hund knurrer mye

[JulieTherese22]

I det siste så har hunden min blitt mye tøffere enn før, den har blant annet begynt å knurre mot meg. Det var en periode hun gjor dette når hun var rundt 5 måneder gammel, men nå er det verre, føler at det eskalerer, flere ulike situsjoner der hun knurrer hvor hun aldri har gjort det før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg stoler ikke på henne lenger i det hele tatt, når folk klapper på henne blir jeg bekymret. Er bare så redd for at hun biter noen, føler at det er uungåelig. Vi har trent på dette tidligere, men det funker ikke.jeg har nok gjort mange feil med henne, det er min første hund og eg mangler nok mye kunnskap. Har vurdert å omplassere, men ho er veldig avhengig av meg. Er egentlig ganske fortvilet, jeg vil så gjerne ha henne, men klarer jo ikke å stole på henne. Opplever mange hundeeiere at hunden deres knurrer, eller skal det egentlig ikke skje ?

[Zitka]

Spørsmålet er vel heller hvorfor knurrer hun? Nei, det er ikke vanlig at en hund går og knurrer til eieren sin.. Men det er vanskelig å kunne si noe fornuftig om det når man ikke har sett en situasjon. Kan du prøve å fortelle en hendelse der hun knurrer?

[Malamuten]

Hva er situasjonen(e) hun knurrer i? Knurring er jo en form for komunikasjon hos hund, og er ikke ensbetydende med at hunden er farlig eller kommer til å bite. Som oftest er det bare en "advarsel" eller en beskjed om at hunden er redd/usikker/ikke liker det som skjer. Har hun knurret på andre? Hvor gammel er hun? Hvordan er hun sånn ellers? Er hun en litt engstelig type? stresset? har hun ressursforsvar? Har du vært til vet å sjekket om hun har vondt noen plass eller feiler noe annet som kan påvirke humør? Vært på kurs eller i kontakt med en adferdsterapeut/hundetrener/noen du kjenner som er skikkelig flink med hund, språk og signaler?

[JulieTherese22]

Hund har aldri vert særlig glad i kos, skalhelst være på hennes premisser, om man for eksempel er oppe i ansiktet hennes kan hun knurre. Før var det helt greit å gi suss på nesen men ikke nå lenger. Hun er veldig fæl når det ringer på døren eller det er noe som får henne til å bjeffe, hun kan bli veldig hissig mot døra, hele kroppsspråket hennes viser sinne, hun stivner, bjeffer, knurrer og reiser bust jeg pleier da å fjerne henne fra døren og få henne til å legge seg på plassen,da retter hun av og til sinnet mot meg og kan bli liggende å knurre mot meg ganske lenge. Om vi tar i henne når hun er sånn så knurrer hun som oftest ( alstå prøver å flytte henne). Det er alltid skremmende når nye mennesker kommer inn i huset fordi hun kan være så hissig. Sånn har hun vært fra hun var gammel nok til at vokterinnstinktene tok av. Av og til når jeg klapper så kan hun knurre. Ganske sikker på at eg kan ha forverret situasjonen med å reagere med sinne til tider, jeg vet at det er feil, men jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det. Hun holdt på sånn når hun var rundt 5 måneder og nå er hun ca 17 måneder og er begynt på igjen. Har tolket knurringen mot døren som usikkerhet og at hun ønsker avstand hvis hun knurrer mot meg når jeg koser, hun er egentlig en god å snill hund på så mange andre ting.

[JulieTherese22]

Hun er litt egnstelig av seg, men har ikke ressursforsvar ovenfor mennesker. Kan forsvare ting ovenfor andre hunder. Hun har en gang glefset mot lille søsteren min da hun herjet med broren min, og hun har knurret på folk som kommer inn døren.

[Guest Gråtass]

Ta kontakt med en instruktør eller andre fagfolk som kan komme på hjemmebesøk og vurdere hva som faktisk skjer og som kan gi deg gode råd om trening og hvordan du skal takle situasjoner som oppstår. Hvis du sier noe om hvor i landet du bor, er det sikkert noen her inne som kan anbefale noen.

[simira]

Det kan høres ut som en veldig usikker hund. Har dere fått hjelp til dette? Signerer rådet til @Gråtass over her, få hjelp! Dette bør gjøre noe med så det ikke blir verre.

Er hunden sjekket av dyrlege om hun kan ha vondt noe sted?

[JulieTherese22]

Bor i sogn og fjordane, i hjembyen fins det ingen slike tilbud. Så hadde vært fint om noen visste om noen kunne tilby noe slikt. Jeg trenger virkelig hjelp.

[simira]

På www.nafs.no finner du ihvertfall en del, de jeg kjenner til derfra har jeg stort sett god erfaring med.

[JulieTherese22]

Har tatt henne til dyrlege ett par ganger for å få sjekket henne, men de fant ingenting. Fikk høre sist gang at hun var nok komt inn i en trass, ting som var ok før var ikke ok lenger. Det er mye vi har jobbet med, men føler at vi tar ett steg frem og fem tilbake, har ofte sittet med godbiter og belønnet når jeg får ta henne i ansiktet uten at hun demper seg og bruker en kontaktlyd på døren og mye annet som er godt innlært men hun ignorerer den når hun er på sitt værste .

[Guest Gråtass]

Hvorfor må du ta henne i ansiktet når hun ikke liker det?! Hunder har ikke trass. Hunder gir uttrykk for et behov for noe, hvis hunden din knurrer er det som oftest et signal om at hun blir trykket opp i et mentalt hjørne, ikke trass eller obsternasighet eller ulydighet eller andre morsomme uttrykk folk bruker når de ikke forstår en hunds behov. Det er fullt mulig å få hjelp, men da må du oppsøke den og du må betale for det. Hvis du er villig til det, har du kommet et godt stykke på vei. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med hin som har canis avd Sogn og fjordane. Til tross for at jeg ikke er noen canis fan, tror jeg at det er en vettug oppegående person som kan hjelpe deg videre om hun ikke har rett kompetanse.

[JulieTherese22]

Ikke mye, men ønsker å kunne ta henne i ansiktet uten at det skal oppstå en slik sitausjon, som for eksempel å sjekke tennene hennes, og ting som skal gjøre en unersøkelse lettere. Jeg er villig til å betale for hjelp, jeg vil jobbe slik at ting bøir bedre.

[Tuvane]

Nei, det er ikke vanlig at en hund knurrer på eieren sin og andre folk hele tiden, men det er sannsynligvis en god grunn bak knurringa, og det er at hun ønsker avstand. Det har hun sikkert gitt beskjed om på mange måter, uten at hun har fått respons på det, og derfor har hun gått til det skritt at hun har begynt å knurre. Som @Gråtass og flere andre sier, søk kyndig hjelp, sånn at du kan finne en måte å komme framover på.

Å ta på tennene er ikke automatisk noe som er greit for enhver hund, ei heller er det spesielt mange hunder som liker å bli susset. De fleste hunder tolererer det, og that's it.

Lykke til!

[Guest Klematis]

Jeg har en del av de samme problemene med min hund, og hadde faktisk en atferdskonsulent hjemme hos meg i går. Kan anbefale henne, men du bor langt unna ser jeg nå. VIl uansett anbefale deg å oppsøke hjelp for dette, så det ikke blir verre.

[Guest 2ne]

Nei, det er ikke vanlig at en hund knurrer på eieren sin og andre folk hele tiden, men det er sannsynligvis en god grunn bak knurringa, og det er at hun ønsker avstand.

Nå ja. Det er sannsynligvis en grunn bak knurringa, men den er ikke nødvendigvis god. Normalt sett så tåler hunder at folk tar kontakt med de uten å føle at de må knurre, og når de ikke gjør det, så må det ikke være fordi at de er feil behandla, noen ganger er selv bikkjer bare kneppe (eller har mentale brister, som det også kalles).

Syns ikke vi skal gå ut fra at bikkja blir håndtert feil bare fordi det er ei bikkje, liksom.

[Tuvane]

Nå ja. Det er sannsynligvis en grunn bak knurringa, men den er ikke nødvendigvis god. Normalt sett så tåler hunder at folk tar kontakt med de uten å føle at de må knurre, og når de ikke gjør det, så må det ikke være fordi at de er feil behandla, noen ganger er selv bikkjer bare kneppe (eller har mentale brister, som det også kalles).

Syns ikke vi skal gå ut fra at bikkja blir håndtert feil bare fordi det er ei bikkje, liksom.

Når man driver og susser på en hund som åpenbart ikke liker det, og responderer med å knurre, så er vel ikke det rett måte å behandle hunden?

Og ja, mange hunder har mentale brister, og det har helt sikkert denne her også, men i de fleste tilfeller så går det an å gjøre tilpasninger, noe som åpenbart ikke er gjort i denne situasjonen: TS susser bikkja selv om den misliker det så sterkt at den knurrer på henne, TS lar folk klappe hunden selv om hun er redd for at hunden skal bite dem osv.

[Guest 2ne]

Når man driver og susser på en hund som åpenbart ikke liker det, og responderer med å knurre, så er vel ikke det rett måte å behandle hunden?

Og ja, mange hunder har mentale brister, og det har helt sikkert denne her også, men i de fleste tilfeller så går det an å gjøre tilpasninger, noe som åpenbart ikke er gjort i denne situasjonen: TS susser bikkja selv om den misliker det så sterkt at den knurrer på henne, TS lar folk klappe hunden selv om hun er redd for at hunden skal bite dem osv.

Normale hunder knurrer ikke bare fordi de blir sussa på, det er litt mer enn "liker det ikke" som ligger bak når bikkja går så langt som å knurre, selv om den blir tvanssussa. En mental brist på det sosiale, kaller man det.

[Tuvane]

Normale hunder knurrer ikke bare fordi de blir sussa på, det er litt mer enn "liker det ikke" som ligger bak når bikkja går så langt som å knurre, selv om den blir tvanssussa. En mental brist på det sosiale, kaller man det.

Ja, selvfølgelig er det en mental brist, men da fortsetter man jo ikke å susse hunden når den reagerer med å knurre, og atferden bare forverres over tid! Det er jo det jeg prøver å få fram. Er bikkja livredd unger, slipper du den ikke løs i barnehagen; er hunden redd for fyrverkeri, tar du den ikke med ut ved midnatt på nyttårsaften.

Normale hunder tåler det aller meste, men det er ingenting som tyder på at dette er en "normal hund", er det vel? Jeg har jo skrevet at "det ikke er normalt" og at "normale hunder tolerer å bli susset" (men det er ikke så mange som nødvendigvis liker det), så jeg skjønner ikke hvor du mener at jeg har skrevet at det er normalt?

Og forøvrig, etter å ha sett endel tannvisning på utstilling, så er det rimelig mange hunder som har såkalte "sosiale brister"... Det er ganske mange hunder som ikke tolererer at dommeren får ta på hodet en gang, og likevel premieres de i hue og ræva.

[Guest 2ne]

Ja, selvfølgelig er det en mental brist, men da fortsetter man jo ikke å susse hunden når den reagerer med å knurre, og atferden bare forverres over tid! Det er jo det jeg prøver å få fram. Er bikkja livredd unger, slipper du den ikke løs i barnehagen; er hunden redd for fyrverkeri, tar du den ikke med ut ved midnatt på nyttårsaften.

Normale hunder tåler det aller meste, men det er ingenting som tyder på at dette er en "normal hund", er det vel? Jeg har jo skrevet at "det ikke er normalt" og at "normale hunder tolerer å bli susset" (men det er ikke så mange som nødvendigvis liker det), så jeg skjønner ikke hvor du mener at jeg har skrevet at det er normalt?

Nei, men du skreiv at hun sannsynligvis hadde en god grunn til det, og det er der jeg er uenig. Det er ingen automatikk i at hun har en god grunn til det, samme hvor mye vi mener at eiers atferd har forverret det. Atferden oppsto pga en mental brist, ikke fordi at eier susser på bikkja si - det var poenget mitt.

Og forøvrig, etter å ha sett endel tannvisning på utstilling, så er det rimelig mange hunder som har såkalte "sosiale brister"... Det er ganske mange hunder som ikke tolererer at dommeren får ta på hodet en gang, og likevel premieres de i hue og ræva.

Det er ingen tvil om at det finnes mange hunder med sosiale brister, ikke bare i utstillingsringen, men også på LP-banen, og noen av de dukker opp på MH og FA.

[Avani]

Siden hunden mest sannsynlig har en mental brist så er det for hunden en god grunn til at den knurrer. Man skal vel se det i fra hunden sitt ståsted? Eier har sett det fra sitt ståsted og ikke respektert dette, og derfor må hunden(i sine øyne) ty til tydelige signaler som knurring.
Kan ikke være så mye å flisespikke i, eller.......

[Guest 2ne]

Kan ikke være så mye å flisespikke i, eller...

Kall det flisespikking om du ønsker det, men det er en kjensgjerning at mentale brister hos hundene våre unnskyldes med alt mulig rart og at skylda for utidig oppførsel skal legges hos eier, selv om det i 95 % av tilfellene skyldes at hunden har issues. Ironisk nok så har de som liksom er spesielt interesserte (oss hundegeekene og særlig oppdrettere) det ****** lett for å skylde på eier.

Det er kjipt nok å ha ei bikkje du er redd for reaksjonene på, om du ikke i tillegg skal få skylda for de reaksjonene bikkja har - om det er flisespikkeri å påpeke at bikkja sannsynligvis ikke har en god grunn til å knurre, og at feilen sannsynligvis er medfødt, så kan jeg godt flisespikke jeg altså. Det er helt greit for meg.

[Malamuten]

Få hjelp, ja. Og viktigheten av god hjelp er stor. Adferdsterapeut, hundetrener, hundehvisker eller hva nå folk ønsker å kalle seg er ikke beskyttet tittel og hvem som helst kan kalle seg for det. Mange er også gode selgere å gode på å snakke for seg, uten at de har særlig god peiling på å faktisk hjelpe folk, å i verste fall ødelegger de.

Ikke ta på deg skylda for at du har en hund som er sånn. Hunder blir ikke sånn bare fordi. De blir ikke sånn fordi man susser litt på dem, blir sint en gang i blant, har noen uhell e.l. De er sånn fordi det er sånn de er, i utgangspunktet. Det kan være at din hund har vært uheldig i den genetiske pakken den fikk utlevert(gode linjer på foreldrene, men alikevell et uheldig utfall), eller det kan være at det som er avlet på er dårlig og at flere i kullet er sånn. Det kan man ikke gjøre noe med. Du bør også ha i bakhodet at det ikke er sikkert at hunden blir bedre samme hva du gjør, men det er verdt forsøket, og det kan også hjelpe mye, nok til at man fint takler hverdagen, selv om hunden kanskje aldri blir 100%

[Avani]

Mitt innspill var ikke å legge skyld på noen, det blir på en måte helt irrelevant. For eier endrer ikke status seg om hun er "skyldfri" i problematikken. Årsak er dårlig mentalitet og en eier som ikke har tolket signalene til hunden tidlig nok. Og hun trenger å få hjelp til å vite hva hun skal gjøre for å unngå at hunden blir enda værre.

[Malamuten]

Mitt innspill var ikke å legge skyld på noen, det blir på en måte helt irrelevant. For eier endrer ikke status seg om hun er "skyldfri" i problematikken. Årsak er dårlig mentalitet og en eier som ikke har tolket signalene til hunden tidlig nok. Og hun trenger å få hjelp til å vite hva hun skal gjøre for å unngå at hunden blir enda værre.

Du legger jo skyld på eier her, og det er ikke irrelevant. Det gjør ingenting fra eller til for hunden eller situasjonen som sådan, men det kan gjøre mye fra eller til for hvordan TS føler seg, som menneske og som hundeeier.

"Årsak er dårlig mentalitet og en eier som ikke har tolket signalene til hunden tidlig nok." Det vet du ingenting om. og derfor er det helt urimelig å legge det på eier uansett i hvilken grad du legger ansvaret over på henne. For alt vi vet så hadde hunden vært nøyaktig den samme, hadde situasjonen blitt håndtert perfekt,om vi går utifra at eier nå ikke har gjort alt perfekt. Men for alt vi vet så har eier gjort mye/alt riktig, h*n bare føler seg som at hun har gjort mye feil siden hunden er som den er, og dermed fremstår også startinnlegget som at det er hennes feil, fordi det er det hund føler. Og det er jo ikke rart siden størsteparten av alle som har eller interesserer seg for hund mener at hunden blir som eieren/hva man gjør det til.

Og til det siste, det er nødvendigvis så enkelt som å få hjelp så hunden ikke blir verre. Det kan godt hende at hunden blir verre uansett, fordi det er på ingen måte sikkert at dette har noe som helst med kompetanse på eier å gjøre. Noen bare er sånn å de har en nedadgående kurve som følger alder og når de blir voksne så er det stopp fordi de da får litt andre meninger og tyngde i meningene sine enn det de har hatt før det.

Det er absolutt verdt forsøket med hjelp, jeg mener ikke å si at det ikke er det, jeg bare synes det er verdt å påpeke da det virker som du legger veldig mye skyld på eier(det er ihvertfall sånn det kommer frem i innlegget), først ved å insinuere at hun hun har oversett signaler og ikke har vært/er flink nok, også ved å fremstille det som at det bare er å få hjelp så blir det ikke verre (siden h*n da slutter å gjøre feil).

[Avani]

Jeg tenker faktisk at det er så enkelt som å få hjelp. Det er kun de som ser den "live" som kan gjøre en forskjell, ikke vi som sitter her å synser i det vide og det brede.