Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger man å venne hunder til munnkurv? Splittet fra "hjelp til vanskelig atferd".


Recommended Posts

Skrevet

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Dreier denne diskusjonen seg om deg og din hund? I så fall må jeg beklage, for da har jeg gått glipp av noe...

Forøvrig møter jeg ofte hunder som jeg absolutt vurderer som bra mentalt, men som spreller og styrer ved kloklipp, rett og slett fordi de har sluppet unna med det. Det er et eksempel på hva jeg mener med dilling.

  • Like 1
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Nå i dag finnes det artikler opp og med i mente om sosialisering og miljøtrening, men hva har skjedd med håndtering? Det er oftere jeg kommer borti hunder med håndteringsproblemer enn miljøproblemer

Skrevet

Å legge til rette for suksess kan være riktig så smart det. Har ikke brukt munnkurv/munnbind på hunden, men hvis det skulle ha endret seg - da hadde jeg gjort det jeg mente var best for å sørge for at min hunden opplever at dingsen var helt kurant. Så får andre mene akkurat hva de vil om det.

Skrevet

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Er vel ikke vi som påstår at dette ikke er et "avvik" som er skylappete.. Er vel som oftest motsatt i slike situasjoner :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

At noen hunder finner seg i alt er jo kjempefint det. Men jeg ville ikke tenkt at en hund er dårlig mentalt, bare fordi den ikke syntes det var greit og få på seg munnkurv med en gang?

Vi trener jo på det meste når vi holder på med hund, og en liten munnkurv økt på stuegulvet trenger ikke ta så fryktelig lang tid.

Skrevet

Er vel ikke vi som påstår at dette ikke er et "avvik" som er skylappete.. Er vel som oftest motsatt i slike situasjoner :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, ikke sant, for du har bestemt deg, og durer fram uten å ta med detaljene i storyen. Det er best å bare gjøre alt difust og generalisere for å fremme egen mening :thumbs:

Skrevet

Jeg er litt der "hvorfor lage et potensielt problem som kanskje ikke er et problem?".. Man tilvenner jo verken halsbånd eller sele heller.. Smokk på og bli vant med det.. Sent from my iPhone using Tapatalk

En munnkurv er jo litt mer hemmende enn et halsbånd da :P man må kanskje ikke venne til, men altså, hvis man kan og gidder så ser ikke jeg at det er et problem jeg da, uavhengig av pm hunden har en mental brist eller ikke :)

Skrevet

Var jeg som svarte at noen hunder kunne trenge tilvenning. Basert på egen erfaring.

Jeg diller ikke med mine hunder og de er vandt med håndtering. De takler potesokker, dekken, kløv, røntgen hos dyrlegen uten å dopes etc, men munnkurv fikk han helt noia av. Prøvde å dra den av og fikk han tilsnakk ble han helt passiv. Greit nok, men i mitt tilfelle var målet med munnkurv at han skulle ha den inne og oppføre seg naturlig. Og det gikk ikke. Mulig jeg gav opp litt fort, men vi fant andre løsninger.

Godt mulig at de fleste hunder takler det fint, men jeg ville nevne det i den opprinnelig tråden.

Selv ble jeg overrasket over at hunden ikke taklet det så fint som jeg hadde trodd. Mulig det hadde vært annerledes om den skulle brukes på tur eller jeg hadde en kurv som myndene brukes.

Jeg har stort sett troa på å bare sette på ting og gå. Men noen ganger funker ikke det, uten at det betyr at bikkja er dårlig av den grunn. Alle er ulike.

Her er kurven jeg har

http://www.hundepoter.no/products/munnkurv-i-nylon-svart

Skrevet

Var jeg som svarte at noen hunder kunne trenge tilvenning. Basert på egen erfaring.

Jeg diller ikke med mine hunder og de er vandt med håndtering. De takler potesokker, dekken, kløv, røntgen hos dyrlegen uten å dopes etc, men munnkurv fikk han helt noia av. Prøvde å dra den av og fikk han tilsnakk ble han helt passiv. Greit nok, men i mitt tilfelle var målet med munnkurv at han skulle ha den inne og oppføre seg naturlig. Og det gikk ikke. Mulig jeg gav opp litt fort, men vi fant andre løsninger.

Godt mulig at de fleste hunder takler det fint, men jeg ville nevne det i den opprinnelig tråden.

Selv ble jeg overrasket over at hunden ikke taklet det så fint som jeg hadde trodd. Mulig det hadde vært annerledes om den skulle brukes på tur eller jeg hadde en kurv som myndene brukes.

Jeg har stort sett troa på å bare sette på ting og gå. Men noen ganger funker ikke det, uten at det betyr at bikkja er dårlig av den grunn. Alle er ulike.

Her er kurven jeg har

http://www.hundepoter.no/products/munnkurv-i-nylon-svart

Det der er et snutebind hvis jeg ser riktig, og det har jeg full forståelse for kan trenge tilvenning.. For det er rasjonelt av en hund å ville ha av noe som holder munnen dens igjen..

Jeg snakker om vanlig munnkurv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Var jeg som svarte at noen hunder kunne trenge tilvenning. Basert på egen erfaring.

Jeg diller ikke med mine hunder og de er vandt med håndtering. De takler potesokker, dekken, kløv, røntgen hos dyrlegen uten å dopes etc, men munnkurv fikk han helt noia av. Prøvde å dra den av og fikk han tilsnakk ble han helt passiv. Greit nok, men i mitt tilfelle var målet med munnkurv at han skulle ha den inne og oppføre seg naturlig. Og det gikk ikke. Mulig jeg gav opp litt fort, men vi fant andre løsninger.

Godt mulig at de fleste hunder takler det fint, men jeg ville nevne det i den opprinnelig tråden.

Selv ble jeg overrasket over at hunden ikke taklet det så fint som jeg hadde trodd. Mulig det hadde vært annerledes om den skulle brukes på tur eller jeg hadde en kurv som myndene brukes.

Jeg har stort sett troa på å bare sette på ting og gå. Men noen ganger funker ikke det, uten at det betyr at bikkja er dårlig av den grunn. Alle er ulike.

Her er kurven jeg har

http://www.hundepoter.no/products/munnkurv-i-nylon-svart

Det der er munnbind. Mange hunder reagerer på DET, uten at de reagerer på munnKURV. Munnkurven gir større følelse av frihet - de kan åpne munnen, snuse med mer. Men de kan ikke bite. Jeg gav opp at min skulle greie å tåle munnbind over tid hjemme (etter en operasjon der hun hele tiden bet på såret og halskrage holdt ikke). Men munnkurv av stål og skinn, gikk helt uten problem.

Enkelte hunder forbinder muligens munnbind med ubehagelige vetrinæbesøk også.

Guest Gråtass
Skrevet

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Jeg kjenner at dette er ganske uinteressant for diskusjonens del.

Når det gjelder munnkurv så er min erfaring at hvis man bruker munnkurv for å få folk til å holde avstand til hunden, så lykkes man med det. Hvordan hunden opplever det, syns godt på den, men de fleste hunder dævver ikke, til tross for at de kan syntes det er ubehagelig i starten. Jeg tror ikke de får traumer og varige sjelskvaler hverken av tilvenning eller brå bruk, men jeg tror man ofte slipper mye drama med å forvente at hunden skal tåle det vi gjør.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...