Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortelle om ny valp.


Angelina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mamma: hvorfor skal du ha en til hund? (Nr 2) Meg: hvorfor har du 4 unger? *stillhet*

Folkens, jeg synes det kan være greit å tenke litt gjennom HVORFOR folk rundt "bryr" seg med hvor mange hunder en har, jeg. Om det er fordi de bare ikke liker hunder og ikke skjønner hva en "skal" med

Og jeg tenker wtf?! Hvorfor skal foreldre legge seg borti hvor mange dyr man har? Med mindre jeg var dyresamler eller stadig dumpa hunden/hundene på dem må det vel være revnende likegyldig for foreld

Hjemmefra er det bare støtte å få. De maser tvertimot om ikke jeg har bestemt navn til valpen enda, eller om ikke jeg har fått nye bilder, og her planlegges besøkene og feriene slik at familien kan besøke meg etter at jeg har fått valpen. :P De vet at det kommer flere i hus etter hvert også, og forventer ikke annet. Men det er kanskje litt annerledes ettersom vi alltid har hatt hund i familien, og siden foreldrene mine selv fikk hund før de fikk barn? De er jo vant til å ha to hunder selv også.

Hvis man ikke bor hjemme og hvis man er i stand til å betale for og ta vare på hundene sine på egenhånd, så har jo familien fint lite de skulle sagt...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemmefra er det bare støtte å få. De maser tvertimot om ikke jeg har bestemt navn til valpen enda, eller om ikke jeg har fått nye bilder, og her planlegges besøkene og feriene slik at familien kan besøke meg etter at jeg har fått valpen. :P De vet at det kommer flere i hus etter hvert også, og forventer ikke annet. Men det er kanskje litt annerledes ettersom vi alltid har hatt hund i familien, og siden foreldrene mine selv fikk hund før de fikk barn? De er jo vant til å ha to hunder selv også.

Hvis man ikke bor hjemme og hvis man er i stand til å betale for og ta vare på hundene sine på egenhånd, så har jo familien fint lite de skulle sagt...

Slik er det her også, heldigvis :ahappy:

Tror de var like spente som meg da jeg endelig hadde mulighet for hund nr to og var på valpeleting. Og ble like skuffet som meg da Inya gikk tom nå, siden jeg skulle beholde en derfra.

De er forøvrig like engasjert i kaninholdet mitt, like spent som meg på kullene som ventes og synes det er stor stas med bilder av både bikkjer, kaniner og barnebarn :ahappy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine syntes vi var gærne som skulle ha hund i utgangspunktet. Men de synes han er kjempesøt, selv om de omtaler ham som "et styr". Og de skal "iallefall ikke legge opp tida si etter hund", så de få gangene jeg har spurt om hjelp til pass har jeg fått nei. Kjempehyggelig. Det ble nesten krise ei helg her hvor samboern min ble lenger bortreist med jobb enn planlagt og jeg skulle reise bort selv. Da sa de at de skulle hjelpe til, men søstern min endte med å passe. Så jada. Jeg driter stort sett i det og vet at det ikke er noe å hente der i gården. De koser gjerne om vi er på besøk da. Når og hvis det blir en hund til kommer de sikkert til å synes vi er enda mer sprø, men det endrer jo ingenting for dem. Vårt liv ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund nr 1 (etter at jeg flyttet hjemmefra): "Henter en BC-valp om tre uker." "ÅH da kommer du hit med den samme kvelden sant?!" -pappa.

Hund nr 2: Sendte bilde av huskyen og skreiv "Det ligger noe rart i bilen min...". Noe uentusiastiske svar per sms, og neste gang man var på middag så min far på den i to minutter før han sa følgende: "Grei bygning. Rævva mentalt. Avliv den."


Hund nr 3: Kom hjem på sommerferie, fikk hjelp av pappa til å snekre ny hundekasse baki bilen. Dro for å se på hund, tok med hjem ei tispe, fortalte per tlf til en noe uentusiastisk far som kunne fortelle meg at jeg burde tenke etter og det var ikke bra og huff huff men "det er jo ditt liv."
Min bror kunne senere fortelle at pappa hadde brukt den neste timen på sporadiske utbrudd type "Tenk, hun har kjøpt seg en til hund! Hvorfor sa hun ikke noe?! Visste dere det?!" samt samle sammen samtlige av mine tantebarn for å fortelle dem gladnyheten og at NÅ ble det spennende og tenk så morro!


Jeg vet ikke jeg. Livet med en far som tidligere drev med hundekjøring er til tider litt spesielt. Spennende, men spesielt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var de veldig positive til rotta, og jeg tror faktisk de er like glad i han som det jeg er, og som de er i sine egne hunder :) Pappa kommer ofte innom når jeg er på jobb for å kose med og lufte han liksom. Ang nr to som kommer så er de positive en dag, og litt negativ den andre, men mest positiv da, heldigvis, er jo de som skal passe henne de første ukene/ månedene siden jeg ikke har ferie :P De er vel ikke direkte negativ, men spør om jeg virkelig har tenkt gjennom det og at de er redde det skal bli hektisk for meg. Og det er greit at de gjør synes jeg. Jeg er 25, fikk rotta da jeg var 21.

:)

Hva du skal si må du nesten kjenne på selv. Kanskje du har så mange hunder at de ikke legger merke til enda en ? :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det jo bare masse "confessions from the booth" som i grunnen var veldig egosentriske og lite interessante ( :P ) - jeg håper trådstarter kommer tilbake da jeg synes dette høres urovekkende ut. Hvor mange hunder har trådstarter? Hvilke raser er det? Hvordan bor de? Hvorfor er menneskene rundt trådstarter bekymret for antallet hunder vedkommende har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det motsatt, de maser om at nå MÅ jeg snart få meg en ny hund.

Chicka døde i slutten av januar og jeg har mildt sagt vært utrolig uheldig med hundene jeg skulle hatt etter hun, to har dødd før de kom til meg, en hadde mye dårligere gemytt enn det det ble forespeilet meg (så jeg tok ikke med meg hunden hjem) og en der eieren ikke klarte å omplassere hunden sin allikevel (noe som er helt fair).

Pga alt dette har jeg nesten mistet litt selvsikkerhet når det kommer til å skaffe meg ny hund, men jeg har noe på gang nå og håper virkelig at det går bra denne gangen.

Som sagt så maser foreldre og venner på at jeg snart må få meg ny hund, til og med de jeg leier hos gleder seg til "det kommer ny hund i huset" som de pleier å kalle det :)

Jeg syntes ikke foreldre har noe med hvor mange hunder man har så lenge man har helse, økonomi og bolig som gjør at man kan ta godt vare på hundene.

Har man feks helseproblemer eller dårlig økonomi, så kan det kanskje lønne seg og ikke ha så alt for mange hunder, og skaffer man seg nye hunder til tross for dette så kan jeg skjønne at foreldre blir skeptiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sjeleglad for at min mor bryr seg om hvor mange hunder jeg har, jeg. For hadde hun ikke gjort det hadde jeg sikkert sittet med 3-4 bikkjer og angret meg. Jeg er veldig impulsiv at natur, og trenger hjelp til å si nei innimellom. Så i mitt tilfelle er det helt innafor med masete mor, selv om jeg blir irritert på henne. Jeg tror grunnen til at jeg blir så irritert er at jeg VET hun har mer rett enn jeg liker å innrømme :P

Men har man bestemt seg og er sikker i sin sak er det lite foreldre kan gjøre. Men da kan man heller ikke forvente hjelp og avlastning - hvis man kjøper hund uten å bry seg om hva andre synes om det. Så det kan jo slå begge veier. Alt avhenger av hva man er innstilt på selv, rett og slett. Jeg for min del har nok ikke hatt lyst NOK til å ta ansvaret for en krøllebølle til,selv om jeg har ønsket meg en til i 10 år. Papillonen var et impulskjøp mer enn noe annet, og selv om jeg ikke angrer så kan jeg nok se i ettertid at jeg burde hørt på mor... Men igjen - det blir litt annerledes i og med at jeg aldri var 100 % sikker på at jeg skulle ha hund og klare å ha den helt alene uten hjelp.

Jeg synes du skal fortelle foreldrene dine at du har kjøpt hund, og at du tar ansvaret for den uten å forvente hjelp eller støtte. Det man kan forvente er at foreldrene oppfører seg som folk og ikke legger seg opp i en beslutning som allerede er fattet. Du sier det til orientering, du stiller ikke et spørsmål.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det vært særdeles oppgitte foreldre som overhode ikke syns to hunder er noen god idé. Da jeg tok med meg hund nr 2 hjem på prøve, syns moren min at den hunden var så ålreit at jeg burde omplassere Ico og beholde den. Enkelte ting gjør man ikke. Så da jeg innså at to store aktive hunder ikke funka å kombinere med needy spedbarn, ble lånehunden levert tilbake. Far håper jeg har lært for evig og alltid, mor har gitt opp og innsett at det kommer til å bli to hunder om tid og stunder, men også innsett at jeg er fornuftig nok til å ta det når det passer og gjøre mine forhåndsregler. Faren min vil nok aldri bli helt fornøyd. Han mener ikke noe hundeliv er verdig nok, med mindre de enten bor på en gård, eller er ute på langturer fra tidlig morgen til sen kveld hver eneste dag. Men han er veldig glad i Ico, og han er ganske flink til å holde meningene sine for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...