Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om parring


trulte
 Share

Recommended Posts

Hannhunden min har besøk av tispe som skal parres. Bearded collie begge to. Hun har vært her i 4 dager. Fram til i går var han ikke veldig intressert (snuste litt på ho før han gikk bort). I dag har han vært veldig interessert og «går på», og jokker vilt, men treffer ikke.

Ingen av de har parret før. Hun er på dag 15 i dag (moren hennes ble parret på dag 17 og 18).

De var ilag i ca 30 min for noen timer siden før jeg skilte de, er vel ikke vits å la de gå ilag så lenge han ikke treffer? Vil ikke at han skal «bruke opp» sæden. Da gikk han på 4-5 ganger uten å treffe. 2 ganger så jeg at han svulmet opp og det gikk en stund før penis trakk seg tilbake. Regner med han har hatt utløsning da? (så ikke noe sæd..)

Jeg tenker at siden han var så lite interessert i går at det kanskje ennå er for tidlig, og kanskje ho «kniper igjen» ( vet ikke om tispene gjør det?)

Jeg skal sette opp pelsen til tispa i strikk og klippe rundt åpningen så det blir lettere å komme til. Blir det ikke vellykka parring i løpet av morgendagen så tenker jeg å ta de til vetrinær for å få inseminert ho.

Er det noe jeg gjør dumt, eller burde gjøre annerledes for å øke sjansene for vellykka parring? Hjelpe til på noe vis..? Andre tips/råd/meninger taes imot med takk!

Har vært med på parringer med tispa jeg hadde før, men der gikk alt av seg selv :)

Dette ble antageligis det merkeligste innlegget jeg noensinne har skrevet :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, dette er da overhode ikke et merkelig innlegg, jeg har hatt mer grafiske parringssamtaler over middag :D

Er det tatt progesteronprøve for å vite når hun skal parres? Det er jo ikke vits i å stresse med inseminering om hun ikke er i nærheten av eggløsning - og om hans interesse er økende er det jo bedre å fortsette å prøve.

Hvis tispa ikke er klar, er parring vanskeligere å gjennomføre - hun blir for trang og hard bak, slik at hannhunden fysisk ikke kommer til. Hun blir bløtere, mer hoven og åpen når det nærmer seg. Men noen tisper er alltid trange, og jeg vet om tisper som lar seg parre selv om de ikke har løpetid, så dette er ingen fasit. Har du fulgt med på om det er noen utvikling bak, har du kjent etter hvordan hun er?

Er det mulig å sjekke hvorfor han ikke treffer? Er han på rett sted eller tørrjukker han på låret hennes? Flytter hun minimalt på bakparten så han bommer, er halen i veien? Noen ganger trenger de bokstavelig talt en hjelpende hånd for å dirigeres på plass.

Hvordan oppfører tispa seg?

Er det stor størrelsesforskjell på de to? Jeg har ei stor tispe som det kunne være litt vanskelig å få parret om hannhunden ikke var av de største og dermed ikke helt rakk opp. Dette forsøkte vi å kompensere for ved å sette henne i utforbakke og grøfter, og vi måtte "løfte" bakparten på en hannhund så han kom på plass når viljen var større enn evnen.

Det er nok lurt å hjelpe til litt med pelsstell og frisering bak - selv på en moderat bepelset rase som berner hender det at vi trimmer skjørter for å gjøre veien mer farbar, samt at en unngår lugging som kan gjøre vondt og få tispa til å skvette unna, eller i verste fall bli sur.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis begge er helt ferske kan det hende de trenger litt hjelp til selve paringen. Dvs at hunden holder tispa, mens en annen hjelper hannen til å treffe.

Men spørsmålet her er jo om det er riktig tidspunkt? Er det tatt progesteronprøver? Er det noen som har kjent på tispa - er hun trang?

Litt klipping kan sikkert være lurt, spesielt dersom tispa har veldig mye pels som er i veien. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, dette er da overhode ikke et merkelig innlegg, jeg har hatt mer grafiske parringssamtaler over middag :D

:)

Er det tatt progesteronprøve for å vite når hun skal parres? Det er jo ikke vits i å stresse med inseminering om hun ikke er i nærheten av eggløsning - og om hans interesse er økende er det jo bedre å fortsette å prøve.

Nei, det er ikke tatt progesteronprøve av henne. Og vil tro det er for seint nå, den må vel sendes til oslo for svar? (bor i Troms)

Hvis tispa ikke er klar, er parring vanskeligere å gjennomføre - hun blir for trang og hard bak, slik at hannhunden fysisk ikke kommer til. Hun blir bløtere, mer hoven og åpen når det nærmer seg. Men noen tisper er alltid trange, og jeg vet om tisper som lar seg parre selv om de ikke har løpetid, så dette er ingen fasit. Har du fulgt med på om det er noen utvikling bak, har du kjent etter hvordan hun er?

Det var dette jeg håpet på, at tispa blir mer mottagelig når hun er klar. Jeg har prøvd å fulgt med og kjent de dagene hun har vært her, men syns ikke det er så lett å kjenne noen forskjell. Og se forskjell er komplett umulig pga av pelsen ;)

Er det mulig å sjekke hvorfor han ikke treffer? Er han på rett sted eller tørrjukker han på låret hennes? Flytter hun minimalt på bakparten så han bommer, er halen i veien? Noen ganger trenger de bokstavelig talt en hjelpende hånd for å dirigeres på plass.

Det ser ut som om han er på rett plass, bare ikke "nærme" nok, han virker litt utålmodig, og bare jukker løs når han har fått beina opp på ryggen hennes. Hun bretter halen fint til side. Han blir litt "forstyrra" om jeg blir for nærgående så det er ikke så lett å få sjekket/hjulpet til mens det står på.

Hvordan oppfører tispa seg?

Hun er veldig "flørtete" med han, og bretter halen unna når han kommer, men hun er litt "pratsom", og "murrer" litt når han er på. Dette gjør hun også når vi koser med henne, så tror hun er "pratsom" og han misforstår henne litt..Men det kan godt hende at hun faktisk ikke er helt klar.

Er det stor størrelsesforskjell på de to? Jeg har ei stor tispe som det kunne være litt vanskelig å få parret om hannhunden ikke var av de største og dermed ikke helt rakk opp. Dette forsøkte vi å kompensere for ved å sette henne i utforbakke og grøfter, og vi måtte "løfte" bakparten på en hannhund så han kom på plass når viljen var større enn evnen.

Det er ikke stor størrelsesforskjell på de så tror ikke det er problemet.

Det er nok lurt å hjelpe til litt med pelsstell og frisering bak - selv på en moderat bepelset rase som berner hender det at vi trimmer skjørter for å gjøre veien mer farbar, samt at en unngår lugging som kan gjøre vondt og få tispa til å skvette unna, eller i verste fall bli sur.

Jeg skal frisere og flettte unna mesteparten av håret sånn at det er enkel adkomst og håper det hjelper på.

Tusen takk for langt og informativt svar, jeg må vel bare ha is i magen og satse på det beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis begge er helt ferske kan det hende de trenger litt hjelp til selve paringen. Dvs at hunden holder tispa, mens en annen hjelper hannen til å treffe.

Men spørsmålet her er jo om det er riktig tidspunkt? Er det tatt progesteronprøver? Er det noen som har kjent på tispa - er hun trang?

Litt klipping kan sikkert være lurt, spesielt dersom tispa har veldig mye pels som er i veien. :)

Jeg skal prøve å hjelpe de litt når jeg prøver igjen ikveld, etter litt frisering. Det er bare jeg som har kjent på tispa,og jeg er ikke så erfaren..

Takk for svar, du også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, hmm, jeg vet ikke hvordan progesteronprøve fungerer så langt unna, men det er jo ikke verre enn å ringe en veterinær og høre. Jeg mener de gjør analyser i både Trondheim og Bergen, så det kan jo hende en stor klinikk med lab kan gjøre det i Tromsø også, for alt jeg vet.

Har du forsøkt å få inn en finger eller to i tispa? Det er lettere å kjenne en utvikling om en gjør det, framfor bare å palpere på utsiden. Hvis det er vanskelig for deg å få inn en finger, så er det vanskelig for en hannhund å komme til også, og en kan dermed konkludere med at det er for tidlig/sent.

Jeg vet noen sverger til å smøre inn hannhunden med vaselin eller glidemiddel så han skal lettere komme på plass - men er det for tidlig, så er det for tidlig.

Jeg tenker at det beste kanskje er å senke skuldrene litt til, for om du begynner å kave mye kan hannhunden få "prestasjongsangst" også. I og med at tispa ikke er avvisende, legger jeg mitt tips på at det enda er litt for tidlig. Men legg gjerne forholdene til rette med pelsstell bak, og la de forsøke igjen selv.

Noen mener at en skal holde de atskilt hele tiden for å unngå mas og slitne hunder, andre mener at om de får gå sammen vil de parre når de har blitt avslappet og kjent med hverandre. Du må se an hundene selv, hva som vil fungere for dem. Det kan være mas i å slippe de sammen med ujevne mellomrom også.

En hannhund kan svulme opp uten å ejakulere, og kanskje blir han mindre overivrig om tispa er i nærheten over lengre tid framfor å få servert henne som noe deilig og fristende noe nå og da? Verdt å forsøke, hunder er forskjellige.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund hadde tispe på besøk før jul i fjor, og de fikk forsøke seg på kvelden da de kom med henne. Da ble det bare lek og tørrjokking - han kom liksom ikke nært nok. De kom tilbake igjen dagen etter, og det var på samme viset. De fikk holde på en stund, men det ble bare tørrjokking da også. Vi tok noen timers pause, og slapp dem så sammen igjen - og vips var det i orden. Da hadde tispa "modnet" slik at det var lettere å komme til for hannhunden.

Det kan også, som det ble sagt, være lurt å få tispa til å stå i unnabakke slik at det er lettere for hannhunden å komme inntil. Men ikke hjelp hannhunden for mye, det kan hende han da heller gir opp (min vil IKKE ha noen innblanding eller hjelp, da hopper han bare av og går), men du kan holde tispa litt lett slik at hun ikke svinger rundt med bakparten. Det er ikke snakk om tvang altså, men litt støtte slik at hun ikke går unna når hannhunden forsøker seg :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering: De fikk ikke til parring på egen hand, og det ble bestemt at vi skulle forsøke inseminering. Dro til vetrinær og fikk han tappet både mandag og tirsdag, men vetten fant ingen (!) sædceller, så mulig gutten min er steril. Det er litt tidlig å konkludere med, men det kan tyde på det. Vetten hadde ikke vært med på at de ikke fant noe liv i satsen i det hele tatt.

Vet syns han hadde litt små testikler, men det kan være tilfeldig og trenger ikke ha noe med saken å gjøre. Jeg skal vurdere om vi skal undersøke videre om han er steril.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjedelig om han er steril - men likevel greit å finne ut nå, framfor å få parring og håpe på valper i lang tid.

Sterilitet kan være forbigående på unge hunder; hvis de har en infeksjon i kroppen kan det påvirke sædkvaliteten. Jeg husker ikke om du har sagt noe om alder på hannen og finner ikke ved skumlesing, men om han ikke er gammel-gammel kan det være forbigående. Jeg vet om flere hannhunder det har skjedd, i hvert fall når de beviselig har vært fertile med avkom etter seg. En liten øreinfeksjon eller annet bagatellmessig kan påvirke immunsystemet, og dermed sædproduksjonen.

Har han vært kjemisk kastrert noen gang? Det kan ta lang tid å få tilbake normalproduksjonen etter det, og det påvirker også testiklenes størrelse.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...