Jump to content
Hundesonen.no

Ekstremt småspist hund - velge mellom pest eller kolera?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Ulldotten min spiser ekstremt lite. Det gjorde den forrige også, storpudler er jo kjent for å være vanskelige i matveien.

Denne har allikevel vært litt bedre enn den forrige.... Den forrige var rett og slett undervektig og så tynn ut. Denne ser forholdsvis normal ut, men jeg vil ikke at hun skal gå ned i vekt...

Det er veldig lett å si at bikkjer spiser når de blir sultne, at ingen friske hunder sulter seg osv. De som sier det så bastant har nok ikke vært borti en hund som glatt går over ei uke uten å spise mer enn en kvart munnfull på den tiden.... I tillegg spyr de galle når de ikke spiser, det stinker jo...

Jeg kan selvfølgelig spørre om noen av dere har tips til mat som kan smake for dyret.... Vom og hundemat har funket tidvis en stund, dvs hun har spist det noen ganger i uka. Nå virker det som om hun nekter det, så jeg har gitt det en pause....

Tørrfôr spiser hun noen kuler av en gang hvert skuddår. Tilbyr maten slavisk tre ganger i døgnet og tar den bort etter et kvarter. Har erfart at sjansen er større for at hun spiser dersom den tilbys såpass ofte, istedenfor to ganger.

Så er spørsmålet.... La dyret sulte når hun ikke spiser det hun får tilbudt? Ta vektnedgang, tynn hund og stinkende spy? Eller gi dyret det jeg vet hun spiser, men som ikke er innholdsmessig og ernæringsmessig optimalt? Jeg tenker som så at når hun ikke spiser, så får hun jo ikke i seg det hun skal uansett, så uansett hva man velger vil hun jo mangle noe.... Passer selvfølgelig på mengde salt og krydder osv, men sånn bortsett fra det...

Hva velger man? Jeg vet ikke om man klarer å sette seg inn i dette med mindre man faktisk har hatt en matnekter av en hund.... Jeg later som om jeg bryr meg null og niks om det, Hun får mat når vi selv spiser og når vi selv sitter ned, hvis vi løper rundt spiser hun aldri (akkurat sånn vet jeg at det er flere hunder som er da....)

Med "annen mat" tenker jeg på alt fra middagsrester, rå karbonadedeig/laks/koteletter, våtfôr fra dagligvare/dyrebutikk osv.... Jeg mener ikke å starte ekstraoppvartning de luxe, men jeg er så lei av å komme hjem til stinkende hund som har spydd galle og tråkket i det eller satt seg i det osv.... I tillegg er det ikke noe godt å ha noe som ser ut som en anorektisk hund..

Hva tenker dere?

Link to comment
Share on other sites

Ja....

Jeg trodde vi var "skyld" i at den forrige puddelen var så sær.... Altså, at vi hadde gjort noe "feil", skjemt henne bort eller noe....

Denne gangen har vi vært beinharde, men med samme resultat.... Det er på grensa til fortvilende...

Link to comment
Share on other sites

"heldigvis " har mange unghunder slike perioder og det kan gå over enda. Jeg ville heller gitt henne noe som det er sannsynlig at hun spiser med en gang, fremfor å tilby flere forskjellige ting og nøde henne til å spise, sånn at det blir minst mulig styr rundt det. Og få en rutine på at hun spiser. Tar hun gobiter under trening så kan dere få i henne endel fornuftig der om dere bruker rene gobiter fremfor frolic ol.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Bytt på variantene fra V&H? Evt gi annet kjøtt, fisk og evt egg nå og da i tillegg for variasjon. Her får hunden sjelden servert samme mat to dager på rad (ikke det at min er vanskelig i matveien akkurat, men). :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en retriever (ironisk nok) som er veldig småspist, ikke så ekstremt som din, men på samme greia. Dog spiser han tørrfor, men gjerne hver fjerde dag om vi ikke jobber for å få inn han mat... Vi bytter på boksmat etc. som "topping", så kanskje prøve noe av det samme, men ikke som topping?

Link to comment
Share on other sites

Det snåle er at nå har hun spist veldig dårlig en stund (les: noen uker).

I dag har jeg gitt henne kjøttdeig og våtfôrboksemat, og hun har spist greit to ganger.

Jeg hadde glemt igjen ei skål med tørrfôr som jeg ikke har ryddet vekk - og hva skjer nå? Hun går bort der og spiser.... Kan det være noe med at de lettere kjenner sult hvis de spiser ok mengder og regelmessig? Altså at det blir en god sirkel?

Link to comment
Share on other sites

Variasjon i maten var veldig effektivt for min hobbyanorektiker i samme alder som din. Kjøpte diverse kjøtt, bein og avskjær hos slakter og porsjonerte i frysen. Gav også kyllingklubber, fisk, svineribbe og diverse annet rått som dukket opp til fornuftig pris i butikken. Samt litt boksemat for variasjon

Gav tørrfór og vom og hundemat som "basis" men passet på at han fikk noe helt annet til hvert 2.-4. måltid.

Heller bortskjemt hund enn radmager hund :)

Link to comment
Share on other sites

Hun får aldri samme type fra v&h rett etter hverandre, men det ser ut til å spille minimal rolle.... Men de få gangene jeg har prøvd nytt tørrfôr, så er det alltid mest spennende med en gang. Så kan jeg bare glemme det. Men det finnes ikke 365 typer tørrfôr ganger x antall leveår, liksom ;)

Blande ting med kulene er bare tull. Hun bare slikker av kulene og spytter dem ut igjen. Dumme dyret...

Den forrige bikkja lurte jeg ved å bløtlegge tørrfor, kjøre det i blender(!) og blande det med annen mat.... Jeg har ikke lyst til å starte der igjen...

Virker som om dere er enige i at det viktigste er at hun spiser NOE...

Link to comment
Share on other sites

Det snåle er at nå har hun spist veldig dårlig en stund (les: noen uker).

I dag har jeg gitt henne kjøttdeig og våtfôrboksemat, og hun har spist greit to ganger.

Jeg hadde glemt igjen ei skål med tørrfôr som jeg ikke har ryddet vekk - og hva skjer nå? Hun går bort der og spiser.... Kan det være noe med at de lettere kjenner sult hvis de spiser ok mengder og regelmessig? Altså at det blir en god sirkel?

Ja, som med oss. Mer mat=mer sulten og mindre mat=mindre sulten, når det foregår over tid riktig nok. Bare pass på at du ikke kjører på med for mye for da virker det gjerne mot sin hensikt igjen. Om du får en god periode så kan du med fordel hoppe over et måltid i ny å ne så hun blir litt sulten innimellom, men uten at du får den negative effekten med tapt matlyst som du får når hun ikke spiser på lang tid.

Noe mat er definitivt bedre enn ingen mat, men er det mulig så ville jeg forsøkt å blande noe som er bra for henne med noe hun spiser så hun får litt av begge. :)

Link to comment
Share on other sites

Det snåle er at nå har hun spist veldig dårlig en stund (les: noen uker).

I dag har jeg gitt henne kjøttdeig og våtfôrboksemat, og hun har spist greit to ganger.

Jeg hadde glemt igjen ei skål med tørrfôr som jeg ikke har ryddet vekk - og hva skjer nå? Hun går bort der og spiser.... Kan det være noe med at de lettere kjenner sult hvis de spiser ok mengder og regelmessig? Altså at det blir en god sirkel?

Små hyppige måltider er bedre enn sjeldne store for matlysta, veldig mange blir kvalme og føler seg uvelle om det går for lenge mellom hvert måltid, og da vil de jo hvertfall ikke ha mat. Slik er hvertfall mine.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Ja, hun blir jo tydelig kvalm før hun kaster opp galle...

Må prøve å få i henne noe nyttig ja, men rått kjøtt i ulike varianter er vel ikke det verste tross alt?

Målet får være å få i henne mat da, sånn at vi opprettholder forbrenning og appetitt.... Og heller lite og ofte enn kjempestort måltid.... Merker det de få gangene hun faktisk spiser, at det er ikke så mye som går ned.... Sikkert bedre for matlysten da om hun spiser opp og egentlig ville hatt mer, enn at halvparten ligger igjen...

Nå har vi ferie i tre uker, så nå skal jeg ta litt tak i dette...

Link to comment
Share on other sites

Små hyppige måltider er bedre enn sjeldne store for matlysta, veldig mange blir kvalme og føler seg uvelle om det går for lenge mellom hvert måltid, og da vil de jo hvertfall ikke ha mat. Slik er hvertfall mine.

Det er min erfaring også.

Jeg gav 3 små måltider daglig en god periode :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner meg veldig igjen. Akkurat nå har jeg en skeletor-wannabe som lever på luft og kjærlighet. Han er frisk og aktiv og blir desto tynnere siden han ikke spiser nok. Jeg gir 3-4 måltider om dagen og setter også mat frem på natten, akkurat nå

tror jeg det er varmen som har tatt matlysten hans.

Hos oss er løsningen variasjon. I fryseren har jeg hundemat fra Barf, Halla og Vom og hundemat, samt at jeg lager en del hundemat selv. Bla "Bone broth" som er sikker vinner. Har du forsøkt Norwegian Polar? Jeg vet ikke om en eneste hund som ikke liker det og det er sikringskost.

Ellers så pleier jeg å leker litt med han eller trene triks før jeg setter frem maten for det gjør han mer gira på å spise av en eller annen grunn. Heldigvis er det slik her at matlysten kommer tilbake igjen om litt. Håper det er slik for din også. :)

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Har hatt en puddel i huset med spisevegring som skulle spise. Jeg serverte måltider og brukte de andre hundene så han fikk litt konkurranse. Endte opp med å få i hunden 1 kg provit om dagen.

Kjenner også til oppdretter som fri forer tørr for men også serverer V&H i to porsjoner for dagen.

Siden den spiser lite så hadde jeg satset på kraftig for, bruker å smake mer og får da i seg mer per mengde

Link to comment
Share on other sites

Ja, hun blir jo tydelig kvalm før hun kaster opp galle...

Må prøve å få i henne noe nyttig ja, men rått kjøtt i ulike varianter er vel ikke det verste tross alt?

Målet får være å få i henne mat da, sånn at vi opprettholder forbrenning og appetitt.... Og heller lite og ofte enn kjempestort måltid.... Merker det de få gangene hun faktisk spiser, at det er ikke så mye som går ned.... Sikkert bedre for matlysten da om hun spiser opp og egentlig ville hatt mer, enn at halvparten ligger igjen...

Nå har vi ferie i tre uker, så nå skal jeg ta litt tak i dette...

Bare husk å gi bein i tillegg og ikke bare fileter ;) Lykke til.

Link to comment
Share on other sites

Bare husk å gi bein i tillegg og ikke bare fileter ;) Lykke til.

Kan man kjøpe koteletter på Kiwi (eller Rema eller andre steder da) og gi dem med beina?

Ikke røkte eller behandlet på noe vis, altså...

Eller er det kanskje billigere å oppsøke en slakter?

Link to comment
Share on other sites

Kan man kjøpe koteletter på Kiwi (eller Rema eller andre steder da) og gi dem med beina?

Ikke røkte eller behandlet på noe vis, altså...

Eller er det kanskje billigere å oppsøke en slakter?

Ubehandlede ben av ikke store vektbærende knokler er hovedregelen :) Så koteletter går til nød, dog ville jeg nok personlig prøvd å få tak i større biter hos slakter hvis du vil ha storfe/gris. Ellers er jo kyllinglår/vinger og kanin supert :)

Link to comment
Share on other sites

Ubehandlede ben av ikke store vektbærende knokler er hovedregelen :) Så koteletter går til nød, dog ville jeg nok personlig prøvd å få tak i større biter hos slakter hvis du vil ha storfe/gris. Ellers er jo kyllinglår/vinger og kanin supert :)

Takk for tips!

Hva skal jeg spørre etter hos slakteren da? :P

"Atte jeg skal fore bikkja mi og lurer på om du har noe som passer?" Hehehehe.... Uff, jeg er litt grønn her...

Link to comment
Share on other sites

Takk for tips!

Hva skal jeg spørre etter hos slakteren da? :P

"Atte jeg skal fore bikkja mi og lurer på om du har noe som passer?" Hehehehe.... Uff, jeg er litt grønn her...

Leggbein fra større dyr, bog/skulder, oksehaler finner du i frysedisken, fårikålkjøtt med ben er fint (det er jo også litt fetere :) ), og kalkunnakker (vet bl.a. vom og hundemat selger det).

Link to comment
Share on other sites

Boksemat, f. eks Bozita? Ganske billig, og veldig smakelig. :)

Skulle til å foreslå disse. Mine elsker det, og vi brukte det til yngste whippeten den perioden hun ikke spiste noe som helst omtrent. :)

Ellers vil jeg si at jeg føler med deg. Er ikke kjekt med sånne hunder altså, har hatt en sånn tidligere. Kan bare glemme alt av "klassiske triks" da, med mindre man syns det er ok at hunden er undervektig.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...