Forskjellen på en og to hunder?

[Ulrikke]

Vi har en storpuddelfrøken og vurderer en til...

Har alltid bare hatt en hund om gangen, så vi er litt usikre.... Dere som har erfaring, hva er den største forskjellen? Hva bør vi tenke på? Dyrere i drift og dyrere kennel evt osv gir jo seg selv..

Sent fra min D6503 via Tapatalk

[Pringlen]

Mere moro Og så har de enorm glede av hverandre...

[simira]

Pass og penger... det koster såklart mer (selv om to av samme type/str kanskje kan dele litt på utstyret), og det er vanskeligere å få pass. I tillegg kommer det veldig an på hunden. Det er nok enklere med to av samme rase, men to individer kan likevel ende med ganske ulike behov. Jeg har jo to helt forskjellige både raser og individer, og det er mer enn dobbelt så mye jobb enn med én tror jeg.

Jeg ville ihvertfall tenkt igjennom om dere har kapasitet til to hunder med litt forskjellige behov av tur/trening og tilrettelegging. I valpetiden er det jo gjerne litt forskjellig tilrettelegging uansett.

Og så er det jo plass da. Vår nr 2 kostet 200 000 kr, i form av bil...

[Gjest]

Du går fra normal til crazy hehe. Jeg syntes det går helt fint å ha to, i mitt hundehold er det ikke særlig mye mer jobb. Kan få dårlig samvittighet for den ene som blir igjen hvis den andre skal ut på noe. Også er det det med pass ja.

[Stine]

Jeg kunne ikke tenkt meg å ha færre enn 2, de har så stor glede av hverandre og vi slipper å ha dårlig samvittighet hvis det blir lite aktivitet en periode/de må være hjemme aleine

[Guest lijenta]

Drømmer om å ha en hund til..

Foruten dobbelt i for utgifter så blir det dobbelt i hundepass og forsikring og leker og sant vanlig. For min del dobbel glede. Dem ahr glede av hverandre. Trekker hverandre opp i lek og eldste blir kanskje litt mer ulydig. En fordel å være ferdig em dressuren for nr 1 før nr 2 kommer i hus også får du dobbel så lang tid på pelstell da. Men ja jeg elsker å se samspillet

[Lillekrapyl]

Jeg kunne ikke tenkt meg å ha færre enn 2, de har så stor glede av hverandre og vi slipper å ha dårlig samvittighet hvis det blir lite aktivitet en periode/de må være hjemme aleine

Samme her.

Synes det er på mange måter lettere å ha to hunder jeg da.

[Sprettballen]

Å ha to hunder av forskjellige raser er ikke nødvendigvis mer arbeid, det kommer så an på. Jeg har en helt annen rase som nr 2 enn 1, men de fungerer veldig fint sammen. På tur så går vi som regel sammen. Jeg synes ikke to er noe mer arbeid enn en, og utgiften du merker mest når du går fra en til to er utgift til fôr og forsikring. Utover det så merker ikke jeg så mye. Klart, den minste må jo ha litt utstyr, men det er jo begrenset hvor mye man MÅ ha. Jeg synes det er så mange fordeler for hundene i mellom at jeg vil ikke ha bare en. De har så mye selskap i hverandre og koser seg skikkelig

[Artemis]

Det kommer an på hundene dine, og hundeholdet ditt. Sånn som dette med pass f.eks. Det er aldri noen som passer hundene våre, så da spiller det jo ingen rolle om det blir mer styr å passe to enn én. Og vi har heller aldri hundene med på besøk hos folk(annet enn et eller to unntak), så da er ikke det at folk ikke vil ha flere hunder på besøk et argument mot å ha flere hunder.

Mer utgifter er nevnt, og det blir fort mer styr å gå med to hunder i bånd enn én hvis du har hunder som ikke er så flinke til å gå i bånd.

Vi har hatt perioder med én, to og nå tre hunder, og jeg trives kjempegodt med flere hunder, men ser klart at det er enklere med én på noen områder. Men hvis du ønsker deg én til... Hvorfor ikke?

[paxpog]

Trivelig med to hunder. I mitt tilfelle tror jeg nok ikke de har så mye glede av hverandre, tror de først og fremst aksepterer hverandre. De leker ikke sammen, og de har forskjellige daglige behov. Den eldste er en SV og er lykkelig og tilfreds med livet om han får løpe et par timer i skogen. Han trenger bare mat og hvile i tillegg. Den yngste er en jaktcocker som også trives med skogsturer, men som vil ha arbeid for hodet i tillegg. Det at de har forskjellige behov, betyr at det går en del mer tid når behovene skal dekkes. Har man tid og glede av det, er det jo fint og hyggelig med to, samtidig kan det være en tidsbesparende å ha to med noenlunde like behov. På den andre siden, får jo hundeeieren dekket forskjellige egne behov med å ha variasjon i hundetypene

[Ulrikke]

Tusen takk for innspill!

Vi har ikke hundepass, så det er kennel uansett evt.... Det blir dyrere, men...

Tenker samme rase, så det blir mer pelsstell, men også samme type hund sannsynligvis....

På besøk med hund er ikke så mange, enten slekt eller venner med hund, så en eller to spiller ikke så stor rolle da...

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

[Artemis]

Noen som har erfaring med å ha hannhund og tispe sammen? Hvordan funker det i løpetiden?

Vi hadde hannhund og tispe sammen i ti år. De var kjempegode venner, men løpetiden var et herk. Med mindre jeg skal begynne med avl så kommer jeg til å holde meg til hannhunder, men det er jo flere her inne som ikke synes at løpetid med hannhund og tispe i samme hus er noe stort problem, men det er jo også et par som har opplevd tyvparringer også.

[Guest lijenta]

Etter hva jeg har hørt kan du få noe dritt i 2 x 3 uker eller som han jeg hadde som bare ble litt mer aktiv og på i 2 dager. Etter hva jeg vet om så skjer det tyvparringer før eller siden hos de fleste som har begge kjønn. Det kan ta fra kort tid til ja vet om over 20 år. Så ja jeg anbefaler det ene kjønnet

[Malamuten]

Så lenge hundene er enkle og greie så er det ikke så stor forskjell på en og to, synes ikke jeg. Har man derimot et problem eller en hund som virrer veldig, utagerer eller noe slikt så blir det ofte mye mer med to enn med en, ettersom adferd kan smitte over, man får krøll i bånd osv. Ellers er det jo små ting, men det ser jeg er nevnt og dere ikke mener er noen problem for dere. Personlig skal jeg ikke ha hannhund og tispe sammen igjen, med mindre jeg er helt sikker på at jeg får satt vekk en av dem den siste halvdel av løpetiden, jeg synes det er slitsomt, man må følge med mer, det blir sutring(eller man må stenge ut en av dem og det er ikke så hyggelig) osv osv.

[ElisabethHH]

Jeg hadde hunder med ganske forskjellig personlighet og behov, og tja, jeg syntes det var slitsomt. Litt vanskelig å forklare nøyaktig hva det var som gjorde det, men de trivdes med forskjellige type turer, i forskjellige miljøer, begge krevde mental trening ved siden av (så akkurat det tar jo dobbelt med tid), den ene dro lett med seg den andre på ugagn .. I tillegg er jeg litt ''slappere'' og mer tolerant nå med bare en hund merker jeg, mtp. f.eks. lek og kos (koselig å ha en hund å klappe på - to store som skal sitte på fanget samtidig og kjempe om oppmerksomhet blir ofte for mye, å leke litt med seg selv på gulvet er ok - to hunder som drar i gang drakamp og spurting i stua er mindre kult). Dyrere og vanskeligere med pass er det jo, men det var jeg mer forberedt på. Det verste var kanskje at jeg synes favorisering er nesten umulig... Kjempeglad i begge, absolutt, men umulig - for meg - å ha helt samme forhold til begge.

Jeg ser jo at det funker bra for mange, og jeg ser jo flere fordeler med det også. Men for meg ble det utrolig deilig å bruke all tid og energi på én, ha supergod samvittighet i stedet for bare grei, osv. Så møter vi heller hundevenner jevnlig, tar han med på det aller meste så han ikke blir så mye alene og sånt.

[Red Merle]

Ser stort sett bare fordeler, de har hverandre, og jeg har to hunder å trene med og konkurrere med. Mer morro, og mer kos

Ulemper jo at det koster mer penger, blir mer hår i huset(om man har røyte raser) og det at jeg fått litt dårlig samvittighet om bare den ene skal på kurs/trening og ikke det andre.

[Guest Yellow]

For min del hadde det helt klart blitt mer styrete, da jeg er vant til å alltid ha den lille og enkle hunden min med meg, på besøk til min eller samboers familie er det ikke noe spm om hunden skal være med, og i fritiden generelt er hunden svært sjelden alene.

Vi har heller ikke bil, så tar kollektiv og sitter mye på med familie, enkelt med en liten, ikke fullt så lett når man har flere og gjerne den ene er større, kanskje blir det ikke en selvfølge at 2 får bli med til alle familiemedlemmer lenger, da mange familiemedlemmer har hunder/katter fra før også, og har flere familmedlemmer som gledelig passer hunden nå (men 2 blir kanskje mye, som sagt dyr fra før av og), osv.

Samtidig er absolutt planen i fremtiden å ha 2 hunder. Er man heldig får hundene mye utbytte av hverandre (forøvrig ingen selvfølge), og da er det lettere/mer forsvarlig i mine øyne å kunne etterlate de litt mer alene og.