Spørsmål om parring

[trulte]

Hannhunden min har besøk av tispe som skal parres. Bearded collie begge to. Hun har vært her i 4 dager. Fram til i går var han ikke veldig intressert (snuste litt på ho før han gikk bort). I dag har han vært veldig interessert og «går på», og jokker vilt, men treffer ikke.

Ingen av de har parret før. Hun er på dag 15 i dag (moren hennes ble parret på dag 17 og 18).

De var ilag i ca 30 min for noen timer siden før jeg skilte de, er vel ikke vits å la de gå ilag så lenge han ikke treffer? Vil ikke at han skal «bruke opp» sæden. Da gikk han på 4-5 ganger uten å treffe. 2 ganger så jeg at han svulmet opp og det gikk en stund før penis trakk seg tilbake. Regner med han har hatt utløsning da? (så ikke noe sæd..)

Jeg tenker at siden han var så lite interessert i går at det kanskje ennå er for tidlig, og kanskje ho «kniper igjen» ( vet ikke om tispene gjør det?)

Jeg skal sette opp pelsen til tispa i strikk og klippe rundt åpningen så det blir lettere å komme til. Blir det ikke vellykka parring i løpet av morgendagen så tenker jeg å ta de til vetrinær for å få inseminert ho.

Er det noe jeg gjør dumt, eller burde gjøre annerledes for å øke sjansene for vellykka parring? Hjelpe til på noe vis..? Andre tips/råd/meninger taes imot med takk!

Har vært med på parringer med tispa jeg hadde før, men der gikk alt av seg selv

Dette ble antageligis det merkeligste innlegget jeg noensinne har skrevet :-D

[SFX]

Hei, dette er da overhode ikke et merkelig innlegg, jeg har hatt mer grafiske parringssamtaler over middag

Er det tatt progesteronprøve for å vite når hun skal parres? Det er jo ikke vits i å stresse med inseminering om hun ikke er i nærheten av eggløsning - og om hans interesse er økende er det jo bedre å fortsette å prøve.

Hvis tispa ikke er klar, er parring vanskeligere å gjennomføre - hun blir for trang og hard bak, slik at hannhunden fysisk ikke kommer til. Hun blir bløtere, mer hoven og åpen når det nærmer seg. Men noen tisper er alltid trange, og jeg vet om tisper som lar seg parre selv om de ikke har løpetid, så dette er ingen fasit. Har du fulgt med på om det er noen utvikling bak, har du kjent etter hvordan hun er?

Er det mulig å sjekke hvorfor han ikke treffer? Er han på rett sted eller tørrjukker han på låret hennes? Flytter hun minimalt på bakparten så han bommer, er halen i veien? Noen ganger trenger de bokstavelig talt en hjelpende hånd for å dirigeres på plass.

Hvordan oppfører tispa seg?

Er det stor størrelsesforskjell på de to? Jeg har ei stor tispe som det kunne være litt vanskelig å få parret om hannhunden ikke var av de største og dermed ikke helt rakk opp. Dette forsøkte vi å kompensere for ved å sette henne i utforbakke og grøfter, og vi måtte "løfte" bakparten på en hannhund så han kom på plass når viljen var større enn evnen.

Det er nok lurt å hjelpe til litt med pelsstell og frisering bak - selv på en moderat bepelset rase som berner hender det at vi trimmer skjørter for å gjøre veien mer farbar, samt at en unngår lugging som kan gjøre vondt og få tispa til å skvette unna, eller i verste fall bli sur.

[Tuvane]

Hvis begge er helt ferske kan det hende de trenger litt hjelp til selve paringen. Dvs at hunden holder tispa, mens en annen hjelper hannen til å treffe.

Men spørsmålet her er jo om det er riktig tidspunkt? Er det tatt progesteronprøver? Er det noen som har kjent på tispa - er hun trang?

Litt klipping kan sikkert være lurt, spesielt dersom tispa har veldig mye pels som er i veien.

[trulte]

Hei, dette er da overhode ikke et merkelig innlegg, jeg har hatt mer grafiske parringssamtaler over middag

Er det tatt progesteronprøve for å vite når hun skal parres? Det er jo ikke vits i å stresse med inseminering om hun ikke er i nærheten av eggløsning - og om hans interesse er økende er det jo bedre å fortsette å prøve.

Nei, det er ikke tatt progesteronprøve av henne. Og vil tro det er for seint nå, den må vel sendes til oslo for svar? (bor i Troms)

Hvis tispa ikke er klar, er parring vanskeligere å gjennomføre - hun blir for trang og hard bak, slik at hannhunden fysisk ikke kommer til. Hun blir bløtere, mer hoven og åpen når det nærmer seg. Men noen tisper er alltid trange, og jeg vet om tisper som lar seg parre selv om de ikke har løpetid, så dette er ingen fasit. Har du fulgt med på om det er noen utvikling bak, har du kjent etter hvordan hun er?

Det var dette jeg håpet på, at tispa blir mer mottagelig når hun er klar. Jeg har prøvd å fulgt med og kjent de dagene hun har vært her, men syns ikke det er så lett å kjenne noen forskjell. Og se forskjell er komplett umulig pga av pelsen

Er det mulig å sjekke hvorfor han ikke treffer? Er han på rett sted eller tørrjukker han på låret hennes? Flytter hun minimalt på bakparten så han bommer, er halen i veien? Noen ganger trenger de bokstavelig talt en hjelpende hånd for å dirigeres på plass.

Det ser ut som om han er på rett plass, bare ikke "nærme" nok, han virker litt utålmodig, og bare jukker løs når han har fått beina opp på ryggen hennes. Hun bretter halen fint til side. Han blir litt "forstyrra" om jeg blir for nærgående så det er ikke så lett å få sjekket/hjulpet til mens det står på.

Hvordan oppfører tispa seg?

Hun er veldig "flørtete" med han, og bretter halen unna når han kommer, men hun er litt "pratsom", og "murrer" litt når han er på. Dette gjør hun også når vi koser med henne, så tror hun er "pratsom" og han misforstår henne litt..Men det kan godt hende at hun faktisk ikke er helt klar.

Er det stor størrelsesforskjell på de to? Jeg har ei stor tispe som det kunne være litt vanskelig å få parret om hannhunden ikke var av de største og dermed ikke helt rakk opp. Dette forsøkte vi å kompensere for ved å sette henne i utforbakke og grøfter, og vi måtte "løfte" bakparten på en hannhund så han kom på plass når viljen var større enn evnen.

Det er ikke stor størrelsesforskjell på de så tror ikke det er problemet.

Det er nok lurt å hjelpe til litt med pelsstell og frisering bak - selv på en moderat bepelset rase som berner hender det at vi trimmer skjørter for å gjøre veien mer farbar, samt at en unngår lugging som kan gjøre vondt og få tispa til å skvette unna, eller i verste fall bli sur.

Jeg skal frisere og flettte unna mesteparten av håret sånn at det er enkel adkomst og håper det hjelper på.

Tusen takk for langt og informativt svar, jeg må vel bare ha is i magen og satse på det beste

[trulte]

Hvis begge er helt ferske kan det hende de trenger litt hjelp til selve paringen. Dvs at hunden holder tispa, mens en annen hjelper hannen til å treffe.

Men spørsmålet her er jo om det er riktig tidspunkt? Er det tatt progesteronprøver? Er det noen som har kjent på tispa - er hun trang?

Litt klipping kan sikkert være lurt, spesielt dersom tispa har veldig mye pels som er i veien.

Jeg skal prøve å hjelpe de litt når jeg prøver igjen ikveld, etter litt frisering. Det er bare jeg som har kjent på tispa,og jeg er ikke så erfaren..

Takk for svar, du også!

[SFX]

Ah, hmm, jeg vet ikke hvordan progesteronprøve fungerer så langt unna, men det er jo ikke verre enn å ringe en veterinær og høre. Jeg mener de gjør analyser i både Trondheim og Bergen, så det kan jo hende en stor klinikk med lab kan gjøre det i Tromsø også, for alt jeg vet.

Har du forsøkt å få inn en finger eller to i tispa? Det er lettere å kjenne en utvikling om en gjør det, framfor bare å palpere på utsiden. Hvis det er vanskelig for deg å få inn en finger, så er det vanskelig for en hannhund å komme til også, og en kan dermed konkludere med at det er for tidlig/sent.

Jeg vet noen sverger til å smøre inn hannhunden med vaselin eller glidemiddel så han skal lettere komme på plass - men er det for tidlig, så er det for tidlig.

Jeg tenker at det beste kanskje er å senke skuldrene litt til, for om du begynner å kave mye kan hannhunden få "prestasjongsangst" også. I og med at tispa ikke er avvisende, legger jeg mitt tips på at det enda er litt for tidlig. Men legg gjerne forholdene til rette med pelsstell bak, og la de forsøke igjen selv.

Noen mener at en skal holde de atskilt hele tiden for å unngå mas og slitne hunder, andre mener at om de får gå sammen vil de parre når de har blitt avslappet og kjent med hverandre. Du må se an hundene selv, hva som vil fungere for dem. Det kan være mas i å slippe de sammen med ujevne mellomrom også.

En hannhund kan svulme opp uten å ejakulere, og kanskje blir han mindre overivrig om tispa er i nærheten over lengre tid framfor å få servert henne som noe deilig og fristende noe nå og da? Verdt å forsøke, hunder er forskjellige.

Lykke til!

[MollyC]

Mine beardistisper er paret ganske sent i løpet. En på dag 15 og 17, en på dag 18 og en på dag 16 og 18. Valper har det blitt, så hun er vel ikke så langt unna tid for paring nå.

[Siri]

Min hannhund hadde tispe på besøk før jul i fjor, og de fikk forsøke seg på kvelden da de kom med henne. Da ble det bare lek og tørrjokking - han kom liksom ikke nært nok. De kom tilbake igjen dagen etter, og det var på samme viset. De fikk holde på en stund, men det ble bare tørrjokking da også. Vi tok noen timers pause, og slapp dem så sammen igjen - og vips var det i orden. Da hadde tispa "modnet" slik at det var lettere å komme til for hannhunden.

Det kan også, som det ble sagt, være lurt å få tispa til å stå i unnabakke slik at det er lettere for hannhunden å komme inntil. Men ikke hjelp hannhunden for mye, det kan hende han da heller gir opp (min vil IKKE ha noen innblanding eller hjelp, da hopper han bare av og går), men du kan holde tispa litt lett slik at hun ikke svinger rundt med bakparten. Det er ikke snakk om tvang altså, men litt støtte slik at hun ikke går unna når hannhunden forsøker seg .

[trulte]

Oppdatering: De fikk ikke til parring på egen hand, og det ble bestemt at vi skulle forsøke inseminering. Dro til vetrinær og fikk han tappet både mandag og tirsdag, men vetten fant ingen (!) sædceller, så mulig gutten min er steril. Det er litt tidlig å konkludere med, men det kan tyde på det. Vetten hadde ikke vært med på at de ikke fant noe liv i satsen i det hele tatt.

Vet syns han hadde litt små testikler, men det kan være tilfeldig og trenger ikke ha noe med saken å gjøre. Jeg skal vurdere om vi skal undersøke videre om han er steril.

[Malamuten]

Så kjedelig  

[SFX]

Så kjedelig om han er steril - men likevel greit å finne ut nå, framfor å få parring og håpe på valper i lang tid.

Sterilitet kan være forbigående på unge hunder; hvis de har en infeksjon i kroppen kan det påvirke sædkvaliteten. Jeg husker ikke om du har sagt noe om alder på hannen og finner ikke ved skumlesing, men om han ikke er gammel-gammel kan det være forbigående. Jeg vet om flere hannhunder det har skjedd, i hvert fall når de beviselig har vært fertile med avkom etter seg. En liten øreinfeksjon eller annet bagatellmessig kan påvirke immunsystemet, og dermed sædproduksjonen.

Har han vært kjemisk kastrert noen gang? Det kan ta lang tid å få tilbake normalproduksjonen etter det, og det påvirker også testiklenes størrelse.

Lykke til!

[Snøfrost]

Så kjedelig resultat

 

[Tuvane]

Æsj, det var et kjedelig resultat, men samtidig er det bedre å vite enn å ikke vite. Det KAN være en infeksjon, så du bør definitivt få tatt en sjekk i tilfelle han trenger antibiotika.