Gå til innhold
Hundesonen.no

Woola og Elza. En rottweiler og en malinois.


Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle introdusere mine to små elsklinger her på forumet, for vi har sneket rundt i kulissene her leeeenge.

Woola er min tre år gamle rottweilertispe. Hun er min første egne hund, og jeg elsker henne over alt på jord.

IMG_6756.jpg

Hun er født 12.06.2012 og heter Lykkeheimens Ciara på stamtavlen. Hun var dessverre en del syk da hun var liten, noe vet mener at skyldes allergi, men er i dag en glad og stabil hund.

Woola elsker alt og alle og er veldig enkel å ha med å gjøre i hverdagen. Hun trenes i lydighet og spor og har forsøkt bittelitt IPO.

10616145_844059728938491_806391558410432

IMG_6747.jpg

Så er det det nyeste tilskuddet i lillefamilien. Ulvgaist Elza kom til verden 07.04.2015 og har bodd hos meg nå i en uke. Hun er en liten selvstendig tispe med uendelig mye livsglede. Hun er glad of tillitsfull og forteller mer enn gjerne rottisen hvordan hun vil ha ting. De to går veldig godt overens og er veldig like i både lekemåte og oppførsel generelt. Lille skal trenes hovedsaklig i IPO, men også andre grener innenfor RIK-programmet, lydighet, spor, bruks og kanskje NRH. Utover det får vi se hva tiden bringer :)

20150605_125359.jpg

IMG_20150606_103839.jpg

Vi er akkurat flyttet til Bergen, fra nord, så skal komme oss inn i en ny hundeklubb slik at vi får et nytt, godt nettverk rundt oss.

IMG_20150601_153356.jpg

:rofl:

  • Like 23
Skrevet

4 juli har vi i belgerklubben i Hordaland en sommerfest med grilling og kos om du ønsker å være med! (:

Da får du møtt klubbmedlemmene og kommet deg litt inn i miljøet også! ^^

  • Like 1
  • 8 months later...
Skrevet

På tide med en oppdatering her, ser jeg! 

Klarte nylig det kunststykket å slette hele mappa med bilder på telefonen min, så har mistet alle bilder fra Elza var valp. Store sorgen! :no:

Uansett, med oss går det bra! Vi har flytta hjem igjen til Nord, da jeg fikk tilbud om drømmejobben. Så da ble det et kort opphold i Bergen, dessverre. Men vi trives godt, hundene kan nå være mye løs i skogen og jeg kan gå i min egen verden uten å tenke på å møte på hunder eller folk. Nå jobber jeg turnus, og har mye fri, så hundene stortrives :) 

I tillegg har jeg kjøpt hus til meg og firbeiningene, så nå begynner ting å falle skikkelig på plass! Elza har rukket å bli 10 mnd og er like gal som alltid. Woola er sitt gamle jeg, stille og rolig og trives med bare litt lusking på tur. Her kommer noen bilder av ungene :wub:

20160228_151356.thumb.jpg.52c19ce1863e06

20160227_130323.thumb.jpg.a75666d7b3a732

IMG_20151018_225633.thumb.jpg.89d2d8e501

  • Like 11
Skrevet

Angående valpebildene, har du ikke postet bilder på forum, facebook og andre steder hvor du kanskje kan finne igjen en del av dem? Sendt dem på e-post til familie og venner? (isåfall ligger de kanskje i sendt-boksen din, eller de har dem kanskje enda)

Skrevet

Er ikke så veldig aktiv på forum eller på facebook. Noe ligger selvfølgelig der, og på instagram. Men ellers er det meste forsvunnet :icon_cry: 

Tenker det burde jo være en grei nok unnskyldning til å kjøpe ny valp? HEHEHEHEHEEE :P

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

I begynnelsen av april fylte lillungen ett år, noe som virker helt ufattelig! Skjønner ikke at det er et år siden allerede at jeg gikk å ventet på å få hente hjem reveenka. Et år fylt med fart og spenning, trening og tur. Den hunden er kilden til så mye latter i løpet av en uke, og jeg er sikker på at innimellom gjør hun sprell kun for å få meg til å le. Hun har akkurat vært alvorlig syk, så derfor hun er spinkel på noen av bildene. Frisk nå :ahappy:  Hipp hurra for Elza, måtte du leve evig :heart:

20160423_185405-1-1.jpg

20160304_121436_013_01-1.jpg

20160423_184629_007_01-1.jpg20160423_185329_005_01-1.jpg

20160423_185329_007_01-1.jpg20160423_184629_016_01-1.jpg

 

  • Like 8
  • 4 months later...
Skrevet

Tiden går, og Woola fylte fire år i juni :wub: Dagen ble feiret på best tenkelige måte, med laaaang tur innlagt matpause hvor vi delte litt niste og ellers massemasse kos. Rart å tenke på at til neste år regnes hun faktisk som seniorhund..

20160612_165958.jpg

Ellers går livet sin vante gang i nord, begynner å nærme seg vinterhalvåret her og temperaturene har sunket kraftig de siste ukene. Vi trener mye, har kjøpt masse kjettinger og hundene får jobbe med kroppen. Vi nyyyter lange løse turer i skogen hvor vi ikke møter folk og jeg begynner å gruer meg til elgjakta begynner med alt det medfører. Har faktisk tatt meg selv i å begynne å glede meg bittelitt til det kommer snø, slik at vi kan gå på skiturer med kakao og kose oss.

Legger med noen bilder til nestegang! :)

IMG_20160807_214613.jpg

20160901_130745.jpg

20160602_204506.jpg

20160819_150259.jpg

  • Like 4
  • 5 months later...
Skrevet

Er så lei vinter, mange minusgrader og snøøøøøøø i Nord-Norge :brr:

0834EBEF-EFE5-4840-A1AC-682BF4D5DBA4.jpg

E773F7B3-E924-4772-870C-1937392A466C.jpg

Haha, mongo :wub:

433F1414-1838-43D1-B051-6F83CACEF7C1.jpg

77A16BE1-E38F-4458-8F18-F6A67CD81696.jpg

Edit: på nederste bilde var det -22* på lydighetstrening. Det ble en effektiv time, si :D

VI VIL HA VÅR NÅ

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet

PsychoElza er fylt to år, og våren er kommet til nord! Kjærlighetserklæring følger :wub:

IMG_7739.thumb.JPG.1767c722c36d816e826efc346e6553a9.JPG

Ignorer mitt sure uttrykk, takk :sleep:

IMG_3002.thumb.JPG.8b083de661916fde85d6a96a429a89ca.JPG

18517993_10154421215381087_3545826792108420237_o.thumb.jpg.2becee0283ee06e3375809c470fd93d3.jpg

Foto: Gunn Anita Winkler

Elza begynner å vokse opp, hun har hatt en helt vanvittig utvikling det siste året og er blitt mye mer stabil. Fra å være veldig triggerhappy og lettantennelig med hint av anger management issues har hun nå en mye høyere toleransegrense, men å få henne dit har bokstavelig talt kostet blod, svette og tårer. Og ikke minst TID. Heldigvis har jeg gode treningskamerater! Hun er en skikkelig kul hund og jeg er veldig på spent på hvordan hun vil være om 1-1,5 års tid.
Hun er fortsatt full av f***, vanvittig mye fart, litt fjas, en del meninger og en god dose alvor. Å jobbe er det beste som finnes, og hun gjør hvasomhelst for en ball. Dog krever hun enormt mye trening, aktivisering og oppmerksomhet. Ting går fort og når hun er på jobb er det på ordentlig. Uendelig med arbeidskapasitet, hun bare går og går og går.

Jeg er veldig fornøyd med henne og ser frem til mange flere år med henne i hus :heart:

  • Like 5
  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...