Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlige uvaner og egenskaper som avles på - er det ok?


Maria
 Share

Recommended Posts

Må være noe spesielt med de shibaene jeg har møtt på tur da ;) Senest denne uken faktisk.

Legg merke til termen voksen og bruken av anførselstegn. :) Men ja, unntak finnes absolutt (både mtp hunder som fint går overens med andre og med eiere som ikke ser at hunden deres driver med kontrollterror om den får være løs).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener absolutt at man skal ha slike mindre gode sider ved rasen i mente når man avler, men jeg stiller litt spørsmål ved at usikkerhet ovenfor barn er en genetisk greie. Det er vel heller en litt svakere mentalitet og ikke god nok jobb fra eiers side ved å introdusere hunden for barn, heller enn at hunden er genetisk usikker på barn.

Svak mentalitet ER jo genetisk. Usikkerhet for barn er ikke en genetisk "greie", men hunden er pga mentale brister mer disponert for å utvikle nervøsitet og redsler. En hund med en god mental pakke er ikke redd for barn selv om den ikke har blitt sosialisert med dem.

I forhold til småhunder så er det vel slik at det a) er mindre fokus på mentalitet innen avl, fordi hundene er så små og det er bare søtt at de er "ankelbitere" og b) det er mindre fokus på å behandle hunden som en hund, fordi den er liten og søt og man diller med den i stedet for å behandle den som det den er, en helt vanlig hund i en liten kropp.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er altså en del faktoeer som gjør at det kan bli vanskelig å vite hvilke hunder som faktisk har et reelt matvegringsproblem.

Her er du inne på noe av det jeg synes er mest vanskelig med avl. Det å vite hva som er et reelt problem i en rase eller ved et individ, og hva som er miljø og dårlig oppdragelse. Med tanke på alle de egenskapene og "dillene" vi har vært innom i denne tråden så sier det seg selv at det er umulig å vurdere objektivt alle disse ulike tingene. Men adferd kan man f.eks. vurdere til en viss gard gjennom en MH. Matvegring kan man jo teste ved å introdusere en hund man er usikker på til en flokk eller noe slikt. Men hvordan skal man få testet alt? Hva med f.eks promping, da? Er det gener eller er det maten?

Jeg synes dette er så himla vanskelig :P

Edit:

Jeg har jo en slik liten "ankelbiter-rase". Jeg har alltid behandlet henne som en vanlig hund så langt jeg har klart å være det bevisst. Men jeg ser jo at hun får lov til ting en stor hund ikke ville fått lov til, f.eks. å dra i båndet. Det er ikke rart det blir mye dårlig avl når man tillater små hunder alt fra småbiting til pissing inne - bare fordi de er små. Men da er det kanskje ikke et problem heller, siden så mange gir f? Så hunder med dårlige egenskaper går i avl fordi det ikke anses som et problem blant dem som kjøper disse hundene at de har drital adferd, fordi de er små og håndterlige..

Og en ting til jeg kom på!

Hva med hyperseksualitet? Jeg ser jo stadig flere som kastrerer hannhundene sine fordi de er så stresset og hyperseksuelle. Hvordan tar oppdrettere tak i det ved avl? Er ikke det en veldig ugunstig egenskap hos et hanndyr som skal fungere som en medborger blant masse andre hunder, også løpske tisper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en ting til jeg kom på!

Hva med hyperseksualitet? Jeg ser jo stadig flere som kastrerer hannhundene sine fordi de er så stresset og hyperseksuelle. Hvordan tar oppdrettere tak i det ved avl? Er ikke det en veldig ugunstig egenskap hos et hanndyr som skal fungere som en medborger blant masse andre hunder, også løpske tisper?

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svak mentalitet ER jo genetisk. Usikkerhet for barn er ikke en genetisk "greie", men hunden er pga mentale brister mer disponert for å utvikle nervøsitet og redsler. En hund med en god mental pakke er ikke redd for barn selv om den ikke har blitt sosialisert med dem.

Det er jo det jeg har skrevet? I litt andre ord. At disposisjonen for usikkerhet er arvelig, men ikke usikkerhet rettet mot barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

Ja, det er virkelig utrolig viktig. Og det er kanskje litt derfor jeg følte for å drodle litt i denne tråden. For det kan innimellom virke som at den gjengse hundeeier aksepterer mange dårlige uvaner hos en hund så lenge det kan "fikses" eller så lenge den er liten eller hva det nå måtte være. Jeg tenker personlig at mange av disse uvanene er ting vi har funnet unnskyldninger for, behandlinger eller inngrep for eller annet. Vi aksepterer mange ulike typer uvaner, som kanskje egentlig ikke hadde vært så vanlige dersom de ble tatt mer hensyn til i avl, avhengig av hva det dreier seg om. Og da er en oppdretter selvsagt prisgitt sine valpekjøperes tilbakemeldinger.

En valpekjøper bør vel fortelle sin oppdretter om de har en hund som er veldig samkjønnsaggresiv, er hyperseksuell, matvegrer, promper ekstremt mye eller hva det nå skulle være. Men det virker som at folk ikke reagerer på slike ting, for det er jo normalt...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valpekjøper bør vel fortelle sin oppdretter om de har en hund som er veldig samkjønnsaggresiv, er hyperseksuell, matvegrer, promper ekstremt mye eller hva det nå skulle være. Men det virker som at folk ikke reagerer på slike ting, for det er jo normalt...?

...eller tenker at de ikke vil være kjipe med oppdretter og si negative ting om hunden de har vært så heldige å få kjøpe. Akkurat det trur jeg er relevant i mange sammenhenger, altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

Jeg tror det er vanskelig for mange, for de har jo "verdens beste hund", og da er det ofte vanskelig å fortelle om hundens mindre goder sider, med mindre man har god kontakt og dialog med oppdretter. I tillegg er det endel oppdrettere som skylder på valpekjøperen (for ting som åpenbart ikke er valpekjøperens feil i utgangspunktet), og da blir det enda vanskeligere.

Jeg må medgi at jeg har stor sans for oppdrettere som har kullsider der de oppdaterer om hundens helse, mentalitet, meritter, kastrering, avliving mm. Ikke bare får oppdretteren selv en god oversikt over sitt avlsarbeid, men det gir også god informasjon til potensielle valpekjøpere om at oppdretteren faktisk bryr seg om dette (og ikke bare om å produsere valper).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må medgi at jeg har stor sans for oppdrettere som har kullsider der de oppdaterer om hundens helse, mentalitet, meritter, kastrering, avliving mm. Ikke bare får oppdretteren selv en god oversikt over sitt avlsarbeid, men det gir også god informasjon til potensielle valpekjøpere om at oppdretteren faktisk bryr seg om dette (og ikke bare om å produsere valper).

Ja, enig! En god oppdretter vet at ingen kull er perfekte, men vil alltid etterstrebe å gjøre grundig forarbeid og etterarbeid for å finne potensielle forbedringsområder. Jeg vil mye heller kjøpe fra en ærlig oppdretter enn fra en som holder tilbake informasjon om tidligere kull og resultater.

Og det er en vanskelig balansegang det med oppdretter vs. valpekjøper. For hvordan vet man hvem som er skyld i eventuelle uvaner eller dårlige egenskaper? God dialog og åpenhet er selvfølgelig å foretrekke, men folk er folk og det er ikke alle folk som får til den ærligheten og den åpenheten...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"de er bare sånn" får man jo ofte i igjen fra oppdrettere da. Da blir det litt poengløst å prøve å si noe.

(nei, snakker ikke om salukiene eller basenjien min)

Mens jeg har samme erfaring med valpekjøpere :P Vi hadde valpetreff i Letohallen i våres, og 3 av 5 hadde mye de skulle sagt om å være i den slags miljø, så jeg kommenterte at stress tydeligvis er noe jeg bør være oppmerksom på i videre avl, mens valpekjøperene stilte seg uforstående til det, for så ille er de jo ikke. Da blir det vanskelig å spørre om mer feil, uvaner eller diller, for de er åpenbart mer tolerante enn jeg er :lol: Forhåpentligvis kommer alle på MH til våren, så får jeg se hvor objektiv jeg har klart å være til nå ;)

--

Jeg har hatt småspist hund, og syns det er en feil som har noe å si i hverdagen. Han spiste hver annen til tredje dag, og ble matlei av alt, gitt at han fikk det lenge nok. Jeg ønsker meg ikke en sånn igjen, så det er faktisk et kriterium på lista.

Leah her er ikke små-spist, men hun spiser bare det hun må om hun får tørrfor. Kjøtt går ned nesten uavhengig av hvor mye hun får. Men hun spiser selv om vi er borte, hun er ikke for tynn og hun spiser hver gang hun får mat, så det er strengt tatt ikke et problem. Ali er omtrent like sulten som Nora, dvs på randen av sultedød hver eneste dag, så hun har ikke arvet Leahs nykker der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt småspist hund, og syns det er en feil som har noe å si i hverdagen. Han spiste hver annen til tredje dag, og ble matlei av alt, gitt at han fikk det lenge nok. Jeg ønsker meg ikke en sånn igjen, så det er faktisk et kriterium på lista.

Leah her er ikke små-spist, men hun spiser bare det hun må om hun får tørrfor. Kjøtt går ned nesten uavhengig av hvor mye hun får. Men hun spiser selv om vi er borte, hun er ikke for tynn og hun spiser hver gang hun får mat, så det er strengt tatt ikke et problem. Ali er omtrent like sulten som Nora, dvs på randen av sultedød hver eneste dag, så hun har ikke arvet Leahs nykker der.

Det er litt dette jeg prøver å få frem med mine innlegg også. Det med at enkelte adferder kan måtte kreve ekstra tilrettelegging i hverdagen. Jeg vil helst ikke ha en hund jeg må tilrettelegge for hele tiden for at den skal få i seg helt nødvendig næring. Ingen av mine hunder er spesielt matvrak, men de er heller ikke anorektikere og spiser hvis de får vom&hundemat (med unntak av når det er ekstremt varmt eller ved løpetid). Det kan jeg leve med. Men å tilrettelegge, variere, styre og ordne for å få en hund til å spise hadde jeg ikke digget noe særlig. Men jeg tror jammen mange tror det er sånn det er å ha hund - nesten som å ha en baby. Jeg mener bestemt at det bør være litt enklere å ha hund jeg da :P Selv om man aldri vet hva man får,selvsagt. Alt av rar adferd kan ikke forutses på individnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med denne "innover-nysingen" som så ofte blir bortforklart som "helt normalt" for små hunder? Noen tanker?

Er det ikke luftrørskollaps? Det er vanlig på mange av småttisene i alle fall. Synd det blir sett på som normalt. Jeg har jo en liten rase der det absolutt ikke er normalt, heldigvis. Mens på min bror sin rase (yorkie) omtrent er normalen virker det som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg med boxer så er det enkelte egenskaper det er utelukket at jeg avler videre på. Boxeren skal være uredd og nysgjerrig og den skal ha god avreagering. En engstelig boxer, småredd fremmede vil jeg aldri avle på. Aggressivitet overfor fremmede hunder er jeg mer tilbøyelig til å godta inntil en viss grad.

Jeg tenker at her må det være store rasemessige forskjeller. Noe som er greit i en rase er uakseptabelt i en annen rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...