Gå til innhold
Hundesonen.no

Halsbånd vs sele


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg derimot er i utgangspunktet veldig skeptisk til de som har hatt hund i "alle år". Mitt inntrykk er at mange av de ikke har oppdatert kunnskapen sin de siste 25 årene, ikke følger med på forskning,

Sele. En god sele hindrer ikke bevegelsene i det hele tatt. Kjøp en Y-sele eller en H-sele. Ikke en tversoversele, den kan hindre. Det går like fint å lære en hund å gå pent i sele som i halsbånd

Når det gjelder størrelse og kontroll så føler jeg at jeg har mye bedre kontroll på ridgebacken i sele enn i halsbånd. Da har jeg kontroll over hele kroppen hans. Eneste ulempen er at kontrollen er le

Whops. Nå holdt jeg på å svare på om JEG bruker sele eller halsbånd på mine hunder, men så sjekka jeg innom førsteposten og oppdaget at spørsmålet var om man anbefalte bruk av sele eller halsbånd på en VALP. :ahappy:

Mens hunden er i værste vimsealder ville jeg anbefalt sele for å unngå masse rykk og napp og så gå over til halsbånd etterhvert når den roer seg litt. En sele som sitter godt vil ikke hindre bevegelsene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp HODET man bør ha kontroll på når man ferdes med en hund. At man har kontroll på "kroppen" til bikkja spiller i grunnen liten rolle når det er HODET som oftest lager trøbbel i møter med folk og dyr (om det blir trøbbel da...). Derfor misliker jeg sterkt å møte på folk med bikkja i sele dersom bikkja er en sånn som bjeffer og bråker og kaster seg rundt for å bite.

Amen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at man like gjerne kan lære valpen å gå pent i bånd fra den er liten av. Mest mulig løs, selvsagt, men pent når man går i bånd.

...sa hun med vimsehund. I min bok betyr "gå pent" å ikke dra i båndet. Vimse hit og dit innenfor båndets rekkevidde er lov :P

Sele er fint og flott, men jeg skriver under på det andre har skrevet om mer kontroll med halsbånd. Jeg har på sele i situasjoner hvor jeg vet hunden ikke kommer til å gå pent (feks på tur sammen med andre hunder, eller på skogstur), og halsbånd ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Grunnlaget for undersøkelsen blir ikke noe bedre av at flere skriver om den. Alt dette er basert på en veldig lite forskningsbasert undersøkelse utført av en person som jobber med problemhunder. Om du derimot sier at en stor andel av problemhunder som utagerer i bånd og stadig blir rykka i båndet som korrigering, eller selv rykker i båndet ut mot noen, så ja, da er det veldig mye mulig at du har rett. Om du påstår at 90% av alle hunder har nakkeskader som følge av halsbånd, så mener jeg du bør sjekke kildene dine, for det er rett og slett tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker helt klart sele så mye som mulig på valp. Finnes en haug av seler som ikke hindrer bevegelsene til hunden så lenge den har riktig størrelse.

På min egen bruker jeg halsbånd på utsatte og/eller folksomme steder, i nærheten av trafikk osv, men det er kun fordi jeg ikke har like god kontroll på ham i sele. Mye lettere å holde kort bånd i halsbånd og ha kontroll, enn å måtte kjempe mot en hund som legger seg i selen.

Men en valp er gjerne så liten at sele funker helt fint. Evt gå over på halsbånd i slike situasjoner som beskrevet ovenfor, når valpen blir større og du trenger mer kontroll. Ellers sele på vanlige turer og ellers i hverdagen.

Jeg bruker mye halsbånd jeg, altså, men jeg er fortsatt helt bombesikker på at sele er mye bedre, og bruker det så ofte jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp HODET man bør ha kontroll på når man ferdes med en hund. At man har kontroll på "kroppen" til bikkja spiller i grunnen liten rolle når det er HODET som oftest lager trøbbel i møter med folk og dyr (om det blir trøbbel da...). Derfor misliker jeg sterkt å møte på folk med bikkja i sele dersom bikkja er en sånn som bjeffer og bråker og kaster seg rundt for å bite.

Det er sikkert individuelt, men jeg føler jeg har langt bedre kontroll på dyret når han kaster seg frem i sele enn i halsbånd. Dette er snakk om erfaring i praksis... I halsbånd greier han i langt større grad å røske seg løs. Og når en hund kaster seg frem er jo nettopp da de risikerer skade av halsbåndet også, ikke når de går pent?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Vi har ikke vært særlig flinke med "gå pent" treningen *kremt*, men med neste valp vil jeg lære hunden å gå pent i halsbånd og trekke i sele. Ha på begge deler, også trene korte intervaller med "gå pent" når valpen har på halsbånd og la den vimse som den vil med sele på.

Ellers bruker vi halsbånd når hundene er på tettpakkede områder og sele når vi går tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert individuelt, men jeg føler jeg har langt bedre kontroll på dyret når han kaster seg frem i sele enn i halsbånd. Dette er snakk om erfaring i praksis... I halsbånd greier han i langt større grad å røske seg løs. Og når en hund kaster seg frem er jo nettopp da de risikerer skade av halsbåndet også, ikke når de går pent?

Enig. Kanskje det er rasebetinget, men det er absolutt ikke kjeften til min hund som jeg trenger å ha kontroll på, det er kroppen som er problemet dersom ting går galt. Når jeg får tak i selen med hendene, så roer hunden seg betraktelig. Jeg får ikke til å roe mine ned på det viset ved å holde i halsbåndet.

Det er de mest ekstreme situasjonene jeg beskriver her, altså når hunden min bruker all sin styrke for å komme seg bort til noe spennende, eller blir redd og vil stikke av. Jeg har ikke en hund som snapper etter andre, og jeg holder uansett kroppen til hunden så langt unna at selv om den slenger med huet så når den ikke bort til de vi passerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert individuelt, men jeg føler jeg har langt bedre kontroll på dyret når han kaster seg frem i sele enn i halsbånd. Dette er snakk om erfaring i praksis... I halsbånd greier han i langt større grad å røske seg løs. Og når en hund kaster seg frem er jo nettopp da de risikerer skade av halsbåndet også, ikke når de går pent?

Vel, jeg driter egentlig en lang marsj i om hunden som evt utagerer mot oss blir skadet så lenge eier har kontroll på den - og det har man sjelden i sele. Det er egentlig enkel fysikk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker for det meste halsbånd på valper, da jeg vil at de skal dra med sele på.

Jeg har mye mindre kontroll på bikkjene mine med sele på, men jeg bruker det stort sett på jentene da de drar mye og jeg har ikke armer som tåler det (har dem i magebelte) Trym går alltid med halsbånd da han får vondt i ryggen av sele av en eller annen grunn (tilpasset sele).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg disse oppdretterne du snakker om, og de fleste har ulike meninger om mye. Det som jeg legger merke til i malamutemiljøet er at de som driver oppdrett og har mange hunder kjører stort sett. Derfor er de kanskje ikke like gode på dette med turhunder, kløving osv. Rett og slett fordi de ikke bruker hundene til det i like stor grad. Du kommer garantert til å gå mer tur med din malamute enn det mange av oppdretterene du snakker om gjør. Du finner raskt nok ut av hva som funker for dere. Såklart, ta til deg det de sier, men finn ut selv hva som funker for dere.

Ang halsbånd vs. sele. Ha på begge deler, også bytter du på ut i fra situasjonen. Jeg skal love deg at du kommer til å kjenne hva en malamute dr laga av etterhvert. Å tursle rundt med sele overalt med en ivrig og sterk mutte vil i de fleste tilfeller ikke være det enkleste. Går vi i byen eller på steder med mye folk, er det kun halsbånd som gjelder. Dette for å ha mest mulig kontroll på hundene. Er vi i skogen eller på tur andre steder, bruker jeg en tursele. Også bruker jeg selvfølgelig trekksele når de skal jobbe.

Du får en hund som har mye krefter, så du finner fort ut av hva som fungerer selv.

Ang halsbånd. Glem plastklips. Det ryker med den styrken vi har på hund. Metallklips er bedre, men jeg bruker ikke det heller. Jeg har ofte to halsbånd på mine. Et vanlig halsbånd som kan slakkes og strammes med stor ring. Kraftig bånd som jeg kjøper av butikker som har utstyr for trekkhunder. Også bruker jeg halvstrup. Et som passer perfekt. Hvilket jeg har kobbelet festet i kommer ann på situasjonen og hvor jeg skal gå. Er vi f.eks i saue eller rådyrland brukes halvstrup. Den er så stram at de ikke kommer seg ut av den. Ellers kan jeg bruke det andre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte sele når Keiron var valp. Bruker stort sett sele nå også fordi han trekker som om han løp finnmarksløpet. Men jeg switcher over til halsbåndet når vi møter hunder eller folk for bedre kontroll på han. Har aldri sett han har prøvd å ta den svarte labbisen som går forbi med rumpa si.

Om det er ekstremt viktig at valpen lærer seg å gå fint tenker jeg at det er ekstremt viktig å legge vekt på å trene på det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg disse oppdretterne du snakker om, og de fleste har ulike meninger om mye. Det som jeg legger merke til i malamutemiljøet er at de som driver oppdrett og har mange hunder kjører stort sett. Derfor er de kanskje ikke like gode på dette med turhunder, kløving osv. Rett og slett fordi de ikke bruker hundene til det i like stor grad. Du kommer garantert til å gå mer tur med din malamute enn det mange av oppdretterene du snakker om gjør. Du finner raskt nok ut av hva som funker for dere. Såklart, ta til deg det de sier, men finn ut selv hva som funker for dere.

Ang halsbånd vs. sele. Ha på begge deler, også bytter du på ut i fra situasjonen. Jeg skal love deg at du kommer til å kjenne hva en malamute dr laga av etterhvert. Å tursle rundt med sele overalt med en ivrig og sterk mutte vil i de fleste tilfeller ikke være det enkleste. Går vi i byen eller på steder med mye folk, er det kun halsbånd som gjelder. Dette for å ha mest mulig kontroll på hundene. Er vi i skogen eller på tur andre steder, bruker jeg en tursele. Også bruker jeg selvfølgelig trekksele når de skal jobbe.

Du får en hund som har mye krefter, så du finner fort ut av hva som fungerer selv.

Ang halsbånd. Glem plastklips. Det ryker med den styrken vi har på hund. Metallklips er bedre, men jeg bruker ikke det heller. Jeg har ofte to halsbånd på mine. Et vanlig halsbånd som kan slakkes og strammes med stor ring. Kraftig bånd som jeg kjøper av butikker som har utstyr for trekkhunder. Også bruker jeg halvstrup. Et som passer perfekt. Hvilket jeg har kobbelet festet i kommer ann på situasjonen og hvor jeg skal gå. Er vi f.eks i saue eller rådyrland brukes halvstrup. Den er så stram at de ikke kommer seg ut av den. Ellers kan jeg bruke det andre.

Takk heidihj. Ble litt smartere nå☺

Dette va veldig logisk mulig du med mutter til litt av samme formål som oss får nok kanskje flere spm av meg etterhvert. hadde faktisk tenkt å sende pm til deg om dette da vi ble litt usikkre.

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er ekstremt viktig at valpen lærer seg å gå fint tenker jeg at det er ekstremt viktig å legge vekt på å trene på det da?

Er veldig enig i dette.

Og jeg sier ikke at valp ikke skal være valp, men det går an å lære de å gå pent.

Jeg brukte halsbånd på min valp når jeg fikk han.

Han gikk mye fri, men vi trente også på å gå pent i bånd.

Jeg bruker også sele på valper, men da mer når de skal få roame litt.

Når de blir eldre så øker treningen i å gå pent i bånd.

Pr idag har min fått gått reint for mye fri både i fjellet og hjemme så jeg må ta opp treningen igjen. ;)

Jeg klarer ikke vri hodet mitt rundt at folk mener man har mer kontroll over hunden i sele.

Hannen min vil gjerne hilse på ALLE hunder han ser og er veldig vokal når han ikke får lov.

I sele er han utrolig sterk, men i halsbånd (og jeg bruker padded collar fra Hurtta) så har jeg mye større kontroll over den delen av hunden jeg vil ha kontakt med.

Nemmelig hodet.

Det jeg ser på tur her er at mange med mindre raser ikke bryr seg om at bikkja henger i selen og glefser. De er så små at de har kontroll uansett liksom, men er det en unnskyldning for ikke å snakke til hunden??

De som har mellomstore hunder er det mer 50/50 på her.

Noen bruker sele og sitter nesten oppå bikkja mens andre bruker halsbånd, tar hunden inn og går videre.

Så har vi de store hundene.

St Bernhard, leonberger, Grande osv.

De virker det som at har lært hunden å gå pent fra den var liten. At de har lagt ekstra vekt på akkurat det.

Er kanskje en nødvendighet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker halsbånd til en eneste ting - har det på og tar av selen når han løper løs i skogen når det er gjørmete/vått ute, selen blir så skitten. Har også skilt med tlfnr. på halsbåndet. Men han får aldri gå i halsbånd mer enn et par meter ved passeringer, hvis han blir anspent og muligens kan finne på å dra gir jeg en kommando (sitt og bli, eller gå fot).

Så for meg gjelder sele. Linus drar ganske lite, men hvis han hadde gjort det hadde jeg i hvert fall ikke turt å bruke halsbånd. Jeg freaker ut om han drar i halsbånd, får lyst til å løpe etter for at det ikke skal bli press. :P Han har dratt skikkelig i halsbånd en gang, da vi passerte en hund og den plutselig utagerte - da gjorde Linus det samme, og det tok ikke mer et par sekunder før han begynte å harke skikkelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk heidihj. Ble litt smartere nå☺

Dette va veldig logisk� mulig du med mutter til litt av samme formål som oss får nok kanskje flere spm av meg etterhvert. � hadde faktisk tenkt å sende pm til deg om dette da vi ble litt usikkre. �

Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Bare å spørre om det er noe muttegreier du lurer på :) Jeg er rimelig fersk (kjøpte min første for litt over 4 år siden), men bruker dem mye og er engasjert i rasen :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Båndtrening er viktig å begynne med fra de er ganske små, men en valp har liten tålmodighet og blir raskt sliten av trening, og jeg mener at de må få snuse og virre omkring også, utforske verden uten at man skal kreve mye av dem. Så kan man ha små økter med båndtrening.

Hvis man da kun bruker halsbånd og valpen virrer omkring i alle retninger, og man trener litt gå pent iblant, så vil det være en større jobb, enn hvis man har tydelige forskjeller på sele og halsbånd. Det kan også være rom til større fustrasjon også med å skal prøve å trene båndtrening med en som virrer omkring i halsbånd..

Det er mange som får det fint til uansett, men jeg tror at det å bytte på disse to er lurt. I hvert fall under hundens første levetid. til type 6 mnd til 1 år.

Jeg bruker sele på valper, men som voksen bruker jeg mest halsbånd. De er sterke så jeg føler jeg har mer kontroll med halsbånd.

Jeg er ikke i tvil om at halsbånd skader hunder mer enn folk tror. Ikke nødvendigvis denne gå-trekkingen i bånd, men de situasjonene hvor hunden får kraftige rykk. Så står hunden bundet er det best med sele. Kun bruke halsbånd når man selv har kontroll på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg driter egentlig en lang marsj i om hunden som evt utagerer mot oss blir skadet så lenge eier har kontroll på den - og det har man sjelden i sele. Det er egentlig enkel fysikk.

Så, en hund er sterkest når den går i halsbånd men ikke i sele? Merkelig at ikke trekkhunder trekker i halsbånd da, egentlig? Eller er det der "rasebetinget" kommer inn?

Sterkest vet jeg ikke, men i den forstand at han kan bruke kroppen mye mer for å kaste seg frem og rundt, ja. Min gjør ihvertfall det, mulig han er spesiell (dvs, det er han jo). Det betyr jo ikke at det er bra for hunden å hverken trekke eller kaste seg fram i halsbåndet, eller? Og det er vel heller ingen ukjent sak at hunder kan trekke ganske kraftig i halsbånd, vil jeg tro.

Lengden på båndet spiller jo en vesentlig rolle her. Har man 20 cm bånd fordi man skal kontrollere hunden gjennom en folkemengder spiller det liten rolle hva man har på hunden. Men de fleste hunder går (forhåpentligvis) stort sett tur i en del lengre bånd enn det, og har spillerom til å bruke kropp og ikke minst skade seg ved feil belastning, enten det er i halsbånd eller sele som ikke passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sterkest vet jeg ikke, men i den forstand at han kan bruke kroppen mye mer for å kaste seg frem og rundt, ja. Min gjør ihvertfall det, mulig han er spesiell (dvs, det er han jo).

Det er dette jeg også opplever. Jeg er sterk nok til å holde igjen hunden min fysisk når hun rygger og kaster seg fremover, eller bare trekker fremover, enten hun er i halsbånd eller sele. De boxerne jeg har hatt driter i om de får press på hals/nakke på grunn av halsbånd, de bruker styrken sin likevel. De er kanskje sterkere i sele, men mer uregjerlige i halsbånd, for da kan de bykse og kaste seg rundt som en vill hingst.

Det går heldigvis fint an å trene hunden til å gå pent i en type sele, og trekke i en annen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere.

Vi har funnet ut at vi skal ha sele til seeko.

Så var vi å skulle kjøpe i går men i butikken hadde de ingen som kunne hjelpe.

Så jeg lurer på om dere kanskje kan anbefale en sele? Helst en som kan justeres litt så den passer mer enn 1 uke. Som sagt til en malamute. Og hvordan ser jeg den passer?

Og så må den ikke hindre bevegelighet.

Håper dere kan hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...