Gå til innhold
Hundesonen.no

Lammelse i strupehodet, erfaringer ang operasjon?


Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den kom ut uten problemer Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han t

Takk dere Jeg er SÅ glad for å kunne si at det går kjempefint! Dyrlegene var helt forfjamset over hvor "uforskammet" pigg han var i dag. Egentlig skulle han ligget på intensiv overvåking og slitt end

Da er Monti ferdig med operasjonen og so far so good. De måtte bane vei forbi både nerver og blodårer, så de neste timene blir også spennende. Men det verste er heldigvis over!

Den kom ut uten problemer ;) Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han tidvis mye og intenst. Vi konkluderte med at det nok var smerter siden han ikke har fått noe smertestillende siden dagen etter operasjon

I dag er det en helt annen hund igjen, hadde hjertet langt opp i halsen når jeg våknet for han så helt dau ut. Viste seg at han bare pustet sååå rolig, fint og uanstrengt. Det er da man innser hvordan det har vært. Ser veldig lovende ut!

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fantastisk at det har gått så bra :D

Monti er en av de vakreste hundene jeg vet om, håper han får et langt liv :wub:

Takk for det, matmoren synes det er veldig stas ar andre liker kjekkasen min :D Ja, nå håper jeg han blir gammel og grå og minst 14 år ;) Vi har jo lenge visst at noe er galt med hjertet og lignende, det har jo betydd at vi visste han antageligvis ikke ble veldig gammel. Nå har alt snudd på ei uke, kjenner det tar tid å snu tankegangen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det, matmoren synes det er veldig stas ar andre liker kjekkasen min :D Ja, nå håper jeg han blir gammel og grå og minst 14 år ;) Vi har jo lenge visst at noe er galt med hjertet og lignende, det har jo betydd at vi visste han antageligvis ikke ble veldig gammel. Nå har alt snudd på ei uke, kjenner det tar tid å snu tankegangen :lol:

Han blir gammel og grå skal du se :D

Må ærlig innrømme at jeg har vist bilde av Monti til kollegaer for å vise en virkelig vakker hund. Alle var enig med meg, han er smashing :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han blir gammel og grå skal du se :D

Må ærlig innrømme at jeg har vist bilde av Monti til kollegaer for å vise en virkelig vakker hund. Alle var enig med meg, han er smashing :wub:

Nååh, så koselig *smile fra øre til øre og mumle litt om at han ER jo ufattelig vakker og sånn* :icon_redface::D

Forresten, han er allerede grå, da :lol:

11700526_10153378995292225_5957959605375

Og hvordan går det med han nå? Vil gjerne høre alle detaljer vi.. pust-spising-etc??

Spising og drikking går helt upåklagelig nå :D I begynnelsen fikk han mat i "høyden" og kjøttbolleform som vi la langt bak i munnen så han bare kunne svelge ned. Nå har vi satt skålene på gulvet og han spiser og drikker normalt. Hender han hoster opp noe igjen, men det er vanlig, han må jo lære seg nye teknikker for å spise og drikke nå.

Pustingen er vanskelig, blir jo gal av å følge med. Men noen ting er HELT tydelige. Feks lå han i sengen vår i hele natt. Det har han aldri gjort før, han kom gjerne opp for kos men begynte fort å pese og gikk ned igjen fordi det var varmt. Nå lå han altså hele natten :ahappy: Han har også peset mye om han har kommet opp på fanget for kos (35 kg er ingen hindring for å sitte på fanget) og har alltid gått ned ganske fort. Nå har han begynt å komme opp på fanget og GRAVE nesa ned i armkroken og der vil han ligge. :wub: Så helt åpenbart at han har det bedre sånn! Han peser i blant, men jeg tror nok det er mye mye mindre enn tidligere. Og for første gang ser jeg at han peser rolig (før har det vært sånn at enten puster han med nesen ellers så peser han ganske fort). Ofte kan jeg bare be han slutte å pese også ser det ut som han bare forstår at det går fint uten. Helt klart endel vaner ved pesingen (og han har jo peset mye i 4 år, så det er jo ikke så rart at det går på vaner og tar tid å lære av seg). Han puster heller ikke med hele brystet og magen sånn som før, jeg må faktisk se godt etter eller kjenne for å få med meg pustene hans.

Ingen tvil om bedring og jeg er så uendelig glad for det, han fortjener det så veldig veldig! Må innrømme at jeg tenker litt på at stakkaren har gått sånn i mange år og nå føles det ganske ille.. Men det har vært så diffust og han er jo glad og sånn uansett. Og veterinærer har forsøkt i stor grad å overbevise meg om at det har vært oppe i hodet mitt og at jeg ser for godt etter. Men den følelsen må jeg bare riste av meg, fra nå skal det bli så bra :)

Puh... Du ba om alle detaljer, Tonje :lol:

Edit: han kan forresten verken knurre eller bjeffe lenger. Håper det fortsetter, så slipper vi problemet med lyd som kommer i konkurranse noen ganger :lol:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...