Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis beskrivelsen av såret stemmer, så skjønner jeg litt mer hvorfor saken er som den er. Jeg har blitt bitt ganske kraftig ved en "feil" (stappa armene mellom to hunder som slåss) og de såra var betraktelig mindre enn det som beskrives der.

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 met

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet ru

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig

Skrevet

Hvis beskrivelsen av såret stemmer, så skjønner jeg litt mer hvorfor saken er som den er. Jeg har blitt bitt ganske kraftig ved en "feil" (stappa armene mellom to hunder som slåss) og de såra var betraktelig mindre enn det som beskrives der.

Viste ikke media bilder av sårmerker som ikke på noen måte kan sammenlignes med anmelderens senere dramatiske beskrivelser?

Ikke rettet til ditt innlegg, Raksha: Jeg forstår ikke at anmelderens alder og medisinbruk har noen som helst relevans. Ville lite hundekyndige foreldre til et barn latt være å reagere om det var deres barn som ble angrepet og påført bittskader? Ville en lite hundekyndig 20, 30, 40, 50 eller 60-åring latt være å anmelde og evt forlangt hunden avlivet dersom det samme hadde skjedd dem Ville en hundevant person latt være å reagere dersom hun/han uten foranledning ble angrepet og skadet av en stor hund?

Skrevet

 

Viste ikke media bilder av sårmerker som ikke på noen måte kan sammenlignes med anmelderens senere dramatiske beskrivelser?

 

Ikke rettet til ditt innlegg, Raksha: Jeg forstår ikke at anmelderens alder og medisinbruk har noen som helst relevans. Ville lite hundekyndige foreldre til et barn latt være å reagere om det var deres barn som ble angrepet og påført bittskader? Ville en lite hundekyndig 20, 30, 40, 50 eller 60-åring latt være å anmelde og evt forlangt hunden avlivet dersom det samme hadde skjedd dem Ville en hundevant person latt være å reagere dersom hun/han uten foranledning ble angrepet og skadet av en stor hund?

Det sto at det ble ikke tatt bilder av såret, men såret hadde blitt stripset.. Man stripser ikke små sår på et sykehus, selv om de går på blodfortynnende..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Kåre Lise
Skrevet

Viste ikke media bilder av sårmerker som ikke på noen måte kan sammenlignes med anmelderens senere dramatiske beskrivelser?

Jeg forstår ikke at anmelderens alder og medisinbruk har noen som helst relevans.

Kan ikke huske å ha sett noe bilder desverre!

Alder og medisinbruk har vel en viss relevans når vi snakker om skaden. Gamlisser får dårlig hud, de minste ting blir blåmerke og selv små sår gror dårlig osv.. Medsinbruken i dette tilfellet blodfortynnende er vel ganske selvforklarende. Tynnere blod kan jo også bidra til å gjøre det hele noe mer "dramatisk". Er vel ikke helt uten grunn at de kommer opp i forbindelse med rettsak.

Det sto at det ble ikke tatt bilder av såret, men såret hadde blitt stripset.. Man stripser ikke små sår på et sykehus, selv om de går på blodfortynnende..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Stipser de store sår ned til beinet med kjøtt som henger og slenger? :)

Skrevet

Kan ikke huske å ha sett noe bilder desverre! 

 

Alder og medisinbruk har vel en viss relevans når vi snakker om skaden. Gamlisser får dårlig hud, de minste ting blir blåmerke og selv små sår gror dårlig osv.. Medsinbruken i dette tilfellet blodfortynnende er vel ganske selvforklarende. Tynnere blod kan jo også bidra til å gjøre det hele noe mer "dramatisk". Er vel ikke helt uten grunn at de kommer opp i forbindelse med rettsak.

 

 

Stipser de store sår ned til beinet med kjøtt som henger og slenger? :)

Du kan ha sår ned til beinet uten at kjøttet henger og slenger..

Jeg har vært med å sydd et sår som gikk veldig langt ned etter ei kappsag.. Det hang fortsatt ikke å slang..

Jeg sier ikke at såret gikk ned til beinet, men eneste vi kan si er at det tyder på at det er ikke bare ei lita rift..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har faktisk et ganske kraftig arr på den ene armen etter en klo. Det er også c formet. Tipper han har klort jeg.

Det er jo ingen tvil om at Bamse ikke kan ha bitt , det er ikke mulig for en hund å bite med bare en del av kjeven, like lite som hos mennesker.

Det er jo det jo allerede konkludert med og egentlig ikke noe å diskutere en gang.

Edit : @Snøfrost. OT, men merker du noen forskjell på folks reaksjoner etter øyenfargen hos huskyene?

Jeg lurer litt på om det er Toddys ( and I quote ) " kalde morderiske blikk " som vekker så mange irrasjonelle reaksjoner.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Fra Tingretten:

Når det gjelder skaden Juergen ble påført legger retten til grunn at det var tale om et ca. 5cm langt kutt, lokalisert på undersiden av hans venstre underarm. Sissel-Karin kjørte Juergen til legevakten hvor kuttet ble renset og bandasjert, men ikke sydd. Videre fikk Juergen stivkrampesprøyte. Det vises her til fremlagt legevaktjournal. Juergen forklarte at han hadde en hevelse i armen i flere dager etter hendelsen, og at han ikke kunne kjøre bil på 14 dager. Han ble ikke påført noen varig skade.

Skrevet

Det sto at det ble ikke tatt bilder av såret, men såret hadde blitt stripset.. Man stripser ikke små sår på et sykehus, selv om de går på blodfortynnende..

Sent from my iPhone using Tapatalk

OK. Artikkelen viste et bilde fra en annen sak. Beklager at jeg ikke leste bildeteksten nøye nok.

Skrevet

Edit : @Snøfrost. OT, men merker du noen forskjell på folks reaksjoner etter øyenfargen hos huskyene?

Jeg lurer litt på om det er Toddys ( and I quote ) " kalde morderiske blikk " som vekker så mange irrasjonelle reaksjoner.

Folk reagerer hvertfall kraftig på Fanny sine øyner, kontra Fresco. Nå er jo begge veldig snille, men folk vil helst bort til fresco om de skal hilse. :P

Skrevet

Noe som for meg skurrer i denne saken er hvorfor det ikke ble tatt bilde av skaden, verken av fornærmede (som da sannsynligvis planla å anmelde) eller av helsepersonellet som stelte såret? Det er da normalt å "sikre bevis" i slike saker, noe som er spesielt relevant dersom skaden var så stor som fornærmede påstår. Og sårstellet skal vel i det minste være journalført, og da er det jo ganske normalt å vise til skadens omfang.

Ift testingen som har blitt gjort, så er vel ikke den gjort på Bamse's territorie, ergo sier en sannsynligvis lite om hans atferd når noen er på "hans område". Min hund reagerer veldig ulikt på "sitt" og "andres" territorium, og jeg vil tro at de fleste hunder har større selvsikkerhet og mot når de er på et sted der de er trygge, ergo vil Bamse kanskje være tøffere hjemme enn han er borte.

Uansett så er det vel utenfor enhver tvil at Bamse ikke prøvde å drepe mannen - blir man angrepet av en slik hund i tre minutter vil man ha vesentlig større skader enn et sår på armen som ifølge retten ikke er forenlig med bitt. At eieren har null kontroll på hunden er en annen sak. Dersom man bruker tre minutter på å klare å få en hund som hopper og krafser på en fremmed person under kontroll, så har man kanskje tatt seg vann over hodet. Hvis man ikke klarer å kontrollere en hund via lydighet, så må man i det minste ha fysisk kontroll (vi bånd som man klarer å holde igjen selv om hunden prøver å finne på noe annet).

Skrevet

Noe som for meg skurrer i denne saken er hvorfor det ikke ble tatt bilde av skaden, verken av fornærmede (som da sannsynligvis planla å anmelde) eller av helsepersonellet som stelte såret? Det er da normalt å "sikre bevis" i slike saker, noe som er spesielt relevant dersom skaden var så stor som fornærmede påstår. Og sårstellet skal vel i det minste være journalført, og da er det jo ganske normalt å vise til skadens omfang.

Ift testingen som har blitt gjort, så er vel ikke den gjort på Bamse's territorie, ergo sier en sannsynligvis lite om hans atferd når noen er på "hans område". Min hund reagerer veldig ulikt på "sitt" og "andres" territorium, og jeg vil tro at de fleste hunder har større selvsikkerhet og mot når de er på et sted der de er trygge, ergo vil Bamse kanskje være tøffere hjemme enn han er borte.

Uansett så er det vel utenfor enhver tvil at Bamse ikke prøvde å drepe mannen - blir man angrepet av en slik hund i tre minutter vil man ha vesentlig større skader enn et sår på armen som ifølge retten ikke er forenlig med bitt. At eieren har null kontroll på hunden er en annen sak. Dersom man bruker tre minutter på å klare å få en hund som hopper og krafser på en fremmed person under kontroll, så har man kanskje tatt seg vann over hodet. Hvis man ikke klarer å kontrollere en hund via lydighet, så må man i det minste ha fysisk kontroll (vi bånd som man klarer å holde igjen selv om hunden prøver å finne på noe annet).

Det står vel også at retten har konkludert at det aldri var noe "tre minutter"....

Skrevet

Edit : @Snøfrost. OT, men merker du noen forskjell på folks reaksjoner etter øyenfargen hos huskyene?

Jeg lurer litt på om det er Toddys ( and I quote ) " kalde morderiske blikk " som vekker så mange irrasjonelle reaksjoner.

Tommy hadde lysebrune/gule øyne, de syns han hadde et kaldt blikk allikevel. Jeg tror det er fordi han ikke var spesielt interessert i folk, så det de så var nok kald likegyldighet, ikke morderisk blikk :P

Fra Tingretten:

Når det gjelder skaden Juergen ble påført legger retten til grunn at det var tale om et ca. 5cm langt kutt, lokalisert på undersiden av hans venstre underarm. Sissel-Karin kjørte Juergen til legevakten hvor kuttet ble renset og bandasjert, men ikke sydd. Videre fikk Juergen stivkrampesprøyte. Det vises her til fremlagt legevaktjournal. Juergen forklarte at han hadde en hevelse i armen i flere dager etter hendelsen, og at han ikke kunne kjøre bil på 14 dager. Han ble ikke påført noen varig skade.

Da jeg ble bitt av katte en gang for lenge siden, så var stivkrampesprøyta vondere enn selve bittet, selv om bittet var vondt nok :P

Skrevet

5 cm i diameter.. Det var 15 cm langt..

Det er ikke en liten rift i mine øyne, selv om det ikke er nødvendigvis så dramatisk som han skal ha det til..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Står ingenting om 15cm i artikkelen.:)

"Den tyske statsborgeren ble påført et fem centimeter langt kutt på venstre underarm, og anmeldte hendelsen to dager etter angrepet. I januar 2014 fattet politiet vedtak om avlivning av Bamse."

Skrevet

Står ingenting om 15cm i artikkelen.:)

"Den tyske statsborgeren ble påført et fem centimeter langt kutt på venstre underarm, og anmeldte hendelsen to dager etter angrepet. I januar 2014 fattet politiet vedtak om avlivning av Bamse."

Jo, det gjorde det ;)

"Han viste også fram arret på armen etter angrepet – et arr som er formet som en C på armen, fem centimeter i diameter og om lag 15 cm helt rundt:"

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jo, det gjorde det ;)

"Han viste også fram arret på armen etter angrepet et arr som er formet som en C på armen, fem centimeter i diameter og om lag 15 cm helt rundt:"

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kom null treff når jeg søkte opp "15" i annonsen? :P

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/ble-skadet-av-bamse-4-foelte-jeg-kjempet-for-livet/a/23498676/

Finner det ikke..

Guest Kåre Lise
Skrevet

Kom null treff når jeg søkte opp "15" i annonsen? :P

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/ble-skadet-av-bamse-4-foelte-jeg-kjempet-for-livet/a/23498676/

Finner det ikke..

Feil artikkel, du må se på den fra i går med Gry L.

Bamsegruppa har også prøvd å komme med en redegjørelse her uten at jeg nødvendigvis ble noe klokere

https://www.facebook.com/HjelpLilleBamse/posts/402162983241791

Uansett så rakner troverdigheten til tyskeren. Skaden er dokumentert med journal fra legevakta så må han jo selv mene hva pokker som helst.

Skrevet (endret)

Jeg forstår ikke denne flisespikkingen om arret er 5 eller 15 cm. Hunden har uten påviselig grunn angrepet og skadet et menneske. Det er nok til at fornærmede eller politiet kan kreve hunden avlivet. Hunden trenger ikke bedømmes som farlig for at et slikt krav kan fremmes. Såvidt jeg har forstått er retten - basert på vurderingen fra to uavhengige fagfolk - enig i at hunden ikke er farlig men at den likevel må avlives fordi den er stor og kan gjøre stor skade om den angriper noen på nytt.

At fornærmede har sin egen oppfatning av tid, hendelsesforløp og skadeomfang er vel ganske naturlig. For vedkommende var det nok en traumatiserende opplevelse og hans subjektive oppfatning er slik som han beskriver hendelsen. Det handler ikke om troverdighet eller manglende sådan.

Endret av vivere
Skrevet

Jeg forstår ikke denne flisespikkingen om arret er 5 eller 15 cm. Hunden har uten påviselig grunn angrepet og skadet et menneske. Det er nok til at eier eller politiet kan kreve hunden avlivet. Hunden trenger ikke bedømmes som farlig for at et slikt krav kan fremmes. Såvidt jeg har forstått er retten - basert på vurderingen fra to uavhengige fagfolk - enig i at hunden ikke er farlig men at den likevel må avlives fordi den er stor og kan gjøre stor skade om den angriper noen på nytt.

Ja, helt sprøtt.

Hva betyr "ikke farlig?" I min bok betyr det alle normalt skrudde hunder over en viss størrelse, altså hunder med et reaksjonsmønster og temperament som faller innenfor normalen, og at det er usannsynlig at hunden vil angripe uprovosert. En hund som har høy sannsynlighet for å angripe vil derimot bli klassifisert som farlig, spesielt hvis den er middels stor eller større.

Altså velger de å avlive en hund de selv klassifiserer som "ikke farlig" på grunn av skadepotensiale (størrelse). Jeg blir rett og slett sint når jeg tenker på det! Her må de bestemme seg. Enten vurderer de den som farlig og velger å avlive, eller så må de stå ved at den ikke er farlig og heller omplassere.

Guest Kåre Lise
Skrevet

At fornærmede har sin egen oppfatning av tid, hendelsesforløp og skadeomfang er vel ganske naturlig. For vedkommende var det nok en traumatiserende opplevelse og hans subjektive oppfatning er slik som han beskriver hendelsen. Det handler ikke om troverdighet eller manglende sådan.

Det kunne jo naturligvis ha vært en grei (bort)forklaring. Det er også sånn at fornærmede ble fulgt av sin kone med noen meters avstand som også tildels støtter opp om denne (bort)forklaringen. Og det samme kan sies om saksøkte, at man blir noe forfjamset av å skulle forsøke kontrollere 40kg hund i en sånn situasjon. Forskjellen er at saksøkte har ryddet opp i sin forklaring i motsetning til fornærmede som bare blir ytterligere dramatisert for hver publisering som kommer. Det er også ett vitne's forklaring som avviker veldig fra fornæmede's om hendelesforløpet og dette har ikke vært nevnt i noe media men står i dokumentene fra tingretten. Dette ble heller ikke lagt til grunn.

Videre fremgikk det av Adrian Zureks forklaring avgitt i bevisopptak den 18. september 2014. at han så at Juergen kom et par meter inn på eiendommen og at Juergen ropte noe til Sissel-Karin. Zurek gikk inn i huset og hørte deretter stemmer og bjeffing. Han så ut stuevinduet og observerte at Juergen forsøkte å vifte Bamse vekk med armene, samtidig som Bamse presset ham mot veien. Sissel-Karin holdt Bamse i båmdet på dette tidspunktet og fikk stoppet Bamse. Heller ikke Zurek så at Bamse bet Juergen.

Dette samsvarer jo på ingen måte med å ha blitt angrepet uprovosert gående langs veien.

Skrevet

Altså velger de å avlive en hund de selv klassifiserer som "ikke farlig" på grunn av skadepotensiale (størrelse).

Det er jeg ikke ubetinget enig i :) Hunden har angrepet og skadet et menneske og fyller dermed lovens krav for avliving. At størrelse og skadepotensiale inngår i rettens vurdering synes jeg ikke er urimelig.

Det er vel heller ikke slik at noen i hytt og vær kan kreve en hund avlivet uten at det foreligger en konkret hendelse som oppfyller kravet til avliving, d v s at hunden faktisk har angrepet og skadet noen.

Forøvrig er jeg en smule kritisk til folk som for enhver pris skal la hunder som har angrepet og skadet noen få leve, det være seg om de heter Pelle eller Bamse eller har andre navn. At aksjonsguppen for Bamse som faktisk har angrepet og skadet har klart å samle ca 20 000 (?) underskrifter synes jeg er "sprøtt" for å skrive på mildest mulig måte.

Skrevet

Det er jeg ikke ubetinget enig i :) Hunden har angrepet og skadet et menneske og fyller dermed lovens krav for avliving. At størrelse og skadepotensiale inngår i rettens vurdering synes jeg ikke er urimelig.

Det er vel heller ikke slik at noen i hytt og vær kan kreve en hund avlivet uten at det foreligger en konkret hendelse som oppfyller kravet til avliving, d v s at hunden faktisk har angrepet og skadet noen.

Forøvrig er jeg en smule kritisk til folk som for enhver pris skal la hunder som har angrepet og skadet noen få leve, det være seg om de heter Pelle eller Bamse eller har andre navn. At aksjonsguppen for Bamse som faktisk har angrepet og skadet har klart å samle ca 20 000 (?) underskrifter synes jeg er "sprøtt" for å skrive på mildest mulig måte.

Hundeloven er et juridisk makkverk, i beste tilfelle.

Absolutt alle hunder av en viss størrelse har et stort skadepotensiale, det er ikke videre unormalt at hannhunder av visse raser ikke er spesielt begeistret for andre hannhunder. Situasjonen i dag er rimelig håpløs for hundens del, det skal for eksempel ikke mer til enn at to hannhunder eller to tisper slåss hvorpå det resulterer i små rifter hos begge. Er man riktig uheldig er eieren av motstående part av den hysteriske sorten som nekter å innse at sin egen hund er delskyldig eller medskyldig. Vedkommende løper til politiet, som tidligere har fått meldinger om en skummel hund som bjeffer (!), det er et lite og lokalt lennsmannskontor som ikke har en meterlang saksbunke som venter. Noen få uheldige treff og avlivning er et faktum. Hva med hundens egenverdi og livsvern her? Avliver vi mennesker som ikke klarer å oppføre seg eller som trenger ekstra oppfølgning?

Det er veldig mange mennesker som forventer at hunder skal være robotdyr som aldri reagere på noe som helst, selv om samfunnet vi lever i ofte blir mer og mer krevende for bruksdyktige hunder å fungere i. En hund skal ikke bite eller angripe uprovosert, men jeg har fortsatt ikke sett dokumentasjon på at det er snakk om et bitt i denne saken. Jeg har sikkert 10 arr fra lek og uhell med hunder.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er jeg ikke ubetinget enig i :) Hunden har angrepet og skadet et menneske og fyller dermed lovens krav for avliving. At størrelse og skadepotensiale inngår i rettens vurdering synes jeg ikke er urimelig.

Det er vel heller ikke slik at noen i hytt og vær kan kreve en hund avlivet uten at det foreligger en konkret hendelse som oppfyller kravet til avliving, d v s at hunden faktisk har angrepet og skadet noen.

Forøvrig er jeg en smule kritisk til folk som for enhver pris skal la hunder som har angrepet og skadet noen få leve, det være seg om de heter Pelle eller Bamse eller har andre navn. At aksjonsguppen for Bamse som faktisk har angrepet og skadet har klart å samle ca 20 000 (?) underskrifter synes jeg er "sprøtt" for å skrive på mildest mulig måte.

Like interessant som å følge saken om Bamse er det å følge med hvordan du selv har snudd i hundelovsaken.

Hva er det som er "sprøtt" med at folk engasjer seg i at en hund blir dømt til døden på syltynt grunnlag?

Når det gjelder akkurat denne støttegruppa så har den i mine øyne fremstått langt mer ryddig enn "alle" de andre som jeg har skrevet og ment litt av hvert om tidligere hvor følelser har fått ta helt overhånd og ting er gått helt over styr. Viktigst av alt er kanskje at denne gruppa faktisk modereres og er fri for hets, med det er den også fri for en liten fast klan av gærninger som desverre har vist seg å gjennomsyre endel tidligere grupper. Det er min oppfattelse.

Skrevet

Hundeloven er et juridisk makkverk, i beste tilfelle.

"Hundefolket" har vel fått den loven det fortjener?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...