Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan passe for oss?


Sofia Davis
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi er et par seint i 30-åra som ønsker oss hund, og tar gjerne imot noen tips :-)

Vi ønsker oss en hund med middels aktivitetsbehov, middels størrelse og helst glatthåret/strihåret. Vi bor i leilighet i firemannsbolig men har greit med plass, fin veranda på bakkenivå og en liten hageflekk(ikke inngjerdet). Vi går gjerne tur selv uten hund, alt fra 3-11 km, sykler og trener styrke. Men det meste av tiden er vi hjemmekjære sofaslitere :-) Bor rolig og landlig til, fine grøntområder og supert turterreng i umiddelbar nærhet. Hunden må tåle å være alene i 3-6 timer jevnlig. Jeg er førstegangskjøper, har vokst opp med katt og islandshest. Han har vokst opp med hund men har ikke hatt eneansvar, passer fortsatt familiens Chow-Chow ved behov. Dette er en veldig rolig og fin hannhund vår hund må kunne omgåes med. Vi vil helst ikke ha valp siden jeg har mye å lære. Jeg kommer selvsagt til å melde meg på lydighetskurs og gjerne agility/søk osv etter hva hunden passer til, både for mental aktivisering og for å styrke bånd. Omplasseringshund er ok. Ingen barn eller andre dyr å ta hensyn til!

Vi kunne godt tenkt oss Chow-Chow men syns det blir mye pelsstell. Liker raser som boxer, rottweiler, rhodesian ridgeback, grand danois, engelsk bulldog med flere. Noen av dem blir for store for oss, jeg må kunne håndtere hunden med mine knappe 60 kg. Vi har falt litt for Staffordshire bull terrier, men har lest noen steder at det ikke anbefales som førstegangshund.

Er det noen som har erfaringer å dele eller tips til raser vi ikke har tenkt på? Noen staffe-eiere som tror vi kan passe fint for en staffe?

Blir glad for alle råd!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staff kan være en utmerket førstegangshund, men dere må være forberedt på at den ikke går overens med andre hunder av samme kjønn.

Av det du beskriver tror jeg en ridgeback kan passe bra.

Når det gjelder valp/voksen hund så kan det være en del utfordringer med omplasseringshund også, det kan være vel så bra å starte med en valp og valpekurs, og trene opp hunden fra grunnen av etter egne rutiner og behov. Men det krever såklart også at man har tid til å ha noen uker fri hjemme og lære valpen å være alene, og de krever generelt mye de første to årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er innstilt på å bruke litt ekstra energi på trening, og er villig til å søke informasjon og å lære av andre, så hadde jeg ikke bekymra meg så mye for hva folk mener er førstegangshund eller ei. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke valp? Det at du har mye å lære er vel ingen hindring :) Gå på valpekurs, les bøker, spør på sonen, spør oppdretter, så går det nok helt fint. Alle har jo startet ett sted.

Men for all del, voksen hund kan være fint det, om dere finner en trivelig en uten issues. Men får dere en hund med litt bagasje så kan det plutselig bli mer arbeid enn med en valp dere former selv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke ridgebacken er noe mindre enn rottweiler? De er jo digre. Så om rottis blir for stor skjønner jeg ikke helt at en ridgeback vil passe :P De slår meg ikke som en typisk førstegangshund heller (da tenker jeg på en enkel rase med mye rom for feil fra eiers side). Jeg tenkte at whippet ville passet ypperlig, men rasen er jo veldig forskjellig fra de du har listet opp. Eller hva med labrador? :)

Selv har jeg dårlig erfaring med staff når det gjelder hvordan de er med andre hunder, men det er fordi vi som regel treffer dem nettopp på hundejorder der de i utgangspunktet ikke burde vært. Om vi er på et hundejorde så går vi som regel med en gang det kommer staffer eller andre bullehunder. Har også to i gaten som ikke virker så greie i møte med andre hunder, typ utaggering i bånd.

Men de virker utrolig trivlige mot folk da, så om man syns det er ok med hund som ikke går overens med alt av andre hunder så tror jeg det kan være et fint valg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgeback er større enn rottisene..

Men jeg ville heller ikke ha anbefalt rottis hvis du ikke tenker å trene jevnlig mentalt med de.. Jeg ser du skriver du mental aktivisering og slikt, men mange har problemer med rottisene nettopp fordi de ikke får brukt seg nok. De er en krevende rase..

Hvis du vil ha en familiehund, og ikke en brukshund, ville jeg ha sett på en annen rase..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgeback og staff er blant de vi ser mest på ja. Egentlig vil samboeren min ha rottweiler, men jeg syns de blir for store. Tror han kan bli overrasket over hvor mye jobb det egentlig er, Chow-Chow´ene han er vant til er jo ekstremt laid-back :-)

Hvis du synes rottisen er for stor så vil nok ridgebacken bli like mye "for stor". Det varierer innen begge rasene, men en ridgeback hannhund er fra 40-60 kg. Jeg ser standarden for rottweileren er på 50 kg, så da er det ganske likt. Men rottweileren er en mye mer krevende hund, ridgebacken er nok mer lik chow chowen sånn sett, ikke så lett å trene, men ikke så vanskelig å ha med å gjøre heller. De krever en del fysisk aktivitet, mens rottweileren må nok brukes mer mentalt og krever en litt annen trening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempeflott at dere er villige til å ta over en voksen hund, dere finner nok mange passende kandidater på Finn. :) Samtidig synes jeg ikke du skal være redd for å kjøpe valp sjøl om du er førstegangskjøper, om det er det dere egentlig vil ha. Vi er veldig mange som har kjøpt oss valp første gang vi skulle ha hund, attpåtil av såkalte "vanskelige" raser, og det går helt utmerket.

Jeg håper dere vil styre unna såkalte "kule" raser som har et ikke-funksjonelt ytre, som feks bulldog. Alle de andre rasene dere lister opp er raser som kan være veldig aktive, så det kan kanskje være en idé å vurdere raser dere heller kan dra opp iht hva slags aktivitetsnivå dere legger dere på, ikke noe dere blir hengende etter som et slips? Ser for meg gøyal boxerunghund. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Staff som min andre hund, og jeg må ærlig talt si at det var mye mer arbeid enn jeg trodde på forhånd til tross for at jeg hadde AH som førstegangshund. Han var en mildt sagt veldig krevende og aktiv valp/unghund og som voksen - Mye mer enn jeg var helt komfortabel med. Men hører jo mange som har Staff og hadde en drømmevalp og at det meste gikk på skinner uten at de sleit ræva av seg av den grunn. Så dette varierer nok veldig, og han kan absolutt ha vært unntaket :)

En god begynnelse (som allerede er nevnt) er å dra på utstilling å både se og hilse på ulike raser, prat med hundeeiere og oppdrettere for å få en indikasjon på hva dere kan få.

Som Sandy skriver over syns ikke jeg heller du skal være redd for å kjøpe valp selv om du er førstegangs. På en annen side har jeg selv fått omplasseringshund jeg syns har vært helt fantastisk hvor kjemien stemte på alle plan. Men det er ingenting som slår valpeperioden og selv syns jeg det er nesten hele sjarmen :)

Før jeg fant "min" rase hadde vi allerede vært endel på utstillinger å møtt på rasen, vi gjorde også masse research og dro hjem til oppdretter(e) for å hilse på dem også hjemme. Alt i alt en veldig fin opplevelse, og det var verd ventingen og all tiden vi brukte på å være 100% sikre på at dette var rasen vi skulle ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...