Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På lørdag oppdaget vi at dvergpinscheren hadde et "hull" i tannkjøttet over fortennene. Dette hullet er under en uke gammelt 100% sikker. Uken før stelte jeg tennene hennes og skrapte tannstein fra jekslene bak. Gikk over tennene nøye.

Hun var hos veterinær mandag, og har fått time til tannrens hos en som er flink på tenner nå førstkommende mandag. Mest sannsynlig må fortennene trekkes fikk vi beskjed om. Veterinæren jeg var hos kunne ikke si noe om hva som var grunnen, hun sa rett og slett at hun ikke hadde peiling. Tennene er ikke løse. Det eneste veterinæren kommenterte var fargen på tannkjøttet hennes, men den fargen har hun hatt siden hun var valp.

Hunden har lenge hatt en grusom ånde som ikke har kunnet forklares. Denne ånden er nå borte, og den forsvant på dagen sånn helt plutselig for ikke lenge siden (under 2 uker i alle fall). Jeg lurer på om det kanskje kan ha sammenheng med "hullet"? Kan det ha vært en byll som har stinket og plutselig gått hull på?

Det andre som er rart er at hunden ikke viser noen tegn til smerte. Hun bruker fortennene når hun leker (napper pels av bamser), tygger mat normalt og river av kjøtt med fortennene, og reagerer ikke om jeg drar i tennene (fikk beskjed om å sjekke om de var løse). Hun reagerer heller ikke om man tar på tannkjøttet. Dette er en hund som er ganske pysete når det gjelder vondter.

Er det noen som har peiling på hva dette kan være? Hva bør gjøres? Hva bør spørres om? Kan tennene reddes på noen måte? Jeg syns det egentlig ser bedre ut nå enn hva det gjorde da vi oppdaget det, men det ligger noe lo inni der og jeg vil ikke pille tilfelle hun har vondt uten å vise det.

Legger bildene i spoiler, da de er ganske ekle...

Bilde tatt på lørdag da vi oppdaget det:

post-10941-0-71488600-1437689939_thumb.j

Bilde tatt nå, det grønne er borte, og det ser generelt bedre ut?

post-10941-0-77160800-1437689938_thumb.j

Dette er også tatt nå, fargen er mer riktig på bildet over, men litt mer detaljert dette.

post-10941-0-22795900-1437690148_thumb.j

Noen som har vært borti lignende? Vi har lurt litt på om det kan ha vært slag også? Rett og slett et sår? Ville det ikke vært verre om det var tannkjøttssykdom, det blir vel ikke bedre av seg selv?

Skrevet

Aldri vært borti noe sånt men jeg synes det ser bedre ut på de nederste bildene jeg? Så jeg ville ha spurt grundig om tennene virkelig trenges å trekkes hvis det faktisk er blitt bedre? Teorien din om byll høres egentlig ganske sansynlig ut i mine ører men jeg har null kompetanse på dette så egentlig burde jeg vel bare holdt kjeft :P Men synes definitivt det ser bedre ut på de nederste bildene.

Skrevet

Ja, jeg syns også det ser mye bedre ut nå. Men det er jo ikke så rart når det var helt grønt da vi oppdaget det. Så jeg vet ikke om det bare ser bedre ut eller om det faktisk ER bedre, om det gir mening :P

Ånden fikk hun forresten for et år siden omtrent og den gikk ikke bort ved tannrens. Men nå er den altså helt borte. Hun har normal ånde nå, tidligere var den så ille at vi luktet det om hun vasket seg 1.5 meter unna...

Jeg har veldig lyst til at hun skal beholde de tennene om det er mulig. Pene, store, hvite tenner. Fin plass i munnen har hun også. Så ønsker ikke å trekke dem dersom det er en annen utvei altså. :hmm:

Skrevet

Blotting av tannhalser kan gjøre potensielt vondt.. Men hva med å høre med Dyrlegen om ikke man kan drøye det litt å se hvordan det forløper seg videre?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det grønnaktige har jo antagelig vært en betennelse som har blitt bedre, og hvis den plutselig er borte, så er det jo en logisk forklaring på at hun har hatt forferdelig ånde og plutselig har normal ånde. Betennelse gir fæl ånde.

Vet du hvordan røttene på de tennene er da?

Skrevet

Det har ikke blitt tatt røntgen. Ble ikke gjort noe som helst annet enn å kikke kjapt på dem. Jeg antar at de kommer til å ta røntgen på mandag, hvis ikke skal jeg etterspørre dette. Fikk veldig lite informasjon om hva som kom til å skje. Hadde vært veldig greit å fått snakket med veterinæren som skal behandle henne på mandag. Men jeg har aldri snakket med veterinær først når jeg leverer til tannrens. Men det er kanskje bare å vente sammen med hunden, og gi beskjed om at man ønsker å prate med veterinæren?

Aner ikke hvordan røttene på tennene er, annet enn at det kjennes ut som de sitter bom fast. Så helt morkne er de i hvertfall ikke.

Tennene hennes ble røntgnet for litt under et år siden i forbindelse med tannrensen, fordi en av de helt bakerste små jekslene var løs og måtte trekkes. Resten av tennene var da i perfekt stand.

Guest lijenta
Skrevet

Med dette så kom jeg på den gangen for hundre år eller noe deromkring hadde jeg tannregulering og eller var det da jeg slo ut tennene. Samma kan det være men det kom noe kitt ned mellom tanna og tannkjøttet. Dette kittet fikk jeg ingen betennelse av men kroppen fant ut at den skulle kvitte seg med hele skiten og det kom ut som et hull under tanna i nedremunnen i omtrent samme høyde som det du viser fra tanna.

Kan dette ha oppstått etter sist tannbehandling? Mener den da dere trekte bakerste tanna? Eller etter å tatt tannstein? så er du ritig heldig så har dette vært som hos meg og tanna mi funker etter over 40 år

Skrevet

Det kan sikkert være lurt å få tatt røntgen for å sjekke om det kan være noe betennelsestilstand i røttene. Det kan hende hun har en betennelse som det nå gikk hull på, og som dermed tømte seg, men som kanskje vil bygges opp igjen dersom det ikke blir gjort noe med det.

Skrevet

Det har ikke blitt tatt røntgen. Ble ikke gjort noe som helst annet enn å kikke kjapt på dem. Jeg antar at de kommer til å ta røntgen på mandag, hvis ikke skal jeg etterspørre dette. Fikk veldig lite informasjon om hva som kom til å skje. Hadde vært veldig greit å fått snakket med veterinæren som skal behandle henne på mandag. Men jeg har aldri snakket med veterinær først når jeg leverer til tannrens. Men det er kanskje bare å vente sammen med hunden, og gi beskjed om at man ønsker å prate med veterinæren?

 

Aner ikke hvordan røttene på tennene er, annet enn at det kjennes ut som de sitter bom fast. Så helt morkne er de i hvertfall ikke.

 

 

Tennene hennes ble røntgnet for litt under et år siden i forbindelse med tannrensen, fordi en av de helt bakerste små jekslene var løs og måtte trekkes. Resten av tennene var da i perfekt stand.

Da ville jeg bedt om å ta røntgen, før de trekker (det synes jeg vel egentlig bør være selvsagt at man gjør). :) Det er eneste måten å avgjøre status på røtter og det er ofte de som gjør at man må trekke. :)
Skrevet

Takk for innspill, jeg skal definitivt kreve at de røntger tennene hennes. Både for å sjekke tilstanden på disse, men også også for å sjekke at det ikke er lignende tilstander på de andre tennene hennes. Håper virkelig det er et engangstilfelle...

Så for jeg forberede meg på at det er stor sannsynlighet for at tennene må vekk.. Så lenge det bare er disse tennene det er noe med går det jo greit da, fortennene er tross alt ikke de verste å mangle. Men kommer nok til å se komisk ut når hun smiler :P

Fysj, det første bildet var skikkelig ekkelt :lol: . Har ikke noe annet fornuftig å komme med, men håper det ordner seg!

:lol: Men ja, jeg er helt enig. Fikk regelrett sjokk da vi oppdaget det i helgen :|:x

Skrevet

Da er vi tilbake fra veterinær, to tenner (og 1900 kr) fattigere. :P Alt står bra til med pasienten. :)

Tennene var løse og det var et stort hulrom bak med pels, lo, bakterier og matrester. Altså ingenting å redde.

Røntgenbilder viste at alle andre tenner var i perfekt stand, heldigvis.

Veterinæren trodde at det mest sannsynlig var snakk om en slagskade som det hadde gått infeksjon i, som igjen har ført til dannelse av en byll. Byllen kan hun ha hatt ganske lenge, så det kan også ha vært den som har avgitt lukt. Men det blir jo bare en kvalifisert gjetning. :)

Ooooooog, det ser veldig morsomt ut når hun flekker tenner :sleep: (hun gav pent beskjed til yngste whippeten, som syns det hele var særdeles merkelig, om at hun ville ligge i fred).

  • Like 6
Skrevet

Ok, det er stygt å le.. Men det ser sååå komisk ut... :whistle:

post-10941-0-08628300-1438004550_thumb.j

(Hun får ligge i fred altså, yngste whippet har vært bortpå 2-3 ganger og da løfter hun kjapt på leppa, som fører til at whippeten snur tvert. Så ingen langvarig plaging om noen blir bekymret. Jeg var bare heldig som rakk å ta bilde).

  • Like 8
Skrevet

Nei, helt klart ikke de verste tennene å mangle. Hun kan få problemer når hun skal nappe ut fyll fra bamser da, men jeg tror hun klarer seg :P Hun spiste i dag uten problemer også. :)

Eneste er at hun har en tråd i munnen, altså sydd et sting. Regner med det er selvoppløsende tråd siden vi ikke fikk beskjed om at hun var sydd?

All I want for Christmas is my two front teeth?

:teehe:

Haha, samboer sang på den hele veien hjem fra veterinæren i dag :lol:

Og så får jeg nesten dårlig samvittighet av å poste det stygge bildet av henne, hun er en ganske pen hund altså :wub:

IMG_2204_zps8aab34aa.jpg

Og brukandes :D

1475050-12-1378493288475.jpg

  • Like 10
Skrevet

Jeg er glad jeg kom innom tråden og fikk med meg avslutningen. Jeg hadde mareritt om hull i tannkjøttet og råtne fortenner (hos meg selv, vel og merke) etter første gang jeg tittet innom.

Mye penere bilder denne gang, inkludert det tannløse smilet!

  • Like 1
Skrevet

Godt at dere har fått ordnet opp med tennene. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må ha vært vondt å gå rundt med betennelse i tannkjøttet, selv om hun ikke vist smerte. De er noen tøffinger disse dyrene!

Jeg passet en hund en gang, og hun hadde verdens verste ånde. Virkelig grusom. Jeg hadde merket det når vi var på besøk hos eieren, så var rask til å pusse tennene hennes da jeg skulle passe henne. Da oppdaget jeg at tannkjøttet var trukket helt opp/ned til røttene både oppe og nede, og det var fullt av hår og matrester og annet mellom tannhalsene. Det var virkelig grusomt :( Hun måtte trekke flere (løse) tenner og ta vekk mye tannsten. Hun også luktet mye bedre etterpå :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...