Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Whippeter fra racinglinjer finnes det omtrent ingen av i norge, og personlig ville jeg styrt unna. De er som regel større, de kan ha dårlig pels (mister pels på hals, ører, bryst og mage) og det jeg har hørt og sett ellers har som regel vært lite positivt.

 

 

Jeg vil i alle fall ikke beskrive italienerne som at de henger i taket. Det er vel helst myndefolk sin beskrivelse av dem? Litt som at en del whippeteiere sier at whippetene kan være ekstremt aktive som valper... :P Jeg har hatt en av de "ekstremt aktive whippetvalpene" og hun var en meget enkel og grei valp sammenlignet med andre valper jeg har vært med å oppdra (dvergpinscher, BC, retrievere). Yngste whippeten min var helt utrolig enkel som valp, så kontrastene mellom valpetiden på mine to var jo stor, men likevel har begge vært i kategorien enkel.

Jeg vil gjerne kommentere beskrivelsen av whippetvalper.. Jeg har hatt et par av den svært aktive typen, særlig sammenlignet med mange andre.. Det som gjerne gir størst kontrast er hvor Mye hund en slik whippetvalp er i forhold til en voksen whippet. Jeg er fra før vant med brukshunder med mye motor og derav kreative valper, og jeg vil ikke si at whippetvalper er mindre krevende på en del områder. Men igjen, de er jo enklere hunder fordi de er mynder enn feks en rottis.. Men hvis man bare har opplevd rolige voksne mynder, så kan en slik ekstremkrabat være en stor kontrast..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anbefaler en mellompuddel. Praktisk størrelse som ikke blir for liten og puslete Sosiale, morsomme og smarte hunder! Pelsstellt er litt hva du gjør det til, men selvsagt krever det mer enn en h

Har nesten gitt opp å finne en liten hyggelig mascot *følger med her*

Papillon/Phalene. Pelsen er ikke vanskelig, men de kan trenge et dekken eller noe om vinteren Noen individer har jo veldig godt med pels da, og jeg ser stadig papillons uten klær om vinteren.. Men d

Posted Images

Skrevet

Jeg vil gjerne kommentere beskrivelsen av whippetvalper.. Jeg har hatt et par av den svært aktive typen, særlig sammenlignet med mange andre.. Det som gjerne gir størst kontrast er hvor Mye hund en slik whippetvalp er i forhold til en voksen whippet. Jeg er fra før vant med brukshunder med mye motor og derav kreative valper, og jeg vil ikke si at whippetvalper er mindre krevende på en del områder. Men igjen, de er jo enklere hunder fordi de er mynder enn feks en rottis.. Men hvis man bare har opplevd rolige voksne mynder, så kan en slik ekstremkrabat være en stor kontrast..

Definitivt. Kontrasten mellom min aktive whippet valp/voksen var mye større enn kontrasten mellom DP valp/voksen eller BC valp/voksen var.

Skrevet

 

Definitivt. Kontrasten mellom min aktive whippet valp/voksen var mye større enn kontrasten mellom DP valp/voksen eller BC valp/voksen var.

Jepps.. Jeg var helt i sjokktilstand jeg med min første whippet i hus som valp.. Bare opplevd voksne, og der kom det værste bøllefrøet inn i hus og var virkelig høyt og lavt i over 1 år :-|

Men de var jo forsåvidt enkle, for de måtte bare få svi av litt energi.. Eller ha leker til å styre med inne osv.. Men de var jo mye hund liksom :lol: de merkes godt inne som valper :P særlig mtp at voksne bare er der :lol: da hun var ca 1,5-2 år, var det som det ble slått av en knapp og valpen ble voksen.. Merkeligste jeg har opplevd :lol:

Rottisen var jo like krevende som valp på en måte, men de fortsettet jo slik til hun var så og si dausjuk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Om jeg hadde funnet trivlige, sosiale foreldre dyr tror jeg faktisk jeg kunne tenkt meg en kineser som åttåthund. Ei venninne har ei frøken jeg passer en del, veldig herlig maskothund, eneste (store) minuset er at hun er reservert og usikker til nye folk og hunder... Men hun er herlig i hverdagen, er gladelig med et par timer i skogen, er ivrig og kan gjerne trenes med. Men har du en slapp dag, eller tre- er det null stress med sofakos og tisseturer. Tar liten plass og er lett og ha med, hun veier 3kg liksom, så hun orker jeg ikke å ha eget bur til i bila, ligger i buret med Milla, gjerne mellom føttene hennes og varmer seg! Om natta kryper hun under dyna og er skikkelig kosebamse :D

Også merker jeg ikke så my ekstra jobb med henne når jeg har høyaktivitetshund fra før.

Skrevet

Dsg SKAL jo være sosiale dyr, som går overens med alt og alle på "gården". Nå er Odin også kjip med andre hunder, men han er glad i både folk og hunder som han kjenner. De skal være trygge på seg selv og andre, og mange jeg kjenner er det. Noen er det ikke, og jeg ville vært litt nøye på oppdretter og gemytt på foreldre, men jeg har inntrykk av at det er bedre nå enn for noen år siden.

De er vakt- og jakthunder, og ganske årvåkne, og spretter fort opp når det skjer noe. Jeg kjenner en del som har endt opp med flere når de først har skaffet seg en. De er lettlærte, og ganske typiske "sirkushunder", spretne og lekne. Agility er typisk noe de trives med, men veldig allsidig, og har for eksempel vært brukt på rådyrjakt og spor. Så "rolig" er ikke et ord jeg vil bruke for å beskrive dem, men de kan lære å slappe av.

Med tanke på gemytt og helse ville jeg ihvertfall valg dsg lenge før kineser.

Skrevet

Jeg har lenge lekt med tanken på en liten maskothund, men ikke greid å finne en rase som passer til alle kriteriene mine.

Maskoten skal være sosial, trygg og trivelig. Den ska være frisk, lage lite lyd og helst ha kort pels. Den skal kunne godkjennes som besøkshund og ellers være med på det vi gjør fra før av.

Det som hadde vært perfekt var å ha en liten hund med labradorgemytt, men hvilken rase er det? Jeg liker heelere, men der er det mye ymse. Cavalier har et tiltalende gemytt synes jeg, men utseendemessig liker jeg dem ikke og de har jo også et helseproblem. Phalene er kule hunder, men pelsen er ikke ideell. Jeg liker veldig godt gemyttet til fransk bulldog og synes de er skikkelig herlige hunder. Kunne virkelig tenkt meg en sånn en, men der er det jo helsa igjen, da. Vet det skal finnes friske fraller med god pust, så det er jo en mulighet. Jeg liker også staffer veldig godt, men der er samkjønnsagressjonen. Vet ikke hvordan den vil være i hverdagen. Jeg har også vurdert puddel. Det som taler i mot den er vel pelsen, men jeg innbiller meg puddelens pels er lettere å ha med og gjøre enn f.eks phalene, det er jo tross alt bare å barbere den relativt kort. Whippet står på lista, selv om de blir hakket for stor. Welsh terrier er også på lista, selv om jeg er skeptisk til terriere generelt pga jaktinstinktet. Det som taler for welsh`en er at de er så hardføre og tåler en trøkk, det samme for staffen forsåvidt, som besøkshund vil de nok være fine siden de ikke så lett lar seg vippe av pinnen.

Er det noen andre raser jeg ikke har tenkt på eller har dere noe å si om de rasene jeg har nevnt? Jeg vet det er et stort sprik i rasene jeg har nevnt, men i en sånn her sonderingsfase blir det jo gjerne sånn :)

Har du sett på Podengo? En liten enten stri eller glatthår? Om du tenker terrier tåler du litt lyd? Dødskule små hunder. Italieneren også men de er jo mere skjøre :) En bekjent av meg sa det så fint om italienere: Små poteavtrykk høyt oppe på mennesket indikerer italienereier. Jo høyere opp på kroppen potemerkene er dess sikrere at det er en italienereier :D Stemmer ganske bra

Skrevet

Hannene kan bli såpass store, ja! Da er de bra kompakte!

Vil det være lurest med tispe siden jeg har hanhund (kastrert) fra før av?

Trivelig du tenker de kan passe fint inn hos meg :)

Det tror jeg ikke har så mye å si egentlig. Men hvis du er opptatt av trenbarhet har jeg inntrykk av at tispene er hakket mer konsentrerte enn hannene :)

Skrevet

Som andre har nevnt kan dvergpuddel være en fin kandidat til maskot. :) Her er min på hyttetur passe rufsete i pelsen, men siden pelsen ikke er lenger blir det minimalt med gress og lyng som fester seg og gjennombørsting er gjort på null komma niks. Nå har jeg min hund som regel i en veldig stram T60 eller selvklipt sportsklipp, så det er sjelden mye pels å børste på. Og for min del er det flere fordeler enn ulemper med å ha en pelsstellrase, du slipper røyting og du får en hund som blir ekstremt godt vant til å bli håndtert fra en tidlig alder og du slipper røyting - (mulig jeg skrev det siste to ganger.. :P ) :)

Jeg kan skrive side opp og ned om (dverg)puddelens fortreffelighet altså :) , men det er virkelig en fantastisk rase i en hendig størrelse. Dvergpudler kan veie fra 3 til 7 kg, jeg har aldri møtte en dverg som veier over 6 riktignok. Min veier 4,5 og er nett og lett i kroppen. 10402616_10152403808515831_7731295887280

  • Like 1
Skrevet (endret)

Prøver igjen :)

Får ikke sett dem nå heller :hmm:

Har du sett på Podengo? En liten enten stri eller glatthår? Om du tenker terrier tåler du litt lyd? Dødskule små hunder. Italieneren også men de er jo mere skjøre :) En bekjent av meg sa det så fint om italienere: Små poteavtrykk høyt oppe på mennesket indikerer italienereier. Jo høyere opp på kroppen potemerkene er dess sikrere at det er en italienereier :D Stemmer ganske bra

Ja, jeg har tenkt på podengoen, men det virker som de har et veldig høyt jaktinstinkt?

Det tror jeg ikke har så mye å si egentlig. Men hvis du er opptatt av trenbarhet har jeg inntrykk av at tispene er hakket mer konsentrerte enn hannene :)

Ok, fint å vite :)

Som andre har nevnt kan dvergpuddel være en fin kandidat til maskot. :) Her er min på hyttetur passe rufsete i pelsen, men siden pelsen ikke er lenger blir det minimalt med gress og lyng som fester seg og gjennombørsting er gjort på null komma niks. Nå har jeg min hund som regel i en veldig stram T60 eller selvklipt sportsklipp, så det er sjelden mye pels å børste på. Og for min del er det flere fordeler enn ulemper med å ha en pelsstellrase, du slipper røyting og du får en hund som blir ekstremt godt vant til å bli håndtert fra en tidlig alder og du slipper røyting - (mulig jeg skrev det siste to ganger.. :P ) :)

Jeg kan skrive side opp og ned om (dverg)puddelens fortreffelighet altså :) , men det er virkelig en fantastisk rase i en hendig størrelse. Dvergpudler kan veie fra 3 til 7 kg, jeg har aldri møtte en dverg som veier over 6 riktignok. Min veier 4,5 og er nett og lett i kroppen. 10402616_10152403808515831_7731295887280

Å, så søt! Skikkelig fin farge! Vet du hvordan dverghannene bruker å være i forhold til løpetid og tisper?

EDIT: Glemte å svare på disse to.

Kristiin, on 07 Jun 2015 - 01:47 AM, said:snapback.png

Om jeg hadde funnet trivlige, sosiale foreldre dyr tror jeg faktisk jeg kunne tenkt meg en kineser som åttåthund. Ei venninne har ei frøken jeg passer en del, veldig herlig maskothund, eneste (store) minuset er at hun er reservert og usikker til nye folk og hunder... Men hun er herlig i hverdagen, er gladelig med et par timer i skogen, er ivrig og kan gjerne trenes med. Men har du en slapp dag, eller tre- er det null stress med sofakos og tisseturer. Tar liten plass og er lett og ha med, hun veier 3kg liksom, så hun orker jeg ikke å ha eget bur til i bila, ligger i buret med Milla, gjerne mellom føttene hennes og varmer seg! Om natta kryper hun under dyna og er skikkelig kosebamse :D

Også merker jeg ikke så my ekstra jobb med henne når jeg har høyaktivitetshund fra før.

Har en kineser i klubben som er godkjent besøkshund. Hun er skikkelig populær! Først synes de eldre at hun ser ekkel ut, men når de får tatt på henne og kjent hvor varm hun er, er det greit. Hun krøller seg sammen i fanget deres og ligger bare der og nyyyter :)

Simira, on 07 Jun 2015 - 09:20 AM, said:snapback.png

Dsg SKAL jo være sosiale dyr, som går overens med alt og alle på "gården". Nå er Odin også kjip med andre hunder, men han er glad i både folk og hunder som han kjenner. De skal være trygge på seg selv og andre, og mange jeg kjenner er det. Noen er det ikke, og jeg ville vært litt nøye på oppdretter og gemytt på foreldre, men jeg har inntrykk av at det er bedre nå enn for noen år siden.

De er vakt- og jakthunder, og ganske årvåkne, og spretter fort opp når det skjer noe. Jeg kjenner en del som har endt opp med flere når de først har skaffet seg en. De er lettlærte, og ganske typiske "sirkushunder", spretne og lekne. Agility er typisk noe de trives med, men veldig allsidig, og har for eksempel vært brukt på rådyrjakt og spor. Så "rolig" er ikke et ord jeg vil bruke for å beskrive dem, men de kan lære å slappe av.

Med tanke på gemytt og helse ville jeg ihvertfall valg dsg lenge før kineser.

Synes de høres litt ut som heelere :) Tror kanskje de kan bli hakket for aktiv til å være maskot, men skal ikke avskrive dem helt.

Endret av Poter
Skrevet

..

Å, så søt! Skikkelig fin farge! Vet du hvordan dverghannene bruker å være i forhold til løpetid og tisper?

Takk :)

Dverg og toypudlene jeg kjenner er ikke hormontroll og min egen er ikke noe unntak. Han er er veldig grei og kan fint gå på tur (også løs) med tisper med løpetid uten å være en gris. I løpet av snart 8 år har han vært en kjønnsfrosk et fåtall ganger og da på helt spesifikke tisper. Dette er en myk rase med en sterkt inntoning på eieren sin - som de fleste selskapsraser, så sånn sett er det ikke den mest krevende rasen å oppdra. :)

Jeg tenker at om du vil bruke maskoten din som besøkshund så vil du få en del gratis om du velger klassiske selskapsraser. De er tross alt avlet frem for å ligge i fanget og nyte oppmerksomheten. Både puddel (mellom og dverg), bichon frisè/havanais, løvchen er gode kandidater sånn sett. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker totalt på en uke kanskje 5 min på pelsstell av min papillon :P Bader henne så og si aldri, men skyller av hvis hun har vært i søla. Full bad og føn gjør jeg kun ved spesielle anledninger. Pelsen er selvrensende. Klipper henne litt med effileringssaks bak ved behov for å unngå altfor lange fjoner. Min har jo gått det jeg vil påstå er en veldig god MH. Hun er ikke noe utypisk papillon. Dog litt rar siden hun er redd barn. Ellers er hun generelt tøff og veldig miljøsterk. :) Tror en papillon kunne passet deg bra, jeg :)

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels.

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk :)

  • Like 1
Skrevet

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels. 

 

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk :) 

Og jeg er enig med deg :)

Det er en skikkelig trivelig rase. Aldri vært borte i en så enkel hund som Leja. Hun kan gå og gå og gå, men sitter gjerne på fanget i timesvis. Vanvittig trofast og snill hund å ha i hus. Hun er litt sånn "født lydig" også synes jeg. Leker masse med rotta og ballen sin og henger som ei fille etter leker når vi trener. Matvrak uten like (ikke såå vanlig har jeg skjønt), og veldig lett å belønne.

Det jeg liker så godt med rasen er humøret. De er bare blide. Dog har min lille i alle fall masse personlighet og liker å bestemme selv. Hun er veldig klar når hun ikke liker ting - spesielt ovenfor andre hunder. Men hun slipper alle inn i huset her, har ikke ressursforsvar overhode.

Jeg synes så og si aldri jeg treffer dritale papillons lengre. De finnes helt klart, men mange er flinke til å avle på godt gemytt. De er jo opprinnelig nedavlet fra større spanielraser, og jeg synes de har litt av den samme spiriten.

Leja er veldig årvåken, på godt og vondt. Hun har lett for å ville varsle om litt mer enn det jeg synes er behagelig, men det har virkelig blitt så bra at det knapt er lyd annet enn når det ringer på døra. Konsekvent trening har løst den biten greit. Men det er i deres natur å varsle - det er det ikke noe å si på. Men det går an å "fikse" :)

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke lest så nøye gjennom alt, men første posten og litt innimellom, og hvis jeg ikke ser feil så er du villig til å barbere ned hunden? Isåfall vil jeg tro en amerikansk cocker kan passe ganske bra, holder min kortklipt, men ikke helt barbert. Bruker 2 timer en gang i måneden på hans klipp(han er en kråke å klippe...), barbert han ned en gang og det tok ikke mer enn en time, da slapp vi å klippe på to måneder :) En vanlig cocker kan også være noe!

Hvis du lurer på noe så spør, vet ikke om de er aktuelle overhode.

Skrevet

Jeg synes jo whippet virker som den perfekte maskothund. Nå kan jeg jo ikke si sånn fryktelig mye om hvordan det er å ha whippet, jeg har bare hatt min i litt over en uke, men har hatt ca de samme kriteriene som deg. Min skal også forhåpentligvis bli godkjent terapihund :) Foreløbig virker det bra, hun er veldig sosial ovenfor folk, tøff lita jente. Og så er hun jo veldig søt da :)

Ang. valpetid og sånt, så synes jeg Blitz er en enklere valp enn det schäferen var som liten, men klart, man merker jo at det er valp i hus. Hun er skikkelig turbo når hun er våken, men sånn er det jo med valp generelt tenker jeg. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg og blir som voksen :)

Man kan jo ikke unngå å bli litt forelska vel?

11392967_10206800796161010_4474686775807

  • Like 1
Skrevet

Takk :)

Dverg og toypudlene jeg kjenner er ikke hormontroll og min egen er ikke noe unntak. Han er er veldig grei og kan fint gå på tur (også løs) med tisper med løpetid uten å være en gris. I løpet av snart 8 år har han vært en kjønnsfrosk et fåtall ganger og da på helt spesifikke tisper. Dette er en myk rase med en sterkt inntoning på eieren sin - som de fleste selskapsraser, så sånn sett er det ikke den mest krevende rasen å oppdra. :)

Jeg tenker at om du vil bruke maskoten din som besøkshund så vil du få en del gratis om du velger klassiske selskapsraser. De er tross alt avlet frem for å ligge i fanget og nyte oppmerksomheten. Både puddel (mellom og dverg), bichon frisè/havanais, løvchen er gode kandidater sånn sett. :)

Høres jo bra ut! Er enig med deg i at det kan være lurt å velge en klassisk selskapsrase :) Jeg ønsker meg jo en liten "kosegris" :)

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels.

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk :)

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Og jeg er enig med deg :)

Det er en skikkelig trivelig rase. Aldri vært borte i en så enkel hund som Leja. Hun kan gå og gå og gå, men sitter gjerne på fanget i timesvis. Vanvittig trofast og snill hund å ha i hus. Hun er litt sånn "født lydig" også synes jeg. Leker masse med rotta og ballen sin og henger som ei fille etter leker når vi trener. Matvrak uten like (ikke såå vanlig har jeg skjønt), og veldig lett å belønne.

Det jeg liker så godt med rasen er humøret. De er bare blide. Dog har min lille i alle fall masse personlighet og liker å bestemme selv. Hun er veldig klar når hun ikke liker ting - spesielt ovenfor andre hunder. Men hun slipper alle inn i huset her, har ikke ressursforsvar overhode.

Jeg synes så og si aldri jeg treffer dritale papillons lengre. De finnes helt klart, men mange er flinke til å avle på godt gemytt. De er jo opprinnelig nedavlet fra større spanielraser, og jeg synes de har litt av den samme spiriten.

Leja er veldig årvåken, på godt og vondt. Hun har lett for å ville varsle om litt mer enn det jeg synes er behagelig, men det har virkelig blitt så bra at det knapt er lyd annet enn når det ringer på døra. Konsekvent trening har løst den biten greit. Men det er i deres natur å varsle - det er det ikke noe å si på. Men det går an å "fikse" :)

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Nå har jeg ikke lest så nøye gjennom alt, men første posten og litt innimellom, og hvis jeg ikke ser feil så er du villig til å barbere ned hunden? Isåfall vil jeg tro en amerikansk cocker kan passe ganske bra, holder min kortklipt, men ikke helt barbert. Bruker 2 timer en gang i måneden på hans klipp(han er en kråke å klippe...), barbert han ned en gang og det tok ikke mer enn en time, da slapp vi å klippe på to måneder :) En vanlig cocker kan også være noe!

Hvis du lurer på noe så spør, vet ikke om de er aktuelle overhode.

Jo, jeg kan fire på pelskravet, særlig hvis det handler om å barbere ned som f.eks på en puddel. Hvordan ser nedbarberte cockere ut? Eller klipper man dem ned?

Hvordan står det til med cockrene nå? Synes jeg hørt at det kan være en del ymse gemytt ute og gå nå? Hvordan er helsa? Hvor mye aktivitet trenger de? Jeg har bare møtt jaktcockere de siste årene og de er jo bare så sjarmerende!

Jeg synes jo whippet virker som den perfekte maskothund. Nå kan jeg jo ikke si sånn fryktelig mye om hvordan det er å ha whippet, jeg har bare hatt min i litt over en uke, men har hatt ca de samme kriteriene som deg. Min skal også forhåpentligvis bli godkjent terapihund :) Foreløbig virker det bra, hun er veldig sosial ovenfor folk, tøff lita jente. Og så er hun jo veldig søt da :)

Ang. valpetid og sånt, så synes jeg Blitz er en enklere valp enn det schäferen var som liten, men klart, man merker jo at det er valp i hus. Hun er skikkelig turbo når hun er våken, men sånn er det jo med valp generelt tenker jeg. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg og blir som voksen :)

Man kan jo ikke unngå å bli litt forelska vel?

11392967_10206800796161010_4474686775807

Det er noe eget med whipser! De er forresten fasinerende myke å ta på. Det er mange ting som taler til fordel for en whippet. Helse, pels, gemytt. Det som taler i mot er størrelsen også er ikke mannen min så veldig begeistret for dem. Ikke at det sistnevnte har mye å si, men det er jo greit at vi begge er enige om rasevalg :) Mulig han bare trenger å møte flere.

Du har en fra Alzenas, har du ikke? Var du og hentet din på Sortland? Hører gjerne mer om hvordan hundene der var :D Kan godt ta det på PM om du vil. Jeg har hatt kontakt med henne i vinter ang valp derfra, så hun vet jeg spekulerer :)

Skrevet

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Vanskelig å si, jeg er ikke helt inni miljøet lengre. Men jeg kan sende deg et par på PM som jeg har holdt et lite øye med de siste årene :)

Skrevet

Vanskelig å si, jeg er ikke helt inni miljøet lengre. Men jeg kan sende deg et par på PM som jeg har holdt et lite øye med de siste årene :)

Ja, takk, gjerne :)

Husker jeg traff en phalene da jeg tok Canis sin instruktørutdannelse for litt over ti år siden. Han var så sjarmerende! Virkelig en herlig hund. Eieren hans har ei til tispe som lever enda, hun må vel nærme seg tjue år nå, tror jeg!

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan tipse deg om noen jeg personlig liker. :) Men smaken er jo som baken da. Jeg liker den nette typen med silkelett pels, ikke den tyngre typen med tykkere pels og mer massiv kropp. 3-3,5 kg er liksom den størrelsen jeg foretrekker, mens andre liker dem nærmere 5 kg.

  • Like 1
Skrevet

Jo, jeg kan fire på pelskravet, særlig hvis det handler om å barbere ned som f.eks på en puddel. Hvordan ser nedbarberte cockere ut? Eller klipper man dem ned?

Hvordan står det til med cockrene nå? Synes jeg hørt at det kan være en del ymse gemytt ute og gå nå? Hvordan er helsa? Hvor mye aktivitet trenger de? Jeg har bare møtt jaktcockere de siste årene og de er jo bare så sjarmerende!

En engelsk cocker klipper man med saks for å unngå faner, en amerikaner kan man fint barbere(får tykkere pels etterhvert, men hvis man kun skal stille et fåtall ganger/ikke skal stille så er det problemet ute av verdenen) :) I tråden vår kan du se bilder av Elvis nybarbert, vi velger å ikke barbere beina, de bruker vi saks på. På wikipedia fant jeg en som var helbarbert http://commons.wikimedia.org/wiki/File:American_Cocker_Spaniel_portrait..jpg

Nedbarbert engelsk cocker http://lyslilla.blogspot.no/2014/03/sofa-for-liten-og-sofa-for-stor.html

Amerikaneren har meg bekjent et bra gemytt, de kan være ganske sære og ha egne meninger, men som kosehund/maskot er ikke det noe problem. Engelskmannen har hatt litt problemer med gemyttet, spesielt de røde, men etter fokusert avl på å få vekk svakheter er det virkelig på bedringens vei! Den triveligste engelske cockeren jeg kjenner er forøvrig rød ;) Begge er stort sett sosiale og trivelige, men det finnes dessverre individer som er nervøse og veike... Amerikaneren har generelt god helse, det går vel igjen på de fleste av spanielene.

Amerikaner: Lite kjent HD og AD. Alle hunder som går i avl skal øyelyses, katarakt, glaukom og PRA er lite utbredt. Cherry eye er ikke uvanlig, men lar seg enkelt korrigere, og plager ikke hunden nevneverdig(kanskje eieren mer, som ikke liker øyegrums som renner). Elvis har kirurgisk korrigert cherry eye, øynene renner, men hovedsaklig pga tette tårekanaler. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også kjent, men et relativt lite problem. Aktivitet er igrunn det man gjør det til. Kjenner mennesker som går en times tur om dagen, hundene er fornøyde, min egen får to turer om dagen på en time. Han får også agility og lydighetstrening. Det er han vant til, så uten det blir han litt masete de første ukene, men så går det seg til. Sofakosing er noe av det beste som finnes!

Engelsk: Krav om kjent HD-status hos foreldre, lite med HD på de som er røntget. Cockere med langhårede ører er mer disponert for øreproblemer enn hunder med barberte ører. Igrunn kan jeg gjenta det meste fra amerikaneren, bortsett fra cherry eye :P

Skrevet

Blir spennende å se hva du ender opp med :ahappy: Løwchen står øverst på min liste når den tid kommer, men pudlene, spesielt en Sølvekopi, er ikke langt unna.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan tipse deg om noen jeg personlig liker. :) Men smaken er jo som baken da. Jeg liker den nette typen med silkelett pels, ikke den tyngre typen med tykkere pels og mer massiv kropp. 3-3,5 kg er liksom den størrelsen jeg foretrekker, mens andre liker dem nærmere 5 kg.

Ja, takk, det hadde vært kjekt!

Har forresten hørt med ei som har hatt phalene i mange år, hun mener at de kanskje ikke helt vil egne seg som besøkshunder da de ikke bestandig er like glad i håndtering. Hva er deres erfaring med det?

En engelsk cocker klipper man med saks for å unngå faner, en amerikaner kan man fint barbere(får tykkere pels etterhvert, men hvis man kun skal stille et fåtall ganger/ikke skal stille så er det problemet ute av verdenen) :) I tråden vår kan du se bilder av Elvis nybarbert, vi velger å ikke barbere beina, de bruker vi saks på. På wikipedia fant jeg en som var helbarbert http://commons.wikimedia.org/wiki/File:American_Cocker_Spaniel_portrait..jpg

Nedbarbert engelsk cocker http://lyslilla.blogspot.no/2014/03/sofa-for-liten-og-sofa-for-stor.html

Amerikaneren har meg bekjent et bra gemytt, de kan være ganske sære og ha egne meninger, men som kosehund/maskot er ikke det noe problem. Engelskmannen har hatt litt problemer med gemyttet, spesielt de røde, men etter fokusert avl på å få vekk svakheter er det virkelig på bedringens vei! Den triveligste engelske cockeren jeg kjenner er forøvrig rød ;) Begge er stort sett sosiale og trivelige, men det finnes dessverre individer som er nervøse og veike... Amerikaneren har generelt god helse, det går vel igjen på de fleste av spanielene.

Amerikaner: Lite kjent HD og AD. Alle hunder som går i avl skal øyelyses, katarakt, glaukom og PRA er lite utbredt. Cherry eye er ikke uvanlig, men lar seg enkelt korrigere, og plager ikke hunden nevneverdig(kanskje eieren mer, som ikke liker øyegrums som renner). Elvis har kirurgisk korrigert cherry eye, øynene renner, men hovedsaklig pga tette tårekanaler. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også kjent, men et relativt lite problem. Aktivitet er igrunn det man gjør det til. Kjenner mennesker som går en times tur om dagen, hundene er fornøyde, min egen får to turer om dagen på en time. Han får også agility og lydighetstrening. Det er han vant til, så uten det blir han litt masete de første ukene, men så går det seg til. Sofakosing er noe av det beste som finnes!

Engelsk: Krav om kjent HD-status hos foreldre, lite med HD på de som er røntget. Cockere med langhårede ører er mer disponert for øreproblemer enn hunder med barberte ører. Igrunn kan jeg gjenta det meste fra amerikaneren, bortsett fra cherry eye :P

Takk for svar!

Blir spennende å se hva du ender opp med :ahappy: Løwchen står øverst på min liste når den tid kommer, men pudlene, spesielt en Sølvekopi, er ikke langt unna.

Ja, det blir spennende å se hva det blir til! En del er jo avhengig av hvordan det går med Eines skade. Hvis han blir helt frisk, vil det være plass til en maskot eller en trekkhund, men hvis han blir å være plaget, må det nok en ny jaktlabrador inn i huset. Så mye er avhengig av det. Håper vi kan få svar på det nå før sommerferien!

Ellers på maskotlista tror jeg det ser sånn ut, ikke i prioritert rekkefølge:

- fransk bulldog (det er det jeg ønsker meg mest, en frisk en, sådan)

- stafforshire bullterrier

- dverg puddel

- welsh terrier

- phalene/papillon

- cocker spaniel

- whippet

Også vil jeg sjekke kinesisk nakehund PP og løwchen nærmere, ja, og ikke minst bedlington!

Haha, det var vel omtrent de jeg startet ut med i tråden :P

  • Like 1
Skrevet

Hva med en kjekk liten omplasseringshund gjennom f.eks en raseklubb? Sånne som ikke er atferds-kasteball-FOD-greier, men som er litt dårlig kjemi eller bare uheldige tilfeldigheter. Så vet du hva du får ang bjeffing og sånt? Å alliere seg med noen oppdrettere er sikkert også en god ide, kanskje de har den rette hunden :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...