Hund med adferdsproblemer og en sliten matmor

[Raksha]

[Tuvane]

Uansett hva du gjør, jeg føler med deg. Hundeholdet skal ikke føles som et evig slit som hele tiden sentreres rundt at hunden må behandles på en viss måte for at ting ikke skal gå galt. Ja, med en valp så beregner jeg at jeg ikke kan dra fra den så lenge osv, men jeg forventer at en voksen hund kan være såpass lenge alene at man kan dra og handle/dra på besøk osv. Og at oppdretter har holdt informasjon tilbake gjør meg fly forbanna... Ja, man kan være skituheldige med kull osv, men når MORA til kullet har blitt behandlet for tilsvarende så sier det meg jo at valpene i utgangspunktet har fått en dårlig genetisk pakke og sannsynligvis ikke en veldig ideell periode i valpekassa...

[Gry83]

[Gry83]

Uansett hva du gjør, jeg føler med deg. Hundeholdet skal ikke føles som et evig slit som hele tiden sentreres rundt at hunden må behandles på en viss måte for at ting ikke skal gå galt. Ja, med en valp så beregner jeg at jeg ikke kan dra fra den så lenge osv, men jeg forventer at en voksen hund kan være såpass lenge alene at man kan dra og handle/dra på besøk osv. Og at oppdretter har holdt informasjon tilbake gjør meg fly forbanna... Ja, man kan være skituheldige med kull osv, men når MORA til kullet har blitt behandlet for tilsvarende så sier det meg jo at valpene i utgangspunktet har fått en dårlig genetisk pakke og sannsynligvis ikke en veldig ideell periode i valpekassa...

Jeg er så enig med deg. Sånt skal ikke et hundehold være. Det skal være gøy å ha hund. Hadde jeg sett noen som styrte så fælt med hunden som det vi gjør så hadde jeg garantert rådet å avlive selv - men det er så forbasket vanskelig når det gjelder ens egen hund, og det ikke er et valg man kan gå tilbake på hvis man angrer. Hovedsakelig er det vanskelig fordi jeg synes så ufattelig synd på hunden. Kjære fine hunden min som jeg føler meg å maktesløs for. Som jeg så gjerne skulle ønske kunne få lov til å bare være seg selv, uten å være stresset og redd og å trenge så mye tilrettelegging. For bak gneldrebikkja er verdens nydeligste lille vesen som fortjener å leve et langt og godt liv. Jeg kunne kappet armen av meg for å slippe å være i denne dumme situasjonen. Det er så forbanna urettferdig.

Ja det er virkelig tragisk av oppdretter. Jeg skjønner ikke hvordan folk har samvittighet til å drive oppdrett på den måten. Det må da være til alles beste at det avles på mentalt sterke dyr.

[Malamuten]

Det er jo nettopp det som gjør det hele så vanskelig med å tenke på avliving. Hadde hunden hatt det fælt og jeg visste det beste for henne var å få slippe så hadde jo saken vert "enkel".

Men slik situasjonen er, så er det jo for OSS det tidvis er vanskelig, som ikke bare kan gå ut døra for å spise ute, dra på kino, å være en hel dag på shopping eller at samboer kan invitere kompisene over en lørdagskveld innimellom uten at vi må tenke "hva gjør vi med hunden". Og dermed føles det egoistisk å tenke å avlive, å frarøve en forholdsvis ung hund livet "bare" for at livet vårt skal bli enklere. Og vi har ikke behov for dette særlig ofte en gang... Jeg klarer ikke annet enn å føle meg egoistisk, jeg kan ikke for det. Vi ha jo alt tilrettelagt for å klare å strekke oss såpass langt som vi gjør.

Det er selvsagt hver enkelt som må avgjøre hvor langt de vil strekke seg, men samtidig så tenker jeg at det er jo ikke bare dere som har problemet. Hunden hadde jo hatt et stort problem om dere ikke hadde lagt deres eget liv i grus (omtrent), og det er ikke spesielt egoistisk å ønske seg en fridag i ny å ne, enten det er pga jobb, unger, bikkjer eller andre ting. En fridag er jo egentlig heller ingenting, de fleste hadde jo blitt smågale og utslitt tror jeg om de ikke kunne ha hatt skikkelig ferie på så mange år. Der man virkelig bare kan glemme hverdagen å gjør som man vil når man vil. Kose seg, slappe av. Jeg ville ikke betegnet det som "at livet skal bli enklere", jeg vil nesten heller beskrive det som "for å kunne ha et liv", og det er noe ganske annet enn å bare ønske ting litt lettere. "Livet" er viktig det også, og ganske essensielt. Man trenger det. Ingen greier å gå ubegrenset uten å få koble av, kose seg litt, gjøre det man vil å slippe stress å andre ting som sliter på en. Hvor mye dere går glipp av i hverdagen vet jo ikke jeg, man er forskjellig og kanskje er det ikke så mye for deg/dere som er mye hjemme eller stort sett bare med nær omgangskrets, som det hadde vært for meg eller andre her inne. Og det samme med hvor mye man orker selvsagt, det kan bare dere svare på. Men som de andre så vil jeg bare si en gang til at det er ikke noe galt i å tenke som dere gjør, det er ikke egoistisk. Men de fleste av oss kommer jo til å tenke det uansett om vi står oppe i en slik situasjon, fordi det er det man gjør når man har vanskeligheter rundt noe man er glad i. Da tenker man alltid at man kunne gjort mer, at det er sin skyld osv selv om det rasjonelt sett ikke er det. Vi er levende skapninger vi også, med våre behov, vi kan ikke greie alt og har man gjort et ærlig forsøk så er det lov å gi seg der, om man ønsker

[Eloise]

Nå ble det mye sutring her. Men, det nytter ikke å være etterpåklok. Jeg har vertfall lært av egne feil. Jeg kommer aldri mer til å stresse så mye med en hund igjen.

Det føltes litt galt å "like" innlegget ditt, men det var en veldig bra beskrivelse av hvordan det er å ende opp med en sånn hund. Alt i fra skyldfølelsen, skammen, tilretteleggingen og det hele. Det var ikke sutrete i det hele tatt! Vil beskrive det om et reflektert innlegg over en vanskelig situasjon som en god del hundeeiere opplever i større eller mindre grad.

Jeg tror heller ikke hunden lider, nettopp fordi dere har lagt opp livet deres etter hundens problemer. Jeg skjønner også at det da føles feil å skulle avlive, siden hunden har det bra nå. Samtidig så må du huske på at dere setter livene deres på vent på grunn av en hund. En hund som vil leve i 10 år, give or take. Når man kjøper hund så må man være forberedt på at ting ikke nødvendigvis blir som man ønsker, og at det vil oppstå problemer underveis, men dette er ekstremt. Det er ingen som forventer at folk skal måtte leve sånn i 10 år fordi de valgte å kjøpe en valp.

Nå høres det ut som jeg synes dere skal avlive, men det er ikke det jeg mener. Jeg bare kjenner meg så igjen i det du skriver, og jeg håper at dere ikke gir opp den dagen hunden ikke er mer, uansett årsak. Jeg håper virkelig at dere en dag får et normalt, sunt hundehold, og en normal, trygg hund. Dere fortjener virkelig det etter å ha ofret så mye for en syk hund.

[Tekopp]

Men kan ikke denne hunden godt finne på å leve ganske mye lengre, sånn til den er 16f.eks? Kan du tenke deg til å leve med dette i ti år til? Det er veldig lenge å gå rundt og begrense livet sitt.

[Krelise]

Huff, det er så trist å lese at dere har fått et slikt hundehold. Det er virkelig ikke slik det skal være å ha hund. Jeg har gjort meg mine tanker opp gjennom årene om oppdretteren din, uten at jeg har personlig erfaring med dem, og det er kjipt å få det inntrykket styrket også. Ønsker jo ikke at det skal være slike aktører innen den flotte rasen "vår". Avle på individer som sliter med slikt, en skam er det!

Vil si meg enig med de over her, det er ikke din/deres feil at hunden deres har de problemene hun har. Det er genetisk og et resultat av avl som aldri skulle vært gjort. Tvert imot høres det ut som dere har gjort en kjempejobb og gitt henne det beste livet hun kunne fått, til tross for problemene hun har/har hatt. Hatten av til dere for det. Jeg kan ikke love at jeg hadde klart å gjøre det samme selv.

Desverre er det endel som ikke er sitt ansvar bevisst og avler på hunder som ikke er riktig skrudd sammen. Det er IKKE sånn en pinscher skal være, og det er ikke til hverken rasens, hundenes eller valpekjøperes beste at slikt blir gjort, og det gjør meg så sint!

Jeg kan ikke gi noen råd om hva dere skal gjøre videre. Jeg vil bare gi deg en stor og ønske dere lykke til. Jeg vet jo hvor herlige disse hundene kan og skal være, og kan godt forestille meg at deres også er en helt fantastisk hund når hun blir skjermet som hun blir.

Situasjoner som deres er grunnen til at jeg alltid understreker viktigheten av å gjøre hjemmeleksa si grundig hvis en skal kjøpe pinscher. Både slik at kjøper vet hvilken rase de kjøper (er endel som blir overrasket over hva de får i hus også når hunden er som den skal være), og slik at en får de beste sjansene for å få en stabil og trivelig hund. (Ikke misforstå, dette er ikke ment som et sleivspark til dere. En burde jo kunne stole på det oppdretter sier om foreldredyrene og oppdrettet sitt!) Det er endel ymse mentalitetsproblemer ute å går i rasen, og de dekkes gjerne over av fine ord som "høy integritet", "aristokrat", "reservert" m.m. . Det er så ulike oppfatninger av hva som er god mentalitet, og så ulikt kunnskapsnivå (og samvittighet) også blant oppdrettere som burde vite bedre. Det gjør at det er en del fallgruver å gå i som fersk valpekjøper, og dere er ikke de første jeg har hørt om som sliter med pinscheren sin. Enten det nå er pga kræsj mellom forventninger og virkelighet (for det skjer jo også, har ikke inntrykk av at det er tilfellet her overhodet) eller pga direkte dårlig mentalitet.

Det sagt, det er mange, mange dyktige, kunnskapsrike, dedikerte og samvittighetsfulle oppdrettere av rasen, som oppdretter flotte, trivelige hunder. Men som i de fleste raser er det noen som heller burde samle på frimerker enn å avle hund.

[Snøfrost]

Litt OT, men jeg synes det virker som det er mye rart i Pinscher avlen. Jeg kjenner litt til hunder fra en annen oppdretter, og det er ganske mye rart der også.

Uansett hva du velger skal være fremtiden til dere og hunden så får dere ha lykke til!

for slik som dere har det skal det jo ikke være å ha en hund.

[Guest lijenta]

Jeg blir alltid skuffet når jeg hører om sanne oppdrettere som dere har vært borti. Dem gjør ubotelig skade for sin rase desverre

[Gry83]

*Klippe klippe*

Kloke ord som jeg tar med meg på veien. Godt å få sett ting fra et litt annet perspektiv merker jeg. Takk.

*Klippe klippe*

Jeg håper virkelig at dere en dag får et normalt, sunt hundehold, og en normal, trygg hund. Dere fortjener virkelig det etter å ha ofret så mye for en syk hund.

Det som er "ille" er at vi har en normal hund. I tillegg til "problembarnet" har vi også en blandingshund som er i så fullstendig andre skalaen av den mentale biten som det går an å komme omtrent. Han er så velbalansert og "samlet" i hodet, stresser og overreagerer sjeldent på ting, og hvis han først blir gira så er han allikevel kontrollerbar og avreagerer raskt. Og det uten at vi har løftet en finger for det, omtrent. Utenforstående kunne aldri i sin villeste fantasi tro at pinscheren var den av di to som vi hadde lagt ufattelige mengder tid og trening i. Når vi i tillegg har denne kontrasten av en hund blir det vertfall tydelig hvor vanskelig pinscheren er og hvor mye vi styrer livet etter henne... Og jeg klarer ikke å unngå å tenke hvor mye lettere livet hadde vert dersom vi bare hadde hatt blandingshunden.

Men kan ikke denne hunden godt finne på å leve ganske mye lengre, sånn til den er 16f.eks? Kan du tenke deg til å leve med dette i ti år til? Det er veldig lenge å gå rundt og begrense livet sitt.

Å leve 10 år til på denne måten blir nok ganske så uaktuelt.

*Klippe klippe*

Tusen takk for kloke ord å ta med seg å veien du også. Det trøster i en vanskelig situasjon.

Jeg er ikke så mye i rase-miljøet annet enn på internett, men jeg har skjønt at det er litt ymse mentalitetsproblemer ute å går i rasen. Heldigvis har jeg inntrykk av at veldig mange oppdrettere er bevisst på dette, og legger av den grunn ekstra mye vekt på god mentalitet i oppdrettet sitt. Vertfall blant norske oppdrettere har jeg dette inntrykket, etter å ha stått på sidelinjen og fulgt med når ei jeg kjenner nå skulle skaffe seg pinscher-valp.

Jeg blir også utrolig forbanna på useriøse oppdrettere som avler tilsynelatende i hytt og gevær og ødelegger for den flotte rasen "vår"! En normal pisncher er jo virkelig en helt fantastisk hund!

Litt OT, men jeg synes det virker som det er mye rart i Pinscher avlen. Jeg kjenner litt til hunder fra en annen oppdretter, og det er ganske mye rart der også.

Uansett hva du velger skal være fremtiden til dere og hunden så får dere ha lykke til!

for slik som dere har det skal det jo ikke være å ha en hund.

Det er nok litt å jobbe med i avlen på pinschere ja. Heldigvis ser det ut til at dette har blitt et mer åpent tema de siste årene, så vi får håpe at denne trenden med uvettig avl blir vanskeligere å opprettholde, og at den fantastiske rasen blir bedre ivaretatt i fremtiden.

Jeg blir alltid skuffet når jeg hører om sanne oppdrettere som dere har vært borti. Dem gjør ubotelig skade for sin rase desverre

Så sant.