Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den kom ut uten problemer Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han t

Takk dere Jeg er SÅ glad for å kunne si at det går kjempefint! Dyrlegene var helt forfjamset over hvor "uforskammet" pigg han var i dag. Egentlig skulle han ligget på intensiv overvåking og slitt end

Da er Monti ferdig med operasjonen og so far so good. De måtte bane vei forbi både nerver og blodårer, så de neste timene blir også spennende. Men det verste er heldigvis over!

Skrevet

Den kom ut uten problemer ;) Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han tidvis mye og intenst. Vi konkluderte med at det nok var smerter siden han ikke har fått noe smertestillende siden dagen etter operasjon

I dag er det en helt annen hund igjen, hadde hjertet langt opp i halsen når jeg våknet for han så helt dau ut. Viste seg at han bare pustet sååå rolig, fint og uanstrengt. Det er da man innser hvordan det har vært. Ser veldig lovende ut!

  • Like 14
Skrevet

Så fantastisk at det har gått så bra :D

Monti er en av de vakreste hundene jeg vet om, håper han får et langt liv :wub:

Takk for det, matmoren synes det er veldig stas ar andre liker kjekkasen min :D Ja, nå håper jeg han blir gammel og grå og minst 14 år ;) Vi har jo lenge visst at noe er galt med hjertet og lignende, det har jo betydd at vi visste han antageligvis ikke ble veldig gammel. Nå har alt snudd på ei uke, kjenner det tar tid å snu tankegangen :lol:

  • Like 1
Skrevet

Takk for det, matmoren synes det er veldig stas ar andre liker kjekkasen min :D Ja, nå håper jeg han blir gammel og grå og minst 14 år ;) Vi har jo lenge visst at noe er galt med hjertet og lignende, det har jo betydd at vi visste han antageligvis ikke ble veldig gammel. Nå har alt snudd på ei uke, kjenner det tar tid å snu tankegangen :lol:

Han blir gammel og grå skal du se :D

Må ærlig innrømme at jeg har vist bilde av Monti til kollegaer for å vise en virkelig vakker hund. Alle var enig med meg, han er smashing :wub:

Skrevet

Han blir gammel og grå skal du se :D

Må ærlig innrømme at jeg har vist bilde av Monti til kollegaer for å vise en virkelig vakker hund. Alle var enig med meg, han er smashing :wub:

Nååh, så koselig *smile fra øre til øre og mumle litt om at han ER jo ufattelig vakker og sånn* :icon_redface::D

Forresten, han er allerede grå, da :lol:

11700526_10153378995292225_5957959605375

Og hvordan går det med han nå? Vil gjerne høre alle detaljer vi.. pust-spising-etc??

Spising og drikking går helt upåklagelig nå :D I begynnelsen fikk han mat i "høyden" og kjøttbolleform som vi la langt bak i munnen så han bare kunne svelge ned. Nå har vi satt skålene på gulvet og han spiser og drikker normalt. Hender han hoster opp noe igjen, men det er vanlig, han må jo lære seg nye teknikker for å spise og drikke nå.

Pustingen er vanskelig, blir jo gal av å følge med. Men noen ting er HELT tydelige. Feks lå han i sengen vår i hele natt. Det har han aldri gjort før, han kom gjerne opp for kos men begynte fort å pese og gikk ned igjen fordi det var varmt. Nå lå han altså hele natten :ahappy: Han har også peset mye om han har kommet opp på fanget for kos (35 kg er ingen hindring for å sitte på fanget) og har alltid gått ned ganske fort. Nå har han begynt å komme opp på fanget og GRAVE nesa ned i armkroken og der vil han ligge. :wub: Så helt åpenbart at han har det bedre sånn! Han peser i blant, men jeg tror nok det er mye mye mindre enn tidligere. Og for første gang ser jeg at han peser rolig (før har det vært sånn at enten puster han med nesen ellers så peser han ganske fort). Ofte kan jeg bare be han slutte å pese også ser det ut som han bare forstår at det går fint uten. Helt klart endel vaner ved pesingen (og han har jo peset mye i 4 år, så det er jo ikke så rart at det går på vaner og tar tid å lære av seg). Han puster heller ikke med hele brystet og magen sånn som før, jeg må faktisk se godt etter eller kjenne for å få med meg pustene hans.

Ingen tvil om bedring og jeg er så uendelig glad for det, han fortjener det så veldig veldig! Må innrømme at jeg tenker litt på at stakkaren har gått sånn i mange år og nå føles det ganske ille.. Men det har vært så diffust og han er jo glad og sånn uansett. Og veterinærer har forsøkt i stor grad å overbevise meg om at det har vært oppe i hodet mitt og at jeg ser for godt etter. Men den følelsen må jeg bare riste av meg, fra nå skal det bli så bra :)

Puh... Du ba om alle detaljer, Tonje :lol:

Edit: han kan forresten verken knurre eller bjeffe lenger. Håper det fortsetter, så slipper vi problemet med lyd som kommer i konkurranse noen ganger :lol:

  • Like 7
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...