Krype til korset - hjemme-alenetrening

[Sprettballen]

Hvor gammel er hun ( Blitz) ? Kan du starte med å gå ifra henne når hun sliten , har sprunget og brukt hodet litt og strø masse godbiter utover før du lister deg ut?

Hun mangler halvanna uke på 4 måneder, så hun er jo ikke bittebitteliten lenger. Det med å slite henne skikkelig ut og gå forsiktig ut funka helt i starten. Nå faller hun ikke i koma etter lang tur lenger, tåler mer aktivitet, så uansett hvor trøtt hun er så begynner konserten så fort vi lukker ytterdøra.

Jeg har snakket med flere whippeteiere og myndeeiere generelt og det vi går igjennom nå er visst fryktelig vanlig. Det er ikke nødvendigvis frykt for å være alene, men et svært høylytt VIL IKKE! De fleste sier at jeg bare skal dra fra henne og la det stå til. Ikke dille, da blir det bare verre. Hvis vi bare drar og hun finner ut at det ikke nytter etter hvert, så blir det stilt til slutt. Hun er helt trygg på plassen hun er alene på, ligger og sover der uten et pip, sover også der på natta. Det er kun når vi går ut døra at det er et problem.

Det er en fristende måte å gjøre det på. Jeg tror ikke bråket hennes er til sjenanse for øvrige naboer i blokka, det er veldig lydisolert her. Jeg tenker å legge et lite brev i postkassa til de nærmeste naboene og forklare situasjonen og be de ta kontakt hvis det er til sjenanse, så skal vi finne en annen løsning. Si at det forhåpentligvis bare er midlertidig. Så slipper vi styre på nakken igjen, og heller kan ta det face to face.Når hun skal være alene blir jo også innenfor normal arbeidstid for de fleste.

[Frida og fuglehundene]

Da Isak var liten var løsningen å finne ut hvor lenge han bråkte og så være borte lenger enn det. Bråkte han i to timer kom jeg hjem etter tre timer. Vi bodde i kjellerleilighet som var lytt, så dama som bodde over hos kunne si hvor lenge han bråkte. Han er bare veldig sta og veldig vokal når han vil noe, så det var løsningen for oss. Han var ikke redd, han bare ville ikke

[Sprettballen]

Da Isak var liten var løsningen å finne ut hvor lenge han bråkte og så være borte lenger enn det. Bråkte han i to timer kom jeg hjem etter tre timer. Vi bodde i kjellerleilighet som var lytt, så dama som bodde over hos kunne si hvor lenge han bråkte. Han er bare veldig sta og veldig vokal når han vil noe, så det var løsningen for oss. Han var ikke redd, han bare ville ikke

Det er jo verdt et forsøk. Stikke ut og se hvor lenge hun holder ut rett og slett. Passe på at hun er litt tura og godt lufta først og rett og slett ta en liten shoppingtur i sentrum og se hvor lenge hun orker å holde det gående, hehe

[olga_]

Prøv med bur..

[monstermunster]

har ikke noe særlig tips da jeg sitter i samme smørja med skolestart osv selv... :/

men en ting jeg har gjort er en øvelse hvor han skal bli værende i senga(eller bur), mens jeg går ut, så har han en oppgave å fokusere på, bare for å bli mer komfortabel med at jeg forsvinner, og at det blir en slags lek (Øker bare ekstreeemt sakte så han ikke bryter, og øver flere ganger om dagen men venter til han har landet litt etter at jeg kommer tilbake). Oppe i 3 minutter nå på 4 dager (til å begynne med var det bare 2-3 skritt bakover) Det er jo ikke meningen at de skal sitte i bli i 3 timer da, men det har i hvert fall hjulpet litt på den andre generelle alene-treningen og

det er kjedelig å slite med, håper det går seg til for valpen din

[BareLinn]

Vi har litt samme problem

Lilly protesterer HØYLYTT når vi går ifra.. om d er ut av syne (for henne) ute, inne eller noe som IKKE er greit i hennes øyne,så hører man det lang vei..

Jeg ba henne ti stille, i begynnelsen..

Men nå? Jeg ignorerer,og hun faller til ro til slutt,når hun skjønner at det ikke funker å bråke

Skal jeg bort,så drar jeg..

Om det varer 5min, eller 3timer så funker det IKKE å bråke..Jeg passer også på å løse ut, HVER gang når hun er stille,de gangene vi trener litt på det,da

[ElisabethHH]

Jeg hadde vært forsiktig med å gå i fra og bare ''la det stå til'' - da ville jeg vært helt sikker på at hunden faktisk bare klager, og ikke blir usikker/veldig stresset av å være alene. Min forrige hund, også whippet, hadde samme problem. Nå fant jeg aldri en løsning før han døde, men skulle jeg gjort det på nytt hadde jeg vært enda hakket mer dedikert til treningen i begynnelsen og tatt det enda mer forsiktig. Ettersom jeg ikke hadde regnet med å ha en hund som ikke kunne være alene i lang tid var det vanskelig å absolutt alltid ta hensyn - noen ganger må man steder uten hund. Men de få tilfellene gjorde bare saken verre i alle fall, han roet seg ikke ned etterhvert, heller tvert i mot. Også hang det igjen en stund, etter å ha vært alene mer enn det han ''tålte'' (som var rundt fem min.) var han enda mer nervøs så fort jeg gikk i et annet rom/gikk ut.

Han jeg har nå synes ikke det var så kult å være alene i starten heller, men det var langt mindre ekstremt. Brukte mest tid på å komme over ''kneika'', at 2-3 minutter var greit. Litt tid på å øke frem til han klarte en halvtime/time, men etter det var det null stress å legge på en time til, og en time til, for da klarte han allerede å slappe av når han var alene.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har en voksen hund som ikke fikser å være alene lenge nok. En time går bra, men noe mer enn det, så begynner han å dra seg opp. Han kunne være lenge alene en hel arbeidsdag, men han var tydeligvis ikke skikkelig trygg, for noe skjedde og og nå er det definitivt ikke greit.Han har alltid vært ekstremt knytta til meg, og at jeg har en annen helt rolig hund hjemme sammen med han betyr ingen ting. Det er jeg som er borte som er problemet. Nå har jeg funnet ut at moren og flere av søsknene hans har noe av det samme problemet...og med tanke på hvor mange her med whippet som skriver om samme type problemer, så er det vel ikke usannsynlig at det er litt arvelighet inne i bildet med TS sin hund også?

Med min hund er det dummeste jeg kan gjøre å bare dra og vært borte lenge og la han hyle. Han drar seg bare mer og mer opp av sitt eget stress. Det som funker best er at han er løs i leiligheten (må sette opp noen sperrer så han ikke kommer bort til vinduene ut mot barneskolen etterhvert), at jeg ikke gjør noen sak ut av at jeg går og bare sier rolig hei og et par rolige klapp når jeg kommer hjem. Dvs ingen godbit hverken når jeg kommer eller går. Nå har jeg flytta, og etter å ha bodd her en god stund og unngått at han har måttet være alene, så har jeg starta helt på skretsj igjen. Eller nesten da. Sånn 5 minutter ut til postkassa har aldri vært noe problem. Men jeg prøver så ofte som mulig å la han være alene ca 20 minutter nå. Det er godt innafor komfortsonen hans, han savner, men har ikke begynt å gire seg opp enda. Og så skal vi øke gradvis, men også gå litt tilbake innimellom.

[Elisabeth00]

Jeg har ikke inntrykk av at separasjonsangst er spesielt vanlig på whippet (basert på inntrykk av hunder fra mine oppdrettere).

Men det er stor forskjell på å bare ikke ville noe og faktisk ha separasjonsangst i en eller annen grad. Mynder har jo egne meninger, og det kan være høylytt om de ikke får det som de vil. Om man er sikker på at det går på viljen og ikke faktisk redsel så er det bare å "kjøre på". Men kjører man på og det faktisk er redsel eller separasjonsangst så kan man risikere å få et skikkelig problem altså.

Min ene whippet hylte ekstremt som valp i bil. Da vi hadde forsikret oss (så godt det lar seg gjøre) om at hun faktisk ikke var redd ble løsningen å alltid kjøre til hun sluttet å hyle, i starten kjørte vi 40 minutter med ekstrem hyling. Så sluttet hun raskere og raskere. Tok vel en 2 ukers tid og så stoppet hun tvert, og siden har det ikke vært en lyd. Ingen problemer med bil etter det. Legger seg med og sover med en gang, og måtte gjerne løfte henne ut da vi var fremme for da ville hun ikke ut.

[Kristiin]

Dere med flere hunder: starter dere alenetreningen med valpen sammen med den voksne? Eller helt alene?

[Sprettballen]

Jeg er rimelig sikker på at det ikke er usikkerhet. Hun bråkte akkurat likt i bil. Da hadde jeg først reiseburet ved siden av meg i sete, så flytta jeg reiseburet bak i det store buret når hun var rolig framme, og så satte jeg henne i det store bilburet uten reiseburet når reiseburet ble for lite. Hun kunne hyle og skrike noe innihampen, det sang i ørene. Hun fant ut det ikke funka, og nå er hun knyst i bil. Vi kjørte fra Stavanger til Lillehammer på fredag, 10,5 time i bil, men noen lufteturer her og der. Ikke et pip var det i mini hele turen. Hver gang jeg skulle lufte og åpna buret så kikket hun på meg med smale øyne, forstyrra sjønnhetssøvnen må vite!

Jeg hadde henne borte på pass fra i går til i dag, for vi skulle i bryllup. Passer kunne med sikkerhet si at Blitz savna meg ikke litt en gang XD I motsetning til Nemi, som prøvde å løpe etter bilen Da vi henta dem i dag, så var hun jo glad for å se oss, men ikke mer enn at hun hilste kjapt og så fant på sine egne ting rett etterpå. Hun er ikke særlig avhengig av meg. Nemi der i mot, lagde sangkonsert når hun så meg, visste ikke hvilket bein hun skulle stå på, løp rett til bilen for å forsikre seg om å få være med og tok ikke øynene av meg før vi reiste. Nemi er ekstremt avhengig av meg, så jeg kan med sikkerhet fastslå at Blitz ikke er av det kaliberet.

Hun er utrolig sta og viljesterk den lille, veldig trygg og på. Protesterer veldig høylytt om hun er uenig. Hun som passet har en whippetvalp som er 5 dager yngre enn Blitz. Hun oppførte seg mer normalt oven for oss og våre hunder. Ikke redd eller usikker, men med en høflig framtoning og litt forsiktig før hun slapp seg løs. Blitz bare gjøyv på henne og VI SKAL LEKE! Hun virker veldig trygg på seg selv. Hun bøller ikke eller noe, hun er bare veldig glad i folk og hunder og har ingen formening at noen ikke kan like henne, hehe. Verden er en fløtekake, sveve på rosa sky og alle er bare snille. Skikkelig naiv lykkepille egentlig, det beskriver Blitz rimelig godt, hehe Jeg synes det vil være litt merkelig at hun som er så trygg ellers, skal synes det er skummelt å være alene. At hun ikke liker det og forteller i klartekst at vi er noen forbaska duster som ikke tar henne med, synes jeg virker mer sannsynlig ut i fra hvordan hun er ellers i hverdagen.

RED: Skrivefeil

[Guest Snusmumrikk]

Jeg er rimelig sikker på at det ikke er usikkerhet. Hun bråkte akkurat likt i bil. Da hadde jeg først reiseburet ved siden av meg i sete, så flytta jeg reiseburet bak i det store buret når hun var rolig framme, og så satte jeg henne i det store bilburet uten reiseburet når reiseburet ble for lite. Hun kunne hyle og skrike noe innihampen, det sang i ørene. Hun fant ut det ikke funka, og nå er hun knyst i bil. Vi kjørte fra Stavanger til Lillehammer på fredag, 10,5 time i bil, men noen lufteturer her og der. Ikke et pip var det i mini hele turen. Hver gang jeg skulle lufte og åpna buret så kikket hun på meg med smale øyne, forstyrra sjønnhetssøvnen må vite!

Jeg hadde henne borte på pass fra i går til i dag, for vi skulle i bryllup. Passer kunne med sikkerhet si at Blitz savna meg ikke litt en gang XD I motsetning til Nemi, som prøvde å løpe etter bilen Da vi henta dem i dag, så var hun jo glad for å se oss, men ikke mer enn at hun hilste kjapt og så fant på sine egne ting rett etterpå. Hun er ikke særlig avhengig av meg. Nemi der i mot, lagde sangkonsert når hun så meg, visste ikke hvilket bein hun skulle stå på, løp rett til bilen for å forsikre seg om å få være med og tok ikke øynene av meg før vi reiste. Nemi er ekstremt avhengig av meg, så jeg kan med sikkerhet fastslå at Blitz ikke er av det kaliberet.

Hun er utrolig sta og viljesterk den lille, veldig trygg og på. Protesterer veldig høylytt om hun er uenig. Hun som passet har en whippetvalp som er 5 dager yngre enn Blitz. Hun oppførte seg mer normalt oven for oss og våre hunder. Ikke redd eller usikker, men med en høflig framtoning og litt forsiktig før hun slapp seg løs. Blitz bare gjøyv på henne og VI SKAL LEKE! Hun virker veldig trygg på seg selv. Hun bøller ikke eller noe, hun er bare veldig glad i folk og hunder og har ingen formening at noen ikke kan like henne, hehe. Verden er en fløtekake, sveve på rosa sky og alle er bare snille. Skikkelig naiv lykkepille egentlig, det beskriver Blitz rimelig godt, hehe Jeg synes det vil være litt merkelig at hun som er så trygg ellers, skal synes det er skummelt å være alene. At hun ikke liker det og forteller i klartekst at vi er noen forbaska duster som ikke tar henne med, synes jeg virker mer sannsynlig ut i fra hvordan hun er ellers i hverdagen.

RED: Skrivefeil

Min som er usikker på å være alene hjemme har ingen andre redsler eller diller. Han er dønn trygg i alle situasjoner, reagerer ikke på lyder, selvsikker i møte med folk og andre hunder og løser alle utfordringer han møter (og har gått en veldig bra MH). Usikkerheten ifht å bli forlatt trenger ikke ha noe med usikkerhet i andre situasjoner å gjøre. Men bra du mener din bare protesterer Da er det mye enklere å fikse

[MegaMarie]

Dere med flere hunder: starter dere alenetreningen med valpen sammen med den voksne? Eller helt alene?

Jeg startet først med dobesøk, dusjing, gå ut med bosset og slikt, og da var begge hundene sammen. Så gikk jeg en tur med eldstemann mens minsten var igjen hjemme alene. Etter det var det en blanding om valpen var alene eller sammen med den andre. Men det er viktig å lære valpen å være helt alene også, og ikke være avhengig av den andre hunden for å kunne slappe av alene hjemme.

[roxie88]

Ja man burde definitivt lære valpen å være alene uten den andre hunden. Mvh meg som ikke gjorde det og som angrer i dag

[Malamuten]

Dere med flere hunder: starter dere alenetreningen med valpen sammen med den voksne? Eller helt alene?

Jeg har ikke gjort det å satser på at det går fint. Det gikk ihvertfall helt fint med den forrige. Jeg måtte skille de litt når varga hadde løpetid sist (de herjer så fælt da at de river ned alt fra bord og benker) og det gikk ihvertfall helt fint det også. Ellers er de bare hver for seg når vi trener og den som ikke trener ligger igjen i bilen.

[Guest Snusmumrikk]

Mine er sammen, men den som er trygg alene hjemme er eldstemann, og han var alene hjemme i 4,5 år før jeg fikk yngsten. Yngstemann er jo utrygg alene over lengre tid, men for han betyr det ingen ting at eldstemann er der, så da gidder jeg ikke styre med å trene det hver for seg. Det blir jo sånn innimellom, siden jeg tar med bare en ut innimellom, men stort sett er de sammen. Og så får jeg en hund til også etterhvert, så da er sannsynligheten for at en av dem blir helt alene igjen ikke så stor Men i utgangspunktet vil jeg si at det er lurt å lære dem å være alene uten den andre også. Kjedelig når den ene dør og man står igjen med en hund som ikke kan være alene uten selskap av annen hund.

[Huldra]

Jeg har ikke inntrykk av at separasjonsangst er spesielt vanlig på whippet (basert på inntrykk av hunder fra mine oppdrettere).

Men det er stor forskjell på å bare ikke ville noe og faktisk ha separasjonsangst i en eller annen grad. Mynder har jo egne meninger, og det kan være høylytt om de ikke får det som de vil. Om man er sikker på at det går på viljen og ikke faktisk redsel så er det bare å "kjøre på". Men kjører man på og det faktisk er redsel eller separasjonsangst så kan man risikere å få et skikkelig problem altså.

Min ene whippet hylte ekstremt som valp i bil. Da vi hadde forsikret oss (så godt det lar seg gjøre) om at hun faktisk ikke var redd ble løsningen å alltid kjøre til hun sluttet å hyle, i starten kjørte vi 40 minutter med ekstrem hyling. Så sluttet hun raskere og raskere. Tok vel en 2 ukers tid og så stoppet hun tvert, og siden har det ikke vært en lyd. Ingen problemer med bil etter det. Legger seg med og sover med en gang, og måtte gjerne løfte henne ut da vi var fremme for da ville hun ikke ut.

Bilkjøringen hørtes kjent ut ja..! Jeg var nokså utradisjonell her også, og bad egentlig hyenen om å være stille. Og det har han vært i over en uke nå, siden jeg sa fra! Virket litt som om han tenkte "hæh? Lagde jeg lyd? Og det skal jeg ikke? Neivel." Og så sluttet han.

Dere med flere hunder: starter dere alenetreningen med valpen sammen med den voksne? Eller helt alene?

Ja takk begge deler. Med disse to har jeg skilt de med en grind; han på badet, hun i resten av leiligheten. I det siste har jeg stengt av så hun bare er i gangen, og lagt en seng slik at hun ligger rett utenfor grinden hans. Med to andre har jeg ikke skilt de, og delvis skilt de. Ingen av disse hundene har fått noen problemer med å være alene hjemme, selv etter at de flyttet for seg selv til nye hjem.

[Lunatic]

Jeg kryper til korset jeg og nå. Nyx har nok ikke separasjonsangst, men herregud som hun ødelegger hjemme. I starten hadde jeg henne løs i gangen sammen med Luna. Hun rev i stykker absolutt alt hun fant, så jeg måtte til slutt innse at hun måtte sitte i bur. Hun ødelegger alle tepper jeg legger inn til henne, så hun blir liggende på metallplata i bunn. I tillegg drar hun inn teppene jeg legger over buret, og selvfølgelig blir de destruert de og... Har fått noen klager fra naboer (spesielt de under) om at hun piper og graver en del et par timer mens jeg er på jobb. Hun har jo gått fra å hyle i, så godt som, 8 timer i strekk (da bodde jeg jo bedre til mtp lyd og hyling), til en-to timer, men det er jo nok det når jeg jobber kveld og alle sitter hjemme.

Det er like ille om vi har trent to-tre timer med AG, om hun får frossen kong og/eller radioen er på.. Buret er heller aldri der jeg forlot det, så det er tydelig at hun er rastløs og misfornøyd.

Noen som har tips...?

[Guest Gråtass]

Jeg kryper til korset jeg og nå. Nyx har nok ikke separasjonsangst, men herregud som hun ødelegger hjemme. I starten hadde jeg henne løs i gangen sammen med Luna. Hun rev i stykker absolutt alt hun fant, så jeg måtte til slutt innse at hun måtte sitte i bur. Hun ødelegger alle tepper jeg legger inn til henne, så hun blir liggende på metallplata i bunn. I tillegg drar hun inn teppene jeg legger over buret, og selvfølgelig blir de destruert de og... Har fått noen klager fra naboer (spesielt de under) om at hun piper og graver en del et par timer mens jeg er på jobb. Hun har jo gått fra å hyle i, så godt som, 8 timer i strekk (da bodde jeg jo bedre til mtp lyd og hyling), til en-to timer, men det er jo nok det når jeg jobber kveld og alle sitter hjemme.

 

Det er like ille om vi har trent to-tre timer med AG, om hun får frossen kong og/eller radioen er på.. Buret er heller aldri der jeg forlot det, så det er tydelig at hun er rastløs og misfornøyd.

 

Noen som har tips...?

Hvis ikke dette er alle tegn på seperasjonsangst, så lurer jeg på hva som er det?

Jeg foreslår at du starter på nytt med hjemme alene treningen. Alternativt om du kan ha henne med på jobb eller i bilen. Om du ikke har anledning til noe av dette ville jeg vurdert en hundevakt.

[Guest lijenta]

Jeg kryper til korset jeg og nå. Nyx har nok ikke separasjonsangst, men herregud som hun ødelegger hjemme. I starten hadde jeg henne løs i gangen sammen med Luna. Hun rev i stykker absolutt alt hun fant, så jeg måtte til slutt innse at hun måtte sitte i bur. Hun ødelegger alle tepper jeg legger inn til henne, så hun blir liggende på metallplata i bunn. I tillegg drar hun inn teppene jeg legger over buret, og selvfølgelig blir de destruert de og... Har fått noen klager fra naboer (spesielt de under) om at hun piper og graver en del et par timer mens jeg er på jobb. Hun har jo gått fra å hyle i, så godt som, 8 timer i strekk (da bodde jeg jo bedre til mtp lyd og hyling), til en-to timer, men det er jo nok det når jeg jobber kveld og alle sitter hjemme.

Det er like ille om vi har trent to-tre timer med AG, om hun får frossen kong og/eller radioen er på.. Buret er heller aldri der jeg forlot det, så det er tydelig at hun er rastløs og misfornøyd.

Noen som har tips...?

Hvis ikke dette er alle tegn på seperasjonsangst, så lurer jeg på hva som er det?

Jeg foreslår at du starter på nytt med hjemme alene treningen. Alternativt om du kan ha henne med på jobb eller i bilen. Om du ikke har anledning til noe av dette ville jeg vurdert en hundevakt.

Det ligner mye på san min drev på i oppveksten. I dag så ligger han i en stol i stua og snorker. trodde ikke at separasjons angsten kunne forsvinne. Min kan være hjemme alene i 9 timer sist jeg testet uten noe galt skjedd.

[Guest Christine]

Jeg kryper til korset jeg og nå. Nyx har nok ikke separasjonsangst, men herregud som hun ødelegger hjemme. I starten hadde jeg henne løs i gangen sammen med Luna. Hun rev i stykker absolutt alt hun fant, så jeg måtte til slutt innse at hun måtte sitte i bur. Hun ødelegger alle tepper jeg legger inn til henne, så hun blir liggende på metallplata i bunn. I tillegg drar hun inn teppene jeg legger over buret, og selvfølgelig blir de destruert de og... Har fått noen klager fra naboer (spesielt de under) om at hun piper og graver en del et par timer mens jeg er på jobb. Hun har jo gått fra å hyle i, så godt som, 8 timer i strekk (da bodde jeg jo bedre til mtp lyd og hyling), til en-to timer, men det er jo nok det når jeg jobber kveld og alle sitter hjemme.

Det er like ille om vi har trent to-tre timer med AG, om hun får frossen kong og/eller radioen er på.. Buret er heller aldri der jeg forlot det, så det er tydelig at hun er rastløs og misfornøyd.

Noen som har tips...?

At en hund som er alene kjeder seg og blir oppfinnsom i form av å ødelegge litt er én ting, men når hun graver i buret, piper og er så rastløs at buret flyttes så ligger det nok mer bak. Terven min ødelegger også en del når hun kjeder seg, uavhengig av mengden mosjon og hjernetrim. Hun er nå på avsperret område når hun er alene, med redusert tilgang til ting å ødelegge. Teppene her også så møllspiste ut i lengden. Løsningen her ble å kjøpe verbet, de er ikke så enkle å ødelegge. Men ville gjort som Gråtass skriver, å startet treningen på nytt.

[Pringlen]

Å ødelegge ting, i seg selv, behøver ikke ha noe med sep.angst å gjøre. Tvert i mot, hjemme alene fest for aktive unghunder Å hyle og skrike og stresse, derimot..

Jakthunder (som strengt tatt driter i hvor eier er...) er ofte veldig gode på førstnevnte. Det andre derimot, nei.... For det er jo kult å ha huset for seg selv

[Guest lijenta]

JA hyling har det ikke vært bare mye kreativitet

[Lunatic]

Hvis ikke dette er alle tegn på seperasjonsangst, så lurer jeg på hva som er det?

Jeg foreslår at du starter på nytt med hjemme alene treningen. Alternativt om du kan ha henne med på jobb eller i bilen. Om du ikke har anledning til noe av dette ville jeg vurdert en hundevakt.

Tjaa. Det er jo det, men hun har fra hun var liten av HATET, av hele sitt hjerte, å bli "fratatt friheten sin". Hun var utrolig vanskelig hvis jeg skulle holde henne fast, hun skulle IKKE sitte innenfor en grind, og hun ville ikke sitte i bur. Når jeg kommer fra jobb så er hun som regel rolig og most på den ene siden av hodet, så hun har jo sovet. Men et par timer sånn midt i så vil hun virkelig ikke.

Jeg jobber 8t seks dager i uka en god stund framover, så det blir litt vanskelig. Ikke har jeg lov til å ha henne på jobb og ikke har jeg bil... Tror ikke jeg kjenner noen som

Det ligner mye på san min drev på i oppveksten. I dag så ligger han i en stol i stua og snorker. trodde ikke at separasjons angsten kunne forsvinne. Min kan være hjemme alene i 9 timer sist jeg testet uten noe galt skjedd.

Jeg tror også at det vil gå seg til etter hvert, jeg trener på det også, men når jeg nå bor i blokk så er det kjipt for naboene å høre på det der en time eller to om dagen. Hun har jo også blitt veldig mye bedre på ganske kort tid, bare ved å vente henne ut. Hadde hun hatt separasjonsangst så hadde det vel ikke roet seg, kanskje heller eskalert?

[Siljesen]

Tjaa. Det er jo det, men hun har fra hun var liten av HATET, av hele sitt hjerte, å bli "fratatt friheten sin". Hun var utrolig vanskelig hvis jeg skulle holde henne fast, hun skulle IKKE sitte innenfor en grind, og hun ville ikke sitte i bur. Når jeg kommer fra jobb så er hun som regel rolig og most på den ene siden av hodet, så hun har jo sovet. Men et par timer sånn midt i så vil hun virkelig ikke.

Jeg jobber 8t seks dager i uka en god stund framover, så det blir litt vanskelig. Ikke har jeg lov til å ha henne på jobb og ikke har jeg bil... Tror ikke jeg kjenner noen som

Jeg tror også at det vil gå seg til etter hvert, jeg trener på det også, men når jeg nå bor i blokk så er det kjipt for naboene å høre på det der en time eller to om dagen. Hun har jo også blitt veldig mye bedre på ganske kort tid, bare ved å vente henne ut. Hadde hun hatt separasjonsangst så hadde det vel ikke roet seg, kanskje heller eskalert?

Har du mulighet til at hun kan være i et rom istedenfor et bur når hun er alene? Tenker på et rom der du rydder ut det som kan ødelegges, et ekstra soverom eller badet (skru av gulvvarmen) e.l. Jeg har hatt hund med seperasjonsangst, og måtte jobbe knallhardt for at det skulle bli bedre. I mellomtiden fikk jeg pass til henne de gangene jeg var på skole/jobb. Om du bor et sted der det er hundeluftere eller studenter som vil tjene litt ekstra, er det og en mulighet å la noen lufte henne midt på dagen.