Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Chess har vært hos mamma en stund nå, men jeg hentet henne i dag. Like gæærn som alltid og i super form. Men da jeg barberte henne bakpå kroppen oppdaget jeg en kul like over haseleddet på det høyre bakbeinet. Den er deigete myk, synes ikke ved første øyekast og har form som en sånn sushibit med ris med laks oppå (!!). Hun ser ikke ut til å bry seg om den, men når jeg tar på den blir hun nysgjerrig, uten å se ut til å få noe vondt. 

 

Jeg frykter selvsagt kreft og det som verre er - bikkja er snart 11 år. Men likevel - kan dette ha oppstått da jeg barberte henne? Eller må det ha vært der fra før? Den sitter helt løst over/oppå leddet..

Tenker vi må ta en kikk på dette, men er usikker på om jeg bør se det an et par dager. Hun leker ofte heftig med hundevenner og kan jo ha fått et slag eller noe. Men da burde det jo vært vondt?! Ingen andre suspekte ting å finne, annet enn at bikkja har glemt hvor gammel hun er og hopper som en kenguru hele tiden. 

 

Noen ideer? 

 

Skrevet

Frøkna her fikk plutselig en diger kul i skulder/halsområdet, og både jeg og veterinæren fryktet jo det verste... Det ble tatt nålebiopsi av den som viste at det rett og slett bare var en heftig betennelse, som forsvant etter to runder med antibiotika. Hun hadde heller ikke noe vondt når man klemte på kulen.

Skrevet (endret)

Jeg tenker også harmløse fettkuler, spesielt siden du beskriver den som ganske løstliggende og at hun ikke viser ubehag ved berøring. De blir ikke borte av seg sjøl, og dukker opp i større eller mindre grad hos veldig mange voksne hunder etterhvert som de blir eldre. :) 

Det pleier vel ikke å være noe voldsomt inngrep å sjekke den ut, som Turbogutten skriver, så om dere skal innom for vaksine eller lignende snart, så kan dere jo sjekke det ut da. 

Endret av SandyEyeCandy
Skrevet

Hun har ingen gammelmannskuler ennå faktisk. Egentlig synes jeg denne kanskje ser mer ut som en hevelse/utposning enn en kul. Den er bløt å ta på, men henger ikke ut fra beinet på noen måte - derfor er kanskje hevelse mer beskrivende.

Jeg skal til veterinæren med mini på fredag, så jeg får vurdere å ta med begge to. Greit å få noen til å se på det, uansett hva det kan være. Merkelige greier er det i alle fall - den har dukket opp på kort tid.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hun har ingen gammelmannskuler ennå faktisk. Egentlig synes jeg denne kanskje ser mer ut som en hevelse/utposning enn en kul. Den er bløt å ta på, men henger ikke ut fra beinet på noen måte - derfor er kanskje hevelse mer beskrivende.

Jeg skal til veterinæren med mini på fredag, så jeg får vurdere å ta med begge to. Greit å få noen til å se på det, uansett hva det kan være. Merkelige greier er det i alle fall - den har dukket opp på kort tid.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Greit å ta en sjekk uansett når det er på eldre hunder :) Tuva har en sånn kul på ene bakbeinet, men den har vært der i flere år nå og har ikke forandret seg, så jeg har tatt det for gitt at det er en fettkul :P Kanskje be veterinæren ta en rask sjekk neste gang hun skal dit :)

  • Like 1
Skrevet

Var hos vet nå. Fettkul! Han sjekket en prøve (tok sprøyte-prøve) i mikroskop, og var veldig sikker på at det var kun fett. Jippi! Godt å få det sjekket uansett kjenner jeg :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...