Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er enten avkom av hunder med HD:E eller at eier/oppdretter har satt på det selv.. Da trenger det ikke å være noen grunn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis hele kullet er avlssperret er det noe brudd i registreringskravene hos foreldrene (for høy innavlsgrad eller HD E er vel vanligst), men ved en enkelthund kan det være hva som helst egentlig

Skrevet

En må sette avlssperre for å få ut avlsforsikringen hos Agria, men jeg vet ikke hvilke årsaker de godtar for at en hund ikke er ansett som avlshund lenger. Jeg vet en hund med HD eller AA kan få utbetalt avlsforsikringen, for eksempel. Jeg vil tro øyesykdommer også går inn under det, men om bittfeil og slikt er godkjent årsak vet jeg ikke.

Skrevet

@SFX de godtar i alle fall om man kan dokumentere sykdom gjør at hunden ikke lenger vil få godkjente kull etter seg av raseklubben. Jeg har brukt forsikringen på min ene med PL (før det ble registrert i dogweb). Da måtte jeg sende inn link til raseklubbens avlskriterier (som bla sier at hunden må være PL fri), kopi av patellaluksasjon diagnose, og bevis på at hunden var avlssperret. :)

Skrevet

@SFX de godtar i alle fall om man kan dokumentere sykdom gjør at hunden ikke lenger vil få godkjente kull etter seg av raseklubben. Jeg har brukt forsikringen på min ene med PL (før det ble registrert i dogweb). Da måtte jeg sende inn link til raseklubbens avlskriterier (som bla sier at hunden må være PL fri), kopi av patellaluksasjon diagnose, og bevis på at hunden var avlssperret. :)

Takk for info, da fungerer det som med HD.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har satt avlsperre på en hund jeg ga bort gratis til forverten fordi jeg ikke syns hunden var bra nok til å avles på.

Skrevet

Det kan ofte være så enkelt som at hunden har smådefekter som oppdretter ikke vil skal gå videre.

Feks har Mozza tannmangel ( 1 p2 tror jeg ), og oppdretter satte avlsperre før salg i tilfelle kjøper ( jeg ) plutselig fikk det for seg å begynne å avle.

No big thing , altså.

Skrevet

Det trenger jo ikke å være en big deal. Men jeg begynte å tenke litt på dette. Grunnen til at man gjerne setter sperre på en hund av helsemessige årsaker (bitt, HD, allergi, whatnot) er jo at det kan være arvelig. Er det noe mindre sannsynlig at søskens valper arver dette enn at den aktuelle hunden arver det?

Opplys en arveanalfabet?

Guest Gråtass
Skrevet

Det trenger jo ikke å være en big deal. Men jeg begynte å tenke litt på dette. Grunnen til at man gjerne setter sperre på en hund av helsemessige årsaker (bitt, HD, allergi, whatnot) er jo at det kan være arvelig. Er det noe mindre sannsynlig at søskens valper arver dette enn at den aktuelle hunden arver det?

Opplys en arveanalfabet?

Den hunden jeg satte avlsperre på var frisk som en fisk, men søsken var ikke det. Så det er ikke alltid noen garanti, men jeg kunne sette kun på den hunden jeg disponerte.

Skrevet

Det trenger jo ikke å være en big deal. Men jeg begynte å tenke litt på dette. Grunnen til at man gjerne setter sperre på en hund av helsemessige årsaker (bitt, HD, allergi, whatnot) er jo at det kan være arvelig. Er det noe mindre sannsynlig at søskens valper arver dette enn at den aktuelle hunden arver det?

Opplys en arveanalfabet?

En kan sette avlssperre på ting som ikke er arvelig, og en kan sette avlssperre på ting en ikke vet om vil arves videre. Det er umulig å svare på spørsmålet ditt, egentlig, fordi det er ikke identisk og forutsigbar arvegang på for eksempel HD og underbitt.

Jeg personlig ser vel så mye på helheten i kullet - i mine øyne er det bedre å bruke en hannhund med C på albuene og fem fri søsken, enn å bruke en hannhund med A på albuene og fem urøntgede søsken.

Jeg vil tro avlssperre i mange tilfeller enten handler om kontroll over solgte hunder (primært voksne hunder, en kan jo ikke se HD, AD, bitt og tannmangel på en valp), eller for å få et forsikringsoppgjør.

Sist jeg sjekket reglene for avlssperre, så kan ikke jeg som oppdretter sette avlssperre på valper som er registrert på eier, selv om de røntges med D på hoftene eller utvikler bittfeil.

Når alt kommer til alt, må en samle og spre mest mulig informasjon og kunnskap, hjelpe sine valpekjøpere, se på helheten, og gjøre sitt beste.

  • Like 1
Skrevet

Det trenger jo ikke å være en big deal. Men jeg begynte å tenke litt på dette. Grunnen til at man gjerne setter sperre på en hund av helsemessige årsaker (bitt, HD, allergi, whatnot) er jo at det kan være arvelig. Er det noe mindre sannsynlig at søskens valper arver dette enn at den aktuelle hunden arver det?

Opplys en arveanalfabet?

Det kommer jo ann på hvor mange i kullet som har det , sant?

Feks har Nico grov tannmangel.

Ingen av de andre i kullet har det og det er ikke noe på linjene så vidt vi vet.

Man kan jo aldri vite 100% selvfølgelig, men det er i hvertfall ingen kjente tilfeller.

Da er det naturlig å ikke avle på Nico , men jeg ser ingen problemer med å avle på søsken , så lenge de parres med hunder som ikke har tannmangel eller utbredt tannmangel på linjene.

Shit happens i hundeverden også, det er få kull hvor alle valpene er perfekte.

Men hadde flere av valpene hatt tannmangel så hadde jeg tenkt at det muligens var lurt å ikke avle på noen av de. Selv ikke de med perfekt bitt.

Skrevet

Men hvis den ene hunden har feil bitt, eller C-hofter, og de 8 søsknene er friske og fine, så hadde det vel ikke vært noen grunn til å sett avlssperre på den pga det? (nå snakker vi ikke lengre om hunden i startinnlegge, vi er over på hypotetiske hunder ;) ).

Skrevet

Altså, man må jo ikke sette avlssperre på alt som ikke skal brukes i avl, det er jo bare å ikke avle på det, liksom?

Skrevet

Men hvis den ene hunden har feil bitt, eller C-hofter, og de 8 søsknene er friske og fine, så hadde det vel ikke vært noen grunn til å sett avlssperre på den pga det? (nå snakker vi ikke lengre om hunden i startinnlegge, vi er over på hypotetiske hunder ;) ).

Uten å være en ekspert så tenker jeg at det er større arvbarhet direkte fra foreldrene enn fra tanter og onkler.

Har du 8 valper hvorav 1 har bittfeil er det liten vits i å avle på akkurat den hunden.

Hadde Nico hatt komplett saksebitt hadde hun gått i avl fordi hun er bra på alle andre måter ( hun er raseutypisk iom at hun har høyt jaktinnstinkt, men ellers er hun en flott hund på alle måter ), men siden hun mangler såpass mange tenner tenker jeg det er greit at hun ikke får valper.

Men jeg håper en av søsknene hennes blir brukt for rasens del :)

Skrevet

Men hvis den ene hunden har feil bitt, eller C-hofter, og de 8 søsknene er friske og fine, så hadde det vel ikke vært noen grunn til å sett avlssperre på den pga det? (nå snakker vi ikke lengre om hunden i startinnlegge, vi er over på hypotetiske hunder ;) ).

Hvis den hypotetiske eieren av den hypotetiske hunden helt hypotetisk er medlem av en raseklubb hvis hypotetiske avlsregler ikke aksepterer bruk av HD, vil den hunden ikke være en potensiell avlshund. Så da kan det for eksempel tenkes at hypotetisk eier vil ha ut hypotetisk avlsforsikring for å kjøpe ny avlshund eller finansiere parring av en annen hypotetisk hund.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...