Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå den mest krevende valpen i kullet


Recommended Posts

Skrevet

Tenkt situasjon:

Jeg vil kjøpe meg en hund, og tar kontakt med oppdretter. Og forteller hvor seriøs og god hundeeier jeg vil bli; Har hatt flere hunder før, går kurs, trener, konkurrerer etc.

Hvis jeg fremstår som den "beste" kjøperen, er det ikke da en stor sjanse for at jeg derfor får den vanskeligste, mest krevende valpen?

At oppdretter tenker "den eneste som greier å få denne valpen til, må vel være Daldorf" ? (En oppdretter vil jo at lille trollet også skal få en sjanse. Og selge den til en førstegangseier vil trolig ikke gå bra)

Jeg kjenner noen veldig dyktige hundefolk som har kjøpt hunder av typen brukshund, og de legger så utrolig mye arbeid i hunden. Men de kommer aldri til start, fordi de har mer enn nok arbeid med å få hunden roet seg ned, bli kvitt stress og fungere Ok i hverdagen o.l.

Kanskje likegreit å si "dette blir min første hund, men jeg er villig til å lære" etc Og dermed får man kjøpe en av valpene som er normal i kullet? (For det KAN være store forskjeller på valpene i ett kull)

Skrevet

jeg ville bare sagt fra at jeg ikke vil ha den tøffeste valpen i kullet jeg.

Når det er sagt, så er det jo ikke ALLTID at det bli som man tror

  • Like 7
Skrevet

Enig med @Meg , hva med å bare si ifra?

Jeg er som regel de som bestandig plukker værstingene i kullet, og da sier jeg bare at jeg ønsker det.. Og kaoset hjemme tilsier at det har funket ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis du mistenker at oppdretter vil gi deg "den gærne" i kullet fordi du har erfaring, så er du vel kanskje hos feil oppdretter? En god oppdretter skal tross alt plukke ut en valp som passer best mulig til valpekjøper og valpekjøpers ønsker/behov, ikke finne første og beste valpekjøper som kan håndtere den ene valpen som er bat shit crazy. ;)

Nå spørs det jo helt hva man skal med hunden, men det er nok mange som har opplevd at den gærne valpen kanskje er den som har mest potensiale. Den har masse drifter, energi og forhåpentligvis også litt samarbeidsevne. :)

  • Like 4
Skrevet

Når jeg ser meg om etter valp så er faktisk oppdretter noe av det viktigste. Jeg ønsker oppdrettere som jeg får god kjemi med, og som driver oppdrett på en måte jeg er villig til å støtte. Det er kjempe viktig for meg å stole på oppdretter, og at det er et menneske jeg kan kontakte dersom det oppstår problemer i hundens liv. Hvis jeg var i en situasjon hvor jeg følte at oppdretter ønsket å prakke på meg en valp som ikke var helt grei uten å snakke med meg om det først, så ville jeg ventet og funnet meg en annen oppdretter som jeg hadde tillit til.

Skrevet

Den mest frampå, energiske, fjollete valpen i valpekassa, er vel ikke automatisk den som blir vanskeligst å trene? Merkelig sammenlikning.

  • Like 2
Skrevet

Den mest energiske, tøffe, frempå og krevende valpen krever kanskje litt ekstra arbeid men har kanskje også ekstra stort potensial også :-) Det er hvertfall en valp jeg gjerne tar imot dersom jeg skal ha meg en arbeidshund.

Skrevet

Jeg skjønner godt hva TS mener jeg.

Når jeg skulle ha valp sist gjentok jeg "familiehund" til det kjedsommelige fordi jeg ville presisere at til tross for erfaring ønsket jeg ikke en hund som hang med tenna i tapeten etter en rolig dag.

Tanken var at han skulle lede oss til riktig valp, men så møtte vi jo valpene..

Nå valgte vi jo den mest krevende valpen har jeg inntrykk av, men det var fordi vi valgte selv. Oppdretter mumlet noe om "I tøffeste laget" , men vi syntes hun var kulest.

Hun ER kul, hun er mye hund til vårt bruk , men heldigvis ikke verre enn at vi kan leve med det.

Fordi vi har erfaring.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skjønner også hva TS mener, og jeg har også fått den "tøffeste" valpen, men kanskje ikke den som egna seg best til mitt bruk, fordi jeg var den eneste valpekjøperen med erfaring og planer om å bruke hunden til noe. Men hadde jeg vært mer erfaren, hadde jeg nok vært flinkere til å beskrive hvilke egenskaper jeg ønsket i valpen, ikke bare hva jeg skulle bruke hunden til. For den oppdretteren som gav meg den med mest meninger, som var tøffest, som var størt utfordring, hun var nok ikke mer erfaren på hvilke egenskaper jeg egentlig ville ha i hunden enn det jeg selv var på den tida :)

Siste terven og huskyen har jeg fått velge valp helt fritt selv, men om jeg ikke hadde gjort det, så hadde jeg vært veldig nøye med å beskrive hvilken valp jeg vil ha og hvilke egenskaper jeg vil ha i valpen. Nå er de selvfølgelig unge og i utvikling, men en del forskjeller kommer tydlig frem tidlig også :) Å juge å si at man er førstegangskjøper og vil ha en enkel hund syns jeg er sleipt. Ikke spesielt realistisk heller om man har konkurrert litt, for da kommer det opp en del resultater når man googler navnet ditt :lol:

Skrevet

Beholdt den tøffeste valpen selv jeg :D

En god oppdretter vil høre på valpekjøperens ønsker, og ut i fra hva de forskjellige skal bruke valpen til prøve å legge puslespillet med hvem som passer til hvem. Er det en valp som er for krevende til noen av de aktuelle så "prakkes" den ikke på den mest erfarne av den grunn. Det handler også om oppdretters omdømme - om en som ønsker en konkurransehund ikke får det så er mange raske til å omtale oppdretter som inkompetent.

Skrevet

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Skrevet

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Det kommer jo an på hva man tenker på med for mye da. Jeg tenkte ikke på for aktiv i det hele tatt. Jeg vil jo ha aktive hunder. Hadde jeg ikke villet det, så hadde jeg kjøpt meg andre raser :) Jeg tenkte mer på feil egenskaper. Mye meninger, lite kontakt og samarbeid osv. Selvfølgelig er dette ting som kan jobbes med, men jeg foretrekker å velge den valpen i kullet som har de egenskapene jeg er ute etter. En del variasjoner er det da i alle kull :)

Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Skrevet

Jeg tenker at hvis det er en valp som trenger ekstra oppfølging av div årsaker, så vil en seriøs oppdretter være åpen om dette, evt holde tilbake valpen hos seg selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

det mest naturlige er at oppdretter prøver å finne den hunden som passer best til kjøperen, også etter dennes ønsker.

Fortell oppdretter hva du er ute etter, si hva du ikke ønsker.

Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Da har vi litt forskjellig definisjon på hva "krevende" er. For meg blir det ofte de tingene som gjør den til den gode brukshunden (høy kamp, nysgjerrighet, evne til å utforske osv).

Det du beskriver vil være "avviks" valp. Den er ikke nødvendigvis mer "krevende" men kanskje trenger litt mer tid før den utvikler seg og blir like frimodig som resten av gjengen. Har hatt noen slike selv og da har valpekjøper fått beskjed om nettopp hva som er avviket. To av de tok sine søsken igjen etter 14 dager. En av de forble som han er *ler* (fysaken)

Så hva som er "avvik/krevende" o.l. har man jo litt forskjellig def. på. En valp som skiller ser ut fra sine søsken i alle retninger så bør jo valpekjøper informeres og være klar over det og forklares hva de går til (en av de het bare fysaken i lengre tid)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...