Gå til innhold
Hundesonen.no

do-trening med utehund


Gjest
 Share

Recommended Posts

På fredag fikk vi hjem seeko.

Han er 8,5 Uke og bor ute i hundegården sin. Dette går veldig fint. Meningen er at han skalvære der på nettene og når han sover og vi er borte på dagene. 

Men han skal jo også være mye inne med oss (vel... Så mye han klarer i begynnelsen). Det er jo veldig varmt inne synes seeko.

Han har vært inne nå en gang pr dag i ca 1 time om gangen. Så mitt spørsmål er hvordan trener vi han på å bli stueren når han er egentlig utehund? Spesielt nå i starten når han er inne i korte perioder bare.

Funker liksom ikke helt med den der at du må llufte ham veldig ofte. Han har som sagt vært inne to ganger og tissa begge gangene. ( i tillegg til gulvet på flyplassen haha) og heller ikke å rose ham når han tisser ute. Dette er ikke lett å holde styr på når han bor ute. Hehe.

Så noen tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jo egentlig bare gjøre som vanlig. Selv om han er ute innimellom så er det jo samme prinsippet for å lære de å ikke tisse inne. Luft han før dere tar han inn så dere vet at han har vært på do og dermed ikke tisser inne med en gang. Så tar dere han med ut med gjevne mellomrom og roser han for å tisse ute (selv om dere ikke får rost han når han er ute alene, det gjør ingen ting). Dere burde ha han en del mer inne for å få trent på det da, og hunden vil vell sikkert satt pris på deres selskap mer også, med mindre dere sitter mye ute i hundegården.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det gjør han på anbefaling av oppdretter.Og han tar det svært fint. HAn er vant med å bo ute og trives best der. Han er MYE sammen med oss og sover stort sett bare i hundegården. Han har det veldig bra. ?

Har oppdretter erfaring med å ha bare EN liten valp alene sånn? Jeg synes det er fryktelig trist å høre at en liten valp som nettopp er tatt fra mor og søsken brått bare plasseres alene i en hundegård helt uten selskap. Det er ikke det at den er ute som er problemet, men at den er alene hele natta og når dere er borte fra den.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev et innlegg mn så tok tlf kveld.

Jeg lurte på tips i forbindelse ang do trening av utehund.

Dere som har andre spm må jeg be dere om å sette dere heller litt mer inn i malamute/polarhund og hundegårdstilvenning da jeg ikke orker skrive så mye på telefonen☺

 

Takker for tips av Malamuten og vi får bare øve på dette etterhvert som vi er mere inne ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forresten to små barn på 2 og 4 år som gjør d fryktelig vandkelig for en leken og nysgjerrig og da gjerne overtttøtt valp å få sove inne. Noe som også var et av kriteriene til vi fikk kjøpe valp av oppdrrtter pg flere andre oppdrettere også anbefalt det samme.

Pluss venner vi han til å være inne å sove i starten så vil han føle seg forvist senere. Det er ikke syting og uling fra hundegården og han virker fornøyd og glad.

Han får være i fred der når det trengs☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper dere er MYE ute med han om han er alene? At en valp (forsåvidt voksne hunder som er alene også) er så mye alene er veldig drøyt, selv om de sover eller "tar det pent". Unntaket må være om døren er åpen å de kan velge selv hvor de vil være. Mine malamuter lå nesten uten unntak i gangen, nærmest mulig oss, om vi hadde de i hagen med døren åpen Det er en grunn til at hjemme alene trening taes gradvis. Det er det de må tilvennes. Hunder er sosiale flokkdyr, de har stort behov for å være sammen med andre største parten av døgnet, samme hvilken rase. Malamuten har et veldig velutviklet flokkinstinkt og selv mine som var 2 sammen merket jeg stor forskjell på om de var alene ute mye kontra når de ikke var det, selv om de ikke hadde noe problem med det eller misstrivdes. Jeg synes det er trist at oppdrettere faktisk anbefaler/tipser/krever at du skal ha hunden mer ute alene enn den er sammen med andre, jeg kjenner jeg blir veldig lei meg og får vondt langt inne i hjertet for dette er å frarøve et levende vesen noe av det viktigste av deres behov. Husk at deres forhold og samarbeid kan få lide voldsomt av at hunden så tidlig må klare seg selv. En så liten valp er på stadie med en baby, i tillegg har den akkurat blitt fratatt flokken sin, søsknene sine og alt annet som er kjent for den, den trenger selskap og nærhet.

Om natten må det jo være rolig inne hos dere også så den kan ligge på soverommet og være sammen med dere selv om dere ikke gjør noen aktiviteter? Beklager OT i tråden din altså og en litt krass tone som kanskje ikke er fortjent, iom at du har fått denne påvirkningen fra oppdretter som jo de fleste av oss stoler på, spesielt om vi er ferske hundeeiere eller har en ny rase, men hadde jeg vist hvem du er så hadde jeg ringt mattilsynet. Så ille synes jeg at dette er. Malamuter har akkurat samme behov som andre hunder, selv om mange virker å mene at de hører hjemme i en hundegård som utehund fra dag en samme om de har selskap eller ikke.

Endret av Malamuten
  • Like 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er lett å høre på oppdretter, men oppdrettere er sjelden gud eller har 100% riktige svar. Det er lov å tenke litt på siden av det de sier og gjøre noe annet. Dere isolerer en 8 uker gammel valp mesteparten av dagen. Jeg ser at tråden din handler om dotrening og jeg skjønner at du sikkert føler deg fryktelig kritisert nå. Men vær så snill, prøv å tenk litt "ut" her nå. 

Naboen min har en hund som bor i hundehus og kjetting og for meg er dette likestilt (eller kanskje hakket verre fordi valpen er så ung). Syns ikke at det er greit selv om det er en polarhund!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har malamuter som bor ute, og kjenner god til rasen. Jeg hadde aldri satt en valp på 8 uker alene ute i hundegården. De er valper på samme måte som andre raser. Syns generelt det er en uting å ha en hund stående ute alene store deler av døgnet. Da kan man skaffe seg en til.

Det er ikke bare meg i malamutemiljøet som mener det.

Ang det du lurer på, så gjør som de andre sier. Dotrening på vanlig vis. Mine har vært mye inne som valper og lite ute i gårdene bla fordi da får jeg stuerene hunder som kan være med meg overalt, og jeg kan lett ta de inn om det blir skader, sykdom, drittvær, eller om jeg bare vil ha kosehunder i sofaen og senga :wub:

Bare var klar over at mange oppdrettere av denne rasen har et litt spesielt hundehold og forhold til hundene deretter. De trenger ikke være fasiten når det gjelder å ha familiehund (eller trekkhunder).

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv valp nå, og dotrening består av masse tålmodighet og konsekvens!  Ut etter mat/lek/soving og ellers regelmessig. Ved uhell inne bare later jeg som ingenting og tørker opp, og passer på å ta henne ut kjappere neste gang!

Muskulaturen er ikke ferdigutviklet, så blærekontroll kommer først rundt 6 måneders alder ;)

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prata med flere angående dette men skal sjekke enda mer og er det så krise deresier vil vi selvfølgelig gjøre endringer asap. Takk for tips?

Å ha bare en polarhund boende ute alene er ikke så veldig greit. De har sterkt flokkinstinkt og trives best flere sammen. Og har man bare en, ja så er menneskene flokken dens. 8,5 uker og ute alene hele døgnet- det er ikke greit. Så det er bra du sjekker opp dette!  Synes Heidihj sier det bra lenger opp :) 

 

Endret av Meg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver med huskyer selv, og ja de bor ute, men vi lar aldri valper/unghunder stå alene (ikke de voksne heller forsåvidt, dette er flokkdyr!), og har de inne mye mer enn et par timer av dagen. Jo mer du har valpen inne jo enklere vil dotreningen bli,  da du også lærer deg hundens kroppspråk og tegn bedre jo mer tid du bruker i døgnet med den. Barn må også oppdras til å gi hunden fred, selv om den skal være utehund.

Med så sterkt flokkinstinkt krever det egentlig mer jobb og oppmerksomhet fra eiere når hunden er alene av art i husstanden. Enkelte hunder resignerer til ensomheten og da kan det virke som at det er greit for den, jeg ville ikke stolt på det. Ha den mye mer inne, den trenger kontakt og sosialisering :)

Horribelt tips av oppdretter.

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags oppdretter er det som kommer med slike råd? Og hva slags valpekjøpere følger slike råd? Som ny hundeeier er det viktig å ikke svelge alt rått bare fordi det kommer fra en oppdretter. Oppdretter er folk de og, som kan ha mye rart for seg som ikke nødvendigvis er til hundens beste.

 

Vet du spurte om dotrening, men du får nå råd som er så mye viktigere enn det.

 

Kjempebra innlegg av Malamuten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er ingen ting galt i at små valper bor ute når de er en del av en flokk. Når de har selskap av andre hunder. Men en liten valp helt alene ute størsteparten av døgnet er ikke snilt. Ikke en voksen hund heller for så vidt. Å være litt ute i hundegård, ja, men hunder er flokkdyr og fortjener selskap av enten andre hunder eller mennesker størstedelen av døgnet. Om hunden skal bo ute, så bør dere få dere to hunder. Det er ingen ting galt i å ha to (eller flere) malamuter boende ute, det vil de fleste malamuter stortrives med, men en alene størsteparten av døgnet er ikke greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har våre hunder boende ute (untatt ei gammel dame på snart 12 år), men når vi får inn en ny valp, bor den inne med oss mennesker den første tiden, og fases gradvis ut til hundegården etterhvert.  Valpen vi kjøpte i sommer var  3- 3,5 mnd før hun var ute hele døgnet.  Det er flere årsaker til at vi gjør det på den måten, den største er at vi vil at hundegården skal være positiv og ikke negativ, og setter man en valp ut for tidlig, blir det fort mye grin og sutring.  Selv om det er andre hunder der. 

 

Å sette ut en valp i hundegård ALENE fra 8,5 uker alder- det er faktisk uaktuelt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...