Hvilken hund passer meg?

[Lunatic]

Jeg har en terv som er slik. Han løper mot dem mens han bjeffer, stopper rett forran dem og bjeffer skikkelig til jeg sier det er ok, eller til han kjenner igjen personen. Ikke noe han får lov til, men vanskelig å kontrollere slikt.

Det er jo mange Terver som har mye vokt i seg også, men de fleste vil ikke gå på, men heller stå og bjeffe. Det er mange Maller som faktisk kan finne på å gå på. Hun jeg beskrev der oppe har heldigvis ikke den egenskapen at hun går på mennesker, hun er for feig til det, men de "ordentlige" Mallene (mange av dem), som er etter rene brukslinjer, de er mer skumle på det viset. Har jeg hørt. Rett på meg om det er feil-

[Snøfrost]

Altså, det trur jeg må være den mest feilaktige uttalelsen jeg noensinne har hørt når det gjelder hunderaser.

For å si det sånn: Hvis du vil ha en hund du kan gjøre nærmest akkurat hva du vil med, og du liker høyenergiske gjeterhunders intensitet, så kjøper du deg en kelpie etter foreldre med dokumenterte resultater. Selvsagt finnes det kelpier også som ikke egner seg som konkurransehunder, men sjøl en "dårlig" kelpie vil være ca titusen millioner ganger lettere å trene med enn en husky.

Jeg overlater til dem som lever med rasen å si noe mer, men jeg trur du bør stramme opp kildene dine litt.

Sånn omtrent det jeg tenkte også. Joda mine Siberians kan være både lærevillige og treningsvillige de, i sånn typ 5-10minutter Og vil de ikke, ja så vil de ikke. Da hjelper det ikke med verdens beste godbiter eller leke. Dessuten er de ikke så fokusert på lek med gjenstand. Det kan helt sikkert trenes opp fra de er valper, men du verden hvor mye lettere det ville være med en hund som har gjenstandsinteresse inne uten at man må gjøre noe for det!

Spor kan de funke godt til da riktignok, de har ofte en høy viltinteresse...

Nå har jeg ingen direkte erfaring med kelpie selv, men jeg har jo kjent til rasen sånn litt på avstand i mange år. Og jeg vil helt klart si de er MYE nærmere en BC enn en hvilkensomhelst husky som jeg har møtt på, og jeg har møtt mange huskier (flest Siberians da, ikke så mange AH)

[rosinbolle]

Jeg har inntrykk av at mallen, jevnt over, er skarp og mye hund, samtidig som den er kjapp og førerorientert. Det er jo en belger, men den heftigste av dem og avla heftigere også. I mine øyne, litt overdrevet heftig mtp at det strengt tatt ikke skal være noen forskjell på de 4 belgerne annet enn pelsen, men sånn er verden og det er en annen diskusjon.

Allikevel mener jeg at man ikke må være et overmenneske for å ha en, hvis man vet hva man kjøper, er forberedt på hvilke egenskaper den har og liker gemyttet. Jeg har inntrykk her fra forumet at folk flest mener belgere på generelt grunnlag er hunder for overmennesker og er for heftige alle sammen, også terver. Det er ikke mitt inntrykk av dem, og de anbefales oftere her inne nå enn for et år siden.

Jeg tenker at det handler om smak. Jeg liker ikke alle typer hunder, og det jeg synes er mye er ikke det samme som andre synes er mye. Oppførsel jeg synes er teit, ubehagelig eller utrivelig kan andre like eller ikke ha noe imot. Det noen synes er aktive hunder kan jeg synes er daffe hunder. Jeg har terv og ikke bc, selv om begge kunne passet til mitt bruk.

Jeg holder fast på at hun burde møte individer av de ulike rasene og avgjøre etter det, siden de hun ønsker på mange måter er ganske like, men på mange måter ulike også.

For øvrig er det verdt å titte på terv også hvis du liker malle. Mye bra der, og flere oppdrettere og hunder å velge mellom i Norge enn malle.

[Lunatic]

@rosinbolle : Som en kjent malle-oppdretter jeg snakket med sa: Det er ikke så farlig hva man bruker dem til, så lenge man bruker dem

[Guest 2ne]

Jeg har inntrykk av at mallen, jevnt over, er skarp og mye hund, samtidig som den er kjapp og førerorientert. Det er jo en belger, men den heftigste av dem og avla heftigere også. I mine øyne, litt overdrevet heftig mtp at det strengt tatt ikke skal være noen forskjell på de 4 belgerne annet enn pelsen, men sånn er verden og det er en annen diskusjon.

At forskjellen sitter i pelsen og ikke i mentaliteten, er en teoretisk forskjell. I praksis så er det forskjeller, blant annet hva for slags fokus og bruk de avles etter.

Allikevel mener jeg at man ikke må være et overmenneske for å ha en, hvis man vet hva man kjøper, er forberedt på hvilke egenskaper den har og liker gemyttet. Jeg har inntrykk her fra forumet at folk flest mener belgere på generelt grunnlag er hunder for overmennesker og er for heftige alle sammen, også terver. Det er ikke mitt inntrykk av dem, og de anbefales oftere her inne nå enn for et år siden.

En belger er ikke en belger, det er knapt nok sånn at en terv er en terv. Man må ikke være overmenneske for å kunne ha belger, enten de er sånn eller slik, men det er ikke en rase for alle. De tenker fort, de reagerer fort, og mange tar det og det at de er aktive som stress, og det er det ikke alle som trives med.

Men det som forundrer meg, er at folk som bare skal ha hund til hobby, støtt og stadig skal se på bruks- og arbeidslinjer. En god terv er en mer enn bra nok belger til hobbybruk, og de er både forholdsvis enkle å finne, og forholdsvis greie å leve med i hverdagen. Hvorfor skulle man da anbefale bruksavla malle, som strengt tatt er for spesielt interesserte?

[rosinbolle]

At forskjellen sitter i pelsen og ikke i mentaliteten, er en teoretisk forskjell. I praksis så er det forskjeller, blant annet hva for slags fokus og bruk de avles etter. 

 

En belger er ikke en belger, det er knapt nok sånn at en terv er en terv. Man må ikke være overmenneske for å kunne ha belger, enten de er sånn eller slik, men det er ikke en rase for alle. De tenker fort, de reagerer fort, og mange tar det og det at de er aktive som stress, og det er det ikke alle som trives med. 

 

Men det som forundrer meg, er at folk som bare skal ha hund til hobby, støtt og stadig skal se på bruks- og arbeidslinjer. En god terv er en mer enn bra nok belger til hobbybruk, og de er både forholdsvis enkle å finne, og forholdsvis greie å leve med i hverdagen. Hvorfor skulle man da anbefale bruksavla malle, som strengt tatt er for spesielt interesserte? 

Vi er helt enige.

I teorien, og opprinnelig, skal malle, laek og langhår være like på innsida, men sånn er det ikke i praksis.

Ville ikke anbefalt bruksavlet belger til hobbybruk (ag, LP, rally osv), men en god familiebelger er et godt alternativ.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har god kunnskap om kelpie, men jeg vil tro at de er mye av det samme som en terv eller gronne, men ganske mye mindre. Den ene jeg har møtt er superkjapp på ag-banen og en morsom sak

[Wachita]

Det er jo mange Terver som har mye vokt i seg også, men de fleste vil ikke gå på, men heller stå og bjeffe. Det er mange Maller som faktisk kan finne på å gå på. Hun jeg beskrev der oppe har heldigvis ikke den egenskapen at hun går på mennesker, hun er for feig til det, men de "ordentlige" Mallene (mange av dem), som er etter rene brukslinjer, de er mer skumle på det viset. Har jeg hørt. Rett på meg om det er feil-

Har det samme inntrykket jeg og (:

Hos min går det mye på selvtillit, han har litt for mye av det, og jeg tviler ikke et sekund på at han hadde gått på om det var nødvendig.

Da vi fikk en ruset person i leiligheten måtte jeg holde han godt igjen, hvis ikke hadde han gått på fyren. Da bare 6 mnd gammel.

Og han er fra "show"-linjer xD

[Tuvane]

Er de virkelig så heftige? Uansett linjer?

Jeg spør, fordi jeg har tittet på rasen selv, liker det jeg ser veldig godt, men tenker at jeg aldri i verden kunne hatt en slik hund med mine begrensninger. Men i det siste har jeg møtt/hørt om flere som har malle til hobbyhund, og som ikke gjør veldig mye mer med dem enn jeg gjør i gode perioder, og ikke noe mer enn folk flest jeg kjenner som driver aktivt med hund på hobbybasis, dvs ukentlige treninger i lp, ag, osv, samt "normal lengde" turer for folk som er i full jobb.

Alle maller er ikke så heftige, men en rasetypisk malle vil ha mange egenskaper som man rett og slett ikke har behov for, og som potensielt kan skap store problemer i hundeholdet. Skarphet, vokt, ekstremt raske reaksjoner, jakt, høy byttedrift, osv. Med mindre man har bruk for slike egenskaper til sport eller tjeneste, så vil jeg på alle måter anbefale å skaffe en langhårsbelger, en schäfer eller en annen rase.

Jeg kjenner flere med malle jeg, og alle er generelt sett greie hunder, men de krever endel tilpasninger som man ikke trenger å tenke på med de fleste andre hunder, som kan ende opp med å bli ganske hemmende i forhold til hundeholdet med f. eks en BC eller en retriever.

[SandyEyeCandy]

Jeg kjenner flere med malle jeg, og alle er generelt sett greie hunder, men de krever endel tilpasninger som man ikke trenger å tenke på med de fleste andre hunder, som kan ende opp med å bli ganske hemmende i forhold til hundeholdet med f. eks en BC eller en retriever.

Kan du si noe om hva slags type tilrettelegging du tenker på? Det har jeg nemlig lurt litt på tidligere, nemlig.

[Tuvane]

Kan du si noe om hva slags type tilrettelegging du tenker på? Det har jeg nemlig lurt litt på tidligere, nemlig.

Tilrettelegging når barna har besøk, når man selv har besøk, munnkurv i situasjoner hvor man ikke har kontroll på omgivelsene, 100% båndtvang når hunden ikke er under kommando, passe på at det ikke er ting som kan forsvares liggende framme osv. Ting som man med en "vanlig" hund ikke tenker på.

[Guest Snusmumrikk]

Vi er helt enige.

I teorien, og opprinnelig, skal malle, laek og langhår være like på innsida, men sånn er det ikke i praksis.

Ville ikke anbefalt bruksavlet belger til hobbybruk (ag, LP, rally osv), men en god familiebelger er et godt alternativ.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har god kunnskap om kelpie, men jeg vil tro at de er mye av det samme som en terv eller gronne, men ganske mye mindre. Den ene jeg har møtt er superkjapp på ag-banen og en morsom sak

Strengt tatt har det vært store forskjeller, også innad variantene, helt fra starten. Utgangspunktet er en mellomstor flerbruks-gjeterhund med ståører. Ikke mer spesifisert enn det. At vi har akkurat de fire variantene vi har i dag går på at det var de som ønsket akkurat de farge- og pelsvariantene som vant frem i raseklubbene. Det var ikke bare utseendemessig det var forskjeller i starten heller, selv om nok hverken terv, groen eller malle var sånn som vi kjenner dem i dag og de ble blanda uten hensyn til farge lenge før de ble rase

Tilrettelegging når barna har besøk, når man selv har besøk, munnkurv i situasjoner hvor man ikke har kontroll på omgivelsene, 100% båndtvang når hunden ikke er under kommando, passe på at det ikke er ting som kan forsvares liggende framme osv. Ting som man med en "vanlig" hund ikke tenker på.

Da tror jeg enten du kjenner folk med dårlige maller, eller folk med gode maller som ikke klarer å kontrollere egenskapene deres. Maller krever at du klarer å styre egenskapene deres og la dem vite at du tar kontroll og ikke bikkja. Men gode maller fungerer helt fint i hverdagen hos rett eier uten munnkurv.

[Tuvane]

Da tror jeg enten du kjenner folk med dårlige maller, eller folk med gode maller som ikke klarer å kontrollere egenskapene deres. Maller krever at du klarer å styre egenskapene deres og la dem vite at du tar kontroll og ikke bikkja. Men gode maller fungerer helt fint i hverdagen hos rett eier uten munnkurv.

Selvfølgelig krever de styring og kontroll, men å styre og kontrollere en malle er noe annet enn å styre og kontrollere en retriever, en BC eller en schäfer. Og jeg skrev ikke at munnkurv var en normalsituasjon, men at det i enkelte situasjoner kan være en nødvendighet. Forøvrig er det vel dessverre endel mindre gode maller ute og går, og en mindre god malle er igjen en mye farligere hund enn en mindre god retriever.

Jeg sier ikke at alle maller er sånn, men det er ikke hunden du kjøper dersom du skal drive med agility eller lydighet på hobbynivå uten å ha ambisjoner om noe mer. Det er litt som å kjøpe en sportsbil som går veldig fort men har dårlige kjøreegenskaper, når man egentlig trenger en traust stasjonsvogn.

[Guest Gråtass]

Kan du si noe om hva slags type tilrettelegging du tenker på? Det har jeg nemlig lurt litt på tidligere, nemlig.

Jeg kan beskrive hvordan det er å leve med maller jeg. Vi har hatt tre stk i hus og det kommer ikke flere. Noensinne. Når du aldri kan ha bikkja i noe annet enn førerline på 2 meter fordi alt over det medfører risiko for jakt. Når du går på ski med hunden, men må ha på munnkurv fordi den ikke skal jakte på andre skiløpere eller spise hunder du passerer. Når du ikke kan ha hunden løs i hagen på sommeren fordi det finnes andre dyr i terrenget. Selv om hagen er inngjerdet forsvarlig. Når du har en hundegård som er 2.20m høy og mallen hopper med hodet over kanten. Når du vet at om du anskaffer katt, så er det med flere liv som innsats. Når du fjerner ringeklokken fordi ingen kommer innenfor døren uten at du er klar over det likevel. Når valpen på 6 mnd blir borte i et døgn på elgjakt og du bare hører losen i det fjerne. Siste gangen mallen var løs, var da han jaktet på ruteflyet til København. Eller som hunden som var så hundeaggresiv at koblingen etterhvert gikk på de som var i andre enden av båndet. Det er en grunn til å skaffe seg malle og det er et behov for en heftig hund. Det er 365 andre grunner til å ikke gjøre det.

[Poter]

Aussie kan nok passe fint til det du beskriver, men kan være greit å styre unna de største/groveste utstillingsvariantene med tanke på agilityen. Det eneste med aussien er at den har vokt og skarphet i seg, så greit å være obs på det og finne fra gode linjer med god mentalitet. Det har vært (er?) en del dårlig avl på aussien, så man får lete litt for å finne en god en.

Labradorer er jo trivelige, men de hevder seg ikke akkurat i agility Kanskje ei lita og nett tispe vil kunne gjøre det bra, så kan jo være verdt å sjekke ut. Har du vurdert jaktgolden? Der selges det til de som vil ha en sportshund og flere brukes i ag og lp.

[mokken]

Jaktlab tispen jeg hadde var 22.5 kg når hun var i optimal konkurransekondisjon. Ingen bc men hun kom seg greit opp i h3 /ag2.

(Omplasseringshund, begynte med ag ved 4 1/2 års alder.)

[Poter]

Jaktlab tispen jeg hadde var 22.5 kg når hun var i optimal konkurransekondisjon. Ingen bc men hun kom seg greit opp i h3 /ag2.

(Omplasseringshund, begynte med ag ved 4 1/2 års alder.)

Ja, men har inntrykk av at det er får jaktlabradoroppdrettere som vil selge til noen som ikke skal bruke hunden til jakt, derfor jeg ikke nevnte jaktvarianten

[simira]

Jeg kan beskrive hvordan det er å leve med maller jeg. Vi har hatt tre stk i hus og det kommer ikke flere. Noensinne. Når du aldri kan ha bikkja i noe annet enn førerline på 2 meter fordi alt over det medfører risiko for jakt. Når du går på ski med hunden, men må ha på munnkurv fordi den ikke skal jakte på andre skiløpere eller spise hunder du passerer. Når du ikke kan ha hunden løs i hagen på sommeren fordi det finnes andre dyr i terrenget. Selv om hagen er inngjerdet forsvarlig. Når du har en hundegård som er 2.20m høy og mallen hopper med hodet over kanten. Når du vet at om du anskaffer katt, så er det med flere liv som innsats. Når du fjerner ringeklokken fordi ingen kommer innenfor døren uten at du er klar over det likevel. Når valpen på 6 mnd blir borte i et døgn på elgjakt og du bare hører losen i det fjerne. Siste gangen mallen var løs, var da han jaktet på ruteflyet til København. Eller som hunden som var så hundeaggresiv at koblingen etterhvert gikk på de som var i andre enden av båndet. Det er en grunn til å skaffe seg malle og det er et behov for en heftig hund. Det er 365 andre grunner til å ikke gjøre det.

Dette er mye av det jeg har tenkt og grunnen til at jeg har utelukket rasen for min del. Men ingen av mallene jeg har møtt de siste par årene har vært slik. Det har vært (relativt) sosiale, kontrollerbare hunder som slapper av når de ikke er på jobb, og ikke sitter i beinet på deg om de har en dag eller to uten aktivitet. Er det rasen, folkene eller forventningene som er annerledes? Er det så mye av hverdagen deres jeg ikke ser, selv om de fungerer fint på treff og kurs? Er avlen endret med tanke på en mer tilpasset familiehund?

Jeg har nok fortsatt ikke behov for den heftigheten man får med en malle, men man kan jo drømme.

[Guest Gråtass]

Dette er mye av det jeg har tenkt og grunnen til at jeg har utelukket rasen for min del. Men ingen av mallene jeg har møtt de siste par årene har vært slik. Det har vært (relativt) sosiale, kontrollerbare hunder som slapper av når de ikke er på jobb, og ikke sitter i beinet på deg om de har en dag eller to uten aktivitet. Er det rasen, folkene eller forventningene som er annerledes? Er det så mye av hverdagen deres jeg ikke ser, selv om de fungerer fint på treff og kurs? Er avlen endret med tanke på en mer tilpasset familiehund?

 

Jeg har nok fortsatt ikke behov for den heftigheten man får med en malle, men man kan jo drømme.

Dette kan ikke jeg svare på. Jeg har kun kontakt med en malle oppdretter nå og de selger hunder primært til bruks og sport.

Min erfaring med maller er selvfølgelig farget av å ha individer som var svært krevende. De fikk mye mosjon og mental stimuli. De var avslappede rolige hunder inne hjemme. Men det var hunder som var på jobb hvert minutt de var utenfor døra. Hvis man trenger hunder med mye alvor, god dose skarphet, en avsindig jaktlyst og et mot som matcher fysikken, så er malle en perfekt hund.

[Pringlen]

Jeg kan beskrive hvordan det er å leve med maller jeg. Vi har hatt tre stk i hus og det kommer ikke flere. Noensinne. Når du aldri kan ha bikkja i noe annet enn førerline på 2 meter fordi alt over det medfører risiko for jakt. Når du går på ski med hunden, men må ha på munnkurv fordi den ikke skal jakte på andre skiløpere eller spise hunder du passerer. Når du ikke kan ha hunden løs i hagen på sommeren fordi det finnes andre dyr i terrenget. Selv om hagen er inngjerdet forsvarlig. Når du har en hundegård som er 2.20m høy og mallen hopper med hodet over kanten. Når du vet at om du anskaffer katt, så er det med flere liv som innsats. Når du fjerner ringeklokken fordi ingen kommer innenfor døren uten at du er klar over det likevel. Når valpen på 6 mnd blir borte i et døgn på elgjakt og du bare hører losen i det fjerne. Siste gangen mallen var løs, var da han jaktet på ruteflyet til København. Eller som hunden som var så hundeaggresiv at koblingen etterhvert gikk på de som var i andre enden av båndet. Det er en grunn til å skaffe seg malle og det er et behov for en heftig hund. Det er 365 andre grunner til å ikke gjøre det.

Bortsett fra å være dust med folk og andre bikkjer, er dette en beskrivelse av helt normal hund i min bok

[Guest 2ne]

Bortsett fra å være dust med folk og andre bikkjer, er dette en beskrivelse av helt normal hund i min bok

Og hva betyr vel litt dust med folk og andre bikkjer, sånn egentlig? Det gir jo litt spenning i hverdagen.

[Pringlen]

Og hva betyr vel litt dust med folk og andre bikkjer, sånn egentlig? Det gir jo litt spenning i hverdagen.

Ehh, ja, sånn kan man helt klart også se det Kjenner dem som er helt inne i DET livet, og de har ikke maller...

[Milla og Aurora]

Tusen takk for alle rådene, dette hjelper veldig på rasevalg, blir jo ikke før om en god del år, men jeg liker å ha ting klart;)

Malle hadde egentlig vært drømmehunden, men vi får se om den passer like godt inn om 5-8 år. Kelpie er en veldig sterk nummer to, med border Collien hengende etter;)

Men nå lurer jeg på noe, jeg kan vel med en gang si at jeg ønsker en arbeidshest av en hund, noe jeg ikke har i dag. Kjenner også flere BC, som ikke synes at det er noe gøy å jobbe, selvsagt er jo alle ulike, men når man ser på et kull og er med dem, er det noen "tester" man kan gjøre for å finne ut hvem som er mest arbeidsvillig?

[Malamuten]

Dette er mye av det jeg har tenkt og grunnen til at jeg har utelukket rasen for min del. Men ingen av mallene jeg har møtt de siste par årene har vært slik. Det har vært (relativt) sosiale, kontrollerbare hunder som slapper av når de ikke er på jobb, og ikke sitter i beinet på deg om de har en dag eller to uten aktivitet. Er det rasen, folkene eller forventningene som er annerledes? Er det så mye av hverdagen deres jeg ikke ser, selv om de fungerer fint på treff og kurs? Er avlen endret med tanke på en mer tilpasset familiehund?

Jeg har nok fortsatt ikke behov for den heftigheten man får med en malle, men man kan jo drømme.

Nei, maller flest er ikke sånn. En normal (bruks)malle er en ganske normal hund. De vil mye, har en del meninger, vokt og kan ha mye jakt, men i bunn å grunn fortsatt en ganske normal hund. Dessverre er det jo ganske mange dårlige maller, så faren for å få en dårlig en (i en eller annen grad) er nesten større enn sannsynligheten for å få en sånn en som man helst vil ha. Det er jo mange nivå av dårlige da, alt fra store mentale brister til mindre utfordringer i hverdagen.

Tusen takk for alle rådene, dette hjelper veldig på rasevalg, blir jo ikke før om en god del år, men jeg liker å ha ting klart;)

Malle hadde egentlig vært drømmehunden, men vi får se om den passer like godt inn om 5-8 år. Kelpie er en veldig sterk nummer to, med border Collien hengende etter;)

Men nå lurer jeg på noe, jeg kan vel med en gang si at jeg ønsker en arbeidshest av en hund, noe jeg ikke har i dag. Kjenner også flere BC, som ikke synes at det er noe gøy å jobbe, selvsagt er jo alle ulike, men når man ser på et kull og er med dem, er det noen "tester" man kan gjøre for å finne ut hvem som er mest arbeidsvillig?

Sånn er det med alle, jeg har en malle som helst ligger på ryggen i sola og koser seg, som jeg knapt nok får til å løpe etter en ball. Første steg uansett rase er jo å finne rett kull. Kull fra linjer med dokumenterte bruksegenskaper og ikke et tilfeldig bakgårdsoppdrett. Deretter så gjelder det jo å se på valpenene. Hvem som er mest aktiv, hvem som er mest frempå, nysgjerrig, lekelyst osv Selve arbeidslysten er vell vanskelig og teste, men du kan jo ihvertfall sjekke hvem som er lettest å motivere, gjennom lek, mat osv.

Edit: En bc er ikke noe mindre arbeidsvillig enn en malle, men rasen bc er også delt så man er her også avhengig av å kjøpe hund fra rett plass.