Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kenzie har blitt 7 måneder, og innen nå hadde jeg håpet at den ekstreme bilsyken ville avta litt. Den gang ei. Vi trener mye på å kjøre bil i korte strekninger, og det har vi gjort siden vi fikk henne. Første bilturen var turen hjem fra oppdretter, det gikk kjempefint. Det gikk også fint den første stunden vi hadde henne, helt til hun plutselig en dag ikke taklet det lenger, rundt 3 mnd-alder.

Nå begynner hun å sikle bare hun sitter i bilburet, og om vi kjører 50m. Sitter hun framme med oss kan det gå greit en stund, men også da begynner siklingen rimelig kjapt. For å ta et eksempel satt hun på fanget mitt fra hotellet og bort til utstillingen vi var på i går, det tok 10 minutt og hun siklet da vi hadde kjørt 200m. Av og til virker det som om det kan gå bra, null sikling, men så - som lyn fra klar himmel - spyr hun :| Dette er utrolig kjedelig da hun i utgangspunktet er så lettvind å ha med seg overalt, men så begrenser dette en del. Hun blir kjempedårlig, og det er heller ikke så gøy å stadig måtte tørke sikkel og i verste fall spy bare av en liten biltur. Hvertfall ikke gøy de gangene vi må reise lenger for kurs og utstillinger, som hun egentlig liker veldig godt å være med på, men som gjør henne kjempedårlig.

Vi har prøvd det meste, vi trener på å kjøre i korte strekninger med stopp for lufting, men hun begynner som sagt siklinga allerede etter 50m. Jeg har kjøpt tabletter av veterinæren, de heter Cerenia, er dritdyre og hjelper ikke en dritt :sweat: Eller, det er en stund siden hun har spydd, og om det er en tilfeldighet eller tablettenes fortjeneste er jeg usikker på, men siklinga er likevel helt ille og hun blir altså fremdeles kvalm, mister matlyst og blir helt gåen.

Vi fikk tips om å bygge opp i buret med en dyne som gjør at hun synker litt nedi og dermed får et mer stabilt underlag, samt legge teppe over. Heller ikke dette har hjulpet. Noen har sagt at dette kan være en valpegreie som forsvinner like plutselig som det dukket opp - men jeg er litt fortvila nå, og veldig desperat.

Hva kan vi gjøre for å forhindre at hun blir bilsyk? Er det noen som har noen lure tips og triks? Alt av råd tas i mot med stor takk :heart:

Skrevet

Min gamle hund ble bilsyk fet første året eller noe. Men det ga seg av seg selv etterhvert, etter mange både korte og lengre kjøreturer.

Kjenner til ei sheltietispe som også sliter mye med bil... sikler og spyr av den minste tur. Hun stritter imot når hun ser bilen. På henne har det hjulpet å ha henne i baksetet, med sele. Også får hun bilsyketablett (samme som vi mennesker tar). Hun blir enda bilsyk, men jeg hat forstått det som at det hjelper godt på.

Skrevet

Kan det være at hun tidligere har blitt bilsyk, og derfor nå har dårlige assosiasjoner til bilturer? Tenker at kvalmen og siklingen hun nå har kan være stress og angst? Dersom det er balanseorganene som er underutviklet er det jo rart dersom kvalmedempende ikke fungerer, men kan jo såklart være at hun bare er riktig uheldig. Har du forsøkt å ha henne i tildekket bur? Hvordan planlegger du turene ift når hun spiser?

Skrevet

Det virker ikke som om hun har dårlige assosiasjoner til bilturer, for om vi åpner bildøra tar hun springfart og hopper inn, og er kjempeklar for tur! Sikkert fordi vi prøver å gjøre bilturene til positive opplevelser for henne, og hun veit at noe bra venter når vi er fremme. Hun virker ikke stressa i det hele tatt, roer seg fort og virker egentlig veldig komfortabel med hele bilturen, bortsett fra at hun alltid begynner å sikle. Hun får ikke mat på morgenen om vi skal kjøre bil, det resulterer alltid i spy. Og ja, vi har prøvd å ha buret tildekket, var det jeg mente med å ha teppe over men ser det ble litt uklart :)

Skrevet

Ett triks jeg har hørt en del folk forfekte: ha en bomullsbit i det ene øret hennes. Kjøp slike bomullspads til sminkefjerning, brett den to ganger (først i en halv, så i en kvart) og dytt dette så langt ned i øret som du kommer. La de sitte der til bilturen er over.

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd vanlige reseptfrie bilsyketabletter? De kan brukes til hund (postafen) og er ikke så dyre.

Jeg ville prøvd å funnet et medikament som fungerer, eventuelt kuttet ut bil en god stund. Kvalme er veldig selvforsterkende, så kvalmen i seg selv blir en betinget forsterker. Etterhvert kan hunden da gjerne bli kvalm av erfaring, fremfor egentlig bilsyke. Så jo flere ganger hunden erfarer å bli kvalm av å kjøre bil, jo verre kan det potensielt være å bli kvitt kvalmen.

Hjelper det å ha henne på fanget? Eller hjelper det å sitte slik at hun får sett ut forover? Det hjalp for vår hund som var kvalm i valpeperioden (hun var periodisk kvalm frem til 7-8 mnd alder, men ikke så ille som du beskriver). Hvis det ikke er noe som hjelper ville jeg kjørt bil minst mulig frem til hun ble eldre.

EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Skrevet
EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Oh yes... etter å ha blitt syk etter å ha spist hjemmelaget pesto med masse basilikum, så klarer jeg nesten ikke basilikum lengre, selv om jeg elsket det før. Blir kvalm av lukta! Samme skjedde med kokosboller da jeg var liten... det spiste jeg ikke igjen før jeg ble voksen. :o

Skrevet

Takk for alle tips! Jeg frykter at bilsyken ligger mest i psyken, at det rett og slett har blitt en slags forventning om at bil = kvalme. Men dersom det er tilfellet, hva skal jeg gjøre for å fikse det, når det er så selvforsterkende?

Kommer til å teste ut de reseptfrie tablettene. Bomullsbit i øret også, om jeg får henne til å la det være.

Skrevet

For å fikse det må du bryte vanen:

1. Medikamenter som hindrer kvalme, slik at hun ettervert mister forventningen om å kaste opp

2. Bytte situasjon fullstendig, fanget i passasjersetet om hun aldri har sittet der.

3. Vente til det har gått så lang tid at assosiasjonen er svekket.

Eventuelt kan du bare håpe at det gir seg av seg selv, for det gjør jo også det i mange tilfeller. :)

EDIT: Det Taz nevnte er lurt, positive assosiasjoner til bilen (som i ditt tilfelle vil si aktiviteter som ikke innebærer kvalme). Mat, inn i bilen og sitte der litt og så gå ut igjen, osv.

Skrevet

Det jeg har prøvd med min hjortehund er postafen, cerenia, DAP, iharmoni, thundershirt, rescue remedy etc.
Prøvde å kjøre daglig, og alltid til en gøyal plass, som skogen osv.

I begynnelsen ble hun også dårlig og stresset av å bare være i bilen, når den ikke var i bevegelse, men endelig har hun funnet roen. Så hun legger seg ned når bilen står stille.
Vi har enda ikke nådd målet med bilkjøring, men hun har sluttet å sikle ihvertfall. (hun var en EKSTREM sikler) Og blir ikke dårlig. Nå er problemet at hun blir litt panisk. Stresser og piper. Hvis jeg ikke har luftet henne grundig før bilkjøring og Minion har en dårlig dag i forhold til bilen så blir det avføring i bilen!
Så, noen blir bare aldri helt bra, selv med mye trening og hjelpemidler. Minion er en av de. Men hun har blitt bedre enn det hun var.

For kvalmen og siklingen, så fungerte postafen bedre enn cerenia. Det kan også være en fordel å gjøre bilen positiv, som å gi henne maten sin der (men ikke kjøre etterpå. :P ) eller andre gøyale ting.
Koios ble kvalm i starten også, men etter at jeg ga han maten sin inni bilen noen ganger så gikk det over.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...