Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har funnet en ung omplasseringshund, en cocker spaniel. Må si jeg falt pladask, og omtalen fra den tidligere eieren høres lovende ut. Men jeg leser mye forskjellig om rasen. Noen mener de ofte er eller blir agressive med årene. Leser flere steder at pelsstellet er veldig krevende. Øreproblemer er vanlig.. Og en hel rekke andre ting som gjør meg skeptisk. Hva er deres erfaringer med rasen?

Skrevet

En i nabolaget hadde en cocker tispe som var ganske aggressiv. Den bet og løp etter nesten alle ungene i nabolaget (utenom meg av en eller annen grunn :P). begge brødrene mine ble bitt i hælene og måtte tilslutt sparke den vekk. den bet også nesten moren min. hun var nabolagets frykt hehe... de bodde ved siden av lekeplassen vi brukte og de slapp den bare ut uten tilsyn :/.

Jeg ville selv ha en cocker spaniel men gikk vekk fra den på grunn av all pelsstellet. tror selv det er en fin hund hvis man bruker tid til mye sosialisering :)

Skrevet

Ja, øreproblemer er vanlig. Ja, de krever pelsstell, men om du f.eks. klipper ned hunden så krever det jo ikke så mye som å holde pelsen i utstillingsklipp. Jeg har truffet mange snille og rolige cockere, så jeg ville ikke latt meg skremme av alle ryktene om aggressivitet. At det kan forekomme er en ting, men det er virkelig ikke slik at alle cockere er aggressive. Jeg kjenner flere trivelige cockere som er flotte familiehunder.

Skrevet

Gikk tur med en cocker spaniel i fem år, men hun også den eneste cocker spanielen jeg har erfaring med. Trivelig, energisk og lettrent med riktig motivasjon, men pelsen var noe herk. Derfor holdt eierne henne barbert. :) Har ellers hørt at enkelte kan bli gretne med årene og mange sliter med øreproblemer, men flertallet skal visst være snille, gode hunder som har god avknapp inn og litt fart i rumpa ute.

Skrevet

@Artemis jeg har et stk trivelig ei.

Ho holdes kortklipt med maskin. Hvis en holder ørene korte, minsker risikoen for øretrøbbel. Det er litt lyd i ho, kan være sta som et esel (men ti kilo kan lett flyttes på), snill som dagen er lang. Det finnes sinna cockere, men mitt inntrykk er at det ikke er flere av de enn i andre raser. Er de redde eller aggressive, slår det ikke inn mer etterhvert som de blir eldre etter at de er voksne.

Skaff deg en som er trygg og trivelig hund, lån den gjerne ei stund og se om dere trives sammen. Selv om de er søte, trenger de oppdragelse og vennlige grenser. Hjernetrim i form av spor-/søksarbeid er ypperlig.

Det er flere cockertråder her, søk i vei :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har kjent / kjenner 5 cockere godt. Alle 5 er omgjengelige, snille og milde individer. Litt forsiktige kanskje, men typisk "elskelige" sjeler. :)Vet dog om en 6. som sliter med litt fryktaggresivitet e.l

Seperajonsangst er ikke uvanlig.

Skrevet

Kjenner bare en, men det er en trivelig sak. Ikke aggressiv, har godt språk, og er trygg på andre hunder, men er heller ikke spesielt interessert i dem etter hilsingen er unnagjort. Virrer rundt i sin egen verden, som stort sett dreier seg om herlige dufter.

Skrevet

Er det den ene unge som ligger på finn.no?

Vurderte den selv, men jeg trakk meg pga pelsstellet, også har jeg ganske dårlig erfaringer med gemyttet dems.

Skrevet

Er det den ene unge som ligger på finn.no?

Vurderte den selv, men jeg trakk meg pga pelsstellet, også har jeg ganske dårlig erfaringer med gemyttet dems.

Ja, det er den ja. :)

Takk for svar alle sammen! Jeg får gruble og søke litt her inne. ;)

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder en bestemt hund så er det jo bare å forhøre seg om oppdretter, evt instruktører de har brukt og sånt om gemytt og hvordan søsknene er, for eksempel.

Skrevet

Min sliter med ganske mye (dårlig mentalitet), men rundt de han kjenner er han helt super. Liker ikke fremmede barn, men finner seg i alt datteren min finner på, og passer på babyen. En super sporhund, da glemmer han alt annet. Er frisk og rask ellers, men tåler ikke så godt å være alene. Han har blitt mye bedre på alt dette på sine eldre dager, heldigvis :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...