Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellen på en og to hunder?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Vi har en storpuddelfrøken og vurderer en til...

Har alltid bare hatt en hund om gangen, så vi er litt usikre.... Dere som har erfaring, hva er den største forskjellen? Hva bør vi tenke på? Dyrere i drift og dyrere kennel evt osv gir jo seg selv..

Sent fra min D6503 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass og penger... det koster såklart mer (selv om to av samme type/str kanskje kan dele litt på utstyret), og det er vanskeligere å få pass. I tillegg kommer det veldig an på hunden. Det er nok enklere med to av samme rase, men to individer kan likevel ende med ganske ulike behov. Jeg har jo to helt forskjellige både raser og individer, og det er mer enn dobbelt så mye jobb enn med én tror jeg.

Jeg ville ihvertfall tenkt igjennom om dere har kapasitet til to hunder med litt forskjellige behov av tur/trening og tilrettelegging. I valpetiden er det jo gjerne litt forskjellig tilrettelegging uansett.

Og så er det jo plass da. Vår nr 2 kostet 200 000 kr, i form av bil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du går fra normal til crazy hehe. Jeg syntes det går helt fint å ha to, i mitt hundehold er det ikke særlig mye mer jobb. Kan få dårlig samvittighet for den ene som blir igjen hvis den andre skal ut på noe. Også er det det med pass ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Drømmer om å ha en hund til..

Foruten dobbelt i for utgifter så blir det dobbelt i hundepass og forsikring og leker og sant vanlig. For min del dobbel glede. Dem ahr glede av hverandre. Trekker hverandre opp i lek og eldste blir kanskje litt mer ulydig. En fordel å være ferdig em dressuren for nr 1 før nr 2 kommer i hus også får du dobbel så lang tid på pelstell da. Men ja jeg elsker å se samspillet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha to hunder av forskjellige raser er ikke nødvendigvis mer arbeid, det kommer så an på. Jeg har en helt annen rase som nr 2 enn 1, men de fungerer veldig fint sammen. På tur så går vi som regel sammen. Jeg synes ikke to er noe mer arbeid enn en, og utgiften du merker mest når du går fra en til to er utgift til fôr og forsikring. Utover det så merker ikke jeg så mye. Klart, den minste må jo ha litt utstyr, men det er jo begrenset hvor mye man MÅ ha. Jeg synes det er så mange fordeler for hundene i mellom at jeg vil ikke ha bare en. De har så mye selskap i hverandre og koser seg skikkelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hundene dine, og hundeholdet ditt. Sånn som dette med pass f.eks. Det er aldri noen som passer hundene våre, så da spiller det jo ingen rolle om det blir mer styr å passe to enn én. Og vi har heller aldri hundene med på besøk hos folk(annet enn et eller to unntak), så da er ikke det at folk ikke vil ha flere hunder på besøk et argument mot å ha flere hunder.

Mer utgifter er nevnt, og det blir fort mer styr å gå med to hunder i bånd enn én hvis du har hunder som ikke er så flinke til å gå i bånd.

Vi har hatt perioder med én, to og nå tre hunder, og jeg trives kjempegodt med flere hunder, men ser klart at det er enklere med én på noen områder. Men hvis du ønsker deg én til... Hvorfor ikke? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trivelig med to hunder. I mitt tilfelle tror jeg nok ikke de har så mye glede av hverandre, tror de først og fremst aksepterer hverandre. De leker ikke sammen, og de har forskjellige daglige behov. Den eldste er en SV og er lykkelig og tilfreds med livet om han får løpe et par timer i skogen. Han trenger bare mat og hvile i tillegg. Den yngste er en jaktcocker som også trives med skogsturer, men som vil ha arbeid for hodet i tillegg. Det at de har forskjellige behov, betyr at det går en del mer tid når behovene skal dekkes. Har man tid og glede av det, er det jo fint og hyggelig med to, samtidig kan det være en tidsbesparende å ha to med noenlunde like behov. På den andre siden, får jo hundeeieren dekket forskjellige egne behov med å ha variasjon i hundetypene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill!

Vi har ikke hundepass, så det er kennel uansett evt.... Det blir dyrere, men...

Tenker samme rase, så det blir mer pelsstell, men også samme type hund sannsynligvis....

På besøk med hund er ikke så mange, enten slekt eller venner med hund, så en eller to spiller ikke så stor rolle da...

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

Vi hadde hannhund og tispe sammen i ti år. De var kjempegode venner, men løpetiden var et herk. Med mindre jeg skal begynne med avl så kommer jeg til å holde meg til hannhunder, men det er jo flere her inne som ikke synes at løpetid med hannhund og tispe i samme hus er noe stort problem, men det er jo også et par som har opplevd tyvparringer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Etter hva jeg har hørt kan du få noe dritt i 2 x 3 uker eller som han jeg hadde som bare ble litt mer aktiv og på i 2 dager. Etter hva jeg vet om så skjer det tyvparringer før eller siden hos de fleste som har begge kjønn. Det kan ta fra kort tid til ja vet om over 20 år. Så ja jeg anbefaler det ene kjønnet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene er enkle og greie så er det ikke så stor forskjell på en og to, synes ikke jeg. Har man derimot et problem eller en hund som virrer veldig, utagerer eller noe slikt så blir det ofte mye mer med to enn med en, ettersom adferd kan smitte over, man får krøll i bånd osv. Ellers er det jo små ting, men det ser jeg er nevnt og dere ikke mener er noen problem for dere. Personlig skal jeg ikke ha hannhund og tispe sammen igjen, med mindre jeg er helt sikker på at jeg får satt vekk en av dem den siste halvdel av løpetiden, jeg synes det er slitsomt, man må følge med mer, det blir sutring(eller man må stenge ut en av dem og det er ikke så hyggelig) osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hunder med ganske forskjellig personlighet og behov, og tja, jeg syntes det var slitsomt. Litt vanskelig å forklare nøyaktig hva det var som gjorde det, men de trivdes med forskjellige type turer, i forskjellige miljøer, begge krevde mental trening ved siden av (så akkurat det tar jo dobbelt med tid), den ene dro lett med seg den andre på ugagn :P.. I tillegg er jeg litt ''slappere'' og mer tolerant nå med bare en hund merker jeg, mtp. f.eks. lek og kos (koselig å ha en hund å klappe på - to store som skal sitte på fanget samtidig og kjempe om oppmerksomhet blir ofte for mye, å leke litt med seg selv på gulvet er ok - to hunder som drar i gang drakamp og spurting i stua er mindre kult). Dyrere og vanskeligere med pass er det jo, men det var jeg mer forberedt på. Det verste var kanskje at jeg synes favorisering er nesten umulig... Kjempeglad i begge, absolutt, men umulig - for meg - å ha helt samme forhold til begge.

Jeg ser jo at det funker bra for mange, og jeg ser jo flere fordeler med det også. :) Men for meg ble det utrolig deilig å bruke all tid og energi på én, ha supergod samvittighet i stedet for bare grei, osv. Så møter vi heller hundevenner jevnlig, tar han med på det aller meste så han ikke blir så mye alene og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser stort sett bare fordeler, de har hverandre, og jeg har to hunder å trene med og konkurrere med. Mer morro, og mer kos :)

Ulemper jo at det koster mer penger, blir mer hår i huset(om man har røyte raser) og det at jeg fått litt dårlig samvittighet om bare den ene skal på kurs/trening og ikke det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde det helt klart blitt mer styrete, da jeg er vant til å alltid ha den lille og enkle hunden min med meg, på besøk til min eller samboers familie er det ikke noe spm om hunden skal være med, og i fritiden generelt er hunden svært sjelden alene.

Vi har heller ikke bil, så tar kollektiv og sitter mye på med familie, enkelt med en liten, ikke fullt så lett når man har flere og gjerne den ene er større, kanskje blir det ikke en selvfølge at 2 får bli med til alle familiemedlemmer lenger, da mange familiemedlemmer har hunder/katter fra før også, og har flere familmedlemmer som gledelig passer hunden nå (men 2 blir kanskje mye, som sagt dyr fra før av og), osv.

Samtidig er absolutt planen i fremtiden å ha 2 hunder. Er man heldig får hundene mye utbytte av hverandre (forøvrig ingen selvfølge), og da er det lettere/mer forsvarlig i mine øyne å kunne etterlate de litt mer alene og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...