Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har funnet en ung omplasseringshund, en cocker spaniel. Må si jeg falt pladask, og omtalen fra den tidligere eieren høres lovende ut. Men jeg leser mye forskjellig om rasen. Noen mener de ofte er eller blir agressive med årene. Leser flere steder at pelsstellet er veldig krevende. Øreproblemer er vanlig.. Og en hel rekke andre ting som gjør meg skeptisk. Hva er deres erfaringer med rasen?

Skrevet

En i nabolaget hadde en cocker tispe som var ganske aggressiv. Den bet og løp etter nesten alle ungene i nabolaget (utenom meg av en eller annen grunn :P). begge brødrene mine ble bitt i hælene og måtte tilslutt sparke den vekk. den bet også nesten moren min. hun var nabolagets frykt hehe... de bodde ved siden av lekeplassen vi brukte og de slapp den bare ut uten tilsyn :/.

Jeg ville selv ha en cocker spaniel men gikk vekk fra den på grunn av all pelsstellet. tror selv det er en fin hund hvis man bruker tid til mye sosialisering :)

Skrevet

Ja, øreproblemer er vanlig. Ja, de krever pelsstell, men om du f.eks. klipper ned hunden så krever det jo ikke så mye som å holde pelsen i utstillingsklipp. Jeg har truffet mange snille og rolige cockere, så jeg ville ikke latt meg skremme av alle ryktene om aggressivitet. At det kan forekomme er en ting, men det er virkelig ikke slik at alle cockere er aggressive. Jeg kjenner flere trivelige cockere som er flotte familiehunder.

Skrevet

Gikk tur med en cocker spaniel i fem år, men hun også den eneste cocker spanielen jeg har erfaring med. Trivelig, energisk og lettrent med riktig motivasjon, men pelsen var noe herk. Derfor holdt eierne henne barbert. :) Har ellers hørt at enkelte kan bli gretne med årene og mange sliter med øreproblemer, men flertallet skal visst være snille, gode hunder som har god avknapp inn og litt fart i rumpa ute.

Skrevet

@Artemis jeg har et stk trivelig ei.

Ho holdes kortklipt med maskin. Hvis en holder ørene korte, minsker risikoen for øretrøbbel. Det er litt lyd i ho, kan være sta som et esel (men ti kilo kan lett flyttes på), snill som dagen er lang. Det finnes sinna cockere, men mitt inntrykk er at det ikke er flere av de enn i andre raser. Er de redde eller aggressive, slår det ikke inn mer etterhvert som de blir eldre etter at de er voksne.

Skaff deg en som er trygg og trivelig hund, lån den gjerne ei stund og se om dere trives sammen. Selv om de er søte, trenger de oppdragelse og vennlige grenser. Hjernetrim i form av spor-/søksarbeid er ypperlig.

Det er flere cockertråder her, søk i vei :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har kjent / kjenner 5 cockere godt. Alle 5 er omgjengelige, snille og milde individer. Litt forsiktige kanskje, men typisk "elskelige" sjeler. :)Vet dog om en 6. som sliter med litt fryktaggresivitet e.l

Seperajonsangst er ikke uvanlig.

Skrevet

Kjenner bare en, men det er en trivelig sak. Ikke aggressiv, har godt språk, og er trygg på andre hunder, men er heller ikke spesielt interessert i dem etter hilsingen er unnagjort. Virrer rundt i sin egen verden, som stort sett dreier seg om herlige dufter.

Skrevet

Er det den ene unge som ligger på finn.no?

Vurderte den selv, men jeg trakk meg pga pelsstellet, også har jeg ganske dårlig erfaringer med gemyttet dems.

Skrevet

Er det den ene unge som ligger på finn.no?

Vurderte den selv, men jeg trakk meg pga pelsstellet, også har jeg ganske dårlig erfaringer med gemyttet dems.

Ja, det er den ja. :)

Takk for svar alle sammen! Jeg får gruble og søke litt her inne. ;)

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder en bestemt hund så er det jo bare å forhøre seg om oppdretter, evt instruktører de har brukt og sånt om gemytt og hvordan søsknene er, for eksempel.

Skrevet

Min sliter med ganske mye (dårlig mentalitet), men rundt de han kjenner er han helt super. Liker ikke fremmede barn, men finner seg i alt datteren min finner på, og passer på babyen. En super sporhund, da glemmer han alt annet. Er frisk og rask ellers, men tåler ikke så godt å være alene. Han har blitt mye bedre på alt dette på sine eldre dager, heldigvis :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...