Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må være noe spesielt med de shibaene jeg har møtt på tur da ;) Senest denne uken faktisk.

Legg merke til termen voksen og bruken av anførselstegn. :) Men ja, unntak finnes absolutt (både mtp hunder som fint går overens med andre og med eiere som ikke ser at hunden deres driver med kontrollterror om den får være løs).

Skrevet

Jeg mener absolutt at man skal ha slike mindre gode sider ved rasen i mente når man avler, men jeg stiller litt spørsmål ved at usikkerhet ovenfor barn er en genetisk greie. Det er vel heller en litt svakere mentalitet og ikke god nok jobb fra eiers side ved å introdusere hunden for barn, heller enn at hunden er genetisk usikker på barn.

Svak mentalitet ER jo genetisk. Usikkerhet for barn er ikke en genetisk "greie", men hunden er pga mentale brister mer disponert for å utvikle nervøsitet og redsler. En hund med en god mental pakke er ikke redd for barn selv om den ikke har blitt sosialisert med dem.

I forhold til småhunder så er det vel slik at det a) er mindre fokus på mentalitet innen avl, fordi hundene er så små og det er bare søtt at de er "ankelbitere" og b) det er mindre fokus på å behandle hunden som en hund, fordi den er liten og søt og man diller med den i stedet for å behandle den som det den er, en helt vanlig hund i en liten kropp.

  • Like 3
Skrevet

Så det er altså en del faktoeer som gjør at det kan bli vanskelig å vite hvilke hunder som faktisk har et reelt matvegringsproblem.

Her er du inne på noe av det jeg synes er mest vanskelig med avl. Det å vite hva som er et reelt problem i en rase eller ved et individ, og hva som er miljø og dårlig oppdragelse. Med tanke på alle de egenskapene og "dillene" vi har vært innom i denne tråden så sier det seg selv at det er umulig å vurdere objektivt alle disse ulike tingene. Men adferd kan man f.eks. vurdere til en viss gard gjennom en MH. Matvegring kan man jo teste ved å introdusere en hund man er usikker på til en flokk eller noe slikt. Men hvordan skal man få testet alt? Hva med f.eks promping, da? Er det gener eller er det maten?

Jeg synes dette er så himla vanskelig :P

Edit:

Jeg har jo en slik liten "ankelbiter-rase". Jeg har alltid behandlet henne som en vanlig hund så langt jeg har klart å være det bevisst. Men jeg ser jo at hun får lov til ting en stor hund ikke ville fått lov til, f.eks. å dra i båndet. Det er ikke rart det blir mye dårlig avl når man tillater små hunder alt fra småbiting til pissing inne - bare fordi de er små. Men da er det kanskje ikke et problem heller, siden så mange gir f? Så hunder med dårlige egenskaper går i avl fordi det ikke anses som et problem blant dem som kjøper disse hundene at de har drital adferd, fordi de er små og håndterlige..

Og en ting til jeg kom på!

Hva med hyperseksualitet? Jeg ser jo stadig flere som kastrerer hannhundene sine fordi de er så stresset og hyperseksuelle. Hvordan tar oppdrettere tak i det ved avl? Er ikke det en veldig ugunstig egenskap hos et hanndyr som skal fungere som en medborger blant masse andre hunder, også løpske tisper?

Skrevet

Og en ting til jeg kom på!

Hva med hyperseksualitet? Jeg ser jo stadig flere som kastrerer hannhundene sine fordi de er så stresset og hyperseksuelle. Hvordan tar oppdrettere tak i det ved avl? Er ikke det en veldig ugunstig egenskap hos et hanndyr som skal fungere som en medborger blant masse andre hunder, også løpske tisper?

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

  • Like 1
Skrevet

Svak mentalitet ER jo genetisk. Usikkerhet for barn er ikke en genetisk "greie", men hunden er pga mentale brister mer disponert for å utvikle nervøsitet og redsler. En hund med en god mental pakke er ikke redd for barn selv om den ikke har blitt sosialisert med dem.

Det er jo det jeg har skrevet? I litt andre ord. At disposisjonen for usikkerhet er arvelig, men ikke usikkerhet rettet mot barn.

Skrevet

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

Ja, det er virkelig utrolig viktig. Og det er kanskje litt derfor jeg følte for å drodle litt i denne tråden. For det kan innimellom virke som at den gjengse hundeeier aksepterer mange dårlige uvaner hos en hund så lenge det kan "fikses" eller så lenge den er liten eller hva det nå måtte være. Jeg tenker personlig at mange av disse uvanene er ting vi har funnet unnskyldninger for, behandlinger eller inngrep for eller annet. Vi aksepterer mange ulike typer uvaner, som kanskje egentlig ikke hadde vært så vanlige dersom de ble tatt mer hensyn til i avl, avhengig av hva det dreier seg om. Og da er en oppdretter selvsagt prisgitt sine valpekjøperes tilbakemeldinger.

En valpekjøper bør vel fortelle sin oppdretter om de har en hund som er veldig samkjønnsaggresiv, er hyperseksuell, matvegrer, promper ekstremt mye eller hva det nå skulle være. Men det virker som at folk ikke reagerer på slike ting, for det er jo normalt...?

Skrevet

En valpekjøper bør vel fortelle sin oppdretter om de har en hund som er veldig samkjønnsaggresiv, er hyperseksuell, matvegrer, promper ekstremt mye eller hva det nå skulle være. Men det virker som at folk ikke reagerer på slike ting, for det er jo normalt...?

...eller tenker at de ikke vil være kjipe med oppdretter og si negative ting om hunden de har vært så heldige å få kjøpe. Akkurat det trur jeg er relevant i mange sammenhenger, altså.

  • Like 1
Skrevet

"de er bare sånn" får man jo ofte i igjen fra oppdrettere da. Da blir det litt poengløst å prøve å si noe.

(nei, snakker ikke om salukiene eller basenjien min)

  • Like 1
Skrevet

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

Jeg tror det er vanskelig for mange, for de har jo "verdens beste hund", og da er det ofte vanskelig å fortelle om hundens mindre goder sider, med mindre man har god kontakt og dialog med oppdretter. I tillegg er det endel oppdrettere som skylder på valpekjøperen (for ting som åpenbart ikke er valpekjøperens feil i utgangspunktet), og da blir det enda vanskeligere.

Jeg må medgi at jeg har stor sans for oppdrettere som har kullsider der de oppdaterer om hundens helse, mentalitet, meritter, kastrering, avliving mm. Ikke bare får oppdretteren selv en god oversikt over sitt avlsarbeid, men det gir også god informasjon til potensielle valpekjøpere om at oppdretteren faktisk bryr seg om dette (og ikke bare om å produsere valper).

  • Like 2
Skrevet

Jeg må medgi at jeg har stor sans for oppdrettere som har kullsider der de oppdaterer om hundens helse, mentalitet, meritter, kastrering, avliving mm. Ikke bare får oppdretteren selv en god oversikt over sitt avlsarbeid, men det gir også god informasjon til potensielle valpekjøpere om at oppdretteren faktisk bryr seg om dette (og ikke bare om å produsere valper).

Ja, enig! En god oppdretter vet at ingen kull er perfekte, men vil alltid etterstrebe å gjøre grundig forarbeid og etterarbeid for å finne potensielle forbedringsområder. Jeg vil mye heller kjøpe fra en ærlig oppdretter enn fra en som holder tilbake informasjon om tidligere kull og resultater.

Og det er en vanskelig balansegang det med oppdretter vs. valpekjøper. For hvordan vet man hvem som er skyld i eventuelle uvaner eller dårlige egenskaper? God dialog og åpenhet er selvfølgelig å foretrekke, men folk er folk og det er ikke alle folk som får til den ærligheten og den åpenheten...

  • Like 2
Skrevet

"de er bare sånn" får man jo ofte i igjen fra oppdrettere da. Da blir det litt poengløst å prøve å si noe.

(nei, snakker ikke om salukiene eller basenjien min)

Mens jeg har samme erfaring med valpekjøpere :P Vi hadde valpetreff i Letohallen i våres, og 3 av 5 hadde mye de skulle sagt om å være i den slags miljø, så jeg kommenterte at stress tydeligvis er noe jeg bør være oppmerksom på i videre avl, mens valpekjøperene stilte seg uforstående til det, for så ille er de jo ikke. Da blir det vanskelig å spørre om mer feil, uvaner eller diller, for de er åpenbart mer tolerante enn jeg er :lol: Forhåpentligvis kommer alle på MH til våren, så får jeg se hvor objektiv jeg har klart å være til nå ;)

--

Jeg har hatt småspist hund, og syns det er en feil som har noe å si i hverdagen. Han spiste hver annen til tredje dag, og ble matlei av alt, gitt at han fikk det lenge nok. Jeg ønsker meg ikke en sånn igjen, så det er faktisk et kriterium på lista.

Leah her er ikke små-spist, men hun spiser bare det hun må om hun får tørrfor. Kjøtt går ned nesten uavhengig av hvor mye hun får. Men hun spiser selv om vi er borte, hun er ikke for tynn og hun spiser hver gang hun får mat, så det er strengt tatt ikke et problem. Ali er omtrent like sulten som Nora, dvs på randen av sultedød hver eneste dag, så hun har ikke arvet Leahs nykker der.

Skrevet

Jeg har hatt småspist hund, og syns det er en feil som har noe å si i hverdagen. Han spiste hver annen til tredje dag, og ble matlei av alt, gitt at han fikk det lenge nok. Jeg ønsker meg ikke en sånn igjen, så det er faktisk et kriterium på lista.

Leah her er ikke små-spist, men hun spiser bare det hun må om hun får tørrfor. Kjøtt går ned nesten uavhengig av hvor mye hun får. Men hun spiser selv om vi er borte, hun er ikke for tynn og hun spiser hver gang hun får mat, så det er strengt tatt ikke et problem. Ali er omtrent like sulten som Nora, dvs på randen av sultedød hver eneste dag, så hun har ikke arvet Leahs nykker der.

Det er litt dette jeg prøver å få frem med mine innlegg også. Det med at enkelte adferder kan måtte kreve ekstra tilrettelegging i hverdagen. Jeg vil helst ikke ha en hund jeg må tilrettelegge for hele tiden for at den skal få i seg helt nødvendig næring. Ingen av mine hunder er spesielt matvrak, men de er heller ikke anorektikere og spiser hvis de får vom&hundemat (med unntak av når det er ekstremt varmt eller ved løpetid). Det kan jeg leve med. Men å tilrettelegge, variere, styre og ordne for å få en hund til å spise hadde jeg ikke digget noe særlig. Men jeg tror jammen mange tror det er sånn det er å ha hund - nesten som å ha en baby. Jeg mener bestemt at det bør være litt enklere å ha hund jeg da :P Selv om man aldri vet hva man får,selvsagt. Alt av rar adferd kan ikke forutses på individnivå.

Skrevet

Hva med denne "innover-nysingen" som så ofte blir bortforklart som "helt normalt" for små hunder? Noen tanker?

Er det ikke luftrørskollaps? Det er vanlig på mange av småttisene i alle fall. Synd det blir sett på som normalt. Jeg har jo en liten rase der det absolutt ikke er normalt, heldigvis. Mens på min bror sin rase (yorkie) omtrent er normalen virker det som.

Skrevet

For meg med boxer så er det enkelte egenskaper det er utelukket at jeg avler videre på. Boxeren skal være uredd og nysgjerrig og den skal ha god avreagering. En engstelig boxer, småredd fremmede vil jeg aldri avle på. Aggressivitet overfor fremmede hunder er jeg mer tilbøyelig til å godta inntil en viss grad.

Jeg tenker at her må det være store rasemessige forskjeller. Noe som er greit i en rase er uakseptabelt i en annen rase.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...