Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellen på en og to hunder?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Vi har en storpuddelfrøken og vurderer en til...

Har alltid bare hatt en hund om gangen, så vi er litt usikre.... Dere som har erfaring, hva er den største forskjellen? Hva bør vi tenke på? Dyrere i drift og dyrere kennel evt osv gir jo seg selv..

Sent fra min D6503 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass og penger... det koster såklart mer (selv om to av samme type/str kanskje kan dele litt på utstyret), og det er vanskeligere å få pass. I tillegg kommer det veldig an på hunden. Det er nok enklere med to av samme rase, men to individer kan likevel ende med ganske ulike behov. Jeg har jo to helt forskjellige både raser og individer, og det er mer enn dobbelt så mye jobb enn med én tror jeg.

Jeg ville ihvertfall tenkt igjennom om dere har kapasitet til to hunder med litt forskjellige behov av tur/trening og tilrettelegging. I valpetiden er det jo gjerne litt forskjellig tilrettelegging uansett.

Og så er det jo plass da. Vår nr 2 kostet 200 000 kr, i form av bil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du går fra normal til crazy hehe. Jeg syntes det går helt fint å ha to, i mitt hundehold er det ikke særlig mye mer jobb. Kan få dårlig samvittighet for den ene som blir igjen hvis den andre skal ut på noe. Også er det det med pass ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Drømmer om å ha en hund til..

Foruten dobbelt i for utgifter så blir det dobbelt i hundepass og forsikring og leker og sant vanlig. For min del dobbel glede. Dem ahr glede av hverandre. Trekker hverandre opp i lek og eldste blir kanskje litt mer ulydig. En fordel å være ferdig em dressuren for nr 1 før nr 2 kommer i hus også får du dobbel så lang tid på pelstell da. Men ja jeg elsker å se samspillet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/18/2015 at 3:30 PM, Stine skrev:

Jeg kunne ikke tenkt meg å ha færre enn 2, de har så stor glede av hverandre og vi slipper å ha dårlig samvittighet hvis det blir lite aktivitet en periode/de må være hjemme aleine :)

Samme her.

Synes det er på mange måter lettere å ha to hunder jeg da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha to hunder av forskjellige raser er ikke nødvendigvis mer arbeid, det kommer så an på. Jeg har en helt annen rase som nr 2 enn 1, men de fungerer veldig fint sammen. På tur så går vi som regel sammen. Jeg synes ikke to er noe mer arbeid enn en, og utgiften du merker mest når du går fra en til to er utgift til fôr og forsikring. Utover det så merker ikke jeg så mye. Klart, den minste må jo ha litt utstyr, men det er jo begrenset hvor mye man MÅ ha. Jeg synes det er så mange fordeler for hundene i mellom at jeg vil ikke ha bare en. De har så mye selskap i hverandre og koser seg skikkelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hundene dine, og hundeholdet ditt. Sånn som dette med pass f.eks. Det er aldri noen som passer hundene våre, så da spiller det jo ingen rolle om det blir mer styr å passe to enn én. Og vi har heller aldri hundene med på besøk hos folk(annet enn et eller to unntak), så da er ikke det at folk ikke vil ha flere hunder på besøk et argument mot å ha flere hunder.

Mer utgifter er nevnt, og det blir fort mer styr å gå med to hunder i bånd enn én hvis du har hunder som ikke er så flinke til å gå i bånd.

Vi har hatt perioder med én, to og nå tre hunder, og jeg trives kjempegodt med flere hunder, men ser klart at det er enklere med én på noen områder. Men hvis du ønsker deg én til... Hvorfor ikke? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trivelig med to hunder. I mitt tilfelle tror jeg nok ikke de har så mye glede av hverandre, tror de først og fremst aksepterer hverandre. De leker ikke sammen, og de har forskjellige daglige behov. Den eldste er en SV og er lykkelig og tilfreds med livet om han får løpe et par timer i skogen. Han trenger bare mat og hvile i tillegg. Den yngste er en jaktcocker som også trives med skogsturer, men som vil ha arbeid for hodet i tillegg. Det at de har forskjellige behov, betyr at det går en del mer tid når behovene skal dekkes. Har man tid og glede av det, er det jo fint og hyggelig med to, samtidig kan det være en tidsbesparende å ha to med noenlunde like behov. På den andre siden, får jo hundeeieren dekket forskjellige egne behov med å ha variasjon i hundetypene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill!

Vi har ikke hundepass, så det er kennel uansett evt.... Det blir dyrere, men...

Tenker samme rase, så det blir mer pelsstell, men også samme type hund sannsynligvis....

På besøk med hund er ikke så mange, enten slekt eller venner med hund, så en eller to spiller ikke så stor rolle da...

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/18/2015 at 6:24 PM, Ulrikke skrev:

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

Vi hadde hannhund og tispe sammen i ti år. De var kjempegode venner, men løpetiden var et herk. Med mindre jeg skal begynne med avl så kommer jeg til å holde meg til hannhunder, men det er jo flere her inne som ikke synes at løpetid med hannhund og tispe i samme hus er noe stort problem, men det er jo også et par som har opplevd tyvparringer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Etter hva jeg har hørt kan du få noe dritt i 2 x 3 uker eller som han jeg hadde som bare ble litt mer aktiv og på i 2 dager. Etter hva jeg vet om så skjer det tyvparringer før eller siden hos de fleste som har begge kjønn. Det kan ta fra kort tid til ja vet om over 20 år. Så ja jeg anbefaler det ene kjønnet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene er enkle og greie så er det ikke så stor forskjell på en og to, synes ikke jeg. Har man derimot et problem eller en hund som virrer veldig, utagerer eller noe slikt så blir det ofte mye mer med to enn med en, ettersom adferd kan smitte over, man får krøll i bånd osv. Ellers er det jo små ting, men det ser jeg er nevnt og dere ikke mener er noen problem for dere. Personlig skal jeg ikke ha hannhund og tispe sammen igjen, med mindre jeg er helt sikker på at jeg får satt vekk en av dem den siste halvdel av løpetiden, jeg synes det er slitsomt, man må følge med mer, det blir sutring(eller man må stenge ut en av dem og det er ikke så hyggelig) osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hunder med ganske forskjellig personlighet og behov, og tja, jeg syntes det var slitsomt. Litt vanskelig å forklare nøyaktig hva det var som gjorde det, men de trivdes med forskjellige type turer, i forskjellige miljøer, begge krevde mental trening ved siden av (så akkurat det tar jo dobbelt med tid), den ene dro lett med seg den andre på ugagn :P.. I tillegg er jeg litt ''slappere'' og mer tolerant nå med bare en hund merker jeg, mtp. f.eks. lek og kos (koselig å ha en hund å klappe på - to store som skal sitte på fanget samtidig og kjempe om oppmerksomhet blir ofte for mye, å leke litt med seg selv på gulvet er ok - to hunder som drar i gang drakamp og spurting i stua er mindre kult). Dyrere og vanskeligere med pass er det jo, men det var jeg mer forberedt på. Det verste var kanskje at jeg synes favorisering er nesten umulig... Kjempeglad i begge, absolutt, men umulig - for meg - å ha helt samme forhold til begge.

Jeg ser jo at det funker bra for mange, og jeg ser jo flere fordeler med det også. :) Men for meg ble det utrolig deilig å bruke all tid og energi på én, ha supergod samvittighet i stedet for bare grei, osv. Så møter vi heller hundevenner jevnlig, tar han med på det aller meste så han ikke blir så mye alene og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser stort sett bare fordeler, de har hverandre, og jeg har to hunder å trene med og konkurrere med. Mer morro, og mer kos :)

Ulemper jo at det koster mer penger, blir mer hår i huset(om man har røyte raser) og det at jeg fått litt dårlig samvittighet om bare den ene skal på kurs/trening og ikke det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde det helt klart blitt mer styrete, da jeg er vant til å alltid ha den lille og enkle hunden min med meg, på besøk til min eller samboers familie er det ikke noe spm om hunden skal være med, og i fritiden generelt er hunden svært sjelden alene.

Vi har heller ikke bil, så tar kollektiv og sitter mye på med familie, enkelt med en liten, ikke fullt så lett når man har flere og gjerne den ene er større, kanskje blir det ikke en selvfølge at 2 får bli med til alle familiemedlemmer lenger, da mange familiemedlemmer har hunder/katter fra før også, og har flere familmedlemmer som gledelig passer hunden nå (men 2 blir kanskje mye, som sagt dyr fra før av og), osv.

Samtidig er absolutt planen i fremtiden å ha 2 hunder. Er man heldig får hundene mye utbytte av hverandre (forøvrig ingen selvfølge), og da er det lettere/mer forsvarlig i mine øyne å kunne etterlate de litt mer alene og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...