Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

"Når får du barn da?" "Hva gjør du med 3 hunder når det kommer en baby i hus?" :-P enkelte tror vist at man må omplassere da!

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mamma: hvorfor skal du ha en til hund? (Nr 2) Meg: hvorfor har du 4 unger? *stillhet*

Folkens, jeg synes det kan være greit å tenke litt gjennom HVORFOR folk rundt "bryr" seg med hvor mange hunder en har, jeg. Om det er fordi de bare ikke liker hunder og ikke skjønner hva en "skal" med

Og jeg tenker wtf?! Hvorfor skal foreldre legge seg borti hvor mange dyr man har? Med mindre jeg var dyresamler eller stadig dumpa hunden/hundene på dem må det vel være revnende likegyldig for foreld

Skrevet

Hjemmefra er det bare støtte å få. De maser tvertimot om ikke jeg har bestemt navn til valpen enda, eller om ikke jeg har fått nye bilder, og her planlegges besøkene og feriene slik at familien kan besøke meg etter at jeg har fått valpen. :P De vet at det kommer flere i hus etter hvert også, og forventer ikke annet. Men det er kanskje litt annerledes ettersom vi alltid har hatt hund i familien, og siden foreldrene mine selv fikk hund før de fikk barn? De er jo vant til å ha to hunder selv også.

Hvis man ikke bor hjemme og hvis man er i stand til å betale for og ta vare på hundene sine på egenhånd, så har jo familien fint lite de skulle sagt...

  • Like 3
Skrevet

Hjemmefra er det bare støtte å få. De maser tvertimot om ikke jeg har bestemt navn til valpen enda, eller om ikke jeg har fått nye bilder, og her planlegges besøkene og feriene slik at familien kan besøke meg etter at jeg har fått valpen. :P De vet at det kommer flere i hus etter hvert også, og forventer ikke annet. Men det er kanskje litt annerledes ettersom vi alltid har hatt hund i familien, og siden foreldrene mine selv fikk hund før de fikk barn? De er jo vant til å ha to hunder selv også.

Hvis man ikke bor hjemme og hvis man er i stand til å betale for og ta vare på hundene sine på egenhånd, så har jo familien fint lite de skulle sagt...

Slik er det her også, heldigvis :ahappy:

Tror de var like spente som meg da jeg endelig hadde mulighet for hund nr to og var på valpeleting. Og ble like skuffet som meg da Inya gikk tom nå, siden jeg skulle beholde en derfra.

De er forøvrig like engasjert i kaninholdet mitt, like spent som meg på kullene som ventes og synes det er stor stas med bilder av både bikkjer, kaniner og barnebarn :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Mine syntes vi var gærne som skulle ha hund i utgangspunktet. Men de synes han er kjempesøt, selv om de omtaler ham som "et styr". Og de skal "iallefall ikke legge opp tida si etter hund", så de få gangene jeg har spurt om hjelp til pass har jeg fått nei. Kjempehyggelig. Det ble nesten krise ei helg her hvor samboern min ble lenger bortreist med jobb enn planlagt og jeg skulle reise bort selv. Da sa de at de skulle hjelpe til, men søstern min endte med å passe. Så jada. Jeg driter stort sett i det og vet at det ikke er noe å hente der i gården. De koser gjerne om vi er på besøk da. Når og hvis det blir en hund til kommer de sikkert til å synes vi er enda mer sprø, men det endrer jo ingenting for dem. Vårt liv ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Hund nr 1 (etter at jeg flyttet hjemmefra): "Henter en BC-valp om tre uker." "ÅH da kommer du hit med den samme kvelden sant?!" -pappa.

Hund nr 2: Sendte bilde av huskyen og skreiv "Det ligger noe rart i bilen min...". Noe uentusiastiske svar per sms, og neste gang man var på middag så min far på den i to minutter før han sa følgende: "Grei bygning. Rævva mentalt. Avliv den."


Hund nr 3: Kom hjem på sommerferie, fikk hjelp av pappa til å snekre ny hundekasse baki bilen. Dro for å se på hund, tok med hjem ei tispe, fortalte per tlf til en noe uentusiastisk far som kunne fortelle meg at jeg burde tenke etter og det var ikke bra og huff huff men "det er jo ditt liv."
Min bror kunne senere fortelle at pappa hadde brukt den neste timen på sporadiske utbrudd type "Tenk, hun har kjøpt seg en til hund! Hvorfor sa hun ikke noe?! Visste dere det?!" samt samle sammen samtlige av mine tantebarn for å fortelle dem gladnyheten og at NÅ ble det spennende og tenk så morro!


Jeg vet ikke jeg. Livet med en far som tidligere drev med hundekjøring er til tider litt spesielt. Spennende, men spesielt.

  • Like 1
Skrevet

Her var de veldig positive til rotta, og jeg tror faktisk de er like glad i han som det jeg er, og som de er i sine egne hunder :) Pappa kommer ofte innom når jeg er på jobb for å kose med og lufte han liksom. Ang nr to som kommer så er de positive en dag, og litt negativ den andre, men mest positiv da, heldigvis, er jo de som skal passe henne de første ukene/ månedene siden jeg ikke har ferie :P De er vel ikke direkte negativ, men spør om jeg virkelig har tenkt gjennom det og at de er redde det skal bli hektisk for meg. Og det er greit at de gjør synes jeg. Jeg er 25, fikk rotta da jeg var 21.

:)

Hva du skal si må du nesten kjenne på selv. Kanskje du har så mange hunder at de ikke legger merke til enda en ? :D:P

Skrevet

Her var det jo bare masse "confessions from the booth" som i grunnen var veldig egosentriske og lite interessante ( :P ) - jeg håper trådstarter kommer tilbake da jeg synes dette høres urovekkende ut. Hvor mange hunder har trådstarter? Hvilke raser er det? Hvordan bor de? Hvorfor er menneskene rundt trådstarter bekymret for antallet hunder vedkommende har?

Skrevet

Her er det motsatt, de maser om at nå MÅ jeg snart få meg en ny hund.

Chicka døde i slutten av januar og jeg har mildt sagt vært utrolig uheldig med hundene jeg skulle hatt etter hun, to har dødd før de kom til meg, en hadde mye dårligere gemytt enn det det ble forespeilet meg (så jeg tok ikke med meg hunden hjem) og en der eieren ikke klarte å omplassere hunden sin allikevel (noe som er helt fair).

Pga alt dette har jeg nesten mistet litt selvsikkerhet når det kommer til å skaffe meg ny hund, men jeg har noe på gang nå og håper virkelig at det går bra denne gangen.

Som sagt så maser foreldre og venner på at jeg snart må få meg ny hund, til og med de jeg leier hos gleder seg til "det kommer ny hund i huset" som de pleier å kalle det :)

Jeg syntes ikke foreldre har noe med hvor mange hunder man har så lenge man har helse, økonomi og bolig som gjør at man kan ta godt vare på hundene.

Har man feks helseproblemer eller dårlig økonomi, så kan det kanskje lønne seg og ikke ha så alt for mange hunder, og skaffer man seg nye hunder til tross for dette så kan jeg skjønne at foreldre blir skeptiske.

Skrevet

Jeg er sjeleglad for at min mor bryr seg om hvor mange hunder jeg har, jeg. For hadde hun ikke gjort det hadde jeg sikkert sittet med 3-4 bikkjer og angret meg. Jeg er veldig impulsiv at natur, og trenger hjelp til å si nei innimellom. Så i mitt tilfelle er det helt innafor med masete mor, selv om jeg blir irritert på henne. Jeg tror grunnen til at jeg blir så irritert er at jeg VET hun har mer rett enn jeg liker å innrømme :P

Men har man bestemt seg og er sikker i sin sak er det lite foreldre kan gjøre. Men da kan man heller ikke forvente hjelp og avlastning - hvis man kjøper hund uten å bry seg om hva andre synes om det. Så det kan jo slå begge veier. Alt avhenger av hva man er innstilt på selv, rett og slett. Jeg for min del har nok ikke hatt lyst NOK til å ta ansvaret for en krøllebølle til,selv om jeg har ønsket meg en til i 10 år. Papillonen var et impulskjøp mer enn noe annet, og selv om jeg ikke angrer så kan jeg nok se i ettertid at jeg burde hørt på mor... Men igjen - det blir litt annerledes i og med at jeg aldri var 100 % sikker på at jeg skulle ha hund og klare å ha den helt alene uten hjelp.

Jeg synes du skal fortelle foreldrene dine at du har kjøpt hund, og at du tar ansvaret for den uten å forvente hjelp eller støtte. Det man kan forvente er at foreldrene oppfører seg som folk og ikke legger seg opp i en beslutning som allerede er fattet. Du sier det til orientering, du stiller ikke et spørsmål.

  • Like 1
Skrevet

Her har det vært særdeles oppgitte foreldre som overhode ikke syns to hunder er noen god idé. Da jeg tok med meg hund nr 2 hjem på prøve, syns moren min at den hunden var så ålreit at jeg burde omplassere Ico og beholde den. Enkelte ting gjør man ikke. Så da jeg innså at to store aktive hunder ikke funka å kombinere med needy spedbarn, ble lånehunden levert tilbake. Far håper jeg har lært for evig og alltid, mor har gitt opp og innsett at det kommer til å bli to hunder om tid og stunder, men også innsett at jeg er fornuftig nok til å ta det når det passer og gjøre mine forhåndsregler. Faren min vil nok aldri bli helt fornøyd. Han mener ikke noe hundeliv er verdig nok, med mindre de enten bor på en gård, eller er ute på langturer fra tidlig morgen til sen kveld hver eneste dag. Men han er veldig glad i Ico, og han er ganske flink til å holde meningene sine for seg selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...