Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en terv som er slik. Han løper mot dem mens han bjeffer, stopper rett forran dem og bjeffer skikkelig til jeg sier det er ok, eller til han kjenner igjen personen. Ikke noe han får lov til, men vanskelig å kontrollere slikt.

Det er jo mange Terver som har mye vokt i seg også, men de fleste vil ikke gå på, men heller stå og bjeffe. Det er mange Maller som faktisk kan finne på å gå på. Hun jeg beskrev der oppe har heldigvis ikke den egenskapen at hun går på mennesker, hun er for feig til det, men de "ordentlige" Mallene (mange av dem), som er etter rene brukslinjer, de er mer skumle på det viset. Har jeg hørt. Rett på meg om det er feil-

Skrevet

Altså, det trur jeg må være den mest feilaktige uttalelsen jeg noensinne har hørt når det gjelder hunderaser. :blink:

For å si det sånn: Hvis du vil ha en hund du kan gjøre nærmest akkurat hva du vil med, og du liker høyenergiske gjeterhunders intensitet, så kjøper du deg en kelpie etter foreldre med dokumenterte resultater. Selvsagt finnes det kelpier også som ikke egner seg som konkurransehunder, men sjøl en "dårlig" kelpie vil være ca titusen millioner ganger lettere å trene med enn en husky. :D

Jeg overlater til dem som lever med rasen å si noe mer, men jeg trur du bør stramme opp kildene dine litt.

Sånn omtrent det jeg tenkte også. Joda mine Siberians kan være både lærevillige og treningsvillige de, i sånn typ 5-10minutter :lol: Og vil de ikke, ja så vil de ikke. Da hjelper det ikke med verdens beste godbiter eller leke. Dessuten er de ikke så fokusert på lek med gjenstand. Det kan helt sikkert trenes opp fra de er valper, men du verden hvor mye lettere det ville være med en hund som har gjenstandsinteresse inne uten at man må gjøre noe for det!

Spor kan de funke godt til da riktignok, de har ofte en høy viltinteresse...

Nå har jeg ingen direkte erfaring med kelpie selv, men jeg har jo kjent til rasen sånn litt på avstand i mange år. Og jeg vil helt klart si de er MYE nærmere en BC enn en hvilkensomhelst husky som jeg har møtt på, og jeg har møtt mange huskier (flest Siberians da, ikke så mange AH)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har inntrykk av at mallen, jevnt over, er skarp og mye hund, samtidig som den er kjapp og førerorientert. Det er jo en belger, men den heftigste av dem og avla heftigere også. I mine øyne, litt overdrevet heftig mtp at det strengt tatt ikke skal være noen forskjell på de 4 belgerne annet enn pelsen, men sånn er verden og det er en annen diskusjon.

Allikevel mener jeg at man ikke må være et overmenneske for å ha en, hvis man vet hva man kjøper, er forberedt på hvilke egenskaper den har og liker gemyttet. Jeg har inntrykk her fra forumet at folk flest mener belgere på generelt grunnlag er hunder for overmennesker og er for heftige alle sammen, også terver. Det er ikke mitt inntrykk av dem, og de anbefales oftere her inne nå enn for et år siden.

Jeg tenker at det handler om smak. Jeg liker ikke alle typer hunder, og det jeg synes er mye er ikke det samme som andre synes er mye. Oppførsel jeg synes er teit, ubehagelig eller utrivelig kan andre like eller ikke ha noe imot. Det noen synes er aktive hunder kan jeg synes er daffe hunder. Jeg har terv og ikke bc, selv om begge kunne passet til mitt bruk.

Jeg holder fast på at hun burde møte individer av de ulike rasene og avgjøre etter det, siden de hun ønsker på mange måter er ganske like, men på mange måter ulike også.

For øvrig er det verdt å titte på terv også hvis du liker malle. :) Mye bra der, og flere oppdrettere og hunder å velge mellom i Norge enn malle.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har inntrykk av at mallen, jevnt over, er skarp og mye hund, samtidig som den er kjapp og førerorientert. Det er jo en belger, men den heftigste av dem og avla heftigere også. I mine øyne, litt overdrevet heftig mtp at det strengt tatt ikke skal være noen forskjell på de 4 belgerne annet enn pelsen, men sånn er verden og det er en annen diskusjon.

At forskjellen sitter i pelsen og ikke i mentaliteten, er en teoretisk forskjell. I praksis så er det forskjeller, blant annet hva for slags fokus og bruk de avles etter.

Allikevel mener jeg at man ikke må være et overmenneske for å ha en, hvis man vet hva man kjøper, er forberedt på hvilke egenskaper den har og liker gemyttet. Jeg har inntrykk her fra forumet at folk flest mener belgere på generelt grunnlag er hunder for overmennesker og er for heftige alle sammen, også terver. Det er ikke mitt inntrykk av dem, og de anbefales oftere her inne nå enn for et år siden.

En belger er ikke en belger, det er knapt nok sånn at en terv er en terv. Man må ikke være overmenneske for å kunne ha belger, enten de er sånn eller slik, men det er ikke en rase for alle. De tenker fort, de reagerer fort, og mange tar det og det at de er aktive som stress, og det er det ikke alle som trives med.

Men det som forundrer meg, er at folk som bare skal ha hund til hobby, støtt og stadig skal se på bruks- og arbeidslinjer. En god terv er en mer enn bra nok belger til hobbybruk, og de er både forholdsvis enkle å finne, og forholdsvis greie å leve med i hverdagen. Hvorfor skulle man da anbefale bruksavla malle, som strengt tatt er for spesielt interesserte?

Skrevet

At forskjellen sitter i pelsen og ikke i mentaliteten, er en teoretisk forskjell. I praksis så er det forskjeller, blant annet hva for slags fokus og bruk de avles etter. 

 

En belger er ikke en belger, det er knapt nok sånn at en terv er en terv. Man må ikke være overmenneske for å kunne ha belger, enten de er sånn eller slik, men det er ikke en rase for alle. De tenker fort, de reagerer fort, og mange tar det og det at de er aktive som stress, og det er det ikke alle som trives med. 

 

Men det som forundrer meg, er at folk som bare skal ha hund til hobby, støtt og stadig skal se på bruks- og arbeidslinjer. En god terv er en mer enn bra nok belger til hobbybruk, og de er både forholdsvis enkle å finne, og forholdsvis greie å leve med i hverdagen. Hvorfor skulle man da anbefale bruksavla malle, som strengt tatt er for spesielt interesserte? 

Vi er helt enige.

I teorien, og opprinnelig, skal malle, laek og langhår være like på innsida, men sånn er det ikke i praksis.

Ville ikke anbefalt bruksavlet belger til hobbybruk (ag, LP, rally osv), men en god familiebelger er et godt alternativ.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har god kunnskap om kelpie, men jeg vil tro at de er mye av det samme som en terv eller gronne, men ganske mye mindre. Den ene jeg har møtt er superkjapp på ag-banen og en morsom sak :)

Skrevet

Det er jo mange Terver som har mye vokt i seg også, men de fleste vil ikke gå på, men heller stå og bjeffe. Det er mange Maller som faktisk kan finne på å gå på. Hun jeg beskrev der oppe har heldigvis ikke den egenskapen at hun går på mennesker, hun er for feig til det, men de "ordentlige" Mallene (mange av dem), som er etter rene brukslinjer, de er mer skumle på det viset. Har jeg hørt. Rett på meg om det er feil-

Har det samme inntrykket jeg og (:

Hos min går det mye på selvtillit, han har litt for mye av det, og jeg tviler ikke et sekund på at han hadde gått på om det var nødvendig.

Da vi fikk en ruset person i leiligheten måtte jeg holde han godt igjen, hvis ikke hadde han gått på fyren. Da bare 6 mnd gammel.

Og han er fra "show"-linjer xD

Skrevet

Er de virkelig så heftige? Uansett linjer?

Jeg spør, fordi jeg har tittet på rasen selv, liker det jeg ser veldig godt, men tenker at jeg aldri i verden kunne hatt en slik hund med mine begrensninger. Men i det siste har jeg møtt/hørt om flere som har malle til hobbyhund, og som ikke gjør veldig mye mer med dem enn jeg gjør i gode perioder, og ikke noe mer enn folk flest jeg kjenner som driver aktivt med hund på hobbybasis, dvs ukentlige treninger i lp, ag, osv, samt "normal lengde" turer for folk som er i full jobb.

Alle maller er ikke så heftige, men en rasetypisk malle vil ha mange egenskaper som man rett og slett ikke har behov for, og som potensielt kan skap store problemer i hundeholdet. Skarphet, vokt, ekstremt raske reaksjoner, jakt, høy byttedrift, osv. Med mindre man har bruk for slike egenskaper til sport eller tjeneste, så vil jeg på alle måter anbefale å skaffe en langhårsbelger, en schäfer eller en annen rase.

Jeg kjenner flere med malle jeg, og alle er generelt sett greie hunder, men de krever endel tilpasninger som man ikke trenger å tenke på med de fleste andre hunder, som kan ende opp med å bli ganske hemmende i forhold til hundeholdet med f. eks en BC eller en retriever.

Skrevet

Jeg kjenner flere med malle jeg, og alle er generelt sett greie hunder, men de krever endel tilpasninger som man ikke trenger å tenke på med de fleste andre hunder, som kan ende opp med å bli ganske hemmende i forhold til hundeholdet med f. eks en BC eller en retriever.

Kan du si noe om hva slags type tilrettelegging du tenker på? Det har jeg nemlig lurt litt på tidligere, nemlig. :)

Skrevet

Kan du si noe om hva slags type tilrettelegging du tenker på? Det har jeg nemlig lurt litt på tidligere, nemlig. :)

Tilrettelegging når barna har besøk, når man selv har besøk, munnkurv i situasjoner hvor man ikke har kontroll på omgivelsene, 100% båndtvang når hunden ikke er under kommando, passe på at det ikke er ting som kan forsvares liggende framme osv. Ting som man med en "vanlig" hund ikke tenker på.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Vi er helt enige.

I teorien, og opprinnelig, skal malle, laek og langhår være like på innsida, men sånn er det ikke i praksis.

Ville ikke anbefalt bruksavlet belger til hobbybruk (ag, LP, rally osv), men en god familiebelger er et godt alternativ.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har god kunnskap om kelpie, men jeg vil tro at de er mye av det samme som en terv eller gronne, men ganske mye mindre. Den ene jeg har møtt er superkjapp på ag-banen og en morsom sak :)

Strengt tatt har det vært store forskjeller, også innad variantene, helt fra starten. Utgangspunktet er en mellomstor flerbruks-gjeterhund med ståører. Ikke mer spesifisert enn det. At vi har akkurat de fire variantene vi har i dag går på at det var de som ønsket akkurat de farge- og pelsvariantene som vant frem i raseklubbene. Det var ikke bare utseendemessig det var forskjeller i starten heller, selv om nok hverken terv, groen eller malle var sånn som vi kjenner dem i dag og de ble blanda uten hensyn til farge lenge før de ble rase ;)

Tilrettelegging når barna har besøk, når man selv har besøk, munnkurv i situasjoner hvor man ikke har kontroll på omgivelsene, 100% båndtvang når hunden ikke er under kommando, passe på at det ikke er ting som kan forsvares liggende framme osv. Ting som man med en "vanlig" hund ikke tenker på.

Da tror jeg enten du kjenner folk med dårlige maller, eller folk med gode maller som ikke klarer å kontrollere egenskapene deres. Maller krever at du klarer å styre egenskapene deres og la dem vite at du tar kontroll og ikke bikkja. Men gode maller fungerer helt fint i hverdagen hos rett eier uten munnkurv.

Skrevet

Da tror jeg enten du kjenner folk med dårlige maller, eller folk med gode maller som ikke klarer å kontrollere egenskapene deres. Maller krever at du klarer å styre egenskapene deres og la dem vite at du tar kontroll og ikke bikkja. Men gode maller fungerer helt fint i hverdagen hos rett eier uten munnkurv.

Selvfølgelig krever de styring og kontroll, men å styre og kontrollere en malle er noe annet enn å styre og kontrollere en retriever, en BC eller en schäfer. Og jeg skrev ikke at munnkurv var en normalsituasjon, men at det i enkelte situasjoner kan være en nødvendighet. Forøvrig er det vel dessverre endel mindre gode maller ute og går, og en mindre god malle er igjen en mye farligere hund enn en mindre god retriever.

Jeg sier ikke at alle maller er sånn, men det er ikke hunden du kjøper dersom du skal drive med agility eller lydighet på hobbynivå uten å ha ambisjoner om noe mer. Det er litt som å kjøpe en sportsbil som går veldig fort men har dårlige kjøreegenskaper, når man egentlig trenger en traust stasjonsvogn.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Kan du si noe om hva slags type tilrettelegging du tenker på? Det har jeg nemlig lurt litt på tidligere, nemlig. :)

Jeg kan beskrive hvordan det er å leve med maller jeg. Vi har hatt tre stk i hus og det kommer ikke flere. Noensinne. Når du aldri kan ha bikkja i noe annet enn førerline på 2 meter fordi alt over det medfører risiko for jakt. Når du går på ski med hunden, men må ha på munnkurv fordi den ikke skal jakte på andre skiløpere eller spise hunder du passerer. Når du ikke kan ha hunden løs i hagen på sommeren fordi det finnes andre dyr i terrenget. Selv om hagen er inngjerdet forsvarlig. Når du har en hundegård som er 2.20m høy og mallen hopper med hodet over kanten. Når du vet at om du anskaffer katt, så er det med flere liv som innsats. Når du fjerner ringeklokken fordi ingen kommer innenfor døren uten at du er klar over det likevel. Når valpen på 6 mnd blir borte i et døgn på elgjakt og du bare hører losen i det fjerne. Siste gangen mallen var løs, var da han jaktet på ruteflyet til København. Eller som hunden som var så hundeaggresiv at koblingen etterhvert gikk på de som var i andre enden av båndet. Det er en grunn til å skaffe seg malle og det er et behov for en heftig hund. Det er 365 andre grunner til å ikke gjøre det.
Skrevet

Aussie kan nok passe fint til det du beskriver, men kan være greit å styre unna de største/groveste utstillingsvariantene med tanke på agilityen. Det eneste med aussien er at den har vokt og skarphet i seg, så greit å være obs på det og finne fra gode linjer med god mentalitet. Det har vært (er?) en del dårlig avl på aussien, så man får lete litt for å finne en god en.

Labradorer er jo trivelige, men de hevder seg ikke akkurat i agility :) Kanskje ei lita og nett tispe vil kunne gjøre det bra, så kan jo være verdt å sjekke ut. Har du vurdert jaktgolden? Der selges det til de som vil ha en sportshund og flere brukes i ag og lp.

Skrevet

Jaktlab tispen jeg hadde var 22.5 kg når hun var i optimal konkurransekondisjon. Ingen bc men hun kom seg greit opp i h3 /ag2. :)

(Omplasseringshund, begynte med ag ved 4 1/2 års alder.)

Skrevet

Jaktlab tispen jeg hadde var 22.5 kg når hun var i optimal konkurransekondisjon. Ingen bc men hun kom seg greit opp i h3 /ag2. :)

(Omplasseringshund, begynte med ag ved 4 1/2 års alder.)

Ja, men har inntrykk av at det er får jaktlabradoroppdrettere som vil selge til noen som ikke skal bruke hunden til jakt, derfor jeg ikke nevnte jaktvarianten :)

Skrevet

Jeg kan beskrive hvordan det er å leve med maller jeg. Vi har hatt tre stk i hus og det kommer ikke flere. Noensinne. Når du aldri kan ha bikkja i noe annet enn førerline på 2 meter fordi alt over det medfører risiko for jakt. Når du går på ski med hunden, men må ha på munnkurv fordi den ikke skal jakte på andre skiløpere eller spise hunder du passerer. Når du ikke kan ha hunden løs i hagen på sommeren fordi det finnes andre dyr i terrenget. Selv om hagen er inngjerdet forsvarlig. Når du har en hundegård som er 2.20m høy og mallen hopper med hodet over kanten. Når du vet at om du anskaffer katt, så er det med flere liv som innsats. Når du fjerner ringeklokken fordi ingen kommer innenfor døren uten at du er klar over det likevel. Når valpen på 6 mnd blir borte i et døgn på elgjakt og du bare hører losen i det fjerne. Siste gangen mallen var løs, var da han jaktet på ruteflyet til København. Eller som hunden som var så hundeaggresiv at koblingen etterhvert gikk på de som var i andre enden av båndet. Det er en grunn til å skaffe seg malle og det er et behov for en heftig hund. Det er 365 andre grunner til å ikke gjøre det.

Dette er mye av det jeg har tenkt og grunnen til at jeg har utelukket rasen for min del. Men ingen av mallene jeg har møtt de siste par årene har vært slik. Det har vært (relativt) sosiale, kontrollerbare hunder som slapper av når de ikke er på jobb, og ikke sitter i beinet på deg om de har en dag eller to uten aktivitet. Er det rasen, folkene eller forventningene som er annerledes? Er det så mye av hverdagen deres jeg ikke ser, selv om de fungerer fint på treff og kurs? Er avlen endret med tanke på en mer tilpasset familiehund?

Jeg har nok fortsatt ikke behov for den heftigheten man får med en malle, men man kan jo drømme.

Guest Gråtass
Skrevet

Dette er mye av det jeg har tenkt og grunnen til at jeg har utelukket rasen for min del. Men ingen av mallene jeg har møtt de siste par årene har vært slik. Det har vært (relativt) sosiale, kontrollerbare hunder som slapper av når de ikke er på jobb, og ikke sitter i beinet på deg om de har en dag eller to uten aktivitet. Er det rasen, folkene eller forventningene som er annerledes? Er det så mye av hverdagen deres jeg ikke ser, selv om de fungerer fint på treff og kurs? Er avlen endret med tanke på en mer tilpasset familiehund?

 

Jeg har nok fortsatt ikke behov for den heftigheten man får med en malle, men man kan jo drømme.

Dette kan ikke jeg svare på. Jeg har kun kontakt med en malle oppdretter nå og de selger hunder primært til bruks og sport.

Min erfaring med maller er selvfølgelig farget av å ha individer som var svært krevende. De fikk mye mosjon og mental stimuli. De var avslappede rolige hunder inne hjemme. Men det var hunder som var på jobb hvert minutt de var utenfor døra. Hvis man trenger hunder med mye alvor, god dose skarphet, en avsindig jaktlyst og et mot som matcher fysikken, så er malle en perfekt hund.

Skrevet

Jeg kan beskrive hvordan det er å leve med maller jeg. Vi har hatt tre stk i hus og det kommer ikke flere. Noensinne. Når du aldri kan ha bikkja i noe annet enn førerline på 2 meter fordi alt over det medfører risiko for jakt. Når du går på ski med hunden, men må ha på munnkurv fordi den ikke skal jakte på andre skiløpere eller spise hunder du passerer. Når du ikke kan ha hunden løs i hagen på sommeren fordi det finnes andre dyr i terrenget. Selv om hagen er inngjerdet forsvarlig. Når du har en hundegård som er 2.20m høy og mallen hopper med hodet over kanten. Når du vet at om du anskaffer katt, så er det med flere liv som innsats. Når du fjerner ringeklokken fordi ingen kommer innenfor døren uten at du er klar over det likevel. Når valpen på 6 mnd blir borte i et døgn på elgjakt og du bare hører losen i det fjerne. Siste gangen mallen var løs, var da han jaktet på ruteflyet til København. Eller som hunden som var så hundeaggresiv at koblingen etterhvert gikk på de som var i andre enden av båndet. Det er en grunn til å skaffe seg malle og det er et behov for en heftig hund. Det er 365 andre grunner til å ikke gjøre det.

Bortsett fra å være dust med folk og andre bikkjer, er dette en beskrivelse av helt normal hund i min bok :D

  • Like 1
Skrevet

Bortsett fra å være dust med folk og andre bikkjer, er dette en beskrivelse av helt normal hund i min bok :D

Og hva betyr vel litt dust med folk og andre bikkjer, sånn egentlig? Det gir jo litt spenning i hverdagen.

Skrevet

Og hva betyr vel litt dust med folk og andre bikkjer, sånn egentlig? Det gir jo litt spenning i hverdagen.

Ehh, ja, sånn kan man helt klart også se det :D Kjenner dem som er helt inne i DET livet, og de har ikke maller...

Skrevet

Tusen takk for alle rådene, dette hjelper veldig på rasevalg, blir jo ikke før om en god del år, men jeg liker å ha ting klart;)

Malle hadde egentlig vært drømmehunden, men vi får se om den passer like godt inn om 5-8 år. Kelpie er en veldig sterk nummer to, med border Collien hengende etter;)

Men nå lurer jeg på noe, jeg kan vel med en gang si at jeg ønsker en arbeidshest av en hund, noe jeg ikke har i dag. Kjenner også flere BC, som ikke synes at det er noe gøy å jobbe, selvsagt er jo alle ulike, men når man ser på et kull og er med dem, er det noen "tester" man kan gjøre for å finne ut hvem som er mest arbeidsvillig?

Skrevet

Dette er mye av det jeg har tenkt og grunnen til at jeg har utelukket rasen for min del. Men ingen av mallene jeg har møtt de siste par årene har vært slik. Det har vært (relativt) sosiale, kontrollerbare hunder som slapper av når de ikke er på jobb, og ikke sitter i beinet på deg om de har en dag eller to uten aktivitet. Er det rasen, folkene eller forventningene som er annerledes? Er det så mye av hverdagen deres jeg ikke ser, selv om de fungerer fint på treff og kurs? Er avlen endret med tanke på en mer tilpasset familiehund?

Jeg har nok fortsatt ikke behov for den heftigheten man får med en malle, men man kan jo drømme.

Nei, maller flest er ikke sånn. En normal (bruks)malle er en ganske normal hund. De vil mye, har en del meninger, vokt og kan ha mye jakt, men i bunn å grunn fortsatt en ganske normal hund. Dessverre er det jo ganske mange dårlige maller, så faren for å få en dårlig en (i en eller annen grad) er nesten større enn sannsynligheten for å få en sånn en som man helst vil ha. Det er jo mange nivå av dårlige da, alt fra store mentale brister til mindre utfordringer i hverdagen.

Tusen takk for alle rådene, dette hjelper veldig på rasevalg, blir jo ikke før om en god del år, men jeg liker å ha ting klart;)

Malle hadde egentlig vært drømmehunden, men vi får se om den passer like godt inn om 5-8 år. Kelpie er en veldig sterk nummer to, med border Collien hengende etter;)

Men nå lurer jeg på noe, jeg kan vel med en gang si at jeg ønsker en arbeidshest av en hund, noe jeg ikke har i dag. Kjenner også flere BC, som ikke synes at det er noe gøy å jobbe, selvsagt er jo alle ulike, men når man ser på et kull og er med dem, er det noen "tester" man kan gjøre for å finne ut hvem som er mest arbeidsvillig?

Sånn er det med alle, jeg har en malle som helst ligger på ryggen i sola og koser seg, som jeg knapt nok får til å løpe etter en ball. Første steg uansett rase er jo å finne rett kull. Kull fra linjer med dokumenterte bruksegenskaper og ikke et tilfeldig bakgårdsoppdrett. Deretter så gjelder det jo å se på valpenene. Hvem som er mest aktiv, hvem som er mest frempå, nysgjerrig, lekelyst osv :) Selve arbeidslysten er vell vanskelig og teste, men du kan jo ihvertfall sjekke hvem som er lettest å motivere, gjennom lek, mat osv. :)

Edit: En bc er ikke noe mindre arbeidsvillig enn en malle, men rasen bc er også delt så man er her også avhengig av å kjøpe hund fra rett plass.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...