Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor, middels aktiv rase


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Min svigermor har tenkt på å få seg hund. Jeg har sagt ifra at jeg vil hjelpe til, og jeg er opptatt av at rasevalget skal stemme overens med hva de kan tilby.  Det har noen få kriterier: Må være en stor hund ( men kan sikkert være medium også syns jeg), vennlig gemytt, ikke ha for høyt aktivitetsnivå og ikke bjeffete. Pels ikke nevnt så mye om.

Det er to voksne personer som bor i leilighet midt i byen. De er middels aktive, men hjemmeværende begge to.

Jeg ser for meg at mindre type selskapshunder fra gr.9 vil passe best, men de vil ha litt størrelse på hunden.

Tenker på golden retriever, labrador, Kooikerhund, collie (collie korthår?), puddel (mellom?), Berner sennen.

De er ikke mynde-typer.  Kan noen av de nevnte rasene passe?  Evnt andre forslag?

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund! :)

Det hadde jeg ikke tenkt på :) Takk for forslaget.

En golden retriever, labrador, collie og puddel burde jo passe fint :)

Vil korthårscollie gå an, eller er de annerledes i aktivitetsnivå enn langhår?   Puddel størrelsene har vel lite å si, annet enn hva man selv foretrekker, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg ikke tenkt på :) Takk for forslaget.

Vil korthårscollie gå an, eller er de annerledes i aktivitetsnivå enn langhår?   Puddel størrelsene har vel lite å si, annet enn hva man selv foretrekker, eller?

Det er vell litt forskjell i avl, ihvertfall på noen linjer/hos noen oppdrettere, men en collie vil vell uansett være en middels krevende hund. Ihvertfall i mine øyne, men det vil jo selvsagt alltid være en subjektiv oppfatning av hvordan hunder er. Er neppe noe mer krevende enn puddel og labrador. Men er man usikker så er det jo bare å titte på oppdrettere som avler "utstillingshunder"/familiehunder og ikke har fokus på bruksegenskaper i stor grad. Det viktigste med collie er vell å sjekke at de er mentalt stødige, det kan forekomme div redsler der, skuddredsel, gulvredsel m.m.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooiker kan ha et ganske krevende gemytt, være ganske aktive og en del kan bjeffe (varsle) en del, så jeg ville ikke anbefalt det ivertfall, med mindre de er innstilt på å være veldig dedikert til å jobbe med hunden. Trenger ikke å være sånn, men mange er det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddel eller kromfohrländer. Kjenner og trener med flere pudler av ulik størrelse, og det er definitivt mer lyd på mellompuddel. Lettlærte og omgjengelige hunder. Kromfohrländeren er for meg en enkel og ukomplisert familiehund :) Høres jo fint ut som berner også kan passe til dem!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khromforhländeren kan også ha litt kinkig temperament ovenfor andre hunder altså, særlig hannhundene. Og de er ganske reserverte. Ellers er jeg enig i at det er veldig trivelige hunder. Fin størrelse og supre allround hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund! :)

Uenig. :)

Sitter selv med en 11 år gammel hund her med et helt hinsides aktivitetsnivå. Hun kan virkelig holde det gående. Så jeg ville gått for en roligere rase slik jeg leser første innlegg.

Portisen er en veldig "på" rase. De vil være der du er hele tiden. Hele tiden. På do eller hvor enn du er. Jeg kjenner så godt forskjell nå som Chess er delvis hos meg og delvis hos min mor hvor rolig papillonen faktisk er. Eksempelvis fikk Chess 2 timer tur i rask gange i går kveld og var like hakke sprø etter at vi hadde kommet inn. Litt i overkant med energi :P

For all del - skal ikke påstå at jeg VET rasen ikke passer, men spesielt rolige skal de i hvert fall ikke få "skryte" på seg å være.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund! :)

Uenig. :)

Sitter selv med en 11 år gammel hund her med et helt hinsides aktivitetsnivå. Hun kan virkelig holde det gående. Så jeg ville gått for en roligere rase slik jeg leser første innlegg.

Portisen er en veldig "på" rase. De vil være der du er hele tiden. Hele tiden. På do eller hvor enn du er. Jeg kjenner så godt forskjell nå som Chess er delvis hos meg og delvis hos min mor hvor rolig papillonen faktisk er. Eksempelvis fikk Chess 2 timer tur i rask gange i går kveld og var like hakke sprø etter at vi hadde kommet inn. Litt i overkant med energi :P

For all del - skal ikke påstå at jeg VET rasen ikke passer, men spesielt rolige skal de i hvert fall ikke få "skryte" på seg å være.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...