Jump to content
Hundesonen.no

Valpekurs


presa baby boy
 Share

Recommended Posts

Høres ok ut, men det kommer jo an på hva du vil ha. Noen er nøye på hvilke metoder som blir brukt, andre ikke. Dette gjelder andre ting også, feks hva man lærer på kurset. Et valpekurs som er kun en helg, høres lite fruktbart ut i mine ører, men jeg ser for meg at valpen sovner veldig raskt og at du ikke får noe særlig utbytte av en intensiv helg. Det er bedre å spre treningene utover flere uker slik som er vanlig med valpekurs. Kanskje spesielt dersom det er første gangen for din del. :)

Link to comment
Share on other sites

Synes ikke 1200 for et helgekurs er mye. Er ikke mange helgekurs under denne prisen. Men jeg er enig med ovenfor, hvor mye nytte man får av et helgekurs er litt opptil en selv. Et helgkurs er gjerne et kurs der man lærer opp DEG til hva du må gjøre med valpen din fremover, mens et kurs som foregår over mange uker gir mer spillerom for at valpen din lærer også ;)

Jeg har gått noen supre helgkurs med valp, med super instruktør og fått masse igjen for det.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Hei!

Jeg syntes også det hørtes iltt mye ut. Jeg betalte 1500,- for 10 kveder a 1,5 time og var veldlig fornøyd med det!

Da tror jeg du bør regne om igjen. ;) 1500 for 10 kvelder a 1,5 time tilsvarer 150 kroner timen. 1200 for et helgekurs (normalt 7x2 timer, totalt 14 timer tilsvareren 86 kroner timen, altså langt billigere enn ditt valpekurs.

Forøvrig ville jeg aldri ha gått valpekurs som helgekurs, da de fleste valper blir fort slitne, og utbyttet blir lite (med mindre man er der for kun å lære teorien).

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Dere som aldri ville gått valpekurs som helgekurs, har tydeligvis ikke noe erfaring med det. Det er helt greit å ha en mening om hva man selv ønsker å bruke penger på, men å si at det er verdiløst og dårlig utbytte vet dere vel strengt tatt ikke. Jeg har holdt valpekurs over helger og valpekurs over kvelder i så stort spekter at jeg har sammenligningsgrunnlag. Valpekurs over helg gir alltid bedre resultater enn en gang i uka kurs. Både fordi eier er fokusert, de blir mer motivert til videre trening og de får god oppfølging på kort tid som gir resultater. Hundene lærer bra, tilbakemeldinger sier at læringen er mer varig og valpene får gode assosiasjoner. Ja hundene er litt slitne på søndag ettermiddag, det er eierne også, men de syns det er verdt det.

Link to comment
Share on other sites

Har vært på et valpekurs med egen valp, og sjåfør på valpekurs med moren til den valpen, kan ikke si at noen av de var spesielt slitne altså. Jeg hadde egentlig håpet særlig den egne valpen var mer sliten, jeg :P

1200 kr for et helgekurs er ikke dyrt heller :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Er du fersk hundeeier ville jeg heller gått valpekurs over flere uker. Det er alltid nye spørsmål og ting man lurer på som dukker opp etterhvert. På ett kurs som varer over flere uker kan du få hjelp og svar når spørsmålene/problemene dukker opp.

1200 er helt normal og ok pris for ett helgekurs :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenker begge deler har fordeler og ulemper. Fordelen er at kurset går i ett, så man rekker ikke å gjøre så mye feil i den tiden. Men jeg tenker at en valp har mange "faser", og det dukker som @Snusmumrikk sier mange spørsmål underveis. Selve treningen/innlæringen av øvelser er jo grei nok, men man får heller ikke jobbet noe med det mellom kursdagene og se hvilke utfordringer man støter på og hvordan man skal løse det.

Akkurat her synes jeg Lundqvists opplegg er ganske bra, grunnkurset er to ganger i uken, nok til at man rekker å jobbe litt med ting mellom kursdagene, men kort nok til at man får fulgt opp spørsmål og utfordringer før man har gått seg helt ut på feil jorde.

Så er det nok litt individuelle forskjeller også, både på hund og eier, hvor fort man lærer, hvor mye man orker å ta inn på kort tid, og hvilke utfordringer man møter på, såklart.

Link to comment
Share on other sites

Alder på valpen må definitivt ha noe å si. Jeg kunne aldri gått et intensivt helgekurs med en valp under 4 mnd, da tror jeg valpen hadde sovnet etter to timer og ikke fått med seg noe mer.. Evt blitt helt overstimulert og ustyrlig. Et valpekurs etter 4 mnd er nesten ikke et valpekurs mer, men unghundkurs. Og man bør definitivt ha kommet et godt stykke allerede da spør du meg. Og man kan allerede ha havnet på et jorde dersom man er fersk. Men nå er årsaken til at JEG går på kurs å få forstyrrelser og småtips, ikke å lære meg å trene.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har gått både helgekurs og vanlig med valp ( ok, helgekurset var det strengt tatt sambo som gikk, men jeg var semi-tilstedeværende ), og jeg syntes overhodet ikke valpen var mer sliten etter helgekurs.

Da måtte det ha vært en særdeles dårlig instruktør i såfall , det er viktig å gi valpen pauser. Hele tiden.

DET er noe jeg ofte savner på vanlige kurs, 1 time er fryktelig mye for en valp!

Det er mye bedre med ørsmå økter spredd utover en dag, og teori for de tobente i mens valpen slapper av, enn å skulle kurses mest mulig 1 time i uka.

Nico vakke sliten i det hele tatt desverre, mindre enn sambo i hvertfall.

Link to comment
Share on other sites

Det er i hovesak du som eier som går kurs, ikke valpen. Om du vil sikre progresjon for valpen over kursets periode så er sannsynligvis et kurs spredt utover flere uker best, fordi da kan du legge inn masse egeninnsats mellom kurstimene om du støter på problemer med akkurat din valp som blokkerer læringen. Om du går kurs for å innhente kunnskap om hvordan best trene din egen valp, og fokuserer mest på din læring og ikke valpens - da kan sikkert et helgekurs være en like god løsning.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Min erfaring er at selv om man i teorien har muligheten til å trene mellom kurskvelder, så er praksisen oftest noe annet ved kurs som går over flere uker.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...