Gå til innhold
Hundesonen.no

Milli og Iba - to engelske springer spaniel


Recommended Posts

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️ http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre

Vi har vært på telttur i fantastisk høstvær Milli er yndet foto-objekt:  

Frøken strøken og undertegnede har endelig stilt på offisiell bronsemerkeprøve. Hun knallet til med toppkarakterer (10ere på alt, bortsett fra en 9er på stå under mars. Totalt 177 poeng) For en n

Posted Images

Skrevet

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️

http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre_Pedersen/media/Facebook/Mobile%20Uploads/11295672_10206465993469267_8368901553966285208_n_zpsu3t7fckd.jpg.html?sort=3&o=106

Så søt hun er :)

Skrevet

Kjempesøt :):wub:

Hun er søt, utforskende og elsker å kjøre bil - hvis hun ligger fritt på setene. Imidlertid var hun i dag høylytt svært lite begeistret for introduksjonen til bilburet ....

Og så har hun kontaktsøken av det ekstreme (Utfra hva jeg er vant til). Akkurat det blikket på bildet følger meg så og si konstant når hun er våken❤️ Det skal bli kjekt å utforske mulighetene med henne etterhvert ❤️❤️❤️

  • Like 1
Skrevet

Hun er søt, utforskende og elsker å kjøre bil - hvis hun ligger fritt på setene. Imidlertid var hun i dag høylytt svært lite begeistret for introduksjonen til bilburet ...

Og så har hun kontaktsøken av det ekstreme (Utfra hva jeg er vant til). Akkurat det blikket på bildet følger meg så og si konstant når hun er våken❤️ Det skal bli kjekt å utforske mulighetene med henne etterhvert ❤️❤️❤️

Ha ha - det med kontakten syntes jeg også var litt uvant. Selv om jeg har setter som liker å kose, og hatt collie som gikk i bena på meg hele tiden. Springeren elsker virkelig folk, og DET har vært litt av utfordringen ute på tur..... Men et luksusproblem syns jeg :)

Skrevet

Jeg takker for alle godord om snuppa :wub: Fortsatt er jeg noe ør over hvordan hun tar plass i hjertet ikke bare hos meg, men hos resten av familien.

Etter å ha hatt dalmatiner og et spesialtilfelle av flat, er vi veldig spent på hva som bor i henne som springer, og som individ. Foreløpig er hun en overraskende enkel valp, med økende trøyevarmhet ettersom dagene har gått - det gleder vi oss også til :wub:

Fortsatt er rasen litt ukjent for meg - i den forstand at jeg blir litt satt ut av kontaktsøken og ro i rompa. Men hva med de ørene da! :D De er jo så lange at de blir konstant våte når det skal snuses i det Bergenske landskapet, og så tråkker hun innimellom på dem :drool:

I tillegg er jeg utrolig fascinert over at hun (og andre springere) kan se så gammelmodig og trist ut på bildet, mens i virkeligheten er hun verdens skjønneste lille gledespropell.

En siste foreløpig observasjon: jeg kan anbefale å ha hundekjære ungdommer i hus ved anskaffelse av valp. Mye fri fra skolen har de også, noe som gjør at tuppelura kan få enda litt mer ro før hun prøver seg på å være med på jobben :)

  • Like 1
Skrevet

11391707_10206523295901792_5862593663290

Megastort bilde, jeg vet, men jeg har gitt opp photobucket for nå. Tuppelura får hele gjengen til å tilbringe timesvis på gulvet, for hun elsker menneskekontakt❤️

  • Like 2
  • 4 months later...
Skrevet

Jeg krøller fortsatt med å legge inn bilder (#kjenner seg som molbohode). Derfor laaaang tid siden sist oppdatering, og derfor dobbelpost.

Milli har nå blitt snart 8 måneder og er inni sin første løpetid. Herlighet så forelska jeg er i denne snuppa! Full av sprut, miljøfast, leken, førerorientert, kosete og forstandig. Sommeren har hun vært med på fjellturer og generelt bare vært en glede. Den enkleste valpen jeg noensinne har hatt. Jeg var et øyeblikk noe bekymret over at hun var FOR rolig - men nå har futten meldt seg på, og hun spretter opp i arbeidsglede så det holder. Vi har vært på blodsporkurs (hun skjønte svært lite, bortsett fra at skanken var stilige greier), lek & belønningskurs, samt utstilling. Hun lar seg like lett belønne av ros, mat og lek - og selv med unghundfluehode jobber hun alt hun kan for å utelukke forstyrrelser og fokusere på meg (nedersete bilde skulle si noe om hvordan hun jobber for å opprettholde kontakt :wub:

Tuppa synes alle hunder er supre, men klarer greit å gå forbi dem (bare litt laaaaaang hals), og vi har såvidt gått videre på dummytrening (dummyer kan raskt og fint tilbakeleveres, med unntak av om de har fasanvinger på seg, for da er de så kule at hun aller helst vil leke med dem på egenhånd).

Det eneste vi kan sies å slite med er alenetreningen - så her er det å kule an i bilen mens matmor er på jobb, og så er det fullt party når det er lufting og kanskje noen timer kjedelig kontortjeneste. Men vi holder på.

Massevis av kvalmende skryt, jeg vet, men jeg er FORELSKA:innocent:

  • Like 3
  • 5 months later...
Skrevet

Hjertet banker fortsatt hardt og varmt for springerjenta mi :wub: Hele 14 måneder har hun rukket å bli, og har akkurat påbegynt sin 2. løpetid.

Som utstillingshund kommer hun ikke til å gjøre noe karriere, tror jeg. Hun har litt for krom overlinje til det - ingen skuffelse for min del, siden jeg ikke er interessert i nettopp denne grenen - jeg kjøpte henne jo også vel vitende med et lite underbitt (som nå har ordnet seg) fordi utstilling ikke er viktig for meg.

Noe som ikke var/er så kjekt, er at hun har C hofter - her ble bekymringen min vekket til live. Men etter å ha tygget litt på det, innhentet mer informasjon (også med hjelp fra Hundesonen), og tatt med meg at hun har C-hofter uten forkalkninger (0 på albuer) - lever vi greit med det.

Milli har flyttet langt inn i sjela mi. Hun er en drøm å trene med, og gir meg en opplevelse av at vi kan få til hva vi prøver på. Hun jobber med fullt fokus og samarbeid med fører både når det gjelder lydighet og jakttrening. I dag starter vi på Bronsemerkekurs, og jeg kjenner på at det skal bli gøy, gøy, gøy! I september blir det Jaktanleggsprøve for spaniels, så her er læringskurven bratt for undertegnede. Milli synes livet er toppen når hun kan være sammen med mennesket sitt og resten av flokken, og i tillegg får hodebry - så halen går konstant.

Hundeverdenen for Milli er en rosa boble hvor alle er greie og heeeelt sikkert elsker henne, så hun får store øyne hvis andre hunder morsker seg "Hvis jeg bare får lov til å komme bort og leke med dem, så blir de sikkert kjempeglade!!!" er jeg sikker på at hun tenker. Skal love at den opplevelsen er totalt annerledes for meg som tidligere har hatt en fryktaggressiv flathandhund :blink:

I Bergen har vi ett uttrykk "brelejente". I familien vår, med to tenåringsdøtre, er det Milli som er den store brelejenta. Sover i sengen til 16-åringen, ligger på fanget og blir kjælt med i evigheter - og så sloss vi i familien om å dra på fjellturer med henne - utenom båndtvang går hun stort sett uten bånd, rett og slett fordi det ikke trenges.

Jeg vet; skryt, skryt, skryt:P Greia er bare at jeg nyter hundelivet så innmari - såpass at tanken om en springer nr to er til modning.......

  • Like 2
Skrevet (endret)

* POFF* Bildene kom ikke med, kommentarene ble da rare...

 

Endret av Zappa
Bilder kom ikke med i innlegget
Skrevet (endret)

Fasan.jpg

Apportering har nå blitt så gøy at selv fasandummies leveres til mor med stor glede

Fly.jpg

Grimseid.jpg

Snøsel.jpg

Snø elskes heftig og frembringer sel-egenskapene

Sofa.jpg

Endret av Zappa
Kommentarer skrevet
  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...