andre tar feil, så er det ikke noe problem å stå for sine meninger. En Folkefiende har alltid vært min favorittbok

"Flertallet har aldri retten på sin side (...). Hvem er det som utgjør flertallet av beboerne i et land? Er det de kloke folk, eller er det de dumme? Jeg tenker vi får være enige om at de dumme mennesker er til stede i en ganske forskrekkelig overveldende majoritet rundt omkring på den hele vide jord. Men det kan da vel, for fanden, aldri i evighet være rett at de dumme skal herske over de kloke!”

Nå mener jeg ikke det kategorisk, men prinsippet er kjekt å utnytte om man vil være mer selvsikker.

Men sånn i virkeligheten er jeg bare snill og grei altså, liker å prate med folk. Er flink å utnytte sosiale tråder, holder solid kjeft om det meste på jobb, da kommer man seg lenger. Har mange venner jeg er "meg selv med", når man får "tømt" seg på den måten er det lett å være naturlig hyggelig mot folk ellers.

Endret 23. September 2015 av Gjest

[Guest 2ne]

Jeg mener at det går an å forandre på høflighet og tenke på hva man sier, kontra personlighet. Det er lettere for en person å bare la vær å si noe, enn at en person skal tåle mer.  Jeg respekter folk like mye som de respekterer meg. Ja det er en toveis greie, men ofte føles det som en enveisgreie. Som om at man er en tømme plass for sure miner fordi man er mer rolig og stille. Jeg skjønner ikke hvordan det skal være noe problem at noen er følsom, annet enn at noen kan bli irritert på vedkomne. Og det preller vel av like fort uansett, enn de følsomme som får ødelagt dagen sin.

Men det er jo nettopp det, du vil jeg skal forandre på min personlighet, fordi din personlighet syns min personlighet er for rett frem og direkte. Hvorfor skal det være noe lettere for meg å forandre på det å være direkte og rett frem, enn det er for deg å være følsom? 

De som møter meg får nok inntrykk av at jeg ikke er så følsom som jeg faktisk er.  De får nok ett annet inntrykk, for det meste er følelser skjult i meg som jeg må takle på egenhånd.

Mens jeg derimot er på en måte mer følsom enn hva folk tror, noe som resulterer i at folk tror de kan si hva som helst til eller om meg uten at jeg blir såra eller lei meg. Og det skal rett nok litt til før jeg blir såra eller lei meg, men det er en ting svært få får se noe til, det er noe jeg takler på egenhånd  Så vi er ikke så ulike som det virker som ved første øyeblikk, tror jeg. 

Den personen du beskriver @‌2ne som du ble sliten av, slike møter jeg egentlig ganske ofte, jeg bor på bygda og her er de spesielt sånn!

:lol: Den personen, som var en mannlig utgave av meg? Joda, vi er slitsomme  

Nei, det preller ikke nødvendigvis like fort av igjen. Det er ikke noe morsomt at andre får en til å føle at man durer fram og tramper på andre uten å ta hensyn bare fordi man er mer direkte og tykkhudet enn andre. Det skjer jevnlig på hundesonen at noen brukere blir framstilt som mobbere fordi de ikke legger så mye mellom. Det er like urettferdig det som når du får ødelagt dagen din. 

Takk, Mari  

[Djervekvinnen]

Takk for svarene. Fint å høre deres syn på saken, og hvordan "de andre" også kan tenke   Det er viktig det du skriver Mari, at man prøver å finne den gylne middelveien når man omgås mennesker. Jeg syns det er helt rett og fint. Kjenner jo på meg selv at det er lettere å ikke la følelsene ta så mye overhånd når jeg vet at personen jeg snakker med er mer "sånn" av natur, og at man ikke tar det personlig.

"Flertallet har aldri retten på sin side (...). Hvem er det som utgjør flertallet av beboerne i et land? Er det de kloke folk, eller er det de dumme? Jeg tenker vi får være enige om at de dumme mennesker er til stede i en ganske forskrekkelig overveldende majoritet rundt omkring på den hele vide jord. Men det kan da vel, for fanden, aldri i evighet være rett at de dumme skal herske over de kloke!”

Nå mener jeg ikke det kategorisk, men prinsippet er kjekt å utnytte om man vil være mer selvsikker.
Men sånn i virkeligheten er jeg bare snill og grei altså, liker å prate med folk. Er flink å utnytte sosiale tråder, holder solid kjeft om det meste på jobb, da kommer man seg lenger. Har mange venner jeg er "meg selv med", når man får "tømt" seg på den måten er det lett å være naturlig hyggelig mot folk ellers.

Fint sitat. Det er jo helt rett   Litt selvsikker-trening hadde mange hatt godt av. Skulle ønske det fantes noe slikt.

For øvrig har jeg det ganske likt som deg Kanger. Har en super samboer som jeg kan trøste meg masse på og som støtter meg.

[Guest 2ne]

Det rare er at jeg ikke opplever 2ne som "den typen person" som beskrives her - 2ne har jo til og med et profilbilde-ikon med "2ne nails it" laget av Mari. Det er mange likes på det som skrives av 2ne, og når man attpåtil har noen andres bilde hvor de mener du har et poeng og er enig med deg - så er man jo ikke veldig provoserende eller negativ. Eller for å ta det fra trådens overskrift: man får jo ikke mye kritikk.

Det overrasker meg ikke at du ikke opplever meg som "den typen", du har vel vært rimelig tydelig på at du syns jeg er en ufin, nedlatende mobber. Da er det sikkert en trøst for deg at din gjennomgående kritikk av det jeg pleier å skrive, er en av grunnene til at jeg har dempet meg det siste året  

[Mari]

Jo, og så har jeg et tips enten man er sensitiv eller direkte. Ignorer din BEC *. De får bare fram det verste i deg og man kommer aldri til å klare å kommunisere produktivt med de, til det er man for forskjellig. De vil alltid såre deg, eller man vil alltid ende opp i en krangel med de. Jeg har sånne både på nett og i virkeligheten. De er ikke noe dårligere eller bedre enn meg, de er ikke dumme der jeg er smart, vi er bare grunnleggende forskjellige og jeg føler personlig at det er en aksept av det å ta et skritt tilbake fra relasjonen. Selv om det kan føles vanskelig noen ganger.  

 

* BEC (Bitch Eating Crackers) er de som irritererer/sårer deg uansett hva det er de gjør. De kan liksom ikke gjøre noe riktig. "Look at that bitch over there eating crackers like she owns the place"

[SandyEyeCandy]

Men jeg er mye "verre" i virkeligheten enn på nett, trur jeg.  

I min daglige jobb som leder for et infosenter som forvalter og representerer et regelverk mange tusen må forholde seg til på godt og vondt, er det viktig å stå støtt i stormen og være trygg på at sjøl om de tilsynelatende er sinna på meg, så er det jo ikke meg de er sinna på. Jeg blir bare en målskive. Sånt er jeg uhyre god på å håndtere. (På UiO har vi også et eget kurs som alle ansatte i førstelinja får tilbud om å gå på, og det hjalp meg masse da jeg tok det for veldig mange år siden. Det heter "Møtet med studenten-kurs", og handler om at sjøl om du ikke kan gjøre alle til lags, så kan du gjøre deg forstått og behandle alle rettferdig). 

Jeg diskuterer gjerne hundehold og rasen min, og da er jeg svært tydelig. Men jeg gidder ikke bruke masse tid på politiske diskusjoner eller flisespikkeri på semantiske uenigheter, det har jeg verken interesse eller tid til, så da trekker jeg meg unna. 

Jeg er også en ihuga (og tidvis ganske offentlig) feminist, og det plager meg heller ikke å stå i stormen da. Men jeg merker et helt klart temperaturskille, for mens jeg i "gamle dager" trygt kunne skrive innlegg i aviser eller på nett, og få saklige tilbakemeldinger uansett hvor uenige folk var, er det nå helt innafor å true meg med å voldta meg, antyde at jeg sliter med sexlivet eller er ****** schtøgg, bare fordi jeg ytrer meningene mine. Det er ganske drøyt. Men det gir meg bare ved til bålet.

[Gjest]

Det overrasker meg ikke at du ikke opplever meg som "den typen", du har vel vært rimelig tydelig på at du syns jeg er en ufin, nedlatende mobber. Da er det sikkert en trøst for deg at din gjennomgående kritikk av det jeg pleier å skrive, er en av grunnene til at jeg har dempet meg det siste året  

Det er kanskje fordi jeg skiller mellom å være ufin, og å være direkte. Jeg kan være direkte - si min mening (upopulære meninger som sådan, f.eks om flyktninger, om politiet, om babyer - om ting som samfunnet vanligvis utestenger folk for. Det upolitisk korrekte, eller det "upopulære"). Jeg står også for at jeg ikke sminker meg mye, og at jeg har hobbyer som jenter vanligvis ikke har så mye av. Alt dette er noe man kan bli frosset ut for, noe man kan bli utestengt fra sosiale kretser for, noe man kan bli uglesett på av - eller slikt. Noe man blir kritisert for, og kan oppleve enormt mye negativitet for.

Å være oversarkastisk, nedlatende eller ufin er noe annet, IMO. En annen kategori, in a sense (og det mener jeg rent informativt altså, ikke noe negativt eller positivt, eller noe egentlig ).

[Guest 2ne]

Det er kanskje fordi jeg skiller mellom å være ufin, og å være direkte. Jeg kan være direkte - si min mening (upopulære meninger som sådan, f.eks om flyktninger, om politiet, om babyer - om ting som samfunnet vanligvis utestenger folk for. Det upolitisk korrekte, eller det "upopulære"). Jeg står også for at jeg ikke sminker meg mye, og at jeg har hobbyer som jenter vanligvis ikke har så mye av. Alt dette er noe man kan bli frosset ut for, noe man kan bli utestengt fra sosiale kretser for, noe man kan bli uglesett på av - eller slikt. Noe man blir kritisert for, og kan oppleve enormt mye negativitet for.

Å være oversarkastisk, nedlatende eller ufin er noe annet, IMO. En annen kategori, in a sense (og det mener jeg rent informativt altså, ikke noe negativt eller positivt, eller noe egentlig ).

Jada. Jeg kan si det samme om meg selv, og du vil allikevel ikke være enig, fordi du er sånn passelig låst på at din oppfatning av meg er korrekt. 

Det er morsomt at du nevner upopulære meninger og det å være upolitisk korrekt. Jeg har vært det i en og annen tråd jeg også (kortneseavl, utstilling, mentalitet), men jeg er fortsatt bare ufin og nedlatende, i motsetning til deg, som er direkte. Ikke sant? 

Og legg merke til, Kangerlussuaq, at jeg ikke karakteriserer deg som person. Jeg kommenterer hva du skriver om/til meg. Det er du som stadig må si noe om hvordan jeg er som person ut fra det jeg skriver, enten det er til deg eller ikke. Du må gjerne kalle det direkte, om du syns det høres hyggeligere ut, men jeg tror at når alt kommer til alt, så er ikke du noe mindre ufin og nedlatende enn det jeg er. 

[Maria]

Jeg føler meg ganske sammensatt når det kommer til ting som dette. 

På den ene siden er jeg veldig rett frem, frittalende og ærlig. Det gjelder særlig i mitt private liv, spesielt i situasjoner der folk jeg kjenner godt er involvert. Familie og venner ser meg nok som tidvis brutalt ærlig. Jeg har meninger om det meste og er ikke alltid medgjørlig i diskusjoner. Jeg øver meg stadig på å bli flinkere til å se andres sider av en sak da. Jeg oppfattes ofte som en som tar litt plass, som prater mye og høyt. Men jeg håper og tror jeg har blitt en bedre lytter med årene også

Når det gjelder jobb kommer det an på situasjonen jeg er i. Medmenneskelige relasjoner i jobb er noe jeg takler ved å være mer eller mindre ærlig og direkte, men ikke i alle sammenhenger. Det er både et formelt og et naturlig hierarki på en arbeidsplass, og jeg vil nødig være den som skaper konflikter. Likevel sier jeg fra dersom jeg føler meg tråkket på, jeg sier meningene mine når de blir etterspurt og jeg kan være negativ selv om jeg kanskje ikke alltid ønsker å være det. Så på jobb er jeg nok mer fornuftig enn på privaten - tenker meg om to ganger før jeg sier og gjør ting. Jeg takler godt konstruktiv kritikk, men har lute til overs for personlig drittslenging eller usakligheter. Det gjelder egentlig både på jobb og privat. 

På nettforum har jeg utviklet meg opp igjennom årene, tror jeg. Per i dag kan jeg delta i diskusjoner. Men det er viktigere for meg å komme med saklige argumenter enn å "vinne" en diskusjon. Ofte trekker jeg meg heller ut av en samtale enn å fortsette når jeg ikke føler jeg greier å formulere gode svar. Jeg er generelt opptatt av argumentasjon og saklighet, og prøver å ikke være den som slenger med leppa på et personlig plan. Hvis noen gjør det mot meg liker jeg det dårlig, og er nesten mer sensitiv nårting står på nett enn om noen tar ting med meg i det virkelige liv. 

[Gjest]

Jada. Jeg kan si det samme om meg selv, og du vil allikevel ikke være enig, fordi du er sånn passelig låst på at din oppfatning av meg er korrekt. 

Det er morsomt at du nevner upopulære meninger og det å være upolitisk korrekt. Jeg har vært det i en og annen tråd jeg også (kortneseavl, utstilling, mentalitet), men jeg er fortsatt bare ufin og nedlatende, i motsetning til deg, som er direkte. Ikke sant? 

Og legg merke til, Kangerlussuaq, at jeg ikke karakteriserer deg som person. Jeg kommenterer hva du skriver om/til meg. Det er du som stadig må si noe om hvordan jeg er som person ut fra det jeg skriver, enten det er til deg eller ikke. Du må gjerne kalle det direkte, om du syns det høres hyggeligere ut, men jeg tror at når alt kommer til alt, så er ikke du noe mindre ufin og nedlatende enn det jeg er. 

Det var nå også en måte å se det på Men jo, det er min oppfatning, for de gangene du beveger deg bort fra hunderelaterte spørsmål så er du aldri stående alene. Du har veldig mange likes og meningene harmonerer med samfunnet generelt. Min kritikk mot deg har stort sett kommet når diskusjonen går over i plukke-fra-hverandre-det-man-har-sagt-for-å-lage-et-difust-poeng-ut-fra-noe-personen-egentlig-ikke-mente (kort oppsummert: stråmannskreasjon ved å plukke frahverandre en sammensatt tekst til enkeltstående setninger). Har i grunnen aldri ment du har vært nedlatende når du snakker om en konkret sak.

At du har hatt hundesonen-upopulære meninger fra tid til annen er korrekt - men jeg tok det ikke innunder denne diskusjonen da vi er i "alt mulig" og ikke "hundeforum"-delen. Så her må vi kanskje definere hva vi snakker om, snakker vi om å få kritikk innenfor hundenerders verden, eller i samfunnet generelt? Du blir neppe utfrosset på jobb om du mener det er OK å avle på engelsk bulldog? Selv om det er upopulært å si i hundemiljøet. Du står ikke i fare for å miste jobben din om du sier utstilling er kult eller mentalt dårlige hunder bør avlives (husker ikke i farta hva du mener, løse eksempler) - tvert i mot er det verre her i Sverige om du stiller spørsmål til integreringskapasiteten i samfunnet. Da kan jobben din stå i fare. Selv i demokratiske skandinavia kan det være farlig å stå for hvilket parti man stemmer for, eller omså sympatiserer for. Jeg kan ikke diskutere SosialDemokraternas (SD) positive sider i Sverige, uten å stå i fare for å miste jobben. Det er noe verre å miste jobben, enn å bli upopulær på hundeklubben. Så her snakker vi nok litt rundt hverandre?

Eller enda et eksempel. Sitte på en benk på Grünerløkka med dine nye studiekompiser. Det krever litt å si du har stemt FRP da. Det foreligger potensiale for å bli kjeppjaga.

Endret 23. September 2015 av Gjest

[Guest 2ne]

Det var nå også en måte å se det på Men jo, det er min oppfatning, for de gangene du beveger deg bort fra hunderelaterte spørsmål så er du aldri stående alene. Du har veldig mange likes og meningene harmonerer med samfunnet generelt. Min kritikk mot deg har stort sett kommet når diskusjonen går over i plukke-fra-hverandre-det-man-har-sagt-for-å-lage-et-difust-poeng-ut-fra-noe-personen-egentlig-ikke-mente (kort oppsummert: stråmannskreasjon ved å plukke frahverandre en sammensatt tekst til enkeltstående setninger). Har i grunnen aldri ment du har vært nedlatende når du snakker om en konkret sak.

At jeg har mange likes, gjør meg ikke til nedlatende, så vidt jeg veit. At jeg får mange likes, er stort sett fordi jeg tørr å si det andre veit det blir konflikt om. Og de trykker liker-knappen fremfor å skrive rett ut at de er enige med meg, for da slipper de å stå i den konflikten selv. 

At du har hatt hundesonen-upopulære meninger fra tid til annen er korrekt - men jeg tok det ikke innunder denne diskusjonen da vi er i "alt mulig" og ikke "hundeforum"-delen. Så her må vi kanskje definere hva vi snakker om, snakker vi om å få kritikk innenfor hundenerders verden, eller i samfunnet generelt? Du blir neppe utfrosset på jobb om du mener det er OK å avle på engelsk bulldog? Selv om det er upopulært å si i hundemiljøet. Du står ikke i fare for å miste jobben din om du sier utstilling er kult eller mentalt dårlige hunder bør avlives (husker ikke i farta hva du mener, løse eksempler) - tvert i mot er det verre her i Sverige om du stiller spørsmål til integreringskapasiteten i samfunnet. Da kan jobben din stå i fare. Selv i demokratiske skandinavia kan det være farlig å stå for hvilket parti man stemmer for, eller omså sympatiserer for. Jeg kan ikke diskutere SosialDemokraternas (SD) positive sider i Sverige, uten å stå i fare for å miste jobben. Det er noe verre å miste jobben, enn å bli upopulær på hundeklubben. Så her snakker vi nok litt rundt hverandre?

Eller enda et eksempel. Sitte på en benk på Grünerløkka med dine nye studiekompiser. Det krever litt å si du har stemt FRP da. Det foreligger potensiale for å bli kjeppjaga.

Jeg tok med hundedelen fordi vi er på hundesonen. Men nei, jeg mister neppe jobben fordi jeg sympatiserer den ene eller andre veien politisk, jeg har ingen jobb å miste. Det er dog ikke derfor jeg ikke sympatiserer med FrP eller SD, det er ikke fordi jeg ønsker å være politisk korrekt, og det er ikke fordi jeg er redd for å bli frosset ut. Jeg sympatiserer ikke med FrP eller SD fordi jeg er grunnleggende uenige med de i hvordan man regner menneskeverd. Det klarer jeg helt uten å være lurt av VG og Dagbladet, uten å være "rødstrømpe" (som visstnok er et skjellsord), uten å gå inn for å være politisk korrekt. Når argumentene når det nivået, så er det strengt tatt ikke noe å diskutere lenger. 

EDIT: Jeg står forøvrig ganske alene i min sosialistiske boble RL. Jeg tror samtlige rundt meg er blå, flere av de på grensa til brunt. Der føler jeg at jeg står alene mot mange, og selv om jeg ikke nødvendigvis blir frosset ut, så er jeg "annerledesdyret". Skulle jeg vært politisk korrekt i RL, så ville jeg sagt at jeg stemte FrP, og smugstemt noe annet  

Endret 23. September 2015 av 2ne
La til litt :)

[SandyEyeCandy]

Kom forresten på et område hvor jeg er skikkelig sensitiv, noe som irritererer meg grenseløst: Jeg retirerer raskt til 13 år gamle Sandra som ikke fikk være med på fest (altså føler meg misforstått og utenfor) når jeg opplever at folk stiller spørsmål om ting jeg har sagt i beste mening, forteller om uten overhodet ha tenkt over at folk kan plukke opp visse ting fra eller bare fleipa uskyldig (i mine øyne) med. Jeg liker ikke å fornærme folk eller oppdage at jeg har vært taktløs. Å bli arrestestert på det er grusomt ubehagelig.