Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gentester diskuteres en del i mitt rasemiljø nå for tiden, og inspirert av det lurer jeg på: hvilke gentester finnes på din rase? Hvilke tar du, hvilke tar du ikke? Og gjerne si noe om hvorfor. :)

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg vet om tre gentester på min rase, og de er relativt nye - den ene ble vel tilgjengelig på markedet i fjor, trur eg. Jeg har hittil ikke benyttet meg av dem, men skal ta to av testene på Foenix

Jeg bestilte via OFFA, fikk tilsendt kit fra dem som jeg sendte tilbake. Betalte ikke toll og moms på det. Bris ble forøvrig testet Normal på DM o Clear på DE.

På tross av tester så har vi noe som heter mutasjoner også, så små endringer kan komme som ikke ligger på linjene i første omgang. I tillegg så er det jo en liten risiko for at komersielle tester blir

Posted Images

Skrevet

Jeg vet om tre gentester på min rase, og de er relativt nye - den ene ble vel tilgjengelig på markedet i fjor, trur eg.

Jeg har hittil ikke benyttet meg av dem, men skal ta to av testene på Foenix i løpet av sensommeren siden hun skal parres på neste løpetid.

Den ene er en pretest som er utviklet for berner sennenhund, og den gir ikke noen enkle svar, men så svarer den heller ikke på et enkelt spørsmål.

Vår rase er overrepresentert på en bestemt krefttype, som heter histiocytært sarkoma (før het den malign histiocytose, jeg vet ikke hvorfor de byttet navn når jeg endelig hadde lært meg å skrive den første korrekt...) Kreft tar mange bernere og det tar mange år av en berner. Derfor vil jeg jobbe det jeg kan for å redusere kreft-dødeligheten. Det er selvfølgelig mange krefttyper, og denne typen sjekker kun for SH (som er forkortelsen, selv om vi sier ordene i motsatt rekkefølge...) - men det er en start. Testen angir en sannsynlighet for hundens predisposisjon for å utvikle SH. Du får resultatet A, B eller C. B sier at hunden har like stor sannsynlighet for å utvikle SH som rasesnittet. A sier at hunden har fire ganger lavere sjanse for å utvikle SH enn rasesnittet, og C sier at hunden har fire ganger høyere sjanse for å utvikle SH enn snittet. Testen er enda ny, mange mener den er for ny til å være et avlsverktøy og viser til hunder som har fått påvist C og likevel dør gamle av noe annet - eller hunder som har fått A og likevel dør fire år gamle av SH.

Så det er ingen fasit, langt derifra. Men gjeldende anbefaling er at en ikke parrer C mot C av de som er testet, for at en i hvert fall ikke dobler en økt risiko. Vi fjerner foreløpig ikke C-dyrene fra avl, både for å motvirke at folk nekter å teste hundene, og fordi vi må ha en sikrere test før vi kan gjøre drastiske grep. Men om vi i første omgang kan kartlegge, og deretter unngå de verste parringene, ville det vært fint. Det er et møte i den internasjonale samarbeidsgruppa for å fremme helse og levealder på berner om en måned, og da vil klubbene utveksle erfaringer og anbefalinger om denne testen, som utvikles i Frankrike i tett samarbeid med den franske raseklubben. Det er samlet inn masse, masse blodprøver og obduksjonsrapporter i kartleggingsarbeidet, og nå samler de inn blodprøver på veteraner fra hele Europa for å undersøke hva som gjør hundene gamle. Det er også gjort sammenlignende studier med den amerikanske bernerstanden, for å sammenligne ubeslektede linjer og styrke det som er kartlagt og avdekket.

Den andre er for degenerativ myelopati. Personlig har jeg i lang tid ikke vært skrekkelig bekymret for en sykdom som inntreffer i tiårsalderen, så lenge rasen har en gjennomsnittalder på under seks år. Da er jeg mer interessert i å jobbe med de sykdommene som stjeler mange år av hunden. Men det er en alvorlig sykdom, flere og flere får påvist den i for eksempel USA, og om en kan unngå den gjør en jo det. Den har enkel nedarving, så parrer du to frie dyr blir alle valpene "clear by parentage". Jeg kan ikke komme på en eneste norsk berner som er død av den diagnosen - men mange symptom ligner på det en vil kalle alderdom - dårlig bakpartskontroll, muskelsvinn og stivhet er jo ikke uhørt på en gammel hund. Så det er nok mørketall, hvor hunder blir avlivet av det en tror er gammel kropp, eller at en tror det kun er forkalkninger i rygg/hofter/bekken. Det som bekymrer meg mest, er når en ser videoer av unge hunder - under fire år - som allerede er plaget av DM. Normalt oppstår det godt over åtte år, men når det kan ta unge hunder også, da tar jeg det seriøst. DM angriper balansenerven, så det er ikke noe en lever lenge med.

Den tredje testen er von Willebrand Disease (vWD), som visstnok er ganske så utbredt i USA, men sjelden å se i Europa. Det også har enkel nedarving, og om jeg en dag sitter med en hund med amerikanske linjer eller skal bruke amerikanske linjer kan det hende jeg tester. Men enn så lenge virker det som bortkasta penger, når jeg ikke hører om det - jeg vet om én norskeid berner som har blitt avlivet for det, og den var en USA-import før testene kom.

  • Like 4
Skrevet

På briard har vi DNA-test for Congenital Stationary Night Blindness (CSNB) som har en enkel, recessiv nedarving. Testen kom for 10-15 år siden mener jeg, og mange raseklubber krever at hundene skal være testet for dette for å bli godkjent for avl (blant annet må de vare DNA-testet for å gå gjennom avlsgodkjenningen i Frankrike - det holder ikke at foreldrene er testet). Vi har fått testen inn på DogWeb også, og vår raseklubb krever at hundene er testet for å godkjenne valpekull (tillater bærer parret med fri-testet hund). Vi har god kontroll på sykdommen på verdensbasis, og jeg har ikke hørt om noen hunder som har fått sykdommen i løpet av de siste 15 årene.

Skrevet

På borzoi har vi kun DM. Jeg tester alle våre, da jeg ikke ser noen grunn til å ikke gjøre det.

Fæl sykdom, som også hos borzoi, rammer hunder helt ned i 4 årsalder. Mye motstand mot testen, uten at jeg helt skjønner hvorfor.

  • Like 1
Skrevet

Finnes kun en for dvergschnauzer, for PRA type A. Jeg tar den ikke fordi det ikke er den typen PRA vi "sliter" med. Hadde vi hatt for den andre typen hadde jeg tatt den, og også om vi hadde for katarakt. Det jobbes med kataraktprøven da.

Guest Jonna
Skrevet

Vi har ingen på min rase, men det jobbes mot å finne en for sykdommen CA (både i Finland og Australia). Mer utbredt på WK enn AK, men testen jobbes mot å fungere på begge raser. En stygg sykdom som man ikke har kontroll på nedarvingen av (og valper med sykdommen avlives før levering, og blir "borte" uten registrering av sykdomen). Takk og lov er ikke sykdommen utbredt, og det gjør det også enda vanskeligere å lage en gentest.

Ellers er det noen i Europe som tar MDR1, men så langt er det ingen med n/n noen har hørt om. Selv om "alle" har hørt om en hund som ikke tålte medikamenter. (men ingen kan si om de var MDR1 bærer eller si hvilken hund det var :P )

I Norden har ingen hørt om, eller testet mot MDR1.

Skrevet

Hos irsk finnes test for CLAD, PRA rcd1 og PRA rcd4. Hos den rødhvite finnes test for CLAD, von Willebrands og PRA rcd1. Begge mine er arvelige frie for CLAD, dvs. at foreldre/besteforeldre er testet fri og mine kan dermed ikke ha denne sykdommen. CLAD har enkel dominant-recessiv nedarving og således kan sykdommen enkelt unngås, og den kan også utryddes på sikt. Min rødhvite er også arvelig fri for von Willebrands, og han er testet fri for PRA crd1. Min irske har jeg ikke gentestet for PRA rett og slett fordi jeg ikke ønsket å bruke penger på det da verken han eller kullsøsken skal brukes i avl.

Skrevet

Vi har tre tilgjengelige på finsk lapphund (gjelder også svensk lapphund og lapsk vallhund troor jeg).

Testen for prcd-PRA er den mest innarbeidede og den vi har hatt lengst. prcd-PRA er en PRA-type som fører til blindhet. Enkel nedarving. Om man tester blir man enten fri (A), bærer (B) eller syk ©. Så vidt jeg kjenner til er det ingen syke på finsk lapphund i dag, nettopp grunnet god avlsarbeid med testen. Bærere og utesta kan kun brukes mot frie. På svensk lapphund (som har en mindre populasjon) kan affiserte brukes etter søknad, men da mot fri. Eneste knotet med denne er at Sverige kun godtar 1 av 2 laboratorier, mens Norge og Finland godtar begge, så endel må dobbelttestes for å kunne registreres som testet, for egentlig skal man få automatisk fri om begge foreldre er fri.
Thorvald er testet da moren hans er bærer, og er fri :)

Den andre testen er for pompes sykdom, eller GSDII (glycogen storage disease type 2), som er en alltid dødelig sykdom man ikke kan behandle. Testen kom på markedet høsten 2012, også enkel nedarving, og når man tester er man da enten fri (A), bærer (B) eller syk ©. Bærere kan brukes mot frie. Sykdommen fører til veldig uspesifikke symptomer, så det er nok mange døde av denne som man tidligere ikke visste årsaken (muskelsvinn, dårlig hjerte/lungefunksjon, vekstproblemer etc). Affiserte hunder dør stort sett før de er 2 år etter å ha vært syke over tid, og det er derfor ikke noe issue å skulle bruke syke i avl, men ved å parre bærer mot bærer vil en viss andel av valpene bli syke og dø. Det har vært noen dødsfall av denne også i nyere tid, men en større og større andel av populasjonen begynner å bli sjekket nå, slik at det kan virke som en begynner å ha oversikt over forekomsten.

Thorvald ble sjekket da ingen av hans foreldre er det, og er fri :)

Den siste er veldig nylig (i vår/sommer tror jeg), har ikke satt meg veldig inn i den. Men det gjelder DM, degenerativ myelopati. Er usikker på om det har vært noen tilfeller på rasen, og har også sett skriverier om at testen er unøyaktig på lapphunden, men er usikker hvor mye hold det er i denne. Foreløpig er det nok bare i kartleggingsfase på denne. Har ikke tatt testen selv enda, må sette meg i det først.

Har inntrykk av at de fleste i rasemiljøet er positiv til de gentestene vi har, antageligvis fordi arbeidet med prcd-PRA har gått såpass bra som det har gått :) Og både på pompes og prcd-pra brukes bærere, så det fører heller ikke til tap av avlsmateriale.

  • Like 1
Skrevet

Synes det er positivt at gentester blir debatert og at det nå finnes gentester for DM og DE på toller :)

Skrevet

Vi tester og kan teste for arvelig PRA (f.eks. hos Optigen), arvelig hjertelidelse JDCM-Cardio, GM1 (noen tester for det), IC-improper coat og noen flere ting jeg vet noen sjekker ut. Kun de to førstnevnte er "oblig" i tillegg til HD-røntgen og øyenlysning.

Skrevet

Gentester for collie:

CEA

collie-PRA

MDR1

DM

langhårsgenet

Selv er jeg litt mer bekymret enn glad for at stadig flere gentester, fordi jeg ikke er overbevist om at mange nok oppdrettere vet hvordan de skal bruke det "klokt". Ser allerede at det er en trend i noen land at for mange avlsdyr utelukkes og enda verre, at noen hannhunder som er "fri for alt" blir populære matadorer. Den sikreste veien mot en rases undergang er å ytterligere redusere en allerede smal avlsbase.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Pudler testes for prcd-PRA

Fri, bærer eller affisert

Bærer kan pares mot fri

Avkom etter to fri foreldre er fri by parenthood og trenger ikke testes.

Det er også mer og mer vanlig å genteste for farge på puddel - min er for øvrig det, og hun er bærer av hvitt, hvilket statistisk sett vil si at om man parer med hvit hannhund burde det komme hvite valper - jeg sliter fortsatt med å forstå konseptet og forståelse av genetikk blåser rett over panneluggen min så jeg nøyer meg med å si ja og javel *ler*

Greia med prcd-PRA skjønner jeg da *ler*

Skrevet

Det er også mer og mer vanlig å genteste for farge på puddel - min er for øvrig det, og hun er bærer av hvitt, hvilket statistisk sett vil si at om man parer med hvit hannhund burde det komme hvite valper - jeg sliter fortsatt med å forstå konseptet og forståelse av genetikk blåser rett over panneluggen min så jeg nøyer meg med å si ja og javel *ler*

Greia med prcd-PRA skjønner jeg da *ler*

Haha, sånn føler jeg og :P Sykdomsnedarving er en ting, men fargegenetikk sier poff :P Men har begynt å skjønne at det egentlig ikke er så komplisert. Enkelte farger er dominante, andre er resessive, det er den enkle forklaringa. Da klarer jeg å holde oversikt selv om jeg får litt hodepine av alt det om ulike lokuser og ditten og datten :teehe:

Edit: min er faktisk også gentestet for farge, siden det var endel av "pakka" når jeg gentestet for pompes. Men klarer ikke helt å gjengi resultatene :P Han bærer krem da, ellers skjønte jeg ikke mye :lol:

Skrevet

Interessant å høre om hvordan det er hos andre raser!

På tolleren har vi gentest for prcd-PRA, CEA-CH, DM (samme som @SFX beskrev lengre opp her), JADD (Juvenil addison's disease), CLPS og CP1 (ganespalting), og buff. I tillegg fikk vi en ny test i år for DE - degenerativ encefalopati. Er på jobb så gjør det enkelt og linker informasjon om sjukdommen på retrieverklubben sin hjemmeside. Det er ikke helt oppdatert på den siden, da de nå har fått til en DNA-test for sykdommen, men selve sykdomsbildet er godt beskrevet.

Jeg kommer til å teste for PRA da Bris enten er A eller B (fri eller bærer). CEA er hun A via foreldre. Det er også sendt inn gentest for DM og DE på henne nå, og de andre er under vurdering.

Håper flest mulig tester for DE i alle fall, så vi får et bilde av hvor utbredt sykdommen er. Litt farget av å ha sett den på nært hold, grusomme sykdommen. :/

  • Like 1
Skrevet

Det er også mer og mer vanlig å genteste for farge på puddel - min er for øvrig det, og hun er bærer av hvitt, hvilket statistisk sett vil si at om man parer med hvit hannhund burde det komme hvite valper - jeg sliter fortsatt med å forstå konseptet og forståelse av genetikk blåser rett over panneluggen min så jeg nøyer meg med å si ja og javel *ler*

Greia med prcd-PRA skjønner jeg da *ler*

Det er en del som gentester sine briarder mht farge også. Yasmine ble testet mens hun var hos oppdretter og hun er visst nok homozygot svart, dvs at hun kun kan få svarte valper. Nå er jeg usikker på om denne testen er helt å stole på, for en sort tispe i Frankrike som også var homozygot svart ut fra DNA-testen, fikk da jammen meg fawne valper med en fawn hannhund, så... vel....

Skrevet

Det er en del som gentester sine briarder mht farge også. Yasmine ble testet mens hun var hos oppdretter og hun er visst nok homozygot svart, dvs at hun kun kan få svarte valper. Nå er jeg usikker på om denne testen er helt å stole på, for en sort tispe i Frankrike som også var homozygot svart ut fra DNA-testen, fikk da jammen meg fawne valper med en fawn hannhund, så... vel.... 

Det var sikkert brukt sugorrattispe :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er en del som gentester sine briarder mht farge også. Yasmine ble testet mens hun var hos oppdretter og hun er visst nok homozygot svart, dvs at hun kun kan få svarte valper. Nå er jeg usikker på om denne testen er helt å stole på, for en sort tispe i Frankrike som også var homozygot svart ut fra DNA-testen, fikk da jammen meg fawne valper med en fawn hannhund, så... vel....

Jeg hadde en periode i livet hvor jeg forsøkte å følge med på fargegenetikk på belger, og man leste både dette og hint fra genetikere - så dukket det opp et kull som - iht. enhver vettug genetiker - ikke skulle kunne hende, og det var omtrent da jeg datt av lasset, for da ble det så mye lokuser og hviatteomatter at det ikke var morsomt lenger.

To svarte foreldre fikk altså grått, black and tan, rødt og svart i et og samme kull - da ble det skikkelig ramaskrik skal jeg si deg, til en sånn grad at oppdretter ble pålagt å teste farskap til valpene. Rett far på alle, et sammensurium av farger som ikke skulle gå an.

Da la jeg fargegenetikk på hylla. Dog skjønner jeg at er man homozygot så kan man bare få valper med den fargen - vel, i prinsippet that is.

Skrevet

Det var sikkert brukt sugorrattispe :aww:

:lol: Åff cårse :D

Jeg hadde en periode i livet hvor jeg forsøkte å følge med på fargegenetikk på belger, og man leste både dette og hint fra genetikere - så dukket det opp et kull som - iht. enhver vettug genetiker - ikke skulle kunne hende, og det var omtrent da jeg datt av lasset, for da ble det så mye lokuser og hviatteomatter at det ikke var morsomt lenger.

To svarte foreldre fikk altså grått, black and tan, rødt og svart i et og samme kull - da ble det skikkelig ramaskrik skal jeg si deg, til en sånn grad at oppdretter ble pålagt å teste farskap til valpene. Rett far på alle, et sammensurium av farger som ikke skulle gå an.

Da la jeg fargegenetikk på hylla. Dog skjønner jeg at er man homozygot så kan man bare få valper med den fargen - vel, i prinsippet that is.

Hos oss har det liksom vært veldig lett genetikk mht farger - to fawne får bare fawne valper - sort og fawn og sort+sort kan få sorte og fawne valper dersom ikke den ene av foreldrene er homozygot sort liksom, da blir det jo bare sorte valper, men så kommer jo alle disse variasjonene på lokuser og sånt som også hos meg egentlig bare går rett over hodet på meg - og som gir sortfødte grå, blå, fawne i ulike nyanser og fawne som ser black/tan ut (Willy har jo en slik datter som er nesten black and tan). Det har aldri dukket opp overraskelser liksom - bortsett fra den tispa som liksom var homozygot sort da, men som fikk fawne valper :lol:.

Skrevet

På Cavalier er det gentest for EF (Episodic Falling) og CCS (Curly Coated/Dry Eye Syndrome). Enkle og greie tester som forebygger mye lidelse og som enhver seriøs oppdretter med respekt for seg selv burde utføre, selv om det (såvidt jeg vet) ikke er noe krav om testing.

Guest Jonna
Skrevet

Det er en del som gentester sine briarder mht farge også. Yasmine ble testet mens hun var hos oppdretter og hun er visst nok homozygot svart, dvs at hun kun kan få svarte valper. Nå er jeg usikker på om denne testen er helt å stole på, for en sort tispe i Frankrike som også var homozygot svart ut fra DNA-testen, fikk da jammen meg fawne valper med en fawn hannhund, så... vel....

Er jo faktisk først ganske nylig de oppdaget at på kelpie ligger tan fargen på to gener. Både A og K. Så for å bli tan så må de ha At/At Kb/Kb. Talli kan ikke gi tan for hun er At/At n/n, Arya og Skessa er begge At/At Kb/n så med en som er samme eller tan så kan de gi tan.

Ja jeg var nyfiken, men anser det ikke som helsetest.

Fake edit: jeg har gen testet Skessa for langhårsgenet. Hun er ikke bærer.

Skrevet

På tross av tester så har vi noe som heter mutasjoner også, så små endringer kan komme som ikke ligger på linjene i første omgang. I tillegg så er det jo en liten risiko for at komersielle tester blir mikset opp i laben - det kommer an på hvor gode rutiner de har på labene. Jeg tipper at selv med gode rutiner kan de være litt mindre nøye med fargetester (som tross alt ikke er livsviktige) enn det de er med tester for farlige sykdommer - de som gjennomfører testene er tross alt bare mennesker de og...

All kudos til deg Betty som tester for DE også - vet at det har vært mye kritikk av mengden gentester på toller, men jeg skjønner ikke hvordan noen tørr å la være å teste for en så alvorlig sykdom! Iblant blir jeg litt skremt over holdningen til enkelte oppdrettere og deres manglende vilje til å sette seg inn sykdomsbildet på egen rase... :(

  • Like 3
Skrevet

Pudler testes for prcd-PRA

Fri, bærer eller affisert

Bærer kan pares mot fri

Avkom etter to fri foreldre er fri by parenthood og trenger ikke testes.

Det er også mer og mer vanlig å genteste for farge på puddel - min er for øvrig det, og hun er bærer av hvitt, hvilket statistisk sett vil si at om man parer med hvit hannhund burde det komme hvite valper - jeg sliter fortsatt med å forstå konseptet og forståelse av genetikk blåser rett over panneluggen min så jeg nøyer meg med å si ja og javel *ler*

Greia med prcd-PRA skjønner jeg da *ler*

Det er den samme greia med farger som det er mer sykdommer, Malin er bærer av hvitt, ergo kan hun få hvite valper med en annen bærer av hvitt :P

Skrevet

Er jo faktisk først ganske nylig de oppdaget at på kelpie ligger tan fargen på to gener. Både A og K. Så for å bli tan så må de ha At/At Kb/Kb. Talli kan ikke gi tan for hun er At/At n/n, Arya og Skessa er begge At/At Kb/n så med en som er samme eller tan så kan de gi tan.

Ja jeg var nyfiken, men anser det ikke som helsetest.

Fake edit: jeg har gen testet Skessa for langhårsgenet. Hun er ikke bærer.

Hehehe, nei, det er jo ikke akkurat helsetester - og spiller jo liten rolle sånn sett (bortsett fra å stille nysgjerrigheten da *ler*).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...