Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortelle om ny valp.


Angelina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mamma: hvorfor skal du ha en til hund? (Nr 2) Meg: hvorfor har du 4 unger? *stillhet*

Folkens, jeg synes det kan være greit å tenke litt gjennom HVORFOR folk rundt "bryr" seg med hvor mange hunder en har, jeg. Om det er fordi de bare ikke liker hunder og ikke skjønner hva en "skal" med

Og jeg tenker wtf?! Hvorfor skal foreldre legge seg borti hvor mange dyr man har? Med mindre jeg var dyresamler eller stadig dumpa hunden/hundene på dem må det vel være revnende likegyldig for foreld

Hjemmefra er det bare støtte å få. De maser tvertimot om ikke jeg har bestemt navn til valpen enda, eller om ikke jeg har fått nye bilder, og her planlegges besøkene og feriene slik at familien kan besøke meg etter at jeg har fått valpen. :P De vet at det kommer flere i hus etter hvert også, og forventer ikke annet. Men det er kanskje litt annerledes ettersom vi alltid har hatt hund i familien, og siden foreldrene mine selv fikk hund før de fikk barn? De er jo vant til å ha to hunder selv også.

Hvis man ikke bor hjemme og hvis man er i stand til å betale for og ta vare på hundene sine på egenhånd, så har jo familien fint lite de skulle sagt...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemmefra er det bare støtte å få. De maser tvertimot om ikke jeg har bestemt navn til valpen enda, eller om ikke jeg har fått nye bilder, og her planlegges besøkene og feriene slik at familien kan besøke meg etter at jeg har fått valpen. :P De vet at det kommer flere i hus etter hvert også, og forventer ikke annet. Men det er kanskje litt annerledes ettersom vi alltid har hatt hund i familien, og siden foreldrene mine selv fikk hund før de fikk barn? De er jo vant til å ha to hunder selv også.

Hvis man ikke bor hjemme og hvis man er i stand til å betale for og ta vare på hundene sine på egenhånd, så har jo familien fint lite de skulle sagt...

Slik er det her også, heldigvis :ahappy:

Tror de var like spente som meg da jeg endelig hadde mulighet for hund nr to og var på valpeleting. Og ble like skuffet som meg da Inya gikk tom nå, siden jeg skulle beholde en derfra.

De er forøvrig like engasjert i kaninholdet mitt, like spent som meg på kullene som ventes og synes det er stor stas med bilder av både bikkjer, kaniner og barnebarn :ahappy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine syntes vi var gærne som skulle ha hund i utgangspunktet. Men de synes han er kjempesøt, selv om de omtaler ham som "et styr". Og de skal "iallefall ikke legge opp tida si etter hund", så de få gangene jeg har spurt om hjelp til pass har jeg fått nei. Kjempehyggelig. Det ble nesten krise ei helg her hvor samboern min ble lenger bortreist med jobb enn planlagt og jeg skulle reise bort selv. Da sa de at de skulle hjelpe til, men søstern min endte med å passe. Så jada. Jeg driter stort sett i det og vet at det ikke er noe å hente der i gården. De koser gjerne om vi er på besøk da. Når og hvis det blir en hund til kommer de sikkert til å synes vi er enda mer sprø, men det endrer jo ingenting for dem. Vårt liv ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund nr 1 (etter at jeg flyttet hjemmefra): "Henter en BC-valp om tre uker." "ÅH da kommer du hit med den samme kvelden sant?!" -pappa.

Hund nr 2: Sendte bilde av huskyen og skreiv "Det ligger noe rart i bilen min...". Noe uentusiastiske svar per sms, og neste gang man var på middag så min far på den i to minutter før han sa følgende: "Grei bygning. Rævva mentalt. Avliv den."


Hund nr 3: Kom hjem på sommerferie, fikk hjelp av pappa til å snekre ny hundekasse baki bilen. Dro for å se på hund, tok med hjem ei tispe, fortalte per tlf til en noe uentusiastisk far som kunne fortelle meg at jeg burde tenke etter og det var ikke bra og huff huff men "det er jo ditt liv."
Min bror kunne senere fortelle at pappa hadde brukt den neste timen på sporadiske utbrudd type "Tenk, hun har kjøpt seg en til hund! Hvorfor sa hun ikke noe?! Visste dere det?!" samt samle sammen samtlige av mine tantebarn for å fortelle dem gladnyheten og at NÅ ble det spennende og tenk så morro!


Jeg vet ikke jeg. Livet med en far som tidligere drev med hundekjøring er til tider litt spesielt. Spennende, men spesielt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var de veldig positive til rotta, og jeg tror faktisk de er like glad i han som det jeg er, og som de er i sine egne hunder :) Pappa kommer ofte innom når jeg er på jobb for å kose med og lufte han liksom. Ang nr to som kommer så er de positive en dag, og litt negativ den andre, men mest positiv da, heldigvis, er jo de som skal passe henne de første ukene/ månedene siden jeg ikke har ferie :P De er vel ikke direkte negativ, men spør om jeg virkelig har tenkt gjennom det og at de er redde det skal bli hektisk for meg. Og det er greit at de gjør synes jeg. Jeg er 25, fikk rotta da jeg var 21.

:)

Hva du skal si må du nesten kjenne på selv. Kanskje du har så mange hunder at de ikke legger merke til enda en ? :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det jo bare masse "confessions from the booth" som i grunnen var veldig egosentriske og lite interessante ( :P ) - jeg håper trådstarter kommer tilbake da jeg synes dette høres urovekkende ut. Hvor mange hunder har trådstarter? Hvilke raser er det? Hvordan bor de? Hvorfor er menneskene rundt trådstarter bekymret for antallet hunder vedkommende har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det motsatt, de maser om at nå MÅ jeg snart få meg en ny hund.

Chicka døde i slutten av januar og jeg har mildt sagt vært utrolig uheldig med hundene jeg skulle hatt etter hun, to har dødd før de kom til meg, en hadde mye dårligere gemytt enn det det ble forespeilet meg (så jeg tok ikke med meg hunden hjem) og en der eieren ikke klarte å omplassere hunden sin allikevel (noe som er helt fair).

Pga alt dette har jeg nesten mistet litt selvsikkerhet når det kommer til å skaffe meg ny hund, men jeg har noe på gang nå og håper virkelig at det går bra denne gangen.

Som sagt så maser foreldre og venner på at jeg snart må få meg ny hund, til og med de jeg leier hos gleder seg til "det kommer ny hund i huset" som de pleier å kalle det :)

Jeg syntes ikke foreldre har noe med hvor mange hunder man har så lenge man har helse, økonomi og bolig som gjør at man kan ta godt vare på hundene.

Har man feks helseproblemer eller dårlig økonomi, så kan det kanskje lønne seg og ikke ha så alt for mange hunder, og skaffer man seg nye hunder til tross for dette så kan jeg skjønne at foreldre blir skeptiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sjeleglad for at min mor bryr seg om hvor mange hunder jeg har, jeg. For hadde hun ikke gjort det hadde jeg sikkert sittet med 3-4 bikkjer og angret meg. Jeg er veldig impulsiv at natur, og trenger hjelp til å si nei innimellom. Så i mitt tilfelle er det helt innafor med masete mor, selv om jeg blir irritert på henne. Jeg tror grunnen til at jeg blir så irritert er at jeg VET hun har mer rett enn jeg liker å innrømme :P

Men har man bestemt seg og er sikker i sin sak er det lite foreldre kan gjøre. Men da kan man heller ikke forvente hjelp og avlastning - hvis man kjøper hund uten å bry seg om hva andre synes om det. Så det kan jo slå begge veier. Alt avhenger av hva man er innstilt på selv, rett og slett. Jeg for min del har nok ikke hatt lyst NOK til å ta ansvaret for en krøllebølle til,selv om jeg har ønsket meg en til i 10 år. Papillonen var et impulskjøp mer enn noe annet, og selv om jeg ikke angrer så kan jeg nok se i ettertid at jeg burde hørt på mor... Men igjen - det blir litt annerledes i og med at jeg aldri var 100 % sikker på at jeg skulle ha hund og klare å ha den helt alene uten hjelp.

Jeg synes du skal fortelle foreldrene dine at du har kjøpt hund, og at du tar ansvaret for den uten å forvente hjelp eller støtte. Det man kan forvente er at foreldrene oppfører seg som folk og ikke legger seg opp i en beslutning som allerede er fattet. Du sier det til orientering, du stiller ikke et spørsmål.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det vært særdeles oppgitte foreldre som overhode ikke syns to hunder er noen god idé. Da jeg tok med meg hund nr 2 hjem på prøve, syns moren min at den hunden var så ålreit at jeg burde omplassere Ico og beholde den. Enkelte ting gjør man ikke. Så da jeg innså at to store aktive hunder ikke funka å kombinere med needy spedbarn, ble lånehunden levert tilbake. Far håper jeg har lært for evig og alltid, mor har gitt opp og innsett at det kommer til å bli to hunder om tid og stunder, men også innsett at jeg er fornuftig nok til å ta det når det passer og gjøre mine forhåndsregler. Faren min vil nok aldri bli helt fornøyd. Han mener ikke noe hundeliv er verdig nok, med mindre de enten bor på en gård, eller er ute på langturer fra tidlig morgen til sen kveld hver eneste dag. Men han er veldig glad i Ico, og han er ganske flink til å holde meningene sine for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...