Kjemper for at Bamse skal få leve

[Gjest]

Pent relatert til saken.

https://www.newscientist.com/article/mg22730343-000-we-should-accept-that-accidents-will-happen/

"We should accept that accidents will happen"

So despite what technocrats might hope, we won’t ever wipe out accidents. “It will become next to impossible to contract disease germs or get hurt in the city,” Nikola Tesla predicted in 1915. He was wrong. The risks he knew were simply replaced by new ones.

To err is human, to forgive divine. Our secular society may have no more time for divinity than for the Napoleonic hand of fate, and recklessness should of course be penalised. But we shouldn’t punish every trace of blame just because we can. As machines take over from humans, we must strike a balance between learning from their errors and prosecuting the humans who make and run them. That won’t happen by accident.

[Lene_S]

Skjønte den kom til å komme (ditt svar) når jeg leste det Eloise skreiv.

Spørsmålet er da; hvorfor har ikke katteeiere ansvar for å katter som skremmer vettet av folk i nærområdet? Som skraper opp billakken til folk? Som graver opp dyre blomsterbedd? Som driter ned sandkassene til barna til folk? Som tisser ned utearealene til folk og skaper uro, uvelhet og genrell utrivsel?

Hvorfor har ikke barneforeldre ansvar for barn som kaster stein på biler? (Jeg har opplevd det flere gang, sist her i Sverige bråstoppa jeg bilen, satt på nødblink, røska opp døra, VRÆLTE til de små drittungene og ringte på døra og spurte på god svensk-nordnorsk "VAFAN". Foreldrene stod bare og trakk på skuldrene og skjønte ikke problemet).

Et cetera...

Det er satt på spissen, men om man faktisk heller kan møtes på midten, og møtes om at .. ok, jeg skal ta noe ansvar, du tar noe ansvar.... Vi har alle et ansvar om å skape et greit samfunn å leve i, polarisering... Nei, ikke bra.

Jeg aner ikke ikke om det finnes noe lovverk som dekker katter, har aldri hørt om noe i hvertfall, men man ikke har et ansvar for å ha en katt under tilsyn til enhver tid, slik man har med hunder, så vil jeg tro erstatningsansvar ikke er like strengt. Men jeg som katteeier føler et moralsk ansvar. Vi erstattet f.eks. halvparten av vår tidligere nabos digre oppblåsbare basseng som en av våre katter lagde høl i, etter naboens utsagn. Vi gjør også vårt ytterste for at kattene ikke skal være til plage for noen, Og bidrar med produkter som kan hjelpe, men en ting irriterer meg voldsomt, og det er at folk ikke sier fra før det nesten smeller, og/eller ikke er villige til å samarbeide. En nabo her hadde visst irritert seg i lang tid over at en av våre katter jakta på fuglematerne hans, men snakket han med oss? Nei, ikke før han kom bort til meg å sa han kom til å skyte katta. Jeg spurte om ikke vi kunne prøve å gjøre fuglematerne hans litt vanskeligere for kattene, men nei, de skulle se ut akkurat som han ville. Ikke tal om å fire en millimeter.

Edit: Og det finnes forskjellige grader av frykt og det er helt individuelt hvordan man reagerer når man opllever det. Ikke tro at du har fasiten på hvordan man skal reagere når man blir skremt. Noen lever kanskje livet videre etter noe alikt, andre tørr kanskje ikke å gå ut på en mnd, noe som får ganske stor innvirkning på deres liv og nerver.

Jeg har da vel ikke sagt at jeg har fasiten på hvordan man skal reagere når man blir skremt, jeg påpekte ytterpunktene. Jeg er ufør pga en ekstremt handikappende fobiangst som jeg har levd med i 24 år når, så jo takk, jeg vet hvor ille det kan være. Men skal jeg saksøke folk som ikke går langt ut av sin vei for å tekke min angst da? Nei, vettu hva, min angst er mitt problem, det skal ikke påvirke andres liv mer enn absolutt nødvendig.

Alle domsavsigelser som er yngre enn 5år ligger på nettet, eldre saker må man be om innsyn i, og det skal mye til for at man IKKE får det. Vi har nemlig en lov om offentlig innsikt i Norge. Lovdata.no krever at man logger seg inn for å lese endel saker, spes fra Tingretten, men alle og enhver kan lage seg bruker.

Om hunden ikke ble avlivet ved domsigelse, betyr det at hundeeieren samtykket til avliving en. (Feks fordi kennelregningen ble for høy)

Ok, takk for nyttige opplysninger.

Betyr det det? Det står jo i hundeloven at politiet kan vedta avliving "dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak". Det står ingenting om at eier må samtykke til politiets vedtak. Så hvor finner du det?

[tulip]

J

Ok, takk for nyttige opplysninger.

Betyr det det? Det står jo i hundeloven at politiet kan vedta avliving "dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak". Det står ingenting om at eier må samtykke til politiets vedtak. Så hvor finner du det?

Politiet kan gjøre vedtak ja, og om eier samtykker blir den avlivet uten noe om og men. Om eier derimot nekter å godta vedtaket blir hunden satt på kennel mens saken avgjøres i retten. Det kan ta tid før saken kommer opp, og da kan feks eier velge å trekke saken pga økonomi og hunden blir avlivet. Om eier ikketrekker seg, kan de vinne el tape saken. Vinner de, lever hunden. Taper de står vedtaket ved like, og hunden avlives om eier ikke anker. Anker eieren, så må hunden fortsatt stå på kennel til eiers utgift. De kan trekke anken, og hunden avlives, eller de kan gå videre. Går de viste og vinner lever hunden, taper de avlives den. Just dette som har skjedd i Bamsesaken.

Derfor er hunden du nevner avlivet ved dom, og da skal man kunne finne saken på nett om den er yngre enn 5 år, eller så samtykket eier til avliving.

[Lene_S]

Politiet kan gjøre vedtak ja, og om eier samtykker blir den avlivet uten noe om og men. Om eier derimot nekter å godta vedtaket blir hunden satt på kennel mens saken avgjøres i retten. Det kan ta tid før saken kommer opp, og da kan feks eier velge å trekke saken pga økonomi og hunden blir avlivet. Om eier ikketrekker seg, kan de vinne el tape saken. Vinner de, lever hunden. Taper de står vedtaket ved like, og hunden avlives om eier ikke anker. Anker eieren, så må hunden fortsatt stå på kennel til eiers utgift. De kan trekke anken, og hunden avlives, eller de kan gå videre. Går de viste og vinner lever hunden, taper de avlives den. Just dette som har skjedd i Bamsesaken.

Derfor er hunden du nevner avlivet ved dom, og da skal man kunne finne saken på nett om den er yngre enn 5 år, eller så samtykket eier til avliving.

Ok, jeg tar ditt ord på det, jeg, for jeg vet ikke.

Jeg er litt usikker på om det er over eller under 5 år siden, det må ha vært rundt der. Det jeg vet er at hunden sto på kennel i underkant av et år for deretter å bli avlivet. Det er ikke usannsynlig at eier til slutt samtykket, for regninga for kenneloppholdet kom på en hel haug med tusen (husker ikke helt nøyaktig, men jeg mener det nærma seg 100 000,-). Eieren er ufør, så penger er ikke det han har flust med.

[Eloise]

Vet du? Jeg er så totalt uenig med deg her - og det er slike holdninger som fort skaper konflikter i et nabolag. Det er faktisk VÅRT ansvar at våre hunder ikke skremmer vettet av folk i nærområdet. DE har ikke bedt oss om å få hund, sant? Og om noen er vettaskremt når de passerer en hund som står i bånd ute, så synes jeg faktisk det er vårt ansvar at hunden ikke skremmer folk.

Jeg måtte dra litt på smilebåndet av "holdninger som Eloise sin" for jeg er langt over gjennomsnittet forsiktig og hensynsfull, og på grunn av angst så lever jeg i en beklager-at-jeg-eksisterer-boble ute blant folk. Jeg har ikke min hund ute i bånd alene, jeg henter henne fra verandaen hvis hun kommer med en eneste lyd, jeg strammer båndet når jeg går forbi folk på veien for at de skal se at jeg har kontroll på hunden og at jeg har sett dem, jeg lar aldri hunden snuse på noen før de har bedt om å hilse, og da advarer jeg først om sikkel og skitne labber.

Men når man har sikret hunden sin i hundegård, line eller bak et gjerde (på egen eiendom), eller har den i bånd på tur, så må det være godt nok. Jeg har selv boxer, og de er store og skumle, men selv når jeg går tur med en liten fransk bulldog i kort bånd, så har jeg en nabo som er så redd at hun ikke liker å gå forbi oss. Dette til tross for at hun har uttalt at hun setter sånn pris på hvor god kontroll jeg har på hundene. Hun er redd likevel, og vi har et godt forhold. Hva skal jeg gjøre? Snu når jeg ser henne? Hoppe ut i grøfta? Skal jeg begrense mitt liv og hundens fordi hun har en irrasjonell redsel? Jeg tar hensyn ved å vise at jeg har kontroll, og det setter hun pris på, men frykten har hun i seg likevel. Dette på grunn av en rolig hund med 30 cm mankehøyde.

Jeg har ikke egen hage, men dersom jeg en gang får det så kommer jeg til å bygge hundegård eller gjerde inn tomten. Dersom noen er så redde for hunder at de ikke tåler å gå forbi på veien da, så kan det ikke forventes at jeg tar det på min kappe. Er ikke det en smule urimelig å forvente?

[Henriette]

Bamse får leve☺️

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/bamse-faar-leve-men-maa-omplasseres/a/23524309/

[maysofie]

Fra FB-siden Rettferdighet for Bamse:

GODE NYHETER: BAMSE ER LØSLATT  
Bamse forlot kennelen lørdag kveld, og 340 dager soning bak gitter for den vakre gutten vår er nå over!
Han reiste da hjem til sin nye familie, hvor han får all den hjelp han trenger for å lege sine mentale sår, og han blir godt ivaretatt med masse omsorg og kjærlighet. Vi er utrolig glade for det. 
Vi har ikke ord

Å vite at vår kjære gutt har levd et liv enhver hund uverdig så lenge, har nesten ødelagt oss. En veldig TUNG bør er løftet fra våre skuldre.

Vi fikk IKKE info fra politiet om at Bamse ble omplassert, de har fortsatt ikke svart på henvendelse sendt 15. september, med purring 8.oktober.

Opplysning om hvor Bamse er, eller hvem han er hos, kommer ikke til å bli offentliggjort, men vi kan fortelle at vi har dialog med familien, og vi vil få mulighet å møte Bamse i framtiden.

Overleveringen av Bamse fant sted med representant fra Dyrebeskyttelsen og hundepensjonatet Bamse har vært på siden januar 2015.

Vi skal ikke si mer akkurat nå, men vi kommer til å følge opp Bamse med bilder og oppdateringer her på siden.

Vi sender hver og en av dere en VARM klem, med ett stort takk for støtten i denne forferdelige ventetiden. Vi hadde ikke holdt ut om det ikke var for støtten dere. Aldri.

Anne-Mari for Sissel-Karin & Lars-Anton