Gå til innhold
Hundesonen.no

Milli og Iba - to engelske springer spaniel


Recommended Posts

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️ http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre

Vi har vært på telttur i fantastisk høstvær Milli er yndet foto-objekt:  

Frøken strøken og undertegnede har endelig stilt på offisiell bronsemerkeprøve. Hun knallet til med toppkarakterer (10ere på alt, bortsett fra en 9er på stå under mars. Totalt 177 poeng) For en n

Posted Images

Skrevet

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️

http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre_Pedersen/media/Facebook/Mobile%20Uploads/11295672_10206465993469267_8368901553966285208_n_zpsu3t7fckd.jpg.html?sort=3&o=106

Så søt hun er :)

Skrevet

Kjempesøt :):wub:

Hun er søt, utforskende og elsker å kjøre bil - hvis hun ligger fritt på setene. Imidlertid var hun i dag høylytt svært lite begeistret for introduksjonen til bilburet ....

Og så har hun kontaktsøken av det ekstreme (Utfra hva jeg er vant til). Akkurat det blikket på bildet følger meg så og si konstant når hun er våken❤️ Det skal bli kjekt å utforske mulighetene med henne etterhvert ❤️❤️❤️

  • Like 1
Skrevet

Hun er søt, utforskende og elsker å kjøre bil - hvis hun ligger fritt på setene. Imidlertid var hun i dag høylytt svært lite begeistret for introduksjonen til bilburet ...

Og så har hun kontaktsøken av det ekstreme (Utfra hva jeg er vant til). Akkurat det blikket på bildet følger meg så og si konstant når hun er våken❤️ Det skal bli kjekt å utforske mulighetene med henne etterhvert ❤️❤️❤️

Ha ha - det med kontakten syntes jeg også var litt uvant. Selv om jeg har setter som liker å kose, og hatt collie som gikk i bena på meg hele tiden. Springeren elsker virkelig folk, og DET har vært litt av utfordringen ute på tur..... Men et luksusproblem syns jeg :)

Skrevet

Jeg takker for alle godord om snuppa :wub: Fortsatt er jeg noe ør over hvordan hun tar plass i hjertet ikke bare hos meg, men hos resten av familien.

Etter å ha hatt dalmatiner og et spesialtilfelle av flat, er vi veldig spent på hva som bor i henne som springer, og som individ. Foreløpig er hun en overraskende enkel valp, med økende trøyevarmhet ettersom dagene har gått - det gleder vi oss også til :wub:

Fortsatt er rasen litt ukjent for meg - i den forstand at jeg blir litt satt ut av kontaktsøken og ro i rompa. Men hva med de ørene da! :D De er jo så lange at de blir konstant våte når det skal snuses i det Bergenske landskapet, og så tråkker hun innimellom på dem :drool:

I tillegg er jeg utrolig fascinert over at hun (og andre springere) kan se så gammelmodig og trist ut på bildet, mens i virkeligheten er hun verdens skjønneste lille gledespropell.

En siste foreløpig observasjon: jeg kan anbefale å ha hundekjære ungdommer i hus ved anskaffelse av valp. Mye fri fra skolen har de også, noe som gjør at tuppelura kan få enda litt mer ro før hun prøver seg på å være med på jobben :)

  • Like 1
Skrevet

11391707_10206523295901792_5862593663290

Megastort bilde, jeg vet, men jeg har gitt opp photobucket for nå. Tuppelura får hele gjengen til å tilbringe timesvis på gulvet, for hun elsker menneskekontakt❤️

  • Like 2
  • 4 months later...
Skrevet

Jeg krøller fortsatt med å legge inn bilder (#kjenner seg som molbohode). Derfor laaaang tid siden sist oppdatering, og derfor dobbelpost.

Milli har nå blitt snart 8 måneder og er inni sin første løpetid. Herlighet så forelska jeg er i denne snuppa! Full av sprut, miljøfast, leken, førerorientert, kosete og forstandig. Sommeren har hun vært med på fjellturer og generelt bare vært en glede. Den enkleste valpen jeg noensinne har hatt. Jeg var et øyeblikk noe bekymret over at hun var FOR rolig - men nå har futten meldt seg på, og hun spretter opp i arbeidsglede så det holder. Vi har vært på blodsporkurs (hun skjønte svært lite, bortsett fra at skanken var stilige greier), lek & belønningskurs, samt utstilling. Hun lar seg like lett belønne av ros, mat og lek - og selv med unghundfluehode jobber hun alt hun kan for å utelukke forstyrrelser og fokusere på meg (nedersete bilde skulle si noe om hvordan hun jobber for å opprettholde kontakt :wub:

Tuppa synes alle hunder er supre, men klarer greit å gå forbi dem (bare litt laaaaaang hals), og vi har såvidt gått videre på dummytrening (dummyer kan raskt og fint tilbakeleveres, med unntak av om de har fasanvinger på seg, for da er de så kule at hun aller helst vil leke med dem på egenhånd).

Det eneste vi kan sies å slite med er alenetreningen - så her er det å kule an i bilen mens matmor er på jobb, og så er det fullt party når det er lufting og kanskje noen timer kjedelig kontortjeneste. Men vi holder på.

Massevis av kvalmende skryt, jeg vet, men jeg er FORELSKA:innocent:

  • Like 3
  • 5 months later...
Skrevet

Hjertet banker fortsatt hardt og varmt for springerjenta mi :wub: Hele 14 måneder har hun rukket å bli, og har akkurat påbegynt sin 2. løpetid.

Som utstillingshund kommer hun ikke til å gjøre noe karriere, tror jeg. Hun har litt for krom overlinje til det - ingen skuffelse for min del, siden jeg ikke er interessert i nettopp denne grenen - jeg kjøpte henne jo også vel vitende med et lite underbitt (som nå har ordnet seg) fordi utstilling ikke er viktig for meg.

Noe som ikke var/er så kjekt, er at hun har C hofter - her ble bekymringen min vekket til live. Men etter å ha tygget litt på det, innhentet mer informasjon (også med hjelp fra Hundesonen), og tatt med meg at hun har C-hofter uten forkalkninger (0 på albuer) - lever vi greit med det.

Milli har flyttet langt inn i sjela mi. Hun er en drøm å trene med, og gir meg en opplevelse av at vi kan få til hva vi prøver på. Hun jobber med fullt fokus og samarbeid med fører både når det gjelder lydighet og jakttrening. I dag starter vi på Bronsemerkekurs, og jeg kjenner på at det skal bli gøy, gøy, gøy! I september blir det Jaktanleggsprøve for spaniels, så her er læringskurven bratt for undertegnede. Milli synes livet er toppen når hun kan være sammen med mennesket sitt og resten av flokken, og i tillegg får hodebry - så halen går konstant.

Hundeverdenen for Milli er en rosa boble hvor alle er greie og heeeelt sikkert elsker henne, så hun får store øyne hvis andre hunder morsker seg "Hvis jeg bare får lov til å komme bort og leke med dem, så blir de sikkert kjempeglade!!!" er jeg sikker på at hun tenker. Skal love at den opplevelsen er totalt annerledes for meg som tidligere har hatt en fryktaggressiv flathandhund :blink:

I Bergen har vi ett uttrykk "brelejente". I familien vår, med to tenåringsdøtre, er det Milli som er den store brelejenta. Sover i sengen til 16-åringen, ligger på fanget og blir kjælt med i evigheter - og så sloss vi i familien om å dra på fjellturer med henne - utenom båndtvang går hun stort sett uten bånd, rett og slett fordi det ikke trenges.

Jeg vet; skryt, skryt, skryt:P Greia er bare at jeg nyter hundelivet så innmari - såpass at tanken om en springer nr to er til modning.......

  • Like 2
Skrevet (endret)

* POFF* Bildene kom ikke med, kommentarene ble da rare...

 

Endret av Zappa
Bilder kom ikke med i innlegget
Skrevet (endret)

Fasan.jpg

Apportering har nå blitt så gøy at selv fasandummies leveres til mor med stor glede

Fly.jpg

Grimseid.jpg

Snøsel.jpg

Snø elskes heftig og frembringer sel-egenskapene

Sofa.jpg

Endret av Zappa
Kommentarer skrevet
  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...