Jump to content
Hundesonen.no

Forsikring - viktig: hd/ad, vetrinær m/medisin, avl, død/tyveri


Recommended Posts

Hei, jeg ønsker å forsikre min 3 måneder gamle Staffordshire Bull terrier-tispe. Hun kommer fra Sverige og ingen i familien er AD og HD-testet, og jeg ønsker derfor å tegne en forsikring som gir behandling, om det skulle oppstå.

Gjensidige har som vilkår at både mor og far er røntgen-testet, for at HD/AD skal bli godkjent til behandling. Det var meget trist, da jeg liker dem.

Agria har som vilkår at hunden er registrert i NKK+at mor og far er AD og HD-fri.

Er det noen som kan anbefale meg et selskap jeg kan velge, som passer "mine vilkår"? Eller må jeg tegne forsikring i Sverige, for at dette skal gå som jeg vil? Om det i det hele tatt er mulig?? :/

Pris er ikke så viktig, så lenge det ikke blir over 5000,- i året.

Varm hilsen fra meg og Lucy!

Link to comment
Share on other sites

Du kan sjekke de mindre selskapene som if, dnb, sparebank1 osv. Men jeg tror ikke det er noen selskaper som dekker hd uten at foreldra er sjekket fri. For ad er vel somregel kravet at de blir forsikret før 4 mnd?

Link to comment
Share on other sites

Er i kontakt med Eika (tidl. Terra antageligvis), og vil få en telefon i morgen angående vilkår. Der måtte jeg være totalkunde, men fikk tilbud på en ungdomspakke til ca. 150,- (++) i måneden. Da gjenstår det å se hvor mye hundeforsikringen kommer på. Ungdomspakken+hundeforsikringen = 3 forskjellige forsikringer, og da skulle jeg få avslag/bonus. Skal oppdatere om jeg finner noe som er for meg.

Ellers er det noen her som har erfaring med kjøp av forsikring i Sverige? Blir den gyldig til norske veterinærer, eller må jeg til Sverige; hvis hundne blir syk?

Ha en fin ettermiddag, og takk for kjappe svar :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg spør siden jeg ikke vet. Hvor stor prosent av staffene behandles for HD? Er det en reell bekymring? Er ikke sjansen så liten at du trygt kan velge Gjensidige eller Agria? Jeg vet at mange staffer røntges med HD, det er ikke det. Men hvor mange av de krever behandling som er så dyr at den dekkes av veterinær?

Link to comment
Share on other sites

Jeg spør siden jeg ikke vet. Hvor stor prosent av staffene behandles for HD? Er det en reell bekymring? Er ikke sjansen så liten at du trygt kan velge Gjensidige eller Agria? Jeg vet at mange staffer røntges med HD, det er ikke det. Men hvor mange av de krever behandling som er så dyr at den dekkes av veterinær?

Det har du helt sikkert rett i! Det eneste som er synd, er at jeg ikke kan bruke henne til avl. Det er en stor drøm! Det er svært få staffer som får sterk HD, og de fleste får svak - og det går som regel ubehandlet. 20% arvelighet på HD, mens 30-40% på AD (usikre kilder). Resten går på miljø. Da synes jeg det er rart at AD forsikres hos Gjensidige og ikke HD. Når sjansene er i deres favør.

Må vell bare flytte til Sverige da... Flere fordeler med det. Takk for info, Turb!

Link to comment
Share on other sites

Det har du helt sikkert rett i! Det eneste som er synd, er at jeg ikke kan bruke henne til avl. Det er en stor drøm! Det er svært få staffer som får sterk HD, og de fleste får svak - og det går som regel ubehandlet. 20% arvelighet på HD, mens 30-40% på AD (usikre kilder). Resten går på miljø. Da synes jeg det er rart at AD forsikres hos Gjensidige og ikke HD. Når sjansene er i deres favør.

Må vell bare flytte til Sverige da... Flere fordeler med det. Takk for info, Turb!

Hvorfor kan du ikke bruke henne til avl om hun viser seg å være frisk? Er hun ikke registrert i NKK?

Link to comment
Share on other sites

Det har du helt sikkert rett i! Det eneste som er synd, er at jeg ikke kan bruke henne til avl. Det er en stor drøm! Det er svært få staffer som får sterk HD, og de fleste får svak - og det går som regel ubehandlet. 20% arvelighet på HD, mens 30-40% på AD (usikre kilder). Resten går på miljø. Da synes jeg det er rart at AD forsikres hos Gjensidige og ikke HD. Når sjansene er i deres favør.

Må vell bare flytte til Sverige da... Flere fordeler med det. Takk for info, Turb!

Da har du totalt misforstått, dessverre. HD har en ARVBARHET (ikke det samme som arvelighet) på litt under 30%. En hund som ikke er arvelig disponert for HD vil ikke utvikle HD, mens en hund som er arvelig disponert kan unngå å utvikle HD dersom miljøforholdene er gode. Eller i motsatt fall utvikle HD fordi miljøforholdene er dårlige. Noen har så dårlige hofteforhold at de får HD uansett miljøforhold.

Staff har kun 54% HD-frie hunder, noe som for meg er helt skrekkelig. 30% C og 14,5% D og 1,4% E. At forsikringsselskapene ikke dekker med mindre foreldrene er frirøntget skjønner jeg veldig godt, som forsikringskunde ønsker ikke jeg å betale for folk som bevist avler på HD-rammede/urøntgede hunder i en rase med 46% forekomst av HD! Staff er virkelig rasen som går foran som et skrekkeksempel når det gjelder HD, og jeg skulle ønske at raseklubben gikk inn med registreringskrav.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Hvis det viser seg at hun har AD/HD selvfølgelig (og da hadde det også vært fint med en bruksverdi-utbetaling, som plaster på såret til oss begge). Litt smådrygt å formulere seg på en tablet.

Hun er bare registrert i SKK foreløpig, men blodprøver ligger ved vet.høyskolen. Alt er klart til omregistrering :)

Redigert:

La ikke merke til posten din før nå, Tuvane.

Det finnes de som får AD/HD, selv om stamtavlen er fri for det.

HD C viser sjeldent symptomer hos staffer. Når kun 16% "lider" og få trenger medisinsk behandling, synes jeg ikke det er Så ille.

Link to comment
Share on other sites

Hvis det viser seg at hun har AD/HD selvfølgelig (og da hadde det også vært fint med en bruksverdi-utbetaling, som plaster på såret til oss begge).

Om man er så dum å kjøpe valp etter foreldre med ukjent HD/AD-status, så synes jeg virkelig ikke man skal få noe som helst plaster på noe sår dersom valpen utvikler HD/AD.

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Hvis du ønsker å avle på tispen du kjøper etterhvert, så kjøp fra oppdrettere som er seriøse nok til å røntge. Dumt å ikke vite hva som ligger bak hunden sin, det er dumt for rasen og. Når det gjelder raser der HD er utbredt hadde jeg aldri i livet kjøpt fra foreldre som ikke var fri.

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Hvis det viser seg at hun har AD/HD selvfølgelig (og da hadde det også vært fint med en bruksverdi-utbetaling, som plaster på såret til oss begge). Litt smådrygt å formulere seg på en tablet.

Hun er bare registrert i SKK foreløpig, men blodprøver ligger ved vet.høyskolen. Alt er klart til omregistrering :)

Redigert:

La ikke merke til posten din før nå, Tuvane.

Det finnes de som får AD/HD, selv om stamtavlen er fri for det.

HD C viser sjeldent symptomer hos staffer. Når kun 16% "lider" og få trenger medisinsk behandling, synes jeg ikke det er Så ille.

Sorry, nå tråkker jeg i salaten; men hvilken bruksverdi taper du hvis hunden din har Hd?

De aller aller fleste bruker staffene sine til kos/selskap eller utstilling, begge deler kan du gjøre selv om hunden din har hd. Om du så begynner litt hobbybasis med en eller annen gren, så går det ofte greit med hd. Litt avhengig av grad..

Du skal jo ikke tjene penger ved en forsikring.. Forsikringene dine skal dekke deler av dine faktiske tap..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Om man er så dum å kjøpe valp etter foreldre med ukjent HD/AD-status, så synes jeg virkelig ikke man skal få noe som helst plaster på noe sår dersom valpen utvikler HD/AD.

Her prøver jeg å være snill - er verken slem eller dum. Jeg vil at vi skal få et godt liv sammen, med eller uten AD/HD. Om du ikke ønsker oss det, får det være din sak. Forhold deg til tema, Siri.
Link to comment
Share on other sites

Her prøver jeg å være snill - er verken slem eller dum. Jeg vil at vi skal få et godt liv sammen, med eller uten AD/HD. Om du ikke ønsker oss det, får det være din sak. Forhold deg til tema, Siri.

Men hunden vil jo ha det like bra uavhengig av hva forsikringen dekker.. Forskjellen blir hva du må betale selv. Man kan ikke forvente at forsikringsselskaper skal dekke sykdommer som er så vanlig testet og man vet det er arvelig belastet..

Har man ikke økonomi til å ta sjansen selv, da bør man kjøpe fra oppdrettere som tester hundene sine..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Lola Pogola:

Det finnes utallige, seriøse oppdrettere som ikke tar røntgen.

Krutsi:

Avlsdyr går ofte under tap av bruksverdig (både for tisper og tasper :P). Den kommer ikke til å dekke alle mine tap overhodet. DNB virker som godtar det, sålenge hun ikke har HD før vi inngår avtale. Hun mente man ikke trengte NKK sin avlesning, og at avlesningen ikke trengte å skje ved 12 mnd alder. Den kunne skje nå. Om det er tilfellet, vil vise seg i morgen.

God natt :)

Link to comment
Share on other sites

Lola Pogola:

Det finnes utallige, seriøse oppdrettere som ikke tar røntgen.

Krutsi:

Avlsdyr går ofte under tap av bruksverdig (både for tisper og tasper :P). Den kommer ikke til å dekke alle mine tap overhodet. DNB virker som godtar det, sålenge hun ikke har HD før vi inngår avtale. Hun mente man ikke trengte NKK sin avlesning, og at avlesningen ikke trengte å skje ved 12 mnd alder. Den kunne skje nå. Om det er tilfellet, vil vise seg i morgen.

God natt :)

Nja. Nå kan det sikkert gjelde ulike villkår hos de forskjellige selskapene, men... Tap av bruksverdi gjelder om hunden mister evne til å brukes i sport/jakt/bruk hvor den har hatt beviselige egenskaper. Tap av avlsverdi utbetales hos hund som er frisk, har blitt brukt i avl, men må tas ut av avl feks. fordi den har gitt arvelige sykdommer/skavanker som ikke kunne forutsees. Sistnevnte utbetales ikke før hunden selv er avlssperret.

At et forsikringsselskap skal utbetale noe av dette pga hd hos en hund med urøntgede foreldre, er nok en utopi. Forsikring er ikke gavepakker :P Så, evt risiko her må du nok ta på egen kappe...

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Da legger vi nok forskjellige ting i begrepet "seriøs oppdretter" . :)

Ja, det er ingen som har like meninger om alt. Følte egentlig ikke for å forsvare meg, men uansett.. For å gi litt klarhet. Oppdretteren kan dokumentere godt premierte søsken i både Norge og Danmark (agility og utstilling), som er fri for AD/HD, samt er "clear" på gentest.

Svenske raseklubben anbefalte oppdretteren, og ei dame ved Norsk terrier klubb mente jeg skulle kjøre på, om jeg hadde bestemt meg for det.

Ellers var de dønn ærlige mennesker som levde rolige liv med sine 3 barn - som også var utrolig flinke til å lese hundens signaler. De var svært kunnskapsrik, og jeg kunne ikke finne noe som tydet på at de var uprofesjonell.

Link to comment
Share on other sites

Nja. Nå kan det sikkert gjelde ulike villkår hos de forskjellige selskapene, men... Tap av bruksverdi gjelder om hunden mister evne til å brukes i sport/jakt/bruk hvor den har hatt beviselige egenskaper. Tap av avlsverdi utbetales hos hund som er frisk, har blitt brukt i avl, men må tas ut av avl feks. fordi den har gitt arvelige sykdommer/skavanker som ikke kunne forutsees. Sistnevnte utbetales ikke før hunden selv er avlssperret.

At et forsikringsselskap skal utbetale noe av dette pga hd hos en hund med urøntgede foreldre, er nok en utopi. Forsikring er ikke gavepakker :P Så, evt risiko her må du nok ta på egen kappe...

Synes alle forsikringer virker litt virkelighetsfjernt. Enn at vi bare skal betale noen lapper for å bli forsikret for over en million. Det er mye rart i verden og Hvis det er en forsikring som dekker behandling mot HD, så blir jeg glad for den rariteten i allefall!!
Link to comment
Share on other sites

Synes alle forsikringer virker litt virkelighetsfjernt. Enn at vi bare skal betale noen lapper for å bli forsikret for over en million. Det er mye rart i verden og Hvis det er en forsikring som dekker behandling mot HD, så blir jeg glad for den rariteten i allefall!

Tja, det går jo på sannsynlighetsrisiko.... Det er vesentlig mindre sjans for at de må betale deg en mill i uføreforsikring (om det var det du mente) enn at de må betale for utgifter i forbindelse med hd på hund etter urøntgede foreldre. Derfor dekkes heller ikke sistnevnte ;)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tja, det går jo på sannsynlighetsrisiko.... Det er vesentlig mindre sjans for at de må betale deg en mill i uføreforsikring (om det var det du mente) enn at de må betale for utgifter i forbindelse med hd på hund etter urøntgede foreldre. Derfor dekkes heller ikke sistnevnte ;)

Når en forsikring koster 5000,- i året og smertebehandling ikke er nødvendig, før om kanskje 5 år. Da tror jeg forsikringselskapene går i pluss uansett. Hvertfall hvis utbetalingene blir mindre ved 6/7 års alder (vanlig praksis). Jeg har ikke store forventninger, var jo derfor jeg opprettet denne tråden, som siste forsøk på råd. Jeg drar ingen konklusjoner, før jeg har fått snakket med overnevnte selskaper, hvor noen virket lovende. Men hvilken selger gjør ikke det? ;) Jeg kommer til å oppdatere utfallet, kanskje det kan være til hjelp for andre, som ikke har stamtavle/importerer.

Link to comment
Share on other sites

Når en forsikring koster 5000,- i året og smertebehandling ikke er nødvendig, før om kanskje 5 år. Da tror jeg forsikringselskapene går i pluss uansett. Hvertfall hvis utbetalingene blir mindre ved 6/7 års alder (vanlig praksis). Jeg har ikke store forventninger, var jo derfor jeg opprettet denne tråden, som siste forsøk på råd. Jeg drar ingen konklusjoner, før jeg har fått snakket med overnevnte selskaper, hvor noen virket lovende. Men hvilken selger gjør ikke det? ;) Jeg kommer til å oppdatere utfallet, kanskje det kan være til hjelp for andre, som ikke har stamtavle/importerer.

Selvfølgelig går forsikringselskapene i pluss, det er jo ingen som gidder å jobbe gratis liksom ;) Hvilken oppdretter kommer hunden din fra?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...