Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger man å venne hunder til munnkurv? Splittet fra "hjelp til vanskelig atferd".


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Innleggene i denne tråden er splittet fra et annet emne etter dette innlegget.

Helt på siden, vi prøvde å vende våre to til munnkurv uten hell. Så det kan være vanskelig, men klart greit om det går fint. Bare sånn at man ikke tror det bare er å sette på kurv. Vi prøvde mye og sakte tilvenning, men var ikke snakk om. Mulig vi gav opp for fort altså.

Uansett, lykke til. Håper det løser seg til det beste for alle.

Endret av Mirai
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Nå i dag finnes det artikler opp og med i mente om sosialisering og miljøtrening, men hva har skjedd med håndtering? Det er oftere jeg kommer borti hunder med håndteringsproblemer enn miljøproblemer

Helt på siden, vi prøvde å vende våre to til munnkurv uten hell. Så det kan være vanskelig, men klart greit om det går fint. Bare sånn at man ikke tror det bare er å sette på kurv. Vi prøvde mye og sakte tilvenning, men var ikke snakk om. Mulig vi gav opp for fort altså.

Uansett, lykke til. Håper det løser seg til det beste for alle.

Jeg hrukte 1,5 mnd på å trene inn munnkurv på labben min, så hun kunne være løs uten å spise livet av seg på skjell, stein, isopor, søppel og som den gangen da den siste dråpen kom: hun tygde på en brukt sprøyte. Hun var sykt sta, hatet munnkurven, stod der som ei bikkje første gang med potesokker osv. Men tålamod, tålamod og tålamod + godbittrening gav til slutt resultat. Jeg trente inn at hunden selv skulle putte anuten i munnkurven, godbit. Så skulle hun putte snuten i munnkuven og ha den der i noen sekunder. Godbit. Så begynte jeg å feste munnkurven, åpne, godbit. Økte tiden mellom feste og åpning.... og så kom "vårsleppet" - alt ble glemt når hun fikk løpe løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Samme her.. Mine hunder er normal stødige, men jeg er skråsikker på at jeg kunne bare ha hatt på munnkurv på samtlige, bedt de ikke rørt hvis de hadde prøvd å gravd den vekk, og så gått tur..

Mine har jo brukt munnkurv ved feks LC, og det har jo heller aldri vært problem eller brukt noen tilvenning..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Min metode også, enkleste er det beste :P

Masse lykke til, håper du får gode råd hos Line og at det løser seg for dere alle! Er ikke noe gøy å ha det slikt, spesielt ikke etterhvert soom man begynner å få barn hjem til seg osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,alle går med munnkurv når de trener og konkurrerer. Når en aza tar det som en selvfølge kan jeg ikke se problemet med å lære en labrador eller collie det

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt. 

Mine har gjort det.. Et par som har tatt ene labben sin og prøvd å dra den med et par slag fra labben, men jeg sa ikke rør, og da var vi ferdig med det..

Ellers har jeg ikke opplevd noen hunder som har trengt lang tilvenning på dette på treningene.. Smokk på og ferdig med det..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller smokk på og vi ligger frosset lengst inne i et hjørne til den tas av... Vi snakker da om en hund som har usikkerheter i utgangspunktet, men er heller ikke den eneste jeg har hørt om med den reaksjonen.

Men det er ingen vits å begynne å dulle med tilvenning før man faktisk ser at hunden får den reaksjonen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Ja, alle sammen. Aldri vært noe problem i det heletatt. Yngstedamen i huset kommer selv og stikker snuten inn i grima når jeg tar den fram, selv om vi aldri har trent et sekund på det en gang (hun må ha det på de første 200 m så jeg greier å holde henne fra å plage stakkars Willy :lol:).

Eller smokk på og vi ligger frosset lengst inne i et hjørne til den tas av... Vi snakker da om en hund som har usikkerheter i utgangspunktet, men er heller ikke den eneste jeg har hørt om med den reaksjonen.

Da tenker jeg at man allerede er i "dillemodus" selv om man kanskje ikke mener man er det selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de aksepterer uten å mokke. Skal de ut to stk så må de ha hjelm på Alle putter den bare på. Har aldri hørt om noen som øver først. Men vi bruker ikke munnkurver som lukker munnen da. De løper jo med dem så hemmer ingenting. De bare er der. Det er ikke som snutebånd hos dyrlegen, det er bare for å forhindre skade ved evt slåsskamp eller om de skulle gå på trynet inn i utstyret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ingen vits å begynne å dulle med tilvenning før man faktisk ser at hunden får den reaksjonen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er litt todelt der. Om hunden er slik at den vil reagere på munnkurven så tror jeg mye av skaden allerede er gjort om man prøver uten tilvenning først.

Ja, de aksepterer uten å mokke. Skal de ut to stk så må de ha hjelm på Alle putter den bare på. Har aldri hørt om noen som øver først. Men vi bruker ikke munnkurver som lukker munnen da. De løper jo med dem så hemmer ingenting. De bare er der. Det er ikke som snutebånd hos dyrlegen, det er bare for å forhindre skade ved evt slåsskamp eller om de skulle gå på trynet inn i utstyret

Så første gang du har en hund med på løp/trening så hiver du på munnkurven og setter den til start? Og ja, vet det er forskjell på munnkurv og grime, jeg snakker om munnkurv her nå.

Jeg tror uansett at det, som med så mye, er forskjell på individer. Og at en usikker hund som føler behov for å kunne kontrollere situasjoner og forsvare seg ikke nødvendigvis vil ha fordel av munnkurv. Og ihvertfall ikke om hunden er ukomfortabel med munnkurven i tillegg. Men med en hund som faktisk biter mennesker så kan det helt klart være en nødvendig forhåndsregel til man får gjort noe med selve problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Selvfølgelig er det rart å skulle dille med noe som ikke er et problem.

Men så finnes det tilfeller hvor det er et problem.

Jeg synes det er rart at hundesonen anser det som et behov å kommentere slikt, med en slags forutsetning om at alle som skriver er fullstendige idiotas som aldri har prøvd den "enkle løsninga" (som å bare "put it on and get on with it"). Det finnes flere årsaker til at man må "dille" med noe, bl.a hvis du har en labrador som er STA SOM F****. Hun kunne reist ut i verdensrommet, hun går først inn i et mørkt rom, men pokker ta om det ikke skjer på hennes premisser. Man må jobbe MED henne, ikke mot henne -nellers demonstrerer hun verre enn en hippie fra 70-tallet. Og tenk, at det finnes hunder med litt personlighet a gitt.... Og at eieren tar de nødvendige stegene for å gjøre livet best mulig for både hund og eier.

Nå er vi skikkelig off topic, rapporterer diskusjonen for evt "klipping ut"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Min har også akseptert dette. Brukte aldri noen tilvenning, på med munnkurv, gå til banen, løpe. Virker ikke som at hun vet den er på en gang, hun dreper filla på slutten på akkurat samme måte som når hun løper uten.

Yngste har aldri løpt med munnkurv, men testet den hjemme for å se om den passet. Da tok hun seg til snuten et par ganger og så fortsatte hun med sitt. :P

Men jeg ser poenget ditt, absolutt. Jeg har sett hunder med større typer munnkurver freake ut over å bli påsatt munnkurv. Så kanskje det har noe med hvilken type munnkurv man bruker i tillegg til aktivitet. LC-munnkurvene er veldig åpne og lette.

EDIT: Det er også det faktum at mynder som bruker munnkurv på LC-banen er 100% tent på noe de syns er verdens morsomste aktivitet. Det er mynder som fullfører løpet med knekte bein liksom, så giret er de. Så at de ikke reagerer på munnkurver er ikke så veldig rart. Situasjonen er altså en helt annen enn en hund som må ha på munnkurv på grunn av en negativ situasjon den ikke takler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurv ble nevnt som en løsning og flere kommenterte vanskeligheten . Flere steder i utlandet må hunder ha munnkurv på i det offentlige rom, noen steder må de ha munnkurv i hundeparker og her i Norge må alle som løper lc ha på munnkurv. Mitt poeng var bare at der munnkurv er helt naturlig å putte på så er det lite problemer med det. Unntak finnes overalt såklart .

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går med grime i tide og utide på mine, og har rett og slett ikke tålmodighet med slik tilvenning. Så lag nå dramaet ditt i noen minutter da, helt i orden, men så går vi videre og er ferdig med slikt vas. For smekker jeg på den grimen, så er det faktisk en svært god grunn og jeg kan ikke holde bikkja inne i dagevis, bare fordi den skal øke tiden fra å se på den til å tolerere at jeg har på bånd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det er nevnt litt lengre opp her, noe som kanskje burde tas med i vurdering hvor lett det har vært for noen kontra andre.

Mynder som er tente på filla har et helt annet fokus enn en hund som skal ut på tur med munnkurv. De kanskje ikke engang får med seg at noe sitter på snuta deres fordi de er heite på noe helt snnet og rekker ikke konsentrere seg om 'ubehageligheten'.

Jeg har ikke hatt noe problemer med munnkurv til mine, de fikk én godbit første gang jeg satt den på for å få snuta frivillig nedi, klips ferdig. De har aldri trengt det, men jeg syntes det er kjekt å vite at hunden ikke har noe ubehag med å ha slikt på om vi skulle trenge det en dag. Grime derimot har jeg bare prøvd på Keo, det var et uendelig vesen første forsøk, så den gav vi vekk ganske tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selger munnkurv og det er aldri noe problem. 95% blåser i den. Mens flertallet synes potesokker er drit teit og munnbind misliker de fleste hunder. Men munnkurv i lær som lar hunden puste og pese går stort sett bra og jeg hadde aldri giddi å brukt tid på å venne en hund til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke prøvd munnkurv på de tre jeg har nå, kun grime og snutebind (H har vel løpt med munnkurv sikkert). Litt drama med grime, men ikke verre enn at vi fint kan gå tur. Snutebind er null stress i en veterinærsetting hvertfall. Snusern smekka jeg på både grime og munnkurv (ikke samtidig :lol: ) og ba henne la den være - så gjorde hun det.

Samojeden her freaket fullstendig av munnkurv, han ble helt krakilsk. Men han er generelt ikke vant til håndtering og er vant til å klype seg ut av kjipe situasjoner, så for han ble det jo veldig hemmende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Samojeden her freaket fullstendig av munnkurv, han ble helt krakilsk. Men han er generelt ikke vant til håndtering og er vant til å klype seg ut av kjipe situasjoner, så for han ble det jo veldig hemmende.

Jeg tror mye faktisk ligger i akkurat det når det kommer til slike situasjoner til dette. Enten at de faktisk har ett lite eller snev av håndteringsproblematikk ovenfor eieren sin.

Jeg har heller aldri hatt problem med å putte på grima, munnkurv, ta sting og sy med kun lokalbedøvelse og 2 veterinærer hengende over inkludert meg på de fleste hundene mine. Det har mye med at hundene mine fra valpestadie (og ett par voksene sch) har lært at når jeg sier du skal, da skal du. Den ene jeg/vi hadde problematikk med der var en hund som generellt hadde en gedigen intimsone, både mot eiere og alt. Munnkurv var en av hans store skrekker. Men på bakgrunn av hans intimsone så måtte den på hos veterinær e.l. Men fortsatt hørte man bare sagbruke inni kurven, ikke noen forsøk på å ta den av (for igjen hadde han lært at når vi sa "du skal" så viste han at det var ingen diskusjon. Men han var av type sitte i ett hjørne om han fikk skjerm/munnkurv på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...