Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammadalt hund


Debbie
 Share

Recommended Posts

Jeg er glad for at jeg har et tett bånd til hunden min. Men dette begynner å bli plagsomt.

Alle mine hunder har vært velcro hunder, selv om jeg har jobbet for at det ikke skal skje.

Denne hadde alle forutsetninger til å ikke bli det. Selvstendig som valp, ble stadig passet av andre, storkoste seg hos andre. Var rolig og fin( eh hun var valp da). Andre kunne leke med henne, ta henne med seg osv.

Og jeg tenkte at når bikkja var bikka 1 år så hadde ho skjønt tegninga.

Men her sitter jeg da med en hund som:

Ikke vil være med andre på tur.

Hvis hun blir hentet når jeg ikke er hjemme er det helt greit.

Stresser fælt hos den ene passeren( her er jeg usikker på om andre faktorer kan også spille inn)

For hun er svært avslappet hos mine foreldre, og er rolig og grei.

Piper og hyler hvis jeg går fra henne hos andre som holder henne.

Jeg har et lite lite hus, men går jeg på do går hun og legger seg og venter i rommet nærmest doen.

Har ingen problemer med å være hjemme alene, eller alene i hagen.

Sliter litt på felles dekk.

Har ingen problemer med å være i bur på stevne el

Men jeg vil jo ikke ha det slik. Tips og råd vil vi gjerne ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det at du har for mye fokus på det (virker det som) heller er med på å skape problemet? Varga er en mammadalt hund, og vi har aldri trent på noe annet, det er svært lite hun har vært hjemmefra uten meg, men hun har null problem med å slå seg til ro hos andre, når hun først er der, eller å gå på tur med andre, når jeg er ute av syne, selv om hun vegrer litt i starten om jeg er tilstede og de skal gå fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har også en sånn en. Han har problemer med å være lenge alene hjemme også han da. Opp til en time går greit og i bilen hvor lenge som helst. Men han ligger alltid utenfor dodøra (det gjør for så vidt den andre hunden min også) og venter. Han kan styre og pipe hos enkelte hundepassere. Andre er det ikke noe problem å bli forlatt hos (av en eller annen merkelig grunn går det greit hos folk som har gjeterhundtyper selv, men det kan jo være tilfeldig). Det er lite lyd i han når andre holder han og jeg går vekk, men han står bare å stirrer etter meg til jeg kommer tilbake. Jeg tror det bare er sånn han er jeg. Jeg har jo to hunder. Det betyr overhode ingen ting at den andre hunden min (som er verdens tryggeste alene) er der sammen med han når jeg går vekk. Det er bare jeg som betyr noe som selskap. Jeg ser ikke helt hvordan man kan forandre hvor knytta hunden er til en? Eneste er jo å trygge dem på å være alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det som er problemet, jeg vet ikke hvordan jeg skal trene det vekk.

Og er redd det kan bli et problem i fellesdekk oppover i klassene. Og det blir slitsomt for folk som skal passe henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min løsning var å gi signaler. Jeg begynte med å bruke "bli" (med håndsignal) hvis jeg reise meg for å hente vann, gå på do, eller dusje. Ting som hunden ikke trengte å bry seg med. Også sa jeg "kom" før jeg reiste meg dersom jeg skulle ta henne på tur, hente posten, lage mat til meg eller henne, og alle de andre tingene hun ønsket å være med på (hun liker å se på at jeg rydder, f.eks.). Da slapp hun å passe på, for jeg sa jo alltid i fra.

Det hjelper selvfølgelig ikke på alle problemene, men jeg så tydelig at stresset til hunden min gikk ned etter hvert som jeg lærte inn dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik en selv, og det er ingenting å gjøre med det, for de bare er sånn. Men man kan være veldig kosekvent og IKKE la hunden følge etter det rundt i huset, og generelt sett vær mer streng med kommandoene. Litt sånn: slutt å tull og hør etter. Øk din personlige sone og ikke la hunden klenge på deg. Du skal selv ta initiativ til kosen. Prøv å ikke bry deg om pipingen. Men ja, det kan være slitsomt til tider. Jeg har en annen hund som er helt motsatt av han, og det er litt deilig å ha en mer selvstendig hund. Men det negative er at de kan finne på å gjøre mer ting uten deg, mens mammadalten ALDRI vil stikke av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er litt sånn på den grensen der også, men jeg merket at da hun ble bodde hos noen andre over lengre tid (måneder), var hun mindre opptatt av meg da hun kom tilbake. Dog har ting gått tilbake slik de var, så hvor mye det ville hjelpe å la henne bo hos noen andre en stund vet jeg ikke. Min hund er jo gammel, din høres jo ung ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fellesdekken løser du med lydighet, lydighet og atter lydighet. I hverdagen så kan det nok hjelpe å trene på ting som krever selvstendighet, spor ol (akkurat det kan sikkert andre som kan mer om trening hjelpe mer med). Inne er heller ikke en god "bli liggende"kommando å forakte. Manimal har muligens noen artikler om hypertilknyttning, men det er nok mest konsentrert om seperasjonsangst som følge av det. Men der går det mye på å lære hunden at den klarer seg alene uten mor. Sove alene, ligge alene ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var helt ekstrem på meg. Selv om vi bodde i ett hus med tre andre personer var det ingen andre som var gode nok.

De tre årene jeg gikk på videregående hundelinja, var han med på skolen hver uke. Dette bedret seg litt i løpet av de tre årene, men ikke mye. Vi hadde heldigvis en hundepasser som han slappet veldig godt av hos.

Så jeg har egentlig ingen råd og tips. Jeg har prøvd mye, men fikk det ikke til. Men håper du finner en løsning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...