Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som har blitt "tispete" og lukter veldig godt


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Casper sin bestevenn/"niese" har alltid vært veldig begeistret for ham, og i de snart 5 årene de har kjent hverandre (fra hun var valp) har det alltid vært hun som har prøvd å erte med seg Casper til lek, og gire ham opp. De har lekt masse masse sammen, og alltid vært perlevenner. ALDRI noe tull mellom de to, hun har aldri kjeftet på ham, han aldri på henne, og han har ALDRI prøvd å ri på henne eller vist interesse for rumpa, selv ikke når hun har vært i starten eller slutten av løpetiden.

Men nå har dette forholdet endret seg. De siste 5 mnd har hun vært veldig hurpete mot ham, og han på sin side har vært overivrig på å snuse på bakparten, og prøver desperat å få henne med i lek. Noe hun ikke gidder. Han oppfører seg som om hun skulle være høyløpsk egentlig (men har ikke prøvd å ri). Helt kaos. Hun er jo frisk og fin, leker med den andre hunden hun bor med, svømmer og leker osv osv. så det er litt rart. Mot Casper blir hun dritsur, kjefter og smeller, og han får ikke engang se på henne omtrent (!). Han får kjeft bare han er i nærheten, uten å være pågående.

Er det slik at tisper etter de blir voksne kan endre lukt/sende ut mer hormoner eller noe sånt? Er lenge siden hun hadde løpetid. Men ikke lenge nok til at det er tid for neste enda. Uansett har det aldri vært slik før, noe sted i syklusen.

Så ble litt nysgjerrig på hva det kan være bare. Håper de finner tilbake til det harmoniske forholdet de har hatt før, ellers så kan de ikke være løs sammen lenger... (litt fordi hun synes han er plagsomt, men mest fordi Casper faktisk ødelegger ryggen sin mer på dette, han klarer ikke begrense seg. Så deilig er hun.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo litt O.T. da, men som en videre rulling av tankene til *mokken*.. Søstra til Chess fikk nylig påvist nyrestein (?). MASSE nyrestein. Så mye at hun trolig hadde gått med det i 1-2 år (eier hadde ikke merket noen store endringer på hunden før den siste tiden). En veterinær mistenkte at det var livmorbetennelse og var i ferd med å ta ut hele greia, mens eier nektet å slå seg til ro med det. De dro til en annen veterinær som fant masse steiner, som måtte ha gjort veldig vondt. Og det skulle visst kunne påvirke både humør og hormoner. De ble tatt ut, og bikkja er friskere enn på lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo litt O.T. da, men som en videre rulling av tankene til *mokken*.. Søstra til Chess fikk nylig påvist nyrestein (?). MASSE nyrestein. Så mye at hun trolig hadde gått med det i 1-2 år (eier hadde ikke merket noen store endringer på hunden før den siste tiden). En veterinær mistenkte at det var livmorbetennelse og var i ferd med å ta ut hele greia, mens eier nektet å slå seg til ro med det. De dro til en annen veterinær som fant masse steiner, som måtte ha gjort veldig vondt. Og det skulle visst kunne påvirke både humør og hormoner. De ble tatt ut, og bikkja er friskere enn på lenge.

Hvilke symptomer hadde hun? Hvordan påviser man urinkrystaller og stener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om historien altså. Bare nevnte det siden det var noe de selv ble så overrasket over og siden det ble nevnt over her. Sier ikke at det er greia i denne saken her.

Chess hadde en skikkelig drage-periode da hun var 8. Hun skulle ta alt som gikk på fire bein. Etter løpetiden ble hun seg selv igjen, og er snillere enn noen gang. Men det var noen måneder der jeg ikke kunne stole på henne. Hun var bare så innmari bitch! Hvorfor aner jeg ikke, men hormoner var nok en viktig faktor.

Det kan rett og slett bare være hormoner og voksen hund. Eller masse annet vi ikke skjønner fordi vi ikke får spurt hundene hvorfor de er som de er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...