Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med adferdsproblemer og en sliten matmor


Gry83
 Share

Recommended Posts

:hug:

Uansett hva du gjør, jeg føler med deg. Hundeholdet skal ikke føles som et evig slit som hele tiden sentreres rundt at hunden må behandles på en viss måte for at ting ikke skal gå galt. Ja, med en valp så beregner jeg at jeg ikke kan dra fra den så lenge osv, men jeg forventer at en voksen hund kan være såpass lenge alene at man kan dra og handle/dra på besøk osv. Og at oppdretter har holdt informasjon tilbake gjør meg fly forbanna... Ja, man kan være skituheldige med kull osv, men når MORA til kullet har blitt behandlet for tilsvarende så sier det meg jo at valpene i utgangspunktet har fått en dårlig genetisk pakke og sannsynligvis ikke en veldig ideell periode i valpekassa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug:

Uansett hva du gjør, jeg føler med deg. Hundeholdet skal ikke føles som et evig slit som hele tiden sentreres rundt at hunden må behandles på en viss måte for at ting ikke skal gå galt. Ja, med en valp så beregner jeg at jeg ikke kan dra fra den så lenge osv, men jeg forventer at en voksen hund kan være såpass lenge alene at man kan dra og handle/dra på besøk osv. Og at oppdretter har holdt informasjon tilbake gjør meg fly forbanna... Ja, man kan være skituheldige med kull osv, men når MORA til kullet har blitt behandlet for tilsvarende så sier det meg jo at valpene i utgangspunktet har fått en dårlig genetisk pakke og sannsynligvis ikke en veldig ideell periode i valpekassa...

Jeg er så enig med deg. Sånt skal ikke et hundehold være. Det skal være gøy å ha hund. Hadde jeg sett noen som styrte så fælt med hunden som det vi gjør så hadde jeg garantert rådet å avlive selv - men det er så forbasket vanskelig når det gjelder ens egen hund, og det ikke er et valg man kan gå tilbake på hvis man angrer. Hovedsakelig er det vanskelig fordi jeg synes så ufattelig synd på hunden. Kjære fine hunden min som jeg føler meg å maktesløs for. Som jeg så gjerne skulle ønske kunne få lov til å bare være seg selv, uten å være stresset og redd og å trenge så mye tilrettelegging. For bak gneldrebikkja er verdens nydeligste lille vesen som fortjener å leve et langt og godt liv. Jeg kunne kappet armen av meg for å slippe å være i denne dumme situasjonen. Det er så forbanna urettferdig.

Ja det er virkelig tragisk av oppdretter. Jeg skjønner ikke hvordan folk har samvittighet til å drive oppdrett på den måten. Det må da være til alles beste at det avles på mentalt sterke dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp det som gjør det hele så vanskelig med å tenke på avliving. Hadde hunden hatt det fælt og jeg visste det beste for henne var å få slippe så hadde jo saken vert "enkel".

Men slik situasjonen er, så er det jo for OSS det tidvis er vanskelig, som ikke bare kan gå ut døra for å spise ute, dra på kino, å være en hel dag på shopping eller at samboer kan invitere kompisene over en lørdagskveld innimellom uten at vi må tenke "hva gjør vi med hunden". Og dermed føles det egoistisk å tenke å avlive, å frarøve en forholdsvis ung hund livet "bare" for at livet vårt skal bli enklere. Og vi har ikke behov for dette særlig ofte en gang... Jeg klarer ikke annet enn å føle meg egoistisk, jeg kan ikke for det. Vi ha jo alt tilrettelagt for å klare å strekke oss såpass langt som vi gjør.

Det er selvsagt hver enkelt som må avgjøre hvor langt de vil strekke seg, men samtidig så tenker jeg at det er jo ikke bare dere som har problemet. Hunden hadde jo hatt et stort problem om dere ikke hadde lagt deres eget liv i grus (omtrent), og det er ikke spesielt egoistisk å ønske seg en fridag i ny å ne, enten det er pga jobb, unger, bikkjer eller andre ting. En fridag er jo egentlig heller ingenting, de fleste hadde jo blitt smågale og utslitt tror jeg om de ikke kunne ha hatt skikkelig ferie på så mange år. Der man virkelig bare kan glemme hverdagen å gjør som man vil når man vil. Kose seg, slappe av. Jeg ville ikke betegnet det som "at livet skal bli enklere", jeg vil nesten heller beskrive det som "for å kunne ha et liv", og det er noe ganske annet enn å bare ønske ting litt lettere. "Livet" er viktig det også, og ganske essensielt. Man trenger det. Ingen greier å gå ubegrenset uten å få koble av, kose seg litt, gjøre det man vil å slippe stress å andre ting som sliter på en. Hvor mye dere går glipp av i hverdagen vet jo ikke jeg, man er forskjellig og kanskje er det ikke så mye for deg/dere som er mye hjemme eller stort sett bare med nær omgangskrets, som det hadde vært for meg eller andre her inne. Og det samme med hvor mye man orker selvsagt, det kan bare dere svare på. Men som de andre så vil jeg bare si en gang til at det er ikke noe galt i å tenke som dere gjør, det er ikke egoistisk. Men de fleste av oss kommer jo til å tenke det uansett om vi står oppe i en slik situasjon, fordi det er det man gjør når man har vanskeligheter rundt noe man er glad i. Da tenker man alltid at man kunne gjort mer, at det er sin skyld osv selv om det rasjonelt sett ikke er det. Vi er levende skapninger vi også, med våre behov, vi kan ikke greie alt og har man gjort et ærlig forsøk så er det lov å gi seg der, om man ønsker :hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble det mye sutring her. :) Men, det nytter ikke å være etterpåklok. Jeg har vertfall lært av egne feil. Jeg kommer aldri mer til å stresse så mye med en hund igjen.

Det føltes litt galt å "like" innlegget ditt, men det var en veldig bra beskrivelse av hvordan det er å ende opp med en sånn hund. Alt i fra skyldfølelsen, skammen, tilretteleggingen og det hele. Det var ikke sutrete i det hele tatt! Vil beskrive det om et reflektert innlegg over en vanskelig situasjon som en god del hundeeiere opplever i større eller mindre grad.

Jeg tror heller ikke hunden lider, nettopp fordi dere har lagt opp livet deres etter hundens problemer. Jeg skjønner også at det da føles feil å skulle avlive, siden hunden har det bra nå. Samtidig så må du huske på at dere setter livene deres på vent på grunn av en hund. En hund som vil leve i 10 år, give or take. Når man kjøper hund så må man være forberedt på at ting ikke nødvendigvis blir som man ønsker, og at det vil oppstå problemer underveis, men dette er ekstremt. Det er ingen som forventer at folk skal måtte leve sånn i 10 år fordi de valgte å kjøpe en valp.

Nå høres det ut som jeg synes dere skal avlive, men det er ikke det jeg mener. Jeg bare kjenner meg så igjen i det du skriver, og jeg håper at dere ikke gir opp den dagen hunden ikke er mer, uansett årsak. Jeg håper virkelig at dere en dag får et normalt, sunt hundehold, og en normal, trygg hund. Dere fortjener virkelig det etter å ha ofret så mye for en syk hund.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det er så trist å lese at dere har fått et slikt hundehold. Det er virkelig ikke slik det skal være å ha hund. Jeg har gjort meg mine tanker opp gjennom årene om oppdretteren din, uten at jeg har personlig erfaring med dem, og det er kjipt å få det inntrykket styrket også. Ønsker jo ikke at det skal være slike aktører innen den flotte rasen "vår". Avle på individer som sliter med slikt, en skam er det! :mad:

Vil si meg enig med de over her, det er ikke din/deres feil at hunden deres har de problemene hun har. Det er genetisk og et resultat av avl som aldri skulle vært gjort. Tvert imot høres det ut som dere har gjort en kjempejobb og gitt henne det beste livet hun kunne fått, til tross for problemene hun har/har hatt. Hatten av til dere for det. Jeg kan ikke love at jeg hadde klart å gjøre det samme selv.

Desverre er det endel som ikke er sitt ansvar bevisst og avler på hunder som ikke er riktig skrudd sammen. Det er IKKE sånn en pinscher skal være, og det er ikke til hverken rasens, hundenes eller valpekjøperes beste at slikt blir gjort, og det gjør meg så sint!

Jeg kan ikke gi noen råd om hva dere skal gjøre videre. Jeg vil bare gi deg en stor :console: og ønske dere lykke til. Jeg vet jo hvor herlige disse hundene kan og skal være, og kan godt forestille meg at deres også er en helt fantastisk hund når hun blir skjermet som hun blir.

Situasjoner som deres er grunnen til at jeg alltid understreker viktigheten av å gjøre hjemmeleksa si grundig hvis en skal kjøpe pinscher. Både slik at kjøper vet hvilken rase de kjøper (er endel som blir overrasket over hva de får i hus også når hunden er som den skal være), og slik at en får de beste sjansene for å få en stabil og trivelig hund. (Ikke misforstå, dette er ikke ment som et sleivspark til dere. En burde jo kunne stole på det oppdretter sier om foreldredyrene og oppdrettet sitt!) Det er endel ymse mentalitetsproblemer ute å går i rasen, og de dekkes gjerne over av fine ord som "høy integritet", "aristokrat", "reservert" m.m. . Det er så ulike oppfatninger av hva som er god mentalitet, og så ulikt kunnskapsnivå (og samvittighet) også blant oppdrettere som burde vite bedre. Det gjør at det er en del fallgruver å gå i som fersk valpekjøper, og dere er ikke de første jeg har hørt om som sliter med pinscheren sin. Enten det nå er pga kræsj mellom forventninger og virkelighet (for det skjer jo også, har ikke inntrykk av at det er tilfellet her overhodet) eller pga direkte dårlig mentalitet.

Det sagt, det er mange, mange dyktige, kunnskapsrike, dedikerte og samvittighetsfulle oppdrettere av rasen, som oppdretter flotte, trivelige hunder. Men som i de fleste raser er det noen som heller burde samle på frimerker enn å avle hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg synes det virker som det er mye rart i Pinscher avlen. Jeg kjenner litt til hunder fra en annen oppdretter, og det er ganske mye rart der også.

Uansett hva du velger skal være fremtiden til dere og hunden så får dere ha lykke til!

:hug: for slik som dere har det skal det jo ikke være å ha en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klippe klippe*

Kloke ord som jeg tar med meg på veien. Godt å få sett ting fra et litt annet perspektiv merker jeg. Takk. :hug:

*Klippe klippe*

Jeg håper virkelig at dere en dag får et normalt, sunt hundehold, og en normal, trygg hund. Dere fortjener virkelig det etter å ha ofret så mye for en syk hund.

Det som er "ille" er at vi har en normal hund. I tillegg til "problembarnet" har vi også en blandingshund som er i så fullstendig andre skalaen av den mentale biten som det går an å komme omtrent. Han er så velbalansert og "samlet" i hodet, stresser og overreagerer sjeldent på ting, og hvis han først blir gira så er han allikevel kontrollerbar og avreagerer raskt. Og det uten at vi har løftet en finger for det, omtrent. Utenforstående kunne aldri i sin villeste fantasi tro at pinscheren var den av di to som vi hadde lagt ufattelige mengder tid og trening i. Når vi i tillegg har denne kontrasten av en hund blir det vertfall tydelig hvor vanskelig pinscheren er og hvor mye vi styrer livet etter henne... Og jeg klarer ikke å unngå å tenke hvor mye lettere livet hadde vert dersom vi bare hadde hatt blandingshunden. :icon_cry:

Men kan ikke denne hunden godt finne på å leve ganske mye lengre, sånn til den er 16f.eks? Kan du tenke deg til å leve med dette i ti år til? Det er veldig lenge å gå rundt og begrense livet sitt.

Å leve 10 år til på denne måten blir nok ganske så uaktuelt. :no:

*Klippe klippe*

Tusen takk for kloke ord å ta med seg å veien du også. Det trøster i en vanskelig situasjon. :hug:

Jeg er ikke så mye i rase-miljøet annet enn på internett, men jeg har skjønt at det er litt ymse mentalitetsproblemer ute å går i rasen. Heldigvis har jeg inntrykk av at veldig mange oppdrettere er bevisst på dette, og legger av den grunn ekstra mye vekt på god mentalitet i oppdrettet sitt. Vertfall blant norske oppdrettere har jeg dette inntrykket, etter å ha stått på sidelinjen og fulgt med når ei jeg kjenner nå skulle skaffe seg pinscher-valp. :)

Jeg blir også utrolig forbanna på useriøse oppdrettere som avler tilsynelatende i hytt og gevær og ødelegger for den flotte rasen "vår"! En normal pisncher er jo virkelig en helt fantastisk hund!

Litt OT, men jeg synes det virker som det er mye rart i Pinscher avlen. Jeg kjenner litt til hunder fra en annen oppdretter, og det er ganske mye rart der også.

Uansett hva du velger skal være fremtiden til dere og hunden så får dere ha lykke til!

:hug: for slik som dere har det skal det jo ikke være å ha en hund.

Det er nok litt å jobbe med i avlen på pinschere ja. Heldigvis ser det ut til at dette har blitt et mer åpent tema de siste årene, så vi får håpe at denne trenden med uvettig avl blir vanskeligere å opprettholde, og at den fantastiske rasen blir bedre ivaretatt i fremtiden. :)

Jeg blir alltid skuffet når jeg hører om sanne oppdrettere som dere har vært borti. Dem gjør ubotelig skade for sin rase desverre

Så sant. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...