Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig lydberørt..


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jatzy er 7 år. Hun har alltid vært en stabil hund, ikke redd for skudd, raketter, tog, unger som bråker eller støy generellt. Hun har aldri brydd seg så mye.

I fjor vinter hadde vi endel snekkere her, da vi pusset opp. Det gikk helt fint, hun brydde seg ikke som vi kunne se. Høsten i fjor hadde vi snekkere her på ny, da nok et rom skulle pusses opp. Det gikk greit, men jeg lot merke til at Jatzy ikke helt likte lysen som kommer av spiker pistolen. Hun var ikke redd, men jeg lot merke til at hun holdt større avstand til lyden enn tidligere.

Nå pusser vi opp et rom i kjelleren...

Å guri å hu er redd den spiker pistol lyden. Ikke slik at hun får panikk, men om hun blir forlatt alene i uten meg, mens gubben holder på i kjelleren, så går hun å gjemmer seg. Ligger å peser og skjelver, men så fort jeg gir meg til kjenne, roer hun seg ned, men er noe stressa. Hun blir veldig klegg, og verden er små skummel helt til lyden opphører. Da oppfører hun seg som at ingen ting har skjedd.

Yoshi bryr seg ikke i det hele tatt.

Så, frem til dyret ble ca 7 år, har hun alltid vært stødig mtp lyd. Men nå har det endret seg, kan det være at hu begynner å bli gammal? Hu har jo fått noen bortskjemt gammel hund nykker, sånn type; jeg hører hva du sier, jeg skal bare sniffe først, så kommer jeg å gjør det du sier.
Noen som har opplevd liknende?

Vi var hos veterinær forrige lørdag, hun er helt frisk foruten om at allergien plager henne noe i år (rennende og irriterte øyne), hun får medisin og blir fulgt opp på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Type at hun kan høre dårligere ? eller bedre?

Hun har jo blitt litt sånn, gidder ikke komme med en gang man roper, kanskje hu begynner å bli tunghørt! Hvordan sjekker man hørselen?

Blaze hadde en overgansperiode der hun helt klart reagerte anderledes på enkelte lyder. Og kunne skvette. Nå er hun ganske stødig, så det var liksom bare den to sekunders atferdsgreien med henne.

Men ja det er ikke uvanlig når hørselen blir dårlig at også andre toneleier forsterkes en periode eller lyden oppfattes "anderledes". Feks også øresus som gjør at lyder kan bli mer plagsom.

Blaze har jo veldig dårlig hørsel, men det startet også med at hun ikke kom på innkalling. Altså INGEN reaksjon verken på ører eller kropp når jeg ropte. Og skvatt når jeg da kom etter og viste med kroppen av jeg var misfornøyd. Altså hun forsto ikke hvorfor hun fikk korreks (tok en tid før jeg skjønte at det ikke var ulydighet, men hørselen. Skjems litt over det enda :hmm: )

Men ja, min opplevelse ved slikt er at hørselen hadde overganger til å bli dårligere når hun fikk slike "skvette" perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze hadde en overgansperiode der hun helt klart reagerte anderledes på enkelte lyder. Og kunne skvette. Nå er hun ganske stødig, så det var liksom bare den to sekunders atferdsgreien med henne.

Men ja det er ikke uvanlig når hørselen blir dårlig at også andre toneleier forsterkes en periode eller lyden oppfattes "anderledes". Feks også øresus som gjør at lyder kan bli mer plagsom.

Blaze har jo veldig dårlig hørsel, men det startet også med at hun ikke kom på innkalling. Altså INGEN reaksjon verken på ører eller kropp når jeg ropte. Og skvatt når jeg da kom etter og viste med kroppen av jeg var misfornøyd. Altså hun forsto ikke hvorfor hun fikk korreks (tok en tid før jeg skjønte at det ikke var ulydighet, men hørselen. Skjems litt over det enda :hmm: )

Men ja, min opplevelse ved slikt er at hørselen hadde overganger til å bli dårligere når hun fikk slike "skvette" perioder.

Det høres ut som slik det er her i huset. Jeg har forsåvidt tenkt at hun ikke har giddi å hørt etter fordi det stort sett har vært Yoshi som har blitt trent mest med full fest og belønning når han hører etter ( han er jo en ung dust) . Men da kan det faktisk være at hun hører dårlig.. Hun har reagert på samme måte som du forteller om Blaze, akkurat som at hun ikke har skjønt helt hvorfor jeg har vært missfornøyd med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det høres ut som slik det er her i huset. Jeg har forsåvidt tenkt at hun ikke har giddi å hørt etter fordi det stort sett har vært Yoshi som har blitt trent mest med full fest og belønning når han hører etter ( han er jo en ung dust) . Men da kan det faktisk være at hun hører dårlig.. Hun har reagert på samme måte som du forteller om Blaze, akkurat som at hun ikke har skjønt helt hvorfor jeg har vært missfornøyd med henne.

jeg kjørte innlæring på gjeterhundfløyte som hun hørte tonen på. Nå ble Blaze sin hørsel veldig dårlig, så siste året har hun ikke hørt den heller. og har blitt flexiline hund eller bare løs der jeg har veldig god oversikt. Hun har også lært tegnspråk og kommer på vifting med armene.

Men ikke dumt å prøve deg fram med fløyte og kjøre innlæring på den. Er ikke sikkert hun ender med å høre så dårlig som Blaze :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smart, har jo en fløyte. Nå har jeg en grunn til å lære den inn på henne ;)!

Nei det kan jo være, at hun ikke blitt tilnærmet døv, men hørselen blir nok neppe bedre med årene.. Så vi får bare vente å se :) Takk for svar, det lettet hundemammahjertet :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonas ble redd for raketter etc når han rundet 12.

Før det var brøy han seg overhodet ikke.

Det varte i noen år, men så ble han enda mer tunghørt så nå bryr han seg sjelden lengre.

Men til gjengjeld reagerer han kraftigere hvis han først hører noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper hun også kan ha bygget opp en del stress og uro sist det ble jobbet med spikerpistol, uten at det kanskje var så synlig?Odin

var dønn skuddsikker fram til for et par år siden (også tilfeldigvis 7 år), da naboen sprengte i fjell i forbindelse med utbygging. Odin var alene hjemme første gangen, tror jeg eller mannen var hjemme andre gangen, og han reagerte masse på vibrasjonen i huset (tomannsbolig) da det ble sprengt, og har siden reagert på høy pipelyd (sprengevarsel, lastebiler som rygger osv) og noe sprengelyder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo hende at hun selv har finni ut at dette var veldig farlig og nifst, men det er ikke helt likt henne. Holder en knapp på at det er hørselen som begynner å bli svekket. Hun er jo merle, er jo kjent at de kan ha noe dårlig hørsel osv. Jeg har bare ikke merket noe til det tidligere, og hun er jo snart 7 og et halvt år.

Noen som vet hvordan man kan sjekke hørselen på hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Synes min eldre hund (12,5) gradvis har blitt mer lydberørt og, men nyttårsaften og torden har heldigvis gått like bra som alltid, ikke brydd seg når vi er inne. Han har nok alltid vært skvetten for enkelte lyder, da, spikerpistol og generelt oppussing, søppelbøtte som smeller igjen når han er i nærheten osv, men tror som sagt at det nok har blitt litt verre med alderen det der.

Har tenkt det bare kunne vært en fordel om han begynte å høre litt dårligere grunnet akkurat det egentlig, men virker her som det heller har motsatt effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de begynner å få dårligere hørsel så endres også måten de oppfatter lyder på - en lyd de har hørt tusenvis av ganger før HØRES plutselig annerledes ut enn før, fordi de hører et annet spektrum av lydbølger, og da er det ikke så usannsynlig at de kan reagere på det.

Roer hun seg om hun får noe å tygge på, eller stikker redselen så dypt at hun ikke klarer å spise?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de begynner å få dårligere hørsel så endres også måten de oppfatter lyder på - en lyd de har hørt tusenvis av ganger før HØRES plutselig annerledes ut enn før, fordi de hører et annet spektrum av lydbølger, og da er det ikke så usannsynlig at de kan reagere på det.

Roer hun seg om hun får noe å tygge på, eller stikker redselen så dypt at hun ikke klarer å spise?

Har faktisk ikke prøvd å gi henne noe når gubben har holdt på med spiker pistolen i kjellere, så jeg vet ikke. Men sånn generellt er det ikke noe problem å fòre henne, hun spiser maten sin som hun skal og snacks med livet som innsats hehe. Men jeg kan jo prøve å gi henne noe neste gang han skal ned i kjelleren å snekkre. Det blir vel når taket skal listes til helga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...