Gå til innhold
Hundesonen.no

Milli og Iba - to engelske springer spaniel


Zappa
 Share

Recommended Posts

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️

http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre_Pedersen/media/Facebook/Mobile%20Uploads/11295672_10206465993469267_8368901553966285208_n_zpsu3t7fckd.jpg.html?sort=3&o=106

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️ http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre

Vi har vært på telttur i fantastisk høstvær Milli er yndet foto-objekt:  

Frøken strøken og undertegnede har endelig stilt på offisiell bronsemerkeprøve. Hun knallet til med toppkarakterer (10ere på alt, bortsett fra en 9er på stå under mars. Totalt 177 poeng) For en n

Posted Images

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️

http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre_Pedersen/media/Facebook/Mobile%20Uploads/11295672_10206465993469267_8368901553966285208_n_zpsu3t7fckd.jpg.html?sort=3&o=106

Så søt hun er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempesøt :):wub:

Hun er søt, utforskende og elsker å kjøre bil - hvis hun ligger fritt på setene. Imidlertid var hun i dag høylytt svært lite begeistret for introduksjonen til bilburet ....

Og så har hun kontaktsøken av det ekstreme (Utfra hva jeg er vant til). Akkurat det blikket på bildet følger meg så og si konstant når hun er våken❤️ Det skal bli kjekt å utforske mulighetene med henne etterhvert ❤️❤️❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er søt, utforskende og elsker å kjøre bil - hvis hun ligger fritt på setene. Imidlertid var hun i dag høylytt svært lite begeistret for introduksjonen til bilburet ...

Og så har hun kontaktsøken av det ekstreme (Utfra hva jeg er vant til). Akkurat det blikket på bildet følger meg så og si konstant når hun er våken❤️ Det skal bli kjekt å utforske mulighetene med henne etterhvert ❤️❤️❤️

Ha ha - det med kontakten syntes jeg også var litt uvant. Selv om jeg har setter som liker å kose, og hatt collie som gikk i bena på meg hele tiden. Springeren elsker virkelig folk, og DET har vært litt av utfordringen ute på tur..... Men et luksusproblem syns jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takker for alle godord om snuppa :wub: Fortsatt er jeg noe ør over hvordan hun tar plass i hjertet ikke bare hos meg, men hos resten av familien.

Etter å ha hatt dalmatiner og et spesialtilfelle av flat, er vi veldig spent på hva som bor i henne som springer, og som individ. Foreløpig er hun en overraskende enkel valp, med økende trøyevarmhet ettersom dagene har gått - det gleder vi oss også til :wub:

Fortsatt er rasen litt ukjent for meg - i den forstand at jeg blir litt satt ut av kontaktsøken og ro i rompa. Men hva med de ørene da! :D De er jo så lange at de blir konstant våte når det skal snuses i det Bergenske landskapet, og så tråkker hun innimellom på dem :drool:

I tillegg er jeg utrolig fascinert over at hun (og andre springere) kan se så gammelmodig og trist ut på bildet, mens i virkeligheten er hun verdens skjønneste lille gledespropell.

En siste foreløpig observasjon: jeg kan anbefale å ha hundekjære ungdommer i hus ved anskaffelse av valp. Mye fri fra skolen har de også, noe som gjør at tuppelura kan få enda litt mer ro før hun prøver seg på å være med på jobben :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg krøller fortsatt med å legge inn bilder (#kjenner seg som molbohode). Derfor laaaang tid siden sist oppdatering, og derfor dobbelpost.

Milli har nå blitt snart 8 måneder og er inni sin første løpetid. Herlighet så forelska jeg er i denne snuppa! Full av sprut, miljøfast, leken, førerorientert, kosete og forstandig. Sommeren har hun vært med på fjellturer og generelt bare vært en glede. Den enkleste valpen jeg noensinne har hatt. Jeg var et øyeblikk noe bekymret over at hun var FOR rolig - men nå har futten meldt seg på, og hun spretter opp i arbeidsglede så det holder. Vi har vært på blodsporkurs (hun skjønte svært lite, bortsett fra at skanken var stilige greier), lek & belønningskurs, samt utstilling. Hun lar seg like lett belønne av ros, mat og lek - og selv med unghundfluehode jobber hun alt hun kan for å utelukke forstyrrelser og fokusere på meg (nedersete bilde skulle si noe om hvordan hun jobber for å opprettholde kontakt :wub:

Tuppa synes alle hunder er supre, men klarer greit å gå forbi dem (bare litt laaaaaang hals), og vi har såvidt gått videre på dummytrening (dummyer kan raskt og fint tilbakeleveres, med unntak av om de har fasanvinger på seg, for da er de så kule at hun aller helst vil leke med dem på egenhånd).

Det eneste vi kan sies å slite med er alenetreningen - så her er det å kule an i bilen mens matmor er på jobb, og så er det fullt party når det er lufting og kanskje noen timer kjedelig kontortjeneste. Men vi holder på.

Massevis av kvalmende skryt, jeg vet, men jeg er FORELSKA:innocent:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Hjertet banker fortsatt hardt og varmt for springerjenta mi :wub: Hele 14 måneder har hun rukket å bli, og har akkurat påbegynt sin 2. løpetid.

Som utstillingshund kommer hun ikke til å gjøre noe karriere, tror jeg. Hun har litt for krom overlinje til det - ingen skuffelse for min del, siden jeg ikke er interessert i nettopp denne grenen - jeg kjøpte henne jo også vel vitende med et lite underbitt (som nå har ordnet seg) fordi utstilling ikke er viktig for meg.

Noe som ikke var/er så kjekt, er at hun har C hofter - her ble bekymringen min vekket til live. Men etter å ha tygget litt på det, innhentet mer informasjon (også med hjelp fra Hundesonen), og tatt med meg at hun har C-hofter uten forkalkninger (0 på albuer) - lever vi greit med det.

Milli har flyttet langt inn i sjela mi. Hun er en drøm å trene med, og gir meg en opplevelse av at vi kan få til hva vi prøver på. Hun jobber med fullt fokus og samarbeid med fører både når det gjelder lydighet og jakttrening. I dag starter vi på Bronsemerkekurs, og jeg kjenner på at det skal bli gøy, gøy, gøy! I september blir det Jaktanleggsprøve for spaniels, så her er læringskurven bratt for undertegnede. Milli synes livet er toppen når hun kan være sammen med mennesket sitt og resten av flokken, og i tillegg får hodebry - så halen går konstant.

Hundeverdenen for Milli er en rosa boble hvor alle er greie og heeeelt sikkert elsker henne, så hun får store øyne hvis andre hunder morsker seg "Hvis jeg bare får lov til å komme bort og leke med dem, så blir de sikkert kjempeglade!!!" er jeg sikker på at hun tenker. Skal love at den opplevelsen er totalt annerledes for meg som tidligere har hatt en fryktaggressiv flathandhund :blink:

I Bergen har vi ett uttrykk "brelejente". I familien vår, med to tenåringsdøtre, er det Milli som er den store brelejenta. Sover i sengen til 16-åringen, ligger på fanget og blir kjælt med i evigheter - og så sloss vi i familien om å dra på fjellturer med henne - utenom båndtvang går hun stort sett uten bånd, rett og slett fordi det ikke trenges.

Jeg vet; skryt, skryt, skryt:P Greia er bare at jeg nyter hundelivet så innmari - såpass at tanken om en springer nr to er til modning.......

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fasan.jpg

Apportering har nå blitt så gøy at selv fasandummies leveres til mor med stor glede

Fly.jpg

Grimseid.jpg

Snøsel.jpg

Snø elskes heftig og frembringer sel-egenskapene

Sofa.jpg

Endret av Zappa
Kommentarer skrevet
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...