Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunden min har besøk av tispe som skal parres. Bearded collie begge to. Hun har vært her i 4 dager. Fram til i går var han ikke veldig intressert (snuste litt på ho før han gikk bort). I dag har han vært veldig interessert og «går på», og jokker vilt, men treffer ikke.

Ingen av de har parret før. Hun er på dag 15 i dag (moren hennes ble parret på dag 17 og 18).

De var ilag i ca 30 min for noen timer siden før jeg skilte de, er vel ikke vits å la de gå ilag så lenge han ikke treffer? Vil ikke at han skal «bruke opp» sæden. Da gikk han på 4-5 ganger uten å treffe. 2 ganger så jeg at han svulmet opp og det gikk en stund før penis trakk seg tilbake. Regner med han har hatt utløsning da? (så ikke noe sæd..)

Jeg tenker at siden han var så lite interessert i går at det kanskje ennå er for tidlig, og kanskje ho «kniper igjen» ( vet ikke om tispene gjør det?)

Jeg skal sette opp pelsen til tispa i strikk og klippe rundt åpningen så det blir lettere å komme til. Blir det ikke vellykka parring i løpet av morgendagen så tenker jeg å ta de til vetrinær for å få inseminert ho.

Er det noe jeg gjør dumt, eller burde gjøre annerledes for å øke sjansene for vellykka parring? Hjelpe til på noe vis..? Andre tips/råd/meninger taes imot med takk!

Har vært med på parringer med tispa jeg hadde før, men der gikk alt av seg selv :)

Dette ble antageligis det merkeligste innlegget jeg noensinne har skrevet :-D

Skrevet

Hei, dette er da overhode ikke et merkelig innlegg, jeg har hatt mer grafiske parringssamtaler over middag :D

Er det tatt progesteronprøve for å vite når hun skal parres? Det er jo ikke vits i å stresse med inseminering om hun ikke er i nærheten av eggløsning - og om hans interesse er økende er det jo bedre å fortsette å prøve.

Hvis tispa ikke er klar, er parring vanskeligere å gjennomføre - hun blir for trang og hard bak, slik at hannhunden fysisk ikke kommer til. Hun blir bløtere, mer hoven og åpen når det nærmer seg. Men noen tisper er alltid trange, og jeg vet om tisper som lar seg parre selv om de ikke har løpetid, så dette er ingen fasit. Har du fulgt med på om det er noen utvikling bak, har du kjent etter hvordan hun er?

Er det mulig å sjekke hvorfor han ikke treffer? Er han på rett sted eller tørrjukker han på låret hennes? Flytter hun minimalt på bakparten så han bommer, er halen i veien? Noen ganger trenger de bokstavelig talt en hjelpende hånd for å dirigeres på plass.

Hvordan oppfører tispa seg?

Er det stor størrelsesforskjell på de to? Jeg har ei stor tispe som det kunne være litt vanskelig å få parret om hannhunden ikke var av de største og dermed ikke helt rakk opp. Dette forsøkte vi å kompensere for ved å sette henne i utforbakke og grøfter, og vi måtte "løfte" bakparten på en hannhund så han kom på plass når viljen var større enn evnen.

Det er nok lurt å hjelpe til litt med pelsstell og frisering bak - selv på en moderat bepelset rase som berner hender det at vi trimmer skjørter for å gjøre veien mer farbar, samt at en unngår lugging som kan gjøre vondt og få tispa til å skvette unna, eller i verste fall bli sur.

  • Like 2
Skrevet

Hvis begge er helt ferske kan det hende de trenger litt hjelp til selve paringen. Dvs at hunden holder tispa, mens en annen hjelper hannen til å treffe.

Men spørsmålet her er jo om det er riktig tidspunkt? Er det tatt progesteronprøver? Er det noen som har kjent på tispa - er hun trang?

Litt klipping kan sikkert være lurt, spesielt dersom tispa har veldig mye pels som er i veien. :)

Skrevet

Hei, dette er da overhode ikke et merkelig innlegg, jeg har hatt mer grafiske parringssamtaler over middag :D

:)

Er det tatt progesteronprøve for å vite når hun skal parres? Det er jo ikke vits i å stresse med inseminering om hun ikke er i nærheten av eggløsning - og om hans interesse er økende er det jo bedre å fortsette å prøve.

Nei, det er ikke tatt progesteronprøve av henne. Og vil tro det er for seint nå, den må vel sendes til oslo for svar? (bor i Troms)

Hvis tispa ikke er klar, er parring vanskeligere å gjennomføre - hun blir for trang og hard bak, slik at hannhunden fysisk ikke kommer til. Hun blir bløtere, mer hoven og åpen når det nærmer seg. Men noen tisper er alltid trange, og jeg vet om tisper som lar seg parre selv om de ikke har løpetid, så dette er ingen fasit. Har du fulgt med på om det er noen utvikling bak, har du kjent etter hvordan hun er?

Det var dette jeg håpet på, at tispa blir mer mottagelig når hun er klar. Jeg har prøvd å fulgt med og kjent de dagene hun har vært her, men syns ikke det er så lett å kjenne noen forskjell. Og se forskjell er komplett umulig pga av pelsen ;)

Er det mulig å sjekke hvorfor han ikke treffer? Er han på rett sted eller tørrjukker han på låret hennes? Flytter hun minimalt på bakparten så han bommer, er halen i veien? Noen ganger trenger de bokstavelig talt en hjelpende hånd for å dirigeres på plass.

Det ser ut som om han er på rett plass, bare ikke "nærme" nok, han virker litt utålmodig, og bare jukker løs når han har fått beina opp på ryggen hennes. Hun bretter halen fint til side. Han blir litt "forstyrra" om jeg blir for nærgående så det er ikke så lett å få sjekket/hjulpet til mens det står på.

Hvordan oppfører tispa seg?

Hun er veldig "flørtete" med han, og bretter halen unna når han kommer, men hun er litt "pratsom", og "murrer" litt når han er på. Dette gjør hun også når vi koser med henne, så tror hun er "pratsom" og han misforstår henne litt..Men det kan godt hende at hun faktisk ikke er helt klar.

Er det stor størrelsesforskjell på de to? Jeg har ei stor tispe som det kunne være litt vanskelig å få parret om hannhunden ikke var av de største og dermed ikke helt rakk opp. Dette forsøkte vi å kompensere for ved å sette henne i utforbakke og grøfter, og vi måtte "løfte" bakparten på en hannhund så han kom på plass når viljen var større enn evnen.

Det er ikke stor størrelsesforskjell på de så tror ikke det er problemet.

Det er nok lurt å hjelpe til litt med pelsstell og frisering bak - selv på en moderat bepelset rase som berner hender det at vi trimmer skjørter for å gjøre veien mer farbar, samt at en unngår lugging som kan gjøre vondt og få tispa til å skvette unna, eller i verste fall bli sur.

Jeg skal frisere og flettte unna mesteparten av håret sånn at det er enkel adkomst og håper det hjelper på.

Tusen takk for langt og informativt svar, jeg må vel bare ha is i magen og satse på det beste :)

Skrevet

Hvis begge er helt ferske kan det hende de trenger litt hjelp til selve paringen. Dvs at hunden holder tispa, mens en annen hjelper hannen til å treffe.

Men spørsmålet her er jo om det er riktig tidspunkt? Er det tatt progesteronprøver? Er det noen som har kjent på tispa - er hun trang?

Litt klipping kan sikkert være lurt, spesielt dersom tispa har veldig mye pels som er i veien. :)

Jeg skal prøve å hjelpe de litt når jeg prøver igjen ikveld, etter litt frisering. Det er bare jeg som har kjent på tispa,og jeg er ikke så erfaren..

Takk for svar, du også!

Skrevet

Ah, hmm, jeg vet ikke hvordan progesteronprøve fungerer så langt unna, men det er jo ikke verre enn å ringe en veterinær og høre. Jeg mener de gjør analyser i både Trondheim og Bergen, så det kan jo hende en stor klinikk med lab kan gjøre det i Tromsø også, for alt jeg vet.

Har du forsøkt å få inn en finger eller to i tispa? Det er lettere å kjenne en utvikling om en gjør det, framfor bare å palpere på utsiden. Hvis det er vanskelig for deg å få inn en finger, så er det vanskelig for en hannhund å komme til også, og en kan dermed konkludere med at det er for tidlig/sent.

Jeg vet noen sverger til å smøre inn hannhunden med vaselin eller glidemiddel så han skal lettere komme på plass - men er det for tidlig, så er det for tidlig.

Jeg tenker at det beste kanskje er å senke skuldrene litt til, for om du begynner å kave mye kan hannhunden få "prestasjongsangst" også. I og med at tispa ikke er avvisende, legger jeg mitt tips på at det enda er litt for tidlig. Men legg gjerne forholdene til rette med pelsstell bak, og la de forsøke igjen selv.

Noen mener at en skal holde de atskilt hele tiden for å unngå mas og slitne hunder, andre mener at om de får gå sammen vil de parre når de har blitt avslappet og kjent med hverandre. Du må se an hundene selv, hva som vil fungere for dem. Det kan være mas i å slippe de sammen med ujevne mellomrom også.

En hannhund kan svulme opp uten å ejakulere, og kanskje blir han mindre overivrig om tispa er i nærheten over lengre tid framfor å få servert henne som noe deilig og fristende noe nå og da? Verdt å forsøke, hunder er forskjellige.

Lykke til!

Skrevet

Mine beardistisper er paret ganske sent i løpet. En på dag 15 og 17, en på dag 18 og en på dag 16 og 18. Valper har det blitt, så hun er vel ikke så langt unna tid for paring nå.

Skrevet

Min hannhund hadde tispe på besøk før jul i fjor, og de fikk forsøke seg på kvelden da de kom med henne. Da ble det bare lek og tørrjokking - han kom liksom ikke nært nok. De kom tilbake igjen dagen etter, og det var på samme viset. De fikk holde på en stund, men det ble bare tørrjokking da også. Vi tok noen timers pause, og slapp dem så sammen igjen - og vips var det i orden. Da hadde tispa "modnet" slik at det var lettere å komme til for hannhunden.

Det kan også, som det ble sagt, være lurt å få tispa til å stå i unnabakke slik at det er lettere for hannhunden å komme inntil. Men ikke hjelp hannhunden for mye, det kan hende han da heller gir opp (min vil IKKE ha noen innblanding eller hjelp, da hopper han bare av og går), men du kan holde tispa litt lett slik at hun ikke svinger rundt med bakparten. Det er ikke snakk om tvang altså, men litt støtte slik at hun ikke går unna når hannhunden forsøker seg :).

  • Like 2
Skrevet

Oppdatering: De fikk ikke til parring på egen hand, og det ble bestemt at vi skulle forsøke inseminering. Dro til vetrinær og fikk han tappet både mandag og tirsdag, men vetten fant ingen (!) sædceller, så mulig gutten min er steril. Det er litt tidlig å konkludere med, men det kan tyde på det. Vetten hadde ikke vært med på at de ikke fant noe liv i satsen i det hele tatt.

Vet syns han hadde litt små testikler, men det kan være tilfeldig og trenger ikke ha noe med saken å gjøre. Jeg skal vurdere om vi skal undersøke videre om han er steril.

Skrevet

Så kjedelig om han er steril - men likevel greit å finne ut nå, framfor å få parring og håpe på valper i lang tid.

Sterilitet kan være forbigående på unge hunder; hvis de har en infeksjon i kroppen kan det påvirke sædkvaliteten. Jeg husker ikke om du har sagt noe om alder på hannen og finner ikke ved skumlesing, men om han ikke er gammel-gammel kan det være forbigående. Jeg vet om flere hannhunder det har skjedd, i hvert fall når de beviselig har vært fertile med avkom etter seg. En liten øreinfeksjon eller annet bagatellmessig kan påvirke immunsystemet, og dermed sædproduksjonen.

Har han vært kjemisk kastrert noen gang? Det kan ta lang tid å få tilbake normalproduksjonen etter det, og det påvirker også testiklenes størrelse.

Lykke til!

Skrevet

Æsj, det var et kjedelig resultat, men samtidig er det bedre å vite enn å ikke vite. Det KAN være en infeksjon, så du bør definitivt få tatt en sjekk i tilfelle han trenger antibiotika.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...