Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om parring


trulte
 Share

Recommended Posts

Hannhunden min har besøk av tispe som skal parres. Bearded collie begge to. Hun har vært her i 4 dager. Fram til i går var han ikke veldig intressert (snuste litt på ho før han gikk bort). I dag har han vært veldig interessert og «går på», og jokker vilt, men treffer ikke.

Ingen av de har parret før. Hun er på dag 15 i dag (moren hennes ble parret på dag 17 og 18).

De var ilag i ca 30 min for noen timer siden før jeg skilte de, er vel ikke vits å la de gå ilag så lenge han ikke treffer? Vil ikke at han skal «bruke opp» sæden. Da gikk han på 4-5 ganger uten å treffe. 2 ganger så jeg at han svulmet opp og det gikk en stund før penis trakk seg tilbake. Regner med han har hatt utløsning da? (så ikke noe sæd..)

Jeg tenker at siden han var så lite interessert i går at det kanskje ennå er for tidlig, og kanskje ho «kniper igjen» ( vet ikke om tispene gjør det?)

Jeg skal sette opp pelsen til tispa i strikk og klippe rundt åpningen så det blir lettere å komme til. Blir det ikke vellykka parring i løpet av morgendagen så tenker jeg å ta de til vetrinær for å få inseminert ho.

Er det noe jeg gjør dumt, eller burde gjøre annerledes for å øke sjansene for vellykka parring? Hjelpe til på noe vis..? Andre tips/råd/meninger taes imot med takk!

Har vært med på parringer med tispa jeg hadde før, men der gikk alt av seg selv :)

Dette ble antageligis det merkeligste innlegget jeg noensinne har skrevet :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, dette er da overhode ikke et merkelig innlegg, jeg har hatt mer grafiske parringssamtaler over middag :D

Er det tatt progesteronprøve for å vite når hun skal parres? Det er jo ikke vits i å stresse med inseminering om hun ikke er i nærheten av eggløsning - og om hans interesse er økende er det jo bedre å fortsette å prøve.

Hvis tispa ikke er klar, er parring vanskeligere å gjennomføre - hun blir for trang og hard bak, slik at hannhunden fysisk ikke kommer til. Hun blir bløtere, mer hoven og åpen når det nærmer seg. Men noen tisper er alltid trange, og jeg vet om tisper som lar seg parre selv om de ikke har løpetid, så dette er ingen fasit. Har du fulgt med på om det er noen utvikling bak, har du kjent etter hvordan hun er?

Er det mulig å sjekke hvorfor han ikke treffer? Er han på rett sted eller tørrjukker han på låret hennes? Flytter hun minimalt på bakparten så han bommer, er halen i veien? Noen ganger trenger de bokstavelig talt en hjelpende hånd for å dirigeres på plass.

Hvordan oppfører tispa seg?

Er det stor størrelsesforskjell på de to? Jeg har ei stor tispe som det kunne være litt vanskelig å få parret om hannhunden ikke var av de største og dermed ikke helt rakk opp. Dette forsøkte vi å kompensere for ved å sette henne i utforbakke og grøfter, og vi måtte "løfte" bakparten på en hannhund så han kom på plass når viljen var større enn evnen.

Det er nok lurt å hjelpe til litt med pelsstell og frisering bak - selv på en moderat bepelset rase som berner hender det at vi trimmer skjørter for å gjøre veien mer farbar, samt at en unngår lugging som kan gjøre vondt og få tispa til å skvette unna, eller i verste fall bli sur.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis begge er helt ferske kan det hende de trenger litt hjelp til selve paringen. Dvs at hunden holder tispa, mens en annen hjelper hannen til å treffe.

Men spørsmålet her er jo om det er riktig tidspunkt? Er det tatt progesteronprøver? Er det noen som har kjent på tispa - er hun trang?

Litt klipping kan sikkert være lurt, spesielt dersom tispa har veldig mye pels som er i veien. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, dette er da overhode ikke et merkelig innlegg, jeg har hatt mer grafiske parringssamtaler over middag :D

:)

Er det tatt progesteronprøve for å vite når hun skal parres? Det er jo ikke vits i å stresse med inseminering om hun ikke er i nærheten av eggløsning - og om hans interesse er økende er det jo bedre å fortsette å prøve.

Nei, det er ikke tatt progesteronprøve av henne. Og vil tro det er for seint nå, den må vel sendes til oslo for svar? (bor i Troms)

Hvis tispa ikke er klar, er parring vanskeligere å gjennomføre - hun blir for trang og hard bak, slik at hannhunden fysisk ikke kommer til. Hun blir bløtere, mer hoven og åpen når det nærmer seg. Men noen tisper er alltid trange, og jeg vet om tisper som lar seg parre selv om de ikke har løpetid, så dette er ingen fasit. Har du fulgt med på om det er noen utvikling bak, har du kjent etter hvordan hun er?

Det var dette jeg håpet på, at tispa blir mer mottagelig når hun er klar. Jeg har prøvd å fulgt med og kjent de dagene hun har vært her, men syns ikke det er så lett å kjenne noen forskjell. Og se forskjell er komplett umulig pga av pelsen ;)

Er det mulig å sjekke hvorfor han ikke treffer? Er han på rett sted eller tørrjukker han på låret hennes? Flytter hun minimalt på bakparten så han bommer, er halen i veien? Noen ganger trenger de bokstavelig talt en hjelpende hånd for å dirigeres på plass.

Det ser ut som om han er på rett plass, bare ikke "nærme" nok, han virker litt utålmodig, og bare jukker løs når han har fått beina opp på ryggen hennes. Hun bretter halen fint til side. Han blir litt "forstyrra" om jeg blir for nærgående så det er ikke så lett å få sjekket/hjulpet til mens det står på.

Hvordan oppfører tispa seg?

Hun er veldig "flørtete" med han, og bretter halen unna når han kommer, men hun er litt "pratsom", og "murrer" litt når han er på. Dette gjør hun også når vi koser med henne, så tror hun er "pratsom" og han misforstår henne litt..Men det kan godt hende at hun faktisk ikke er helt klar.

Er det stor størrelsesforskjell på de to? Jeg har ei stor tispe som det kunne være litt vanskelig å få parret om hannhunden ikke var av de største og dermed ikke helt rakk opp. Dette forsøkte vi å kompensere for ved å sette henne i utforbakke og grøfter, og vi måtte "løfte" bakparten på en hannhund så han kom på plass når viljen var større enn evnen.

Det er ikke stor størrelsesforskjell på de så tror ikke det er problemet.

Det er nok lurt å hjelpe til litt med pelsstell og frisering bak - selv på en moderat bepelset rase som berner hender det at vi trimmer skjørter for å gjøre veien mer farbar, samt at en unngår lugging som kan gjøre vondt og få tispa til å skvette unna, eller i verste fall bli sur.

Jeg skal frisere og flettte unna mesteparten av håret sånn at det er enkel adkomst og håper det hjelper på.

Tusen takk for langt og informativt svar, jeg må vel bare ha is i magen og satse på det beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis begge er helt ferske kan det hende de trenger litt hjelp til selve paringen. Dvs at hunden holder tispa, mens en annen hjelper hannen til å treffe.

Men spørsmålet her er jo om det er riktig tidspunkt? Er det tatt progesteronprøver? Er det noen som har kjent på tispa - er hun trang?

Litt klipping kan sikkert være lurt, spesielt dersom tispa har veldig mye pels som er i veien. :)

Jeg skal prøve å hjelpe de litt når jeg prøver igjen ikveld, etter litt frisering. Det er bare jeg som har kjent på tispa,og jeg er ikke så erfaren..

Takk for svar, du også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, hmm, jeg vet ikke hvordan progesteronprøve fungerer så langt unna, men det er jo ikke verre enn å ringe en veterinær og høre. Jeg mener de gjør analyser i både Trondheim og Bergen, så det kan jo hende en stor klinikk med lab kan gjøre det i Tromsø også, for alt jeg vet.

Har du forsøkt å få inn en finger eller to i tispa? Det er lettere å kjenne en utvikling om en gjør det, framfor bare å palpere på utsiden. Hvis det er vanskelig for deg å få inn en finger, så er det vanskelig for en hannhund å komme til også, og en kan dermed konkludere med at det er for tidlig/sent.

Jeg vet noen sverger til å smøre inn hannhunden med vaselin eller glidemiddel så han skal lettere komme på plass - men er det for tidlig, så er det for tidlig.

Jeg tenker at det beste kanskje er å senke skuldrene litt til, for om du begynner å kave mye kan hannhunden få "prestasjongsangst" også. I og med at tispa ikke er avvisende, legger jeg mitt tips på at det enda er litt for tidlig. Men legg gjerne forholdene til rette med pelsstell bak, og la de forsøke igjen selv.

Noen mener at en skal holde de atskilt hele tiden for å unngå mas og slitne hunder, andre mener at om de får gå sammen vil de parre når de har blitt avslappet og kjent med hverandre. Du må se an hundene selv, hva som vil fungere for dem. Det kan være mas i å slippe de sammen med ujevne mellomrom også.

En hannhund kan svulme opp uten å ejakulere, og kanskje blir han mindre overivrig om tispa er i nærheten over lengre tid framfor å få servert henne som noe deilig og fristende noe nå og da? Verdt å forsøke, hunder er forskjellige.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund hadde tispe på besøk før jul i fjor, og de fikk forsøke seg på kvelden da de kom med henne. Da ble det bare lek og tørrjokking - han kom liksom ikke nært nok. De kom tilbake igjen dagen etter, og det var på samme viset. De fikk holde på en stund, men det ble bare tørrjokking da også. Vi tok noen timers pause, og slapp dem så sammen igjen - og vips var det i orden. Da hadde tispa "modnet" slik at det var lettere å komme til for hannhunden.

Det kan også, som det ble sagt, være lurt å få tispa til å stå i unnabakke slik at det er lettere for hannhunden å komme inntil. Men ikke hjelp hannhunden for mye, det kan hende han da heller gir opp (min vil IKKE ha noen innblanding eller hjelp, da hopper han bare av og går), men du kan holde tispa litt lett slik at hun ikke svinger rundt med bakparten. Det er ikke snakk om tvang altså, men litt støtte slik at hun ikke går unna når hannhunden forsøker seg :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering: De fikk ikke til parring på egen hand, og det ble bestemt at vi skulle forsøke inseminering. Dro til vetrinær og fikk han tappet både mandag og tirsdag, men vetten fant ingen (!) sædceller, så mulig gutten min er steril. Det er litt tidlig å konkludere med, men det kan tyde på det. Vetten hadde ikke vært med på at de ikke fant noe liv i satsen i det hele tatt.

Vet syns han hadde litt små testikler, men det kan være tilfeldig og trenger ikke ha noe med saken å gjøre. Jeg skal vurdere om vi skal undersøke videre om han er steril.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjedelig om han er steril - men likevel greit å finne ut nå, framfor å få parring og håpe på valper i lang tid.

Sterilitet kan være forbigående på unge hunder; hvis de har en infeksjon i kroppen kan det påvirke sædkvaliteten. Jeg husker ikke om du har sagt noe om alder på hannen og finner ikke ved skumlesing, men om han ikke er gammel-gammel kan det være forbigående. Jeg vet om flere hannhunder det har skjedd, i hvert fall når de beviselig har vært fertile med avkom etter seg. En liten øreinfeksjon eller annet bagatellmessig kan påvirke immunsystemet, og dermed sædproduksjonen.

Har han vært kjemisk kastrert noen gang? Det kan ta lang tid å få tilbake normalproduksjonen etter det, og det påvirker også testiklenes størrelse.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...