Gå til innhold
Hundesonen.no

Frekt å ombestemme seg?! HASTER


BaltoLito
 Share

Recommended Posts

Jeg har sagt nja til en valp. Fått flere bilder, da de var ganske unge da jeg fikk høre om de.

Har sagt hele veien at jeg er på utgikk etter en valp med papillon/chihuahua ører, da jeg elsker papillon/chihuahua ører.

Valpene er nå 6 uker, og ørene har ikke reist seg! Og jeg begynner å bli litt nervøs for at jeg viklet meg inn i noe jeg ikke kan komme meg utav!

Både mor og far er papillon blanding, mor har ikke slike ører, faren har det. De har hatt flere kull på disse to, og noen får opp, noen får mer "rett ut".

Det har nå kommet opp en annonse med en renraset chihuahua, med oppover ører.

Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre!!!

Si "beklager men det føles ikke rett" også eller finne noen andre som jeg forelsker meg i med en gang?

Det er så ekkelt!! føles så ekkelt å ombestemme meg, etter å ha sendt på mail og sms i løpet av de siste ukene. Er de vandt til at folk "ombestemmer" seg? Er det egentlig vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får.. Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge". Jeg skulle egentlig har normal

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å s

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får..

Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan ørene står burde ikke være utslagsgivende altså. Det er hundre andre ting du heller burde tenke på, som f.eks om foreldredyrene har blitt helsesjekket og da eventuelt resultatene av dette. Gemytt er også arvelig så jeg ville absolutt tatt et besøk for å møte hundene og heller tatt avgjørelsen på bakgrunn av dette.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som ihvertfall er sikkert er at du ikke skal kjøpe en hund du ikke vil ha, uansett hva grunnen er. Oppdretter blir kanskje snurt for at du avbestiller så sent, men hva så? Det er du som skal ha hunden i potensielt 15 år framover. Uansett hva grunnen er til at man får kalde føtter så er det lov å avbestille.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått en frist til å bestemme meg, og den går ut om 2 uker. Og de har ikke hatt kontakt med noen andre kjøpere enda.

Valpene er friske, foreldrene er friske. Ei venninne av meg har helsøsken av de valpene. Samme foreldre, annet kull.

Fått gode beskrivelser av hvordan de er, og fått både filmer og bilder. Alle tre er perfekte på alle andre måter, enn ørene.

Ørene er liksom prikken over i'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder før. Og da viste jeg det med en gang hvem jeg ville ha. Jeg falt pladask fra første stund. Samme med de tre kattene mine, jeg viste hvem som var min fra første stund!

Nå så er det en liten tvil... vet ikke hvorfor!!

Men det føles ikke slik som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man velger da ikke hund etter hva slags ører den har? Hadde en potensiell valpekjøper hos meg hatt det som viktigste kriterie hadde ikke den personen fått kjøpe hund av meg. Se etter gemytt, hva slags egenskaper du synes er viktige osv, og ha du skal bruke den til og finn en rase som passer deg :)

Uansett, si det rett ut.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man velger da ikke hund etter hva slags ører den har? Hadde en potensiell valpekjøper hos meg hatt det som viktigste kriterie hadde ikke den personen fått kjøpe hund av meg. Se etter gemytt, hva slags egenskaper du synes er viktige osv, og ha du skal bruke den til og finn en rase som passer deg :)

Uansett, si det rett ut.

Jeg vet jo det da.

Hundene har alt annet, om valpen ikke var rett, så hadde jeg ikke valgt den kun pga ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å si dersom alt annet ved dette valpekullet er rett for deg? Du kjøper deg en hund, ikke et par med ører.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa i den forrige tråden din om samme tema - skal du ha en hun med spesifikt utseende så kjøper du en rase som har det utseendet. Du har uansett ikke noen garanti for at disse blir friske og trivelige selv om de har gjort samme blandingen før, og du har ingen garanti når du kjøper renraset. Men du får det utseendet du er ute etter.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at jeg kommer til å forelske meg samme hva :D De er alle nydelige.

Og det er ikke bare ørene jeg tenker på. Det er en hyggelig bonus.

Men jeg føler ikke den "å herregud så søøøøt du skal bli min!!" fra første stund! Det er DET som bekymrer meg, og om det er ørene eller ei vet jeg ikke. Det er mer den siste uken jeg har følt litt at den ene kanskje er perfekt for meg. Hun er også akkurat det jeg leter etter, når det kommer til personligheten.

Det er en av de jeg tiltrekkes mest mot. Hun er hvit og "krem" farget, helt nydelig. Vet ikke hvorfor, men det er noe ved hun jeg tiltrekkes mot. Hun kommer til å få, mest sannsynligvis, et øre opp og et øre halvt-ned. Eierne har sagt at de har hatt flere valper som har fått det, og de er prikk lik henne, og hun er ganske lik sin mor som har slike ører. Ørene er også slik nå. Det ene veksler litt mellom å ligge litt ned, og litt opp. Men det er normalt når de er så små.

Jeg var egentlig på utgikk etter hannhund, men det er bare noe ved henne!

Men det jeg er redd for, er at jeg ikke kommer til å elske hun... pga av den dumme drømmen om papillon/chihuahua ører!

Noen som har gått for en valp som ikke hadde det du så etter i utgangspunktet, men allikevel forelsket deg totalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer kanskje på om du ikke burde revurdere det å anskaffe hund om det er slik at du er redd mengde kjærlighet til hunden øker eller minker i takt med hvor høyt eller lavt ørene står?

Jeg har bare hatt rasehunder, har utstilling som hobby og har hatt pene og mindre pene hunder i forhold til hvordan de skal se ut, uten at det på noen som helst måte har påvirket hvor høyt hundene er og har vært elsket. Hadde det gjort det håper jeg jeg ville tatt et steg tilbake og revurdert om jeg skaffet meg hund på riktig grunnlag. De er levende individer som fortjener bedre enn det.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i utgangspunktet svært skeptisk til finsk lapphund. Den ble valgt pga allergivennlighet (folk reagerer forskjellig). I utgangspunktet ville jeg valgt jaktgolden, BC, bruksschäfer eller belger, fordi jeg trodde jeg foretrakk hunder med høy intensitet. Ikke likte jeg utseendet på lapphundene heller. Men nå! Herregud som jeg elsker henne! Alt ved henne! Ville ikke byttet inn den finske slapphunden min for alt i verden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg var flåsete sagt. Det er da helt legitimt å ønske seg et bestemt utseende hos en hund. Det er jo mye av grunnen til svært mange rasers opphav.

Med det sagt; om man velger en blandingsvalp, godtar man at utseendet er mer uforutsigbart. Ellers velger du en renraset valp, helt enkelt :)

Red: glemte å sitere Eliandrea...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg var flåsete sagt. Det er da helt legitimt å ønske seg et bestemt utseende hos en hund. Det er jo mye av grunnen til svært mange rasers opphav.

Med det sagt; om man velger en blandingsvalp, godtar man at utseendet er mer uforutsigbart. Ellers velger du en renraset valp, helt enkelt :)

Red: glemte å sitere Eliandrea...

Selvfølgelig er det legitimt å ønske seg et bestemt utseende, det er en del av mine egne kriterier og det når jeg velger rase :)

Det jeg reagerer på er siste setning, at det er redsel for å ikke elske hunden om ørene ikke blir som ønsket. Jeg har definitivt preferanser på utseende, og kan fint vurdere mine egne hunders feil og fortrinn, men det har for meg ingen sammenheng med hvor høyt jeg elsker hundene mine. Det er to helt separate ting i min verden.

Utover det er jeg enig, vil du ha forutsigbarhet så gå for en rasehund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ALLTID elsket langhåret hunder.

Omplasserte en hund som alle i hele familien forelsket seg i. Han var 2 år da han kom til oss. Og han var korthåret. Og jeg elsket han, og ville aldri ha byttet han ut med noen andre.

Har også hatt en korthåret til, og elsket henne også! Har også hatt 2 langhårete hunder, og elsket de like mye som de andre.

Det å si at JEG er overfladisk, og angripe MEG for å like oppstående ører, er teit. For du går for den rasen du liker, både utsende og gemytt. Også velger du en valp uti fra personligheten og helsen!

Den ene hunden er hos foreldrene mine, for han er deres. Min hund døde for 3 år siden, han var korthåret og min! Han hadde store ører som lå rett ned, nydelig for det!
Har nå planlagt og skaffe meg en hund igjen.

Personlighet og helse går først. SÅ kommer de ørene som en bonus.

Jeg har nå gått rundt og tenkt på papillon/chihuahua ører i mange måneder. Og er da redd for at jeg er for opphengt i de ørene.

Det å si at jeg ikke burde skaffe meg hund er frekt. For du vet ikke hva jeg går etter når jeg ser etter en valp. Du vet ikke om jeg har erfaring, eller er førstegangs eier!!

Jeg gikk for disse blandingene, fordi de har god helse, er rolige og snille hunder. Akkurat det jeg er på utgikk etter, men de er blandinger. Jeg har hatt blandinger og renraset. De som var renraset døde pga sykdom, selv om at foreldrene liksom var friske og fine. Blandingshundene vi hadde døde i en alder av 15 og 16 år (to stk), de var ikke syke en dag i sitt liv, de døde av alderdom og ikke sykdom! Den ene renraset hunden vår døde da han var 8 år, og det var alltid noe galt ved han, medisiner, behandling, veterinær turer hele tiden. Foreldrene var "friske" på papiret, de døde like gammel som han!

Den som er hos mamma og pappa nå, han er 15 år og er frisk og rask! Han er blanding og har aldri vært syk, ever!

Det å betale 20 000 for en valp som dør ung, eller 9 000 for en blandingsvalp som lever lenge og er frisk... valget er ikke akkurat vanskelig!

Jeg har ingenting annet enn negativ erfaring med renraset hunder, og tenkte meg ikke om to ganger før jeg gikk for et kull med blandingsvalper. Jeg var først på utgikk etter papillon, men forelsket meg i disse valpene.

Det jeg er REDD FOR, er at jeg KANSKJE er for opphengt i disse ørene! Og blir da "skuffet" eller går rundt å lengter etter en hund med disse ørene. Jeg har aldri hatt noen tanker før et valpekjøp. JO jeg har tenkt igjennom det, ja jeg har undersøkt foreldrene og alt det der. Men aldri hatt en tanke om å se etter en svart valp, eller en med stor bustete hale, eller noe slikt!!

Dette er første gangen jeg har hatt slike "ønsker" eller "tanker" før jeg begynte å se etter en valp!

Og det er det jeg spurte om her. Det kom kanskje ut på feil måte.

Men det å angripe meg slik.. det er urettferdig!

De eneste som har kommet med et skikkelig svar er Pringlen og Ceahppi, tusen takk for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og de som ikke vet det. Både Chihuahua og Papillon har slike ører som jeg tenker på.

Men alikevell så får noen av valpene en mellomting mellom phalene og papillon/chihuahua ører.

Far er Papillon og chihuahua = store, oppover ører. Ligner mest på chihuahua ører, altså lite pels.

Mor er Papillon og Phalene = store halvveis oppover ører. Den ene er opp, ene er ned. Noen ganger ser det ut som at de står litt mer "ut" enn ned.

Valpene i tidligere kull har fått alt fra opp, ned, en opp og en ned, og noen få har fått utover ører.

Noen Phalener har ører som henger "frem og rett ned", noen litt ut til siden og ned. Den siste varianten har da moren (et av ørene).

Denne har frem og ned: https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/originals/81/7a/c6/817ac6eb13323b4af26db3362f508b19.jpg

Denne har til siden og ned: http://www.tiptopglobe.com/big-photo/phalene-dog-standard-2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da jeg fant ut at jeg skulle ha en av valpene fra kullet til kollegaen min sine hunder, som var chihuahua, ønsket jeg meg veldig at den hannhunden som eventuelt kom skulle være langhåret, og enten hvit, eller black and tan, som sin mamma.

Vel. Han som kom, han var korthåret, han. Og fargen han endte opp med, den var beige.

Det spiller virkelig ingen som helst rolle, han kunne hatt to neser og fire ører, eller sett ut som en øgle. Jeg er like glad i han uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av hensyn til oppdretteren bør du jo bestemme deg rimelig kjapt :)

Ideelt sett bør rekkefølgen du vurderer ut fra være gemytt, helse og så utseende. Mener du dette blandingskullet er perfekt for deg på de to første punktene (er foreldrene testet for arvelige sykdommer, hva vet du om slekta bakover? Nei, det er ikke så enkelt som at blandinger er friskere enn renraset) så bør du kanskje fire litt på krav om ører. Hvis ikke - let videre. Men gi beskjed til oppdretter så fort som mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting til: ørene kan reise seg lovlig sent. Gullet mitt hadde passert 15 uker før ørene reiste seg ordentlig. De hang fullstendig, nesten som retrieverører ved levering og fram til 11 uker, og var veldig myke og hadde tung tipp i mange uker til før de til slutt reiste seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av hensyn til oppdretteren bør du jo bestemme deg rimelig kjapt :)

Ideelt sett bør rekkefølgen du vurderer ut fra være gemytt, helse og så utseende. Mener du dette blandingskullet er perfekt for deg på de to første punktene (er foreldrene testet for arvelige sykdommer, hva vet du om slekta bakover? Nei, det er ikke så enkelt som at blandinger er friskere enn renraset) så bør du kanskje fire litt på krav om ører. Hvis ikke - let videre. Men gi beskjed til oppdretter så fort som mulig :)

Jeg har gått igjennom alle de andre punktene. Og de er alle "perfekte" på de punktene. Og det står imellom to av de. Den tredje skal de beholde selv.

En av de er langhåret, den andre kort men ikke helt korthåret. Glemte å nevne at far er det korthåret chihuahua i. Så pelsen varierer på valpene også. Men det henger jeg meg ikke så mye opp i.

Jeg vet jo at jeg kommer til å elske valpen. Men, kommer jeg til å lengte etter det jeg hadde sett for meg på forhånd?

Et øre opp og et ned er søtt det også. Og nedover ører.

Men har hatt et bilde i hodet mitt om en valp med oppover ører! FØR jeg begynte å se etter valper.

Og det har jeg aldri gjort før. sett for meg en spesifikk farge eller fasong.

Burde jeg velge etter magefølelsen? Jeg trekkes mot den ene, og den har et opp (halvveis) og et ned, og kommer mest sannsynligvis til å forbli slik. Det er den valpen jeg har drømt om vær natt, det er den valpen jeg på en måte har tenkt på hele tiden...

Dette er første gangen jeg velger helt selv. Før så var vi 6 stk som måtte bli enige om hvilken hund eller valp vi skulle velge.

Og jeg elsket de alle sammen! Selv om at jeg ikke fikk mitt "første valg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...