Gå til innhold
Hundesonen.no

Lammelse i strupehodet, erfaringer ang operasjon?


Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den kom ut uten problemer Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han t

Takk dere Jeg er SÅ glad for å kunne si at det går kjempefint! Dyrlegene var helt forfjamset over hvor "uforskammet" pigg han var i dag. Egentlig skulle han ligget på intensiv overvåking og slitt end

Da er Monti ferdig med operasjonen og so far so good. De måtte bane vei forbi både nerver og blodårer, så de neste timene blir også spennende. Men det verste er heldigvis over!

Den kom ut uten problemer ;) Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han tidvis mye og intenst. Vi konkluderte med at det nok var smerter siden han ikke har fått noe smertestillende siden dagen etter operasjon

I dag er det en helt annen hund igjen, hadde hjertet langt opp i halsen når jeg våknet for han så helt dau ut. Viste seg at han bare pustet sååå rolig, fint og uanstrengt. Det er da man innser hvordan det har vært. Ser veldig lovende ut!

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fantastisk at det har gått så bra :D

Monti er en av de vakreste hundene jeg vet om, håper han får et langt liv :wub:

Takk for det, matmoren synes det er veldig stas ar andre liker kjekkasen min :D Ja, nå håper jeg han blir gammel og grå og minst 14 år ;) Vi har jo lenge visst at noe er galt med hjertet og lignende, det har jo betydd at vi visste han antageligvis ikke ble veldig gammel. Nå har alt snudd på ei uke, kjenner det tar tid å snu tankegangen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det, matmoren synes det er veldig stas ar andre liker kjekkasen min :D Ja, nå håper jeg han blir gammel og grå og minst 14 år ;) Vi har jo lenge visst at noe er galt med hjertet og lignende, det har jo betydd at vi visste han antageligvis ikke ble veldig gammel. Nå har alt snudd på ei uke, kjenner det tar tid å snu tankegangen :lol:

Han blir gammel og grå skal du se :D

Må ærlig innrømme at jeg har vist bilde av Monti til kollegaer for å vise en virkelig vakker hund. Alle var enig med meg, han er smashing :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han blir gammel og grå skal du se :D

Må ærlig innrømme at jeg har vist bilde av Monti til kollegaer for å vise en virkelig vakker hund. Alle var enig med meg, han er smashing :wub:

Nååh, så koselig *smile fra øre til øre og mumle litt om at han ER jo ufattelig vakker og sånn* :icon_redface::D

Forresten, han er allerede grå, da :lol:

11700526_10153378995292225_5957959605375

Og hvordan går det med han nå? Vil gjerne høre alle detaljer vi.. pust-spising-etc??

Spising og drikking går helt upåklagelig nå :D I begynnelsen fikk han mat i "høyden" og kjøttbolleform som vi la langt bak i munnen så han bare kunne svelge ned. Nå har vi satt skålene på gulvet og han spiser og drikker normalt. Hender han hoster opp noe igjen, men det er vanlig, han må jo lære seg nye teknikker for å spise og drikke nå.

Pustingen er vanskelig, blir jo gal av å følge med. Men noen ting er HELT tydelige. Feks lå han i sengen vår i hele natt. Det har han aldri gjort før, han kom gjerne opp for kos men begynte fort å pese og gikk ned igjen fordi det var varmt. Nå lå han altså hele natten :ahappy: Han har også peset mye om han har kommet opp på fanget for kos (35 kg er ingen hindring for å sitte på fanget) og har alltid gått ned ganske fort. Nå har han begynt å komme opp på fanget og GRAVE nesa ned i armkroken og der vil han ligge. :wub: Så helt åpenbart at han har det bedre sånn! Han peser i blant, men jeg tror nok det er mye mye mindre enn tidligere. Og for første gang ser jeg at han peser rolig (før har det vært sånn at enten puster han med nesen ellers så peser han ganske fort). Ofte kan jeg bare be han slutte å pese også ser det ut som han bare forstår at det går fint uten. Helt klart endel vaner ved pesingen (og han har jo peset mye i 4 år, så det er jo ikke så rart at det går på vaner og tar tid å lære av seg). Han puster heller ikke med hele brystet og magen sånn som før, jeg må faktisk se godt etter eller kjenne for å få med meg pustene hans.

Ingen tvil om bedring og jeg er så uendelig glad for det, han fortjener det så veldig veldig! Må innrømme at jeg tenker litt på at stakkaren har gått sånn i mange år og nå føles det ganske ille.. Men det har vært så diffust og han er jo glad og sånn uansett. Og veterinærer har forsøkt i stor grad å overbevise meg om at det har vært oppe i hodet mitt og at jeg ser for godt etter. Men den følelsen må jeg bare riste av meg, fra nå skal det bli så bra :)

Puh... Du ba om alle detaljer, Tonje :lol:

Edit: han kan forresten verken knurre eller bjeffe lenger. Håper det fortsetter, så slipper vi problemet med lyd som kommer i konkurranse noen ganger :lol:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...