Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig valp


Normanas
 Share

Recommended Posts

Er litt fortvilet over adferden til valpen min og min egen. Trenger råd. Jeg har en 10 uker gammel Alaskan husky/malamute blanding. Har lest mye om oppdragelse av valp, men føler deg nesten har gjort vondt verre.

Veldig klar på at hunden skulle bli trygg på oss, så den første uken besto kun av kos og tisseturer. Fikk hilse på hyggelige hunder og valper, noe som gikk kjempefint. Begrenset aktivitetsnivået hans. Han fikk mye ros og godbit når han tisset og bæsjet ute, og ble ikke korrigert for å tisse inne. Han var etter en ukes tid helt vill hjemme. Løp rund å lekebet på oss og alt han så rundt seg. Vi korrigerte han ikke, men ga han leker i stede, noe som fungerte i 5 sekunder. Sperret han inne i en lekegrind for at han skulle få roe seg, det fungerte de førte par gangene. Så ble klaging til hysteriske hyl og jeg ble redd han skulle ta skade av det å bli redd. Kan love at vi ikke ga oss etter et par hyl.

Vi besluttet da at han trengte å slites ut litt. Med tanke på rasen han er. Han fikk da løpe små turer med oss, noe som fungerte bra.

Så er valpetreningvideo hvor alt vi hadde gjort var feil. Valpen skulle ikke få bite på oss uten korrigering, han skulle ikke blir alfahannen i huset og måtte blandt annet legger på ryggen til han resignerte. I dag har vi gjort det. Når han lå på ryggen å "sloss", så tisset han litt. Fikk da fulstendig panikk og ekstremt dårlig samvittighet.

På turen vår i dag, så var han mye lettere å håndtere. Ikke så mye biting i båndet, han bet ikke etter hånden min. Så plutselig midt i turen, så begynte han å Jokke på beinet mitt.. Avbrøt han å sa tydelig nei. Etter det var turen vanskeligere å håndtere.

Føler meg som en dyremisshandler.. Som gjør hunden min redd når han kanskje bare klør i tennene. Jeg syns det er vanskelig å navigere gjennom forskjellige måter å oppdra valper. Ser vel mest etter kommentarer fra dere.

Han får masse kos, bare kvalitetsfor, gode opplevelser og foreldre som bryr seg om han. Er bare veldig redd vi er på vei til å ødelegge han.

Hvis jeg ikke kan korrigere han, så sliter vi litt. Hva skal jeg gjøre for noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Punkt 1: Får du tips du synes virker ubehagelig og som du helst ikke vil prøve, stol på magefølelsen og la være. Jeg kan forstå at det er vanskelig å skille på hva som er bra oppdragelse og ikke, men å legge en valp på rygg vil bare gjøre den utrygg. Drit i alfapratet :)

Så til problemene. Du virker til å ha fått deg en aktiv valp med egne meninger. At valpen var rolig og alt bare var kos i starten har nok noe med at han trengte tid på å bli husvarm. Når han ble husvarm slapp han ******* løs *ler* Slike biteraptuser kommer ofte av at valpen er overtrøtt og trenger søvn. Valper skal sove opptil 20 timer i døgnet når de er små! Det som har hjulpet med mine valper er å holde de fast på fanget og stryke på magen. Det vil bli protester, men etter hvert vil de gi opp og sovne.

Bruk av valpegård kan også være en ide. Det er da lurt å bruke litt godbiter i starten og være i nærheten så valpen ikke synes det er så ekkelt. Belønn valpen bare for å være oppi. Sitt rett utenfor og vær i ro. Jeg erfarte med min valp at det at jeg satt rett utenfor og gav godbiter roet ned og til slutt sovna hun.

Du kan bytte leker om han biter på dere eller ting han ikke skal. Fungerer ikke det og han har biteraptus, så er han antagelig trøtt. Når valpene er så små så er ofte en halvtime-45 min våken nok til at de blir trøtte og skal sove igjen.

Små valper skal ikke slites ut med tur. Dere skal så klart gå tur sånn at valpen får oppleve verden, sosialisering og miljøtrening, men det skal ikke være mosjon. Det er kjempeviktig at dere får valpen til å sove etter tur, så han får fordøyet inntrykkene sine. Det at valpen jukket på dere på turen er et klart tegn på stress. Kanskje det har vært litt mye aktivitet de siste dagene, siden dere har forsøkt å slite han ut? Unngå å gå så mye og langt at han blir stresset. Gå heller flere og korte turer enn en lang. Valper er forskjellige, noen takler mer og tåler mer enn andre.

Jeg tror egentlig at valpen deres trenger mer søvn. Det meste du beskriver her leser jeg som en overtrøtt valp, så fokuser på ro og rolige aktiviteter! Gi gjerne litt godbitsøk osv. om han blir helt rabiat. Det roer ned og det kan gjøre det enklere for dere å få han til å sove etterpå. Du kan også gi han et griseøre han kan holde på med i valpegården eller et annet liggested. Min valp tygger gjerne på det og roer seg, før hun til slutt sovner.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter Sprettballen helt og holdent. Når det gjelder oppdragelse av hund, tenk tillitt, oppmuntring og belønning. Jeg synes det høres ut som tankene du hadde før du fikk valpen var helt riktige! Jeg vet ikke om du har snakket med noen etterpå eller bare lest uheldige steder på nettet når du følte at valpen endret adferd, men det der alfatullet er en fin måte å skape en utrygg hund.

Som Sprettballen sier så er det helt naturlig at valpen begynner å bli en liten djevel etter første uka. Da har den endelig blitt trygg på sine nye omgivelser, og tør å utforske. Altså er ikke denne adferdsendringen fordi dere har vært for snille eller gjort noe galt, heller omvendt! Folk snakker gjerne om hvor fantastisk valpetiden er, og at man må nyte den mens den varer. Jeg mistenker at disse folkene enten har fått veldig enkle individer i hus, eller så har de glemt alt slitet. Jeg har ikke hatt en eneste valp som ikke har fått meg til å tvile på meg selv og gråte minst en gang i uka det første halve året. Overtrøtt, sliten og litt emosjonell matmor, yep! :icon_redface:

Jeg har egentlig ikke så mye å si, for innlegget over dekket alle punktene veldig bra. Vær snill og god med valpen, du! Ikke bare er det beste treningsmetoden, men det ligger tydeligvis i din natur og da er det det du vil få best til. Jeg klarer ikke engang å være streng i stemmen når jeg snakker til mine hunder, men det betyr ikke at de ikke respekterer meg eller hører etter, bare at jeg slipper å rope NEI, og heller kan si ganske mildt "mmm" hvis de trenger en liten påminnelse.

Dette går bra, og alt det arbeidet du legger ned nå vil du få tilbake for når valpen blir voksen! :console:

Jo, en ting til! Hvis du tenker over det, så er det å tilby en leke når han biter på noe galt en form for korrigering. Når man blir korrigert så får man gjerne veiledning i stedet for straff, det er mest effektivt på mennesker også. Du forteller han "ikke bit på bordet, bit på denne morsomme leken her!" Altså korrigerer du han og tilbyr et alternativ. Hvis han biter på dere så er mitt beste tips ignorering. Det betyr ikke at dere bare skal la han holde på. Stopp leken, kryss armene over brystet, snu dere unna, og ikke si noe. For noen valper kan det også hjelpe å hyle, mens andre valper blir bare enda mer giret av lyden.

Damn, jeg hadde mye å si i disse nattetimene likevel. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På overtrøtte og gale valper så syns jeg at tvangsroing fungerer. Ordet høres verre ut enn det er. Jeg tar de på fanget til de sovner. Holder de tett inntil meg så de ikke får sprella. Som regel tar det ikke mange sekundene eller minuttene før de sovner. Når de slapper helt av løsner jeg litt på grepet, forsøker de å sprelle så holder jeg de litt tettere så de ikke får gjort det.

Valper har ikke alltid evnen til selv å ta pauser, da må vi hjelpe de til å finne roen. Hvis de blir ukomfortable med å bli lagt i bur eller bundet fast syns jeg å holde de på fanget fungerer godt. Det er også en god øvelse mtp stell. De lærer å ligge i ro når matmor skal vaske ører, klippe klør o,l.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Normanas

Prøv å slappe litt av! Å ha valp kan være et sant *******, det er det ingen tvil om.. Heldigvis vokser de fort til, og da er det hele glemt..

Han vil teste grenser og prøve seg på det meste, slik er det å ha valp. Dere trenger overhodet ikke å mosjonere en så liten valp og de skal ikke tas med på løpeturer så tidlig. Jeg ville heller slitt han ut ved godbitsøk, ta han med til folkemengder og bare være. Rotrening er noe av det viktigste du gjør som hundeeier, hvis det skjer noe hele tiden kommer hunden også til å forvente at det skal skje noe. Forventning skaper også stress.

Ellers skjønner 10 uker gamle valper veldig lite av å bli lagt i bakken. Du er på rett spor, belønn det som er bra, overse det som er greit å bare overse. Gjør han noe han absolutt ikke skal gjøre er det lov å korrigere og lære hunden hva NEI betyr. Gi hunden masse kjærlighet, la han utforske verden, bli med på alt mellom himmel og jord. Og prøv å kos deg litt, plutselig kommer det en dag da du savner å ha valp.. (tro det eller ei) :D

Du har fått mange gode råd her, jeg er stort sett helt enig med resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktivisering av valp er å gi de mange gode opplevelser :-) når det kommer til å gå tur så konsentrerer jeg meg alltid om å gå skogstur med mine valper. Jeg tusler da i skogen med valpen løs og lar den utforske, lukte, smake, springe. Tar pauser der jeg setter meg ned mens valpen utforsker videre. Det er viktig å ferdes i skog og terreng for å bygge litt koordinasjon :-) Kanskje jeg tar et godbitsøk i skogen, da kaster jeg litt godbiter rundt og lar valpen snuse seg frem til disse mens jeg står og henger. Vi kan fort være i skogen 1-2 timer, men i lengde er det ikke snakk om så mye.

Annen aktivisering er for eksempel å gå spor, mine valper har som regel blitt sliten av et spor eller to :-) det er som regel stressdempende også å bruke nesa og spise godbiter.

Kjøp kong og pakk denne full med v&h, legg den i fryseren :-) la valpen ligge å kose seg med denne i valpebingen din. De bruker gjerne litt tid på å få ut det inni.

Så er det å bruke tid på å trene innkalling, gå fint i bånd, sitt, ligg osv :-) Kjør noen lekeøkter og tren feks byttelek.

Angående ro så har du fått noen tips ovenfor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta med hunden ut, ikke bekymre deg for det. Hverken dere eller valpen tjener på å holde valpen mest mulig i ro. Valpen trenger å utvikle kropp og evner og den trenger å få utløp for sin energi. Alt med måte i starten, ikke dra på harde trimturer, men ta med valpen ut, rusle rundt å utforske alt, la valpen gå løs/i langline om det går så den får bevege seg mest mulig fritt og i sitt eget tempo. Og/eller bare å være ute, enten i hagen/parken eller rusle opp i skogen uten å gå så langt å sette seg ned der. Gjerne med andre folk og hunder, men pass på å begrens litt når det er med andre hunder så de ikke herjer i timesvis. For det første så begrenser de seg gjerne dårlig selv når det er lek. De glemmer seg liksom litt. Og det kan bli mer stress, og det vil du jo ikke ha tipper jeg :P Det er også en viktig lekse å lære å være rolig selv om det er andre hunder med. Det vil dere nok sette pris på senere.

Personlig så starter jeg med sånn ca 4 små lufterunder når de er 8 uker. Vi går mest i nærområdet og bruker kanskje 15-20 minutter på å rusle en runde på 500-700m. Det gjør jeg den første uken, deretter begynner jeg gradvis å utvide. Neste uke blir det kanskje en halvtime pluss 3 små luftinger, så blir det 2 halvtimesrunder (feks en på morgen og en på ettermidagen) og 1 lufterunde så blir det kanskje en 3 kvarters på morgen og en halvtime på ettermiddag osv. I tillegg så blir turene gradvis mer og mer "tur" og ikke bare luffe rundt. Fortsatt lar jeg valpene gå mest mulig løs/fritt og har mye fokus på å gå rundt å utforske, gå litt utenom sti så de får bevege seg i terrenget, hoppe over stubber, klatre på tuer osv. Og innimellom så gjør vi andre ting. Går en tur i byen å ser på alt det rare som finnes der, trener litt lydighet eller noe osv. Da går jeg ikke 2 turer i tillegg.

Det sagt så er det også viktig med ro. Jeg kjører ofte aktivitet ute og ingen aktivitet inne. Inne er det kun ro som gjelder, spesielt om jeg har en hund som sliter med å være rolig inne. Og det kan du få til uten å korrigere med positiv straff slik du har prøvd. Du kan bruke negativ straff og innlæring av alternativ adferd isteden, det har samme effekt og er mye hyggeligere (og mer konstruktivt ofte) enn å bare bli hard. Du kan feks bruke timeout, som dere har forsøkt litt, det kan komme protester, men sånn er det bare. Fungerer ikke valpebingen så kan dere forsøke å ha han i bånd ved dere? Eller dere kan prøve tvangsroing, altså holde han fast på fanget eller noe til han roer seg, eller bare ta han opp på fanget å stryke på han om det fungerer. Er dere like heldig som jeg var med den ene malamutevalpen jeg hadde så har dere en skikkelig tålmodighetsprøve foran dere :P Men husk at der er lov å si nei til de også, det er ikke det samme som å skremme valpen eller være hardhendt. Nå i starten så skjønner han jo ikke hva det betyr, men det lærer de etterhvert.

Timeout eller tvangsroing kan dere bruke både inne og ute på tur. Og husk at hunder som får slike raptuser de prøver ikke å ta over noe som helst, de er som overtrøtte eller sukkerhøye barn, de kan ikke noe for det og de trenger hjelp til å roe hjernen litt. Tålmodighet og konsekventhet er det som fungerer aller best i lengden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres for meg ut som dere ihvertfall burde ignorere det meste fra denne videoen. Men jeg er veldig nysgjerrig på hvilken det er og hvor dere fant den.

Er dere påmeldt valpekurs? Om dere ikke har erfaring med hund eller valp fra før så er det et fint sted å få gode råd, som oftest. Ellers har du fått mange gode tips over her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres for meg ut som dere ihvertfall burde ignorere det meste fra denne videoen. Men jeg er veldig nysgjerrig på hvilken det er og hvor dere fant den.

Er dere påmeldt valpekurs? Om dere ikke har erfaring med hund eller valp fra før så er det et fint sted å få gode råd, som oftest. Ellers har du fått mange gode tips over her.

Her er linken til videoen:

(Start etter 18 minutter)

Forsto at dette var en gammel video med utdaterte metoder når vi så den, men vi var litt desperate. Når jeg nå leser kommentarene som ligger under videoen, så forstår jeg ikke hvordan jeg kunne finne på det her.

Ta med hunden ut, ikke bekymre deg for det. Hverken dere eller valpen tjener på å holde valpen mest mulig i ro. Valpen trenger å utvikle kropp og evner og den trenger å få utløp for sin energi. Alt med måte i starten, ikke dra på harde trimturer, men ta med valpen ut, rusle rundt å utforske alt, la valpen gå løs/i langline om det går så den får bevege seg mest mulig fritt og i sitt eget tempo. Og/eller bare å være ute, enten i hagen/parken eller rusle opp i skogen uten å gå så langt å sette seg ned der. Gjerne med andre folk og hunder, men pass på å begrens litt når det er med andre hunder så de ikke herjer i timesvis. For det første så begrenser de seg gjerne dårlig selv når det er lek. De glemmer seg liksom litt. Og det kan bli mer stress, og det vil du jo ikke ha tipper jeg :P Det er også en viktig lekse å lære å være rolig selv om det er andre hunder med. Det vil dere nok sette pris på senere.

Personlig så starter jeg med sånn ca 4 små lufterunder når de er 8 uker. Vi går mest i nærområdet og bruker kanskje 15-20 minutter på å rusle en runde på 500-700m. Det gjør jeg den første uken, deretter begynner jeg gradvis å utvide. Neste uke blir det kanskje en halvtime pluss 3 små luftinger, så blir det 2 halvtimesrunder (feks en på morgen og en på ettermidagen) og 1 lufterunde så blir det kanskje en 3 kvarters på morgen og en halvtime på ettermiddag osv. I tillegg så blir turene gradvis mer og mer "tur" og ikke bare luffe rundt. Fortsatt lar jeg valpene gå mest mulig løs/fritt og har mye fokus på å gå rundt å utforske, gå litt utenom sti så de får bevege seg i terrenget, hoppe over stubber, klatre på tuer osv. Og innimellom så gjør vi andre ting. Går en tur i byen å ser på alt det rare som finnes der, trener litt lydighet eller noe osv. Da går jeg ikke 2 turer i tillegg.

Det sagt så er det også viktig med ro. Jeg kjører ofte aktivitet ute og ingen aktivitet inne. Inne er det kun ro som gjelder, spesielt om jeg har en hund som sliter med å være rolig inne. Og det kan du få til uten å korrigere med positiv straff slik du har prøvd. Du kan bruke negativ straff og innlæring av alternativ adferd isteden, det har samme effekt og er mye hyggeligere (og mer konstruktivt ofte) enn å bare bli hard. Du kan feks bruke timeout, som dere har forsøkt litt, det kan komme protester, men sånn er det bare. Fungerer ikke valpebingen så kan dere forsøke å ha han i bånd ved dere? Eller dere kan prøve tvangsroing, altså holde han fast på fanget eller noe til han roer seg, eller bare ta han opp på fanget å stryke på han om det fungerer. Er dere like heldig som jeg var med den ene malamutevalpen jeg hadde så har dere en skikkelig tålmodighetsprøve foran dere :P Men husk at der er lov å si nei til de også, det er ikke det samme som å skremme valpen eller være hardhendt. Nå i starten så skjønner han jo ikke hva det betyr, men det lærer de etterhvert.

Timeout eller tvangsroing kan dere bruke både inne og ute på tur. Og husk at hunder som får slike raptuser de prøver ikke å ta over noe som helst, de er som overtrøtte eller sukkerhøye barn, de kan ikke noe for det og de trenger hjelp til å roe hjernen litt. Tålmodighet og konsekventhet er det som fungerer aller best i lengden.

Er du enig i at han trenger litt "mosjon"? Snakker da om å løpe en runde rundt huset. Regner med at du har litt erfaring med malamute når du heter malamuten :P Hva skal jeg gjøre når han løper etter bena våre å biter i ankler, føtter, henger seg fast i buksa og sokkene våre?

@Normanas

Prøv å slappe litt av! Å ha valp kan være et sant *******, det er det ingen tvil om.. Heldigvis vokser de fort til, og da er det hele glemt..

Han vil teste grenser og prøve seg på det meste, slik er det å ha valp. Dere trenger overhodet ikke å mosjonere en så liten valp og de skal ikke tas med på løpeturer så tidlig. Jeg ville heller slitt han ut ved godbitsøk, ta han med til folkemengder og bare være. Rotrening er noe av det viktigste du gjør som hundeeier, hvis det skjer noe hele tiden kommer hunden også til å forvente at det skal skje noe. Forventning skaper også stress.

Ellers skjønner 10 uker gamle valper veldig lite av å bli lagt i bakken. Du er på rett spor, belønn det som er bra, overse det som er greit å bare overse. Gjør han noe han absolutt ikke skal gjøre er det lov å korrigere og lære hunden hva NEI betyr. Gi hunden masse kjærlighet, la han utforske verden, bli med på alt mellom himmel og jord. Og prøv å kos deg litt, plutselig kommer det en dag da du savner å ha valp.. (tro det eller ei) :D

Du har fått mange gode råd her, jeg er stort sett helt enig med resten.

Takk for den her. Det hjalp ganske mye faktisk. Får hele tiden høre av folk vi møte at jeg må nyte den tiden her, men det gjør jeg virkelig ikke. Jeg gleder meg til han blir litt større. Godt å høre at det er noen som ikke syns valpetiden bare er fantastisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.youtube.com/user/kikopup

Hun har ekstremt mange videoer om hundetrening, og hun bruker noe som kalles klikkertrening som går ut på å belønne det man liker og ikke straffe bort det man ikke liker. Hun har tatt til seg flere omplasseringshunder og valper og alle har blitt trent på samme viset. Hun har full kontroll på hundene sine og det er uten å heve stemmen til de osv. :) Hun har mange filmer og klipp som er beregnet på trening av valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du enig i at han trenger litt "mosjon"? Snakker da om å løpe en runde rundt huset. Regner med at du har litt erfaring med malamute når du heter malamuten :P Hva skal jeg gjøre når han løper etter bena våre å biter i ankler, føtter, henger seg fast i buksa og sokkene våre?

Ja, det er jeg, men heller gå ut å la han utfolde seg fritt enn å gå inn for å "trimme" hunden. Men å løpe en runde rundt huset (bokstavelig talt) er selvsagt ikke noe problem, men kanskje ikke det mest konstruktive heller. Vil tro det er mindre oppjagende å rusle en tur noe som nok vil gagne dere på sikt. Jeg ville gjort noe ala det jeg skrev i det første innlegget(ang tur/trim) og gjort det når det passet meg, ikke når hunden begynner å bli vanskelig. Når hunden begynner å bite så ville jeg alltid gitt timeout så den må roe seg.

Jeg ville gjort en av følgende når han begynner å bite:

1: Ha et bånd hengende fast i noe så dere kjapt og enkelt kan feste han når han begynner så han ikke kommer bort til dere og må roe seg.

2: Sett han i valpegården å la han roe seg.

3. Tvangsroing på fanget. Dere plukker han opp og holder han fast helt til han slutter å kjempe og roer seg ned.

Ingen av disse skal man gjøre strengt eller "sint" bare rolig og bestemt. Det kommer til å måtte gjentas en del ganger i starten og det krever litt tålmodighet, men når hunden først begynner å ta poenget så kommer gjerne resultatene raskt etter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsto at dette var en gammel video med utdaterte metoder når vi så den, men vi var litt desperate. Når jeg nå leser kommentarene som ligger under videoen, så forstår jeg ikke hvordan jeg kunne finne på det her.

Er du enig i at han trenger litt "mosjon"? Snakker da om å løpe en runde rundt huset. Regner med at du har litt erfaring med malamute når du heter malamuten :P Hva skal jeg gjøre når han løper etter bena våre å biter i ankler, føtter, henger seg fast i buksa og sokkene våre?

Takk for den her. Det hjalp ganske mye faktisk. Får hele tiden høre av folk vi møte at jeg må nyte den tiden her, men det gjør jeg virkelig ikke. Jeg gleder meg til han blir litt større. Godt å høre at det er noen som ikke syns valpetiden bare er fantastisk.

Kjøp noen bøker du, hvis du leter på nettet etter vilkårlige filmer vil du sikkert finne hundetrenere som bare bruker tvang, strøm eller mener at man skal gjøre som Cæsar Milan uansett hva kasuset og individet er. Jeg har aldri vært redd for å sette valper på plass, det er ikke en dødssynd å ta en valp i nakken og si NEI. Etter noen få repetisjoner skjønner de hva nei betyr. Har du sett hvordan en tispe oppdrar sine egne valper? De er ikke spesielt nådige. Når han biter i ankler eller gjør andre uakseptable ting så er det bare å sette grenser med en gang. Ved korrigering kan du dirigere valpen til en annen aktivitet, for eksempel tygge på sine egne leker eller et tyggeben. Ros så masse. Et nei etterfølges som regel kjapt av et ja/bra når valpen gjør noe du vil den skal gjøre.

Valper trenger selvfølgelig å bevege seg, men det er litt forskjell på å "trimme" en valp versus å la dem løpe fritt i sitt eget tempo. Ta hunden ut i varierende terreng og la den utforske verden. Ulendt terreng er supert for utviklende valper.

Undersøk om det er noen valpekurs i området i nærmeste fremtid og forsøk å tilegne deg litt mer kunnskap. Du har jo en hund som er mye mer primitiv enn andre, så det krever litt mer av deg som eier. Men når denne tiden er overstått vil du neppe angre, det er fantastiske hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp noen bøker du, hvis du leter på nettet etter vilkårlige filmer vil du sikkert finne hundetrenere som bare bruker tvang, strøm eller mener at man skal gjøre som Cæsar Milan uansett hva kasuset og individet er. Jeg har aldri vært redd for å sette valper på plass, det er ikke en dødssynd å ta en valp i nakken og si NEI. Etter noen få repetisjoner skjønner de hva nei betyr. Har du sett hvordan en tispe oppdrar sine egne valper? De er ikke spesielt nådige. Når han biter i ankler eller gjør andre uakseptable ting så er det bare å sette grenser med en gang. Ved korrigering kan du dirigere valpen til en annen aktivitet, for eksempel tygge på sine egne leker eller et tyggeben. Ros så masse. Et nei etterfølges som regel kjapt av et ja/bra når valpen gjør noe du vil den skal gjøre.

Nå vet jeg ikke hvordan det er med tisper generelt, om det er noe forskjell på de faktiske mødrene til valpene og andre tisper som valpen har flyttet inn til...men min voksne tispe har en tålmodighet av en annen verden, og har satt valpen på plass to ganger. Da hadde hun vondt. Når hun ble frisk igjen så tålte hun allverdens igjen og valpen har enda valpelisens i en alder av 4,5 mnd.

Jeg synes ikke det er riktig å ta en valp i nakken og si NEI for atferder den ikke har forutsetning til å forstå at er galt. Min voksne tispe avleder valpen hvis valpen biter henne poter, ankler, ører, nese osv. Hun finner som regel fram leker og leker rolig med valpen med leker, så valpen biter i lekene og ikke på henne.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvordan det er med tisper generelt, om det er noe forskjell på de faktiske mødrene til valpene og andre tisper som valpen har flyttet inn til...men min voksne tispe har en tålmodighet av en annen verden, og har satt valpen på plass to ganger. Da hadde hun vondt. Når hun ble frisk igjen så tålte hun allverdens igjen og valpen har enda valpelisens i en alder av 4,5 mnd.

Jeg synes ikke det er riktig å ta en valp i nakken og si NEI for atferder den ikke har forutsetning til å forstå at er galt. Min voksne tispe avleder valpen hvis valpen biter henne poter, ankler, ører, nese osv. Hun finner som regel fram leker og leker rolig med valpen med leker, så valpen biter i lekene og ikke på henne.

Det er vel like stor forskjell på tisper som på valper, klart de har valpelisens, men jeg tenkte først og fremst på når de virkelig gjør noe galt.

Å for eksempel bite hardt i ankler, barn eller gjøre andre særdeles lite hensiktsmessige ting ser jeg ikke noe poeng i å overse og det er ikke snakk om å mishandle valpen heller. Det er nei-et som er førende, tross alt. Og valper skal jo lære hva som er rett og galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel like stor forskjell på tisper som på valper, klart de har valpelisens, men jeg tenkte først og fremst på når de virkelig gjør noe galt.

Å for eksempel bite hardt i ankler, barn eller gjøre andre særdeles lite hensiktsmessige ting ser jeg ikke noe poeng i å overse og det er ikke snakk om å mishandle valpen heller. Det er nei-et som er førende, tross alt. Og valper skal jo lære hva som er rett og galt.

Så klart. Det er jo ikke snakk om å ignorere heller, er det vel? Jeg ignorerer hvert fall ikke biting. Det er for vondt til å ignoreres. Å bite på ting er valpens måte å utforske på. Det er også en måte å fortelle eier på at den egentlig er trøtt og bør sove. Så i stedet for å ta den i nakken så bør man kanskje heller finne ut hvorfor valpen biter. F.eks. gi den time-out i valpegrind om det er fordi den er overtrøtt. Eller få den til å sove på andre måter. Kanskje klør den fryktelig i tennene, da er det gjerne mer hensiktsmessig å gi noe kaldt å bite på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...