Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemper for at Bamse skal få leve


MiO
 Share

Recommended Posts

Pent relatert til saken.

https://www.newscientist.com/article/mg22730343-000-we-should-accept-that-accidents-will-happen/

"We should accept that accidents will happen"

So despite what technocrats might hope, we won’t ever wipe out accidents. “It will become next to impossible to contract disease germs or get hurt in the city,” Nikola Tesla predicted in 1915. He was wrong. The risks he knew were simply replaced by new ones.

To err is human, to forgive divine. Our secular society may have no more time for divinity than for the Napoleonic hand of fate, and recklessness should of course be penalised. But we shouldn’t punish every trace of blame just because we can. As machines take over from humans, we must strike a balance between learning from their errors and prosecuting the humans who make and run them. That won’t happen by accident.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 met

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet ru

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig

Skjønte den kom til å komme (ditt svar) når jeg leste det Eloise skreiv.

Spørsmålet er da; hvorfor har ikke katteeiere ansvar for å katter som skremmer vettet av folk i nærområdet? Som skraper opp billakken til folk? Som graver opp dyre blomsterbedd? Som driter ned sandkassene til barna til folk? Som tisser ned utearealene til folk og skaper uro, uvelhet og genrell utrivsel?

Hvorfor har ikke barneforeldre ansvar for barn som kaster stein på biler? (Jeg har opplevd det flere gang, sist her i Sverige bråstoppa jeg bilen, satt på nødblink, røska opp døra, VRÆLTE til de små drittungene og ringte på døra og spurte på god svensk-nordnorsk "VAFAN". Foreldrene stod bare og trakk på skuldrene og skjønte ikke problemet).

Et cetera...

Det er satt på spissen, men om man faktisk heller kan møtes på midten, og møtes om at .. ok, jeg skal ta noe ansvar, du tar noe ansvar.... Vi har alle et ansvar om å skape et greit samfunn å leve i, polarisering... Nei, ikke bra.

Jeg aner ikke ikke om det finnes noe lovverk som dekker katter, har aldri hørt om noe i hvertfall, men man ikke har et ansvar for å ha en katt under tilsyn til enhver tid, slik man har med hunder, så vil jeg tro erstatningsansvar ikke er like strengt. Men jeg som katteeier føler et moralsk ansvar. Vi erstattet f.eks. halvparten av vår tidligere nabos digre oppblåsbare basseng som en av våre katter lagde høl i, etter naboens utsagn. Vi gjør også vårt ytterste for at kattene ikke skal være til plage for noen, Og bidrar med produkter som kan hjelpe, men en ting irriterer meg voldsomt, og det er at folk ikke sier fra før det nesten smeller, og/eller ikke er villige til å samarbeide. En nabo her hadde visst irritert seg i lang tid over at en av våre katter jakta på fuglematerne hans, men snakket han med oss? Nei, ikke før han kom bort til meg å sa han kom til å skyte katta. Jeg spurte om ikke vi kunne prøve å gjøre fuglematerne hans litt vanskeligere for kattene, men nei, de skulle se ut akkurat som han ville. Ikke tal om å fire en millimeter.

Edit: Og det finnes forskjellige grader av frykt og det er helt individuelt hvordan man reagerer når man opllever det. Ikke tro at du har fasiten på hvordan man skal reagere når man blir skremt. Noen lever kanskje livet videre etter noe alikt, andre tørr kanskje ikke å gå ut på en mnd, noe som får ganske stor innvirkning på deres liv og nerver.

Jeg har da vel ikke sagt at jeg har fasiten på hvordan man skal reagere når man blir skremt, jeg påpekte ytterpunktene. Jeg er ufør pga en ekstremt handikappende fobiangst som jeg har levd med i 24 år når, så jo takk, jeg vet hvor ille det kan være. Men skal jeg saksøke folk som ikke går langt ut av sin vei for å tekke min angst da? Nei, vettu hva, min angst er mitt problem, det skal ikke påvirke andres liv mer enn absolutt nødvendig.

Alle domsavsigelser som er yngre enn 5år ligger på nettet, eldre saker må man be om innsyn i, og det skal mye til for at man IKKE får det. Vi har nemlig en lov om offentlig innsikt i Norge. Lovdata.no krever at man logger seg inn for å lese endel saker, spes fra Tingretten, men alle og enhver kan lage seg bruker.

Om hunden ikke ble avlivet ved domsigelse, betyr det at hundeeieren samtykket til avliving en. (Feks fordi kennelregningen ble for høy)

Ok, takk for nyttige opplysninger.

Betyr det det? Det står jo i hundeloven at politiet kan vedta avliving "dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak". Det står ingenting om at eier må samtykke til politiets vedtak. Så hvor finner du det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

J

Ok, takk for nyttige opplysninger.

Betyr det det? Det står jo i hundeloven at politiet kan vedta avliving "dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak". Det står ingenting om at eier må samtykke til politiets vedtak. Så hvor finner du det?

Politiet kan gjøre vedtak ja, og om eier samtykker blir den avlivet uten noe om og men. Om eier derimot nekter å godta vedtaket blir hunden satt på kennel mens saken avgjøres i retten. Det kan ta tid før saken kommer opp, og da kan feks eier velge å trekke saken pga økonomi og hunden blir avlivet. Om eier ikketrekker seg, kan de vinne el tape saken. Vinner de, lever hunden. Taper de står vedtaket ved like, og hunden avlives om eier ikke anker. Anker eieren, så må hunden fortsatt stå på kennel til eiers utgift. De kan trekke anken, og hunden avlives, eller de kan gå videre. Går de viste og vinner lever hunden, taper de avlives den. Just dette som har skjedd i Bamsesaken.

Derfor er hunden du nevner avlivet ved dom, og da skal man kunne finne saken på nett om den er yngre enn 5 år, eller så samtykket eier til avliving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Politiet kan gjøre vedtak ja, og om eier samtykker blir den avlivet uten noe om og men. Om eier derimot nekter å godta vedtaket blir hunden satt på kennel mens saken avgjøres i retten. Det kan ta tid før saken kommer opp, og da kan feks eier velge å trekke saken pga økonomi og hunden blir avlivet. Om eier ikketrekker seg, kan de vinne el tape saken. Vinner de, lever hunden. Taper de står vedtaket ved like, og hunden avlives om eier ikke anker. Anker eieren, så må hunden fortsatt stå på kennel til eiers utgift. De kan trekke anken, og hunden avlives, eller de kan gå videre. Går de viste og vinner lever hunden, taper de avlives den. Just dette som har skjedd i Bamsesaken.

Derfor er hunden du nevner avlivet ved dom, og da skal man kunne finne saken på nett om den er yngre enn 5 år, eller så samtykket eier til avliving.

Ok, jeg tar ditt ord på det, jeg, for jeg vet ikke.

Jeg er litt usikker på om det er over eller under 5 år siden, det må ha vært rundt der. Det jeg vet er at hunden sto på kennel i underkant av et år for deretter å bli avlivet. Det er ikke usannsynlig at eier til slutt samtykket, for regninga for kenneloppholdet kom på en hel haug med tusen (husker ikke helt nøyaktig, men jeg mener det nærma seg 100 000,-). Eieren er ufør, så penger er ikke det han har flust med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du? Jeg er så totalt uenig med deg her - og det er slike holdninger som fort skaper konflikter i et nabolag. Det er faktisk VÅRT ansvar at våre hunder ikke skremmer vettet av folk i nærområdet. DE har ikke bedt oss om å få hund, sant? Og om noen er vettaskremt når de passerer en hund som står i bånd ute, så synes jeg faktisk det er vårt ansvar at hunden ikke skremmer folk.

Jeg måtte dra litt på smilebåndet av "holdninger som Eloise sin" for jeg er langt over gjennomsnittet forsiktig og hensynsfull, og på grunn av angst så lever jeg i en beklager-at-jeg-eksisterer-boble ute blant folk. Jeg har ikke min hund ute i bånd alene, jeg henter henne fra verandaen hvis hun kommer med en eneste lyd, jeg strammer båndet når jeg går forbi folk på veien for at de skal se at jeg har kontroll på hunden og at jeg har sett dem, jeg lar aldri hunden snuse på noen før de har bedt om å hilse, og da advarer jeg først om sikkel og skitne labber.

Men når man har sikret hunden sin i hundegård, line eller bak et gjerde (på egen eiendom), eller har den i bånd på tur, så må det være godt nok. Jeg har selv boxer, og de er store og skumle, men selv når jeg går tur med en liten fransk bulldog i kort bånd, så har jeg en nabo som er så redd at hun ikke liker å gå forbi oss. Dette til tross for at hun har uttalt at hun setter sånn pris på hvor god kontroll jeg har på hundene. Hun er redd likevel, og vi har et godt forhold. Hva skal jeg gjøre? Snu når jeg ser henne? Hoppe ut i grøfta? Skal jeg begrense mitt liv og hundens fordi hun har en irrasjonell redsel? Jeg tar hensyn ved å vise at jeg har kontroll, og det setter hun pris på, men frykten har hun i seg likevel. Dette på grunn av en rolig hund med 30 cm mankehøyde.

Jeg har ikke egen hage, men dersom jeg en gang får det så kommer jeg til å bygge hundegård eller gjerde inn tomten. Dersom noen er så redde for hunder at de ikke tåler å gå forbi på veien da, så kan det ikke forventes at jeg tar det på min kappe. Er ikke det en smule urimelig å forvente?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Fra FB-siden Rettferdighet for Bamse:

GODE NYHETER: BAMSE ER LØSLATT :heart::heart: :heart:
Bamse forlot kennelen lørdag kveld, og 340 dager soning bak gitter for den vakre gutten vår er nå over!
Han reiste da hjem til sin nye familie, hvor han får all den hjelp han trenger for å lege sine mentale sår, og han blir godt ivaretatt med masse omsorg og kjærlighet. Vi er utrolig glade for det. 
Vi har ikke ord :heart:

Å vite at vår kjære gutt har levd et liv enhver hund uverdig så lenge, har nesten ødelagt oss. En veldig TUNG bør er løftet fra våre skuldre.

Vi fikk IKKE info fra politiet om at Bamse ble omplassert, de har fortsatt ikke svart på henvendelse sendt 15. september, med purring 8.oktober.

Opplysning om hvor Bamse er, eller hvem han er hos, kommer ikke til å bli offentliggjort, men vi kan fortelle at vi har dialog med familien, og vi vil få mulighet å møte Bamse i framtiden.

Overleveringen av Bamse fant sted med representant fra Dyrebeskyttelsen og hundepensjonatet Bamse har vært på siden januar 2015.

Vi skal ikke si mer akkurat nå, men vi kommer til å følge opp Bamse med bilder og oppdateringer her på siden.

Vi sender hver og en av dere en VARM klem, med ett stort takk for støtten i denne forferdelige ventetiden. Vi hadde ikke holdt ut om det ikke var for støtten dere. Aldri.

Anne-Mari for Sissel-Karin & Lars-Anton

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...