Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I utgangspunktet kan man vel påstå at i Norge er det ikke lov å utføre et inngrep på en hund med mindre det foreligger en medisinsk grunn bak. Feks slik som kastering..

Så hvorfor er det tillatt å utføre et keisersnitt på en hund før hunden i hele tatt har fått prøvd å føde normalt?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Jeg er enig med det jeg tror ligger bak tråden, altså at det må bli en endring i kulturen hos noen raser som alle "vet" at ikke kan føde selv.

Men dersom vi ser bort i fra disse rasene, så vet jeg ikke hva slags grunner en dyrlege har for å planlegge keisersnitt på en tispe. Skjer det i det hele tatt? At dyrlegen oppdager noe på undersøkelsen som gjør at de anbefaler keisersnitt (hos raser som ikke har høy forekomst av keisersnitt)?

Skrevet

Det er vel som alltid snakk om en risikovurdering. Man lar ikke nødvendigvis mennesker prøve å føde naturlig før man tar keisersnitt heller. Da kan det gjerne være for seint...

Skrevet

Jeg er enig med det jeg tror ligger bak tråden, altså at det må bli en endring i kulturen hos noen raser som alle "vet" at ikke kan føde selv.

 

Men dersom vi ser bort i fra disse rasene, så vet jeg ikke hva slags grunner en dyrlege har for å planlegge keisersnitt på en tispe. Skjer det i det hele tatt? At dyrlegen oppdager noe på undersøkelsen som gjør at de anbefaler keisersnitt (hos raser som ikke har høy forekomst av keisersnitt)?

Mange får jo ikke mulighet til å starte en fødsel selv engang før det blir keisersnitt.. Hvorfor er dette greit?

Det er vel som alltid snakk om en risikovurdering. Man lar ikke nødvendigvis mennesker prøve å føde naturlig før man tar keisersnitt heller. Da kan det gjerne være for seint...

Mennesker har ikke kontrollert avl og kan ikke sammenlignes..

Hvordan vet man at en hund ikke klarer å føde selv hvis den ikke får prøve?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg kan tenke meg et scenario. Hunder med svært små kull (litt store hunder regner jeg med dette gjelder) kan ofte ikke gå i fødsel da det ikke er nok valper til stede for å utlølse nok hormoner til at den settes i gang. Vet man termin på tispa og ingenting skjer på 1-2 dager over normal drektighetslengde (altså inkludert de dagene med slingringsmonn som alltid er der) så ville jeg tatt hun inn for en sjekk. Viser det seg at det er få valper så ser jeg ikke bort fra at et keisersnitt ville vært å anbefale.

Skrevet

Jeg kan tenke meg et scenario. Hunder med svært små kull (litt store hunder regner jeg med dette gjelder) kan ofte ikke gå i fødsel da det ikke er nok valper til stede for å utlølse nok hormoner til at den settes i gang. Vet man termin på tispa og ingenting skjer på 1-2 dager over normal drektighetslengde (altså inkludert de dagene med slingringsmonn som alltid er der) så ville jeg tatt hun inn for en sjekk. Viser det seg at det er få valper så ser jeg ikke bort fra at et keisersnitt ville vært å anbefale.

Jo, men da igjen er det jo medisinsk grunn..

Jeg har oppdaget rase der største andelen av alle kullene i Norge blir tatt med keisersnitt - direkte.. Det er for mye til at man kan bare skylde på medisinsk grunn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Mange får jo ikke mulighet til å starte en fødsel selv engang før det blir keisersnitt.. Hvorfor er dette greit?

Mennesker har ikke kontrollert avl og kan ikke sammenlignes..

Hvordan vet man at en hund ikke klarer å føde selv hvis den ikke får prøve?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er enig med deg, jeg skjønte med en gang at denne tråden dreide seg om raser som engelsk og fransk bulldog, hvor de fleste tar keisersnitt, og mange velger dette lang tid i forveien. Altså et planlagt keisersnitt uten å la tispen prøve selv, og uten at det er annen grunn enn at det er bulldoger. Det er meget ødeleggende for rasene det er snakk om, så klart, og det er helt umulig å vite hvor stor andel som faktisk har et reelt behov for keisersnitt når man holder på på dette viset. Heldigvis finnes det oppdrettere som ser viktigheten av å ha selvfødende tisper, og satser på det.

Det jeg spør om, er hva slags grunner andre raser kan ha til å få planlagt keisersnitt. Jeg kan ikke nok om dette, og dersom dyrlegen finner noe galt som gjør at keisersnitt absolutt er anbefalt, så blir det feil å si at det ikke er medisinsk grunn. Men jeg er helt enig at rase ikke er gyldig medisinsk grunn.

Det er sikkert mange som er uenig med meg, men jeg synes også det burde være avlssperre etter første keisersnitt.

Skrevet

Tråden handler ikke om nødvendigvis rasen.. Det handler om hvorfor et slikt inngrep er greit og ikke andre..

Vi trenger ingen rasediskusjoner inni her, og jeg tror nok det er flere enn bulldoger som tar keisersnitt på forhånd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Tråden handler ikke om nødvendigvis rasen.. Det handler om hvorfor et slikt inngrep er greit og ikke andre.. Vi trenger ingen rasediskusjoner inni her, og jeg tror nok det er flere enn bulldoger som tar keisersnitt på forhånd..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg trur ingen her synes det er greit med bestilt keisersnitt på hund, og jeg har heller aldri hørt om det på andre raser enn de hvor det sies at de ikke klarer føde selv.

Skrevet

Tråden handler ikke om nødvendigvis rasen.. Det handler om hvorfor et slikt inngrep er greit og ikke andre.. Vi trenger ingen rasediskusjoner inni her, og jeg tror nok det er flere enn bulldoger som tar keisersnitt på forhånd..Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det? Andre raser hvor forhåndsbestilt keisersnitt er vanlig? Eller i det hele tatt planlagt? I så fall er jeg veldig nysgjerrig :)

Skrevet

Er det? Andre raser hvor forhåndsbestilt keisersnitt er vanlig? Eller i det hele tatt planlagt? I så fall er jeg veldig nysgjerrig :)

Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men hørt at det gjøres på både på Boston terrier og mops også..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men hørt at det gjøres på både på Boston terrier og mops også..

Sent from my iPhone using Tapatalk

De er jo i "samme gate", sånn sett.

Men er det ikke blitt slik hos disse rasene, at tisper som har hatt keisersnitt skal tas ut av avl? I så fall vil det jo være å skyte seg i foten, å ikke la dem prøve å føde engang...

Skrevet

De er jo i "samme gate", sånn sett.

Men er det ikke blitt slik hos disse rasene, at tisper som har hatt keisersnitt skal tas ut av avl? I så fall vil det jo være å skyte seg i foten, å ikke la dem prøve å føde engang...

Derfor jeg ikke ville at dette skulle bli en rasediskusjon, for mange vil jo påstå at disse bør utryddes osv og bla bla bla.. Jeg synes dog det er litt interessant at et slikt inngrep er godtatt, men å klippe noen baller er liksom så veldig nei-nei..

På engelsk bulldog vet jeg at det er to keisersnitt og så ut, hvis de går etter klubbens anbefalinger.. Hvis jeg husker riktig.. Jeg skjønner ikke hva man har å tape hvis man lar tispa prøve selv først.. Værste som kan skje er at man må ta keisersnitt uansett.. Det er jo bare å alliere seg med Dyrlege når det nærmer seg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Derfor jeg ikke ville at dette skulle bli en rasediskusjon, for mange vil jo påstå at disse bør utryddes osv og bla bla bla.. Jeg synes dog det er litt interessant at et slikt inngrep er godtatt, men å klippe noen baller er liksom så veldig nei-nei..

På engelsk bulldog vet jeg at det er to keisersnitt og så ut, hvis de går etter klubbens anbefalinger.. Hvis jeg husker riktig.. Jeg skjønner ikke hva man har å tape hvis man lar tispa prøve selv først.. Værste som kan skje er at man må ta keisersnitt uansett.. Det er jo bare å alliere seg med Dyrlege når det nærmer seg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er litt vanskelig å ikke la det handle om rase, så lenge forekomsten av planlagte keisersnitt er hos bestemte raser ;) For nei, jeg har aldri hørt om det hos andre raser. At mange er for raske til å stikke til dyrlege under fødsel, og mange keisersnitt nok kunne vært unngått, er noe annet...

Så vidt jeg har forstått er hovedgrunnen til at endel kortneseoppdrettere planlegger snittet, at de ikke får det dekket på forsikringen. Dermed lønner det seg å ta det på dagtid i uka. Om hunden får prøve selv først, er det jo garantert at det skjer på kveld i helga :P

  • Like 1
Skrevet

Det er litt vanskelig å ikke la det handle om rase, så lenge forekomsten av planlagte keisersnitt er hos bestemte raser ;) For nei, jeg har aldri hørt om det hos andre raser. At mange er for raske til å stikke til dyrlege under fødsel, og mange keisersnitt nok kunne vært unngått, er noe annet...

Så vidt jeg har forstått er hovedgrunnen til at endel kortneseoppdrettere planlegger snittet, at de ikke får det dekket på forsikringen. Dermed lønner det seg å ta det på dagtid i uka. Om hunden får prøve selv først, er det jo garantert at det skjer på kveld i helga :P

Jeg ser jo den altså, men jeg synes fortsatt det er litt merkelig holdning.. En ting er oppdretterne, de gjør som regel det som lønner seg for seg, men at lovgivningen i Norge skal være slik..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg ser jo den altså, men jeg synes fortsatt det er litt merkelig holdning.. En ting er oppdretterne, de gjør som regel det som lønner seg for seg, men at lovgivningen i Norge skal være slik..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, at dyrlegene tar på seg planlagte snitt, må jo de stå for. Det er vel, som du sier, ikke helt etter lovverket...

Skrevet

Nei, at dyrlegene tar på seg planlagte snitt, må jo de stå for. Det er vel, som du sier, ikke helt etter lovverket...

Det finnes vel ikke jurdisk forbud mot det?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

I utgangspunktet kan man vel påstå at i Norge er det ikke lov å utføre et inngrep på en hund med mindre det foreligger en medisinsk grunn bak. Feks slik som kastering..

Så hvorfor er det tillatt å utføre et keisersnitt på en hund før hunden i hele tatt har fått prøvd å føde normalt?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Har du lest lovteksten egentlig? Du referer til en mange år gammel lovtekst som ikke lenger eksisterer, den med at det må ligge "en medisinsk grunn" bak kastreringen. Før, i den gamle lovteksten, sto hund nevnt konkret som ikke lov å kastrere. Det er fjernet for å lette kastreringen av kjæledyret hund. Ordene "medisinske grunner" og "hund" finnes det ikke lenger i dagens lovtekst.

Så det du skriver er feil.

Lovteksten i dag sier, og jeg uthever:

"

Dyrevelferdsloven:

§9 Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.

Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.

I tillegg er det med i forklaringen til den nye loven fra 2010 at dyreeiers ønsker skal tas med i vurderingen."

(Kilde: Lovdata.no)

Så, av de to delene jeg har uthevet, kan man si at hvis en hundeeier kommer inn med hannhunden sin og vil ha den kastrert fordi den rir på alt den finner og utviser hyperseksuell atferd, så kan dette fint være enten "særlige grunner" eller "dyrets velferd", og siden "dyreeiers ønske" skal tas med i vurderingen, blir det etter dagens lover da gjerne en kastrering - fullt tillatt.

Til sammenligning;

"

Statistikk:

Det er lov å kastrere hunder i Sverige og Danmark.

Under syv prosent av hundene i Sverige er kastrert i følge det Svenske Veterinærforbundet.

Hverken Danmark eller Norge har statistikk på dette, men i følge Den Norske Veterinærforening er antakelig kastreringsprosenten ganske lik i de skandinaviske landene.

Til sammenligning er over 90 prosent av hundene i USA kastrert."

(Kilde; forskning.no)

Skrevet

 

Har du lest lovteksten egentlig? Du referer til en mange år gammel lovtekst som ikke lenger eksisterer, den med at det må ligge "en medisinsk grunn" bak kastreringen. Før, i den gamle lovteksten, sto hund nevnt konkret som ikke lov å kastrere. Det er fjernet for å lette kastreringen av kjæledyret hund. Ordene "medisinske grunner" og "hund" finnes det ikke lenger i dagens lovtekst.

Så det du skriver er feil.

 

Lovteksten i dag sier, og jeg uthever:

"

Dyrevelferdsloven:

§9 Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.

Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.

I tillegg er det med i forklaringen til den nye loven fra 2010 at dyreeiers ønsker skal tas med i vurderingen."

(Kilde: Lovdata.no)

 

Så, av de to delene jeg har uthevet, kan man si at hvis en hundeeier kommer inn med hannhunden sin og vil ha den kastrert fordi den rir på alt den finner og utviser hyperseksuell atferd, så kan dette fint være enten "særlige grunner" eller "dyrets velferd", og siden "dyreeiers ønske" skal tas med i vurderingen, blir det etter dagens lover da gjerne en kastrering  - fullt tillatt.

 

Til sammenligning;

 

"

Statistikk:

Det er lov å kastrere hunder i Sverige og Danmark.

Under syv prosent av hundene i Sverige er kastrert i følge det Svenske Veterinærforbundet.

Hverken Danmark eller Norge har statistikk på dette, men i følge Den Norske Veterinærforening er antakelig kastreringsprosenten ganske lik i de skandinaviske landene.

Til sammenligning er over 90 prosent av hundene i USA kastrert."

(Kilde; forskning.no)

Men jeg har ikke sitert loven. En medisinsk grunn er for meg mer enn nødvendigvis bare en fysisk plage. At jeg vil kastere bikkja mi er som oftest ikke en god nok grunn i seg selv for at en Dyrlege skal gjøre det.. Heller ikke bare fordi hunden er av den og den rasen..

Men hvis jeg kommer med ei tispe som er drektig for første gang, av en rase som er kjent med fødselsproblemer, så er det vist greit å ta keisersnitt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Men jeg har ikke sitert loven. En medisinsk grunn er for meg mer enn nødvendigvis bare en fysisk plage. At jeg vil kastere bikkja mi er som oftest ikke en god nok grunn i seg selv for at en Dyrlege skal gjøre det.. Heller ikke bare fordi hunden er av den og den rasen..

Men hvis jeg kommer med ei tispe som er drektig for første gang, av en rase som er kjent med fødselsproblemer, så er det vist greit å ta keisersnitt..

Nå er jeg i mot kastrering så sant ikke bikkja har et hormonelt problem (og da holder det ikke at eier syns det er slitsomt at de er hannhunder), og jeg syns også det burde være et minimumskriterium når man avler at de kan 1 - pare sjøl, og 2 - føde sjøl. At det unntaksvis er, av forskjellige grunner, behov for inseminering og keisersnitt, er noe vi må regne med, men at det skal være normalen, det syns jeg er en uting, for å si det mildt.

På mine raser, så er keisersnitt (og inseminering) noe man gjør unntaksvis, og jeg ville ikke avlet en rase med så store reprodukskjonsvansker, og jeg ville kutta ut ei linje fra min avl om det skulle vise seg at de har så store reproduksjonsvansker.

Når det er sagt, så skjønner jeg at når man har raser som som oftest ender opp med keisersnitt, at de heller planlegger det enn at det er et hastekeisersnitt. Det har ikke så mye med prisen å gjøre, men mer hvor fort det går når det går galt. Det er høyere risiko for komplikasjoner etter hastekeisersnitt enn det er for planlagte keisersnitt. Jeg liker det ikke, men jeg kan forstå det.

Skrevet

Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men hørt at det gjøres på både på Boston terrier og mops også..

Det er litt vanskelig å ikke la det handle om rase, så lenge forekomsten av planlagte keisersnitt er hos bestemte raser ;) For nei, jeg har aldri hørt om det hos andre raser.

Det gjøres også rutinemessig på visse miniatyrhunder. En dyrlege jeg var på foredrag med var så stolt over en av oppdretterne i hennes distrikt, for h*n booka nemlig aldri inn keisersnitt, men fortalte når bikkjene skulle føde, sånn at dyrlegen heller kunne være litt på alerten og tilgjengelig. Dette i kontrast til hvordan det normalt foregår, i følge vedkommende. Det gjaldt chihuahua, så vidt jeg husker.

Skrevet

Det gjøres også rutinemessig på visse miniatyrhunder. En dyrlege jeg var på foredrag med var så stolt over en av oppdretterne i hennes distrikt, for h*n booka nemlig aldri inn keisersnitt, men fortalte når bikkjene skulle føde, sånn at dyrlegen heller kunne være litt på alerten og tilgjengelig. Dette i kontrast til hvordan det normalt foregår, i følge vedkommende. Det gjaldt chihuahua, så vidt jeg husker.

Fantastisk!

Hele saken ender bare opp med at jeg sitter igjen med spørsmålet: Hvorfor er ikke NKK mer på pletten ang denne saken enn å feks innføre forbud for de som er kastert til å stille på prøve?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det gjøres også rutinemessig på visse miniatyrhunder. En dyrlege jeg var på foredrag med var så stolt over en av oppdretterne i hennes distrikt, for h*n booka nemlig aldri inn keisersnitt, men fortalte når bikkjene skulle føde, sånn at dyrlegen heller kunne være litt på alerten og tilgjengelig. Dette i kontrast til hvordan det normalt foregår, i følge vedkommende. Det gjaldt chihuahua, så vidt jeg husker.

Kjenner at det er helt greit at jeg ikke er så bevandret i miniatyrhundverdenen :P

Skrevet

Jo, men da igjen er det jo medisinsk grunn..

Jeg har oppdaget rase der største andelen av alle kullene i Norge blir tatt med keisersnitt - direkte.. Det er for mye til at man kan bare skylde på medisinsk grunn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sant nok, det er en veterinærmedisinsk vurdering som ligger til grunn for et keisersnitt på et slikt grunnlag :)

Tråden handler ikke om nødvendigvis rasen.. Det handler om hvorfor et slikt inngrep er greit og ikke andre..

Vi trenger ingen rasediskusjoner inni her, og jeg tror nok det er flere enn bulldoger som tar keisersnitt på forhånd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det? Andre raser hvor forhåndsbestilt keisersnitt er vanlig? Eller i det hele tatt planlagt? I så fall er jeg veldig nysgjerrig :)

I tillegg til miniatyrer, mops og boston terrier som alt er nevnt, vet jeg også at dette er ganske vanlig praksis (i alle fall i enkelte miljøer - ikke norske) på visse terrier raser. Samt at jeg har hørt at et par gigantraser sliter med å få gode nok veer uansett antall avkom og at de også derfor kan være "bestilte keisersnitt". Nå er disse menneskene som har skrevet om sine terriere og molossere ikke norske, så det kan være det er en annen praksis her til lands. Man kan jo alltids håpe?

Skrevet

Når det er sagt, så skjønner jeg at når man har raser som som oftest ender opp med keisersnitt, at de heller planlegger det enn at det er et hastekeisersnitt. Det har ikke så mye med prisen å gjøre, men mer hvor fort det går når det går galt. Det er høyere risiko for komplikasjoner etter hastekeisersnitt enn det er for planlagte keisersnitt. Jeg liker det ikke, men jeg kan forstå det.

Ja, det er lett å skjønne hvorfor det gjøres. Man vil jo det beste for hunden sin, og hvis det er en stor risiko for at noe skal gå galt, så setter man tispa (og valpene) først. Samtidig er jo dette noe som bare blir verre jo flere som gjør det, og man mister all kontroll.

Jeg mener å ha lest at bulldogklubben hadde søkt om midler til forskning på dette området, men hadde fått avslag.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...